Festrus for pinsevenner

Pinse er en kristen høytid 49 dager etter at Jesus stod opp fra de døde på påskemorgen. Navnet pinse kommer av det greske ordet «pentekoste», som betyr femtiende. Det er ikke uten grunn pinsen blir kalt for den glemte høytid. De fleste vet fremdeles hvorfor vi feirer jul. I følge meningsmålinger er det langt færre som vet hvor vi har påske. De aller fleste i det sekulariserte Norge blir svar skyldig hvis de ble spurt oss hvorfor vi feirer pinse.

Regjerningen Brundtland foreslo i 1993 å gjøre om 2.pinsedag til vanlig arbeidsdag, men dette fant ikke støtte på Stortinget, heller ikke blant Arbeiderpartiets stortingsgruppe som heller ikke den gang var blant landets flittigste kirkegjengere!

Et hvert folkeslag har sine fester. Vi kjenner indianske og eskimoiske fester.

Og vi kjenner fester fra vår egen kultur som jødiske fester.Det skulle være en grunn for å feste. Ofte var en av grunnene til å minnes sin fortid og historie som vår 17.mai. Og det var en anledning til å komme sammen. Og det hørte med tilfestens vesen at den ofte rykket deltakerne ut av hverdagen. Man hadde en intens opplevelse som om man var i rus.

Festrus skal visstnok være spesielt festelig. Man kunne drikke seg til de store høyder som grekerne kunne hos Platon eller så kunne festdeltakerne drikke seg under bordet som enkelte har for vane her hjemme. Uten festene ville tilværelsen bli heller kjedelig. Og de er som den første pinsen preget av liv. For 1. pinsedag var det fest, liv og bråk. Det ligner ikke mye på pinsefeiringen i vår kirke.

Og når kirken feirer sin fødselsdag og inviterer til fødselsdag 1.pinsedag, er det et fåtall som ønsker å delta i feiringen. For ca 100 år siden skilte folk seg ut ved ikke å gå til gudstjeneste. I høytidene var det nærmest obligatorisk. Nå er det nærmest omvendt. Før gikk man for å høre nytt på kirkebakken. Det var mer spennende enn å høre presten utlegge skriftene. Nå får vi nyhetene gjennom andre kommunikasjonsformer, så heller ikke av den grunn bør vi gå til gudstjeneste.

Det er derfor langt mellom fulle gudshus som vekker begeistring og skaper liv i norske bygder og byer denne pinsen. Og det sosiale samværet opplever de fleste i skog og mark, på badestranden eller på en uterestaurant. Det er nemlig ikke så viktig å høre til i et menighetsfellesskap. Så de fleste nordmenn og kvinner vil nok også i år oppleve pinsedagene som en langhelg hvor varmfronter forbindes med noe helt annet enn åndens ild og et fellesskap som varmer.

Vi feirer pinse, kjærlighetens og fellesskapets fest. Vi behøver ikke å ruse oss. For ånden gir oss alle adgang til høyere makter, Gud. På alle steder og til alle tider.

Pinsen er en fest som minner oss om han som gir liv og fornyer våre liv. Så la oss slippe livet løs!