Elias Per Vågnes

235    10902

Kvifor rømer borna trua til foreldra?

Det er naturleg at kvar ny generasjon har si form for tru, også religion. Det kjem som fylgje av ny kunnskap og utvida horisont. Ein frontfigur innan pinserørsla stilte spørsmål til dette forum om kvifor borna fell frå

Publisert: 9. jun 2011 / 3639 visninger.

Pinseleiaren stilte spørsmålet som fylgje av bitre personlege erfaringar. Men kvifor til oss her på dette forum? Her er vel ikkje flust opp av fråfalne. Ei slik meiningsmåling/undersøkjing må då rette seg til den gruppa det gjeld: Fråfalne.

Eg kjenner til berre tre eldre pinsevener og deira etterkomarar, alle med eit snev av ekstremreligiøsitet.

1. Ein mann kom på eit eller anna vis i konflikt med den menigheita og meinte seg skuva til sides. Han var ein saktmodig og venesæl mann på alle vis, men det skar seg. Han slutta seg til ei pinsemenigheit og han kunde observerast einsam på reise til og frå. Mannen var vel offer for ein slags ekstremreligiøsitet som gav merkelege utslag. Eit par gutar på skuleveg fekk seg ein støkk i livet. Dei passerte ei løe og høyrde merklege lydar frå fjøset. Då dei gløtta inn, fann dei mannen i full sving med å velsigne eit krøtter ved hjelp av høgare makter. Ingen av etterkomarane er knytta til pinsen.

2. Ein kjenning vaks opp med pinserørsla ettersom foreldra var svært aktive medlemmar. Han fortalde at han som gutunge var forskrekka over tungetaling og baluba. Men så lenge det var framande/uvedkomande som utøvde former for ekstremreligiøsitet, gjekk det endå an, men så byrja også ho mamma å tale i tunge, mintes han. Kvifor i alle dagar byrja ho med det, ho som elles var berre ro og likevekt, undra han seg. Ingen av etterkomarane til desse foreldra er aktive kristne.

3. Ein ivrig deltakar i sosial omsorg og svært aktiv i pinserørsla. Då amerikanarane invaderte Vietnam hevda vedkomande at dei var sendt av Gud for å straffe vietnamesarane. Jamen, vart personen spurd, kva med dei uskuldige som mister livet for amerikanske bomber. "Dei tek Gud til seg i himmelen," var svaret. Vedkomande hoppa bukk over alle dei som vart lemlesta, mista foreldre, syskjen, vener, osv. Det var nok at uskuldige som let livet hamna i himmelen. Ingen av talrike etterkomarar er aktive kristne.

Eg vil tru at dei ymse menigheitene har rimeleg god oversikt med kven som fell frå og kven som kjem til. Og det må då vere hjå desse svaret ligg.

Mitt svar er at i eit så vel utdanna samfunn som det Vest-Europeiske, fører med seg at grobotnen for ekstremreligiøsitet vert sterkt redusert. Desse balubaformene for religiøs utfaldelse forflyttar seg til område med talrike analfabetar der kunnskapsløyse og overtru står sterkt. Som tildømes Afrika og Asia i dei delane der Islam ikkje har godt fotfeste.

Men attende til saka: Kvifor har ekstremreligiøsitet fråfall særleg i "generasjonsskifte"? Mitt råd er: Spør dei fråfalne! Og den pinseleiaren som tok opp dette spørsmålet, har gått over bekken etter vatn.

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Mette Solveig Müller

53 innlegg  4794 kommentarer

Sunnhetstegn

Publisert rundt 6 år siden

Hei Elias

Jeg mener dette, at å ta den tro som ble overført fra foreldrene opp til egen vurdering, - bør være et absolutt for ethvert sannhetssøkende menneske? Som et voksent individ, må en gjøre lærdommen til sin egen eller forkaste den. - Mine foreldre valgte begge bort sine foreldres tro, mens jeg finner en helt annen etter deres død?

Et interessant motspørsmål blir heller, hvorfor og hvordan jødene trofast har klart å følge opp sin lære og sine tradisjoner gjennom generasjoner? Og fortsatt står der som en påle, med all den kunnskap de har tilført denne verden?

Fra linken over forstår jeg at dette er en av de eldste religiøse tradisjoner som har blitt praktisert uten avbrudd?

Kan forklaringen ligge i at den ikke har hatt en ensartet praksis, og heller ikke har rettet seg etter en sentralisert og alment godtatt autoritet eller bindende dogmer? For på trass av dette, har de holdt seg trofaste til de religiøse prinsippene og tradisjonene, som henspeiler på en allvitende transendent Gud som skapte universet, og fortsatt spiller en rolle i denne skapelsen?

med vennlig hilsen mette

Svar
Kommentar #2

Elias Per Vågnes

235 innlegg  10902 kommentarer

Er dette sant?

Publisert rundt 6 år siden
Mette Solveig Müller. Gå til den siterte teksten.

Et interessant motspørsmål blir heller, hvorfor og hvordan jødene trofast har klart å følge opp sin lære og

Takk for kommentar, Mette!

Det er berre snakk om farta til prosessen. Sjølv ortodokse jødar held ikkje meir enn 50% av påboda i Moselova. Som ein jøde eg hadde til bords sa til meg: Kven et ikkje egg og bacon?

Ikkje ein gong den gnallharde ortodokse kjernen trur det dei trudde for 2000 år sidan. Det ligg i saka si natur. Og kor stor prosent av jødane er ortodokse? Og er ortodokse jødar einige i religiøse spørsmål seg i mellom?

Knapt noko samfunn har eit så stort innslag av ateistar som det israelske.

Med ny kunnskap ser ein annleis på verda og på religion. Nokre bryt heilt med religiøst arvegods, andre jenkar det til slik at dei på eit eller anna vis kan halde fram.

Religiøse leiarskap er det mest konservative og bakstreverske som tenkjast kan når dei ser endringar som eit trugsmål mot si makt. Eg kjenner ikkje eit einaste døme på at religiøse maktapparat har kjempa for fridom og framgang i det miljøet dei høyrer heime. Men bit for bit vert dei pressa frå skanse til skanse av utviklinga i kunnskaps- og informasjonssamfunnet.

Også jødiske trussamfunn.

Elles skil det jødiske trussamfunnet seg frå andre Abrahams religionar ved at den ikkje omfattar trua på æveleg liv. Eg høyrde leiaren for det mosaiske trussamfunnet i Oslo, ei konvertert norsk kvinne?, sa det slik: Vi held oss til livet her på jorda. Det som kjem etterpå veit ingen noko om.

Svar
Kommentar #3

Anders Helge Myhren

271 innlegg  2777 kommentarer

Ekstremreligiøsitet...

Publisert rundt 6 år siden
Elias Per Vågnes. Gå til den siterte teksten.

Men attende til saka: Kvifor har ekstremreligiøsitet fråfall særleg i

dette ordet får du nærmest til å ligne på et skjelsord!  Et annet ord for dette er vel fundamentalist.  Jeg er en fundamentalist, og da mener jeg at jeg har mitt tros-fundament hos Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd.  

Du må vel skjønne det, Elias, at vi kristne er ikke hvem som helst.  Neida, vi er av samme Ånd som Gud selv, og vi arver, sammen med alle født på ny kristne, hele himmelen og jorden!  Slå den da!

Så er spørsmålet ditt, hvorfor er så mange frafalne i generasjonsskifte?  Jeg tror at de som er frafalne, aldri har lært Guds Ånd orntelig og kjenne.  Så dersom de bare har vært religiøse fra barnedommen av, og aldri har hatt en omvendelse, altså selv henvent seg til Jesus, så er det ikke rart at de glir ut i verden.  Noe av dette er nok dessverre foreldrenes feil, da de har tvunget bud og regler ned over hodene på sine poder.  Ikke så rart at en del av 68-generasjonen har tatt avstand til troen, da det har vært i denne tiden mye unødvendig press og religiøsitet i de tusen hjem. Og det motsatte har skjedd enda oftere, at etter krigen ble folk så opptatt med verdslige gjøremål, at de ikke har hatt tid til det gudommelige. Mange har også ikke visst hvordan de skulle bli kristne, da de aldri har blitt undervist i lutherske kretser om omvendelse, og dette er en stor skam!  Framdeles er det de fleste fra den kanten som trur, at å være kristen er å være barnedøpt og konfirmert.  Fryktelig!

Men nå går en del av denne generasjonen  i sine graver og reiser hjem til Odin og Tor, så nå er det barna deres vi må henvende oss til. Og de har en ganske annen holdning til Skaperen enn sine foreldre, så her er det håp! 

Svar
Kommentar #4

Elias Per Vågnes

235 innlegg  10902 kommentarer

Javel?

Publisert rundt 6 år siden
Anders Helge Myhren. Gå til den siterte teksten.

Så er spørsmålet ditt, hvorfor er så mange frafalne i generasjonsskifte?

Kvifor er det då slik at det ofte er borna til ekstremreligiøse ikkje har lært Guds ånd å kjenne? Kvifor vert desse borna ofte vaksinert mot all slags religionsutøving?

Ekstremt religiøse personar tapar som regel sunn dømmekraft. Difor er det ikkje eit rosande omgrep hjå folk flest.

Svar
Kommentar #5

Anders Helge Myhren

271 innlegg  2777 kommentarer

Er det så mange da, Elias?

Publisert rundt 6 år siden
Elias Per Vågnes. Gå til den siterte teksten.

Kvifor er det då slik at det ofte er borna til ekstremreligiøse ikkje har lært Guds ånd å kjenne? Kvifor vert desse borna ofte vaksinert mot all slags religionsutøving?

Ekstremt religiøse personar tapar som regel sunn dømmekraft. Difor er det ikkje eit rosande omgrep hjå folk flest.

Det er jo bare noe du hevder!  Jeg tror det er omvendt, og det skrev jeg utførlig om i forrige svar.  Jeg husker i farten bare en person og det er sønnen til pastor Torp, og faren har beklaget i ettertid noe av det som skjedde.  Det har blitt utførlig beskrevet i Vårt Lands debattside.

Svar
Kommentar #6

Elias Per Vågnes

235 innlegg  10902 kommentarer

Javel

Publisert rundt 6 år siden
Anders Helge Myhren. Gå til den siterte teksten.

Jeg husker i farten bare en person og det er sønnen til pastor Torp, og faren har beklaget i ettertid noe av det som skjedde.

Takk for svar, Anders Helge!

Du er på innsida, så du skulle vel vite det. I di menighet, og i dei menighetene du kjenner til, så er det ikkje snakk om fråfall mellom borna av ekstremreligiøse?

Som forstandar skulle vel også du ha rimeleg god greie på kven som kjem til og kven som fell i frå. Di erfaring må difor tilleggast stor vekt.

Svar
Kommentar #7

Anders Helge Myhren

271 innlegg  2777 kommentarer

Takk!

Publisert rundt 6 år siden
Elias Per Vågnes. Gå til den siterte teksten.

Du er på innsida, så du skulle vel vite det. I di menighet, og i dei menighetene du kjenner til, så er det ikkje snakk om fråfall mellom borna av ekstremreligiøse?

Som forstandar skulle vel også du ha rimeleg god greie på kven som kjem til og kven som fell i frå. Di erfaring må difor tilleggast stor vekt.

Men jeg vet ikke om du mener det, eller om det er ironisk skrevet.  Men det får være det samme. I 30 år har jeg satt meg godt inn i menighetenes liv og lære.  Det som går igjen er at de religiøse faller ifra og fundamentalistene blir værende i sin tro! Derfor kan jeg ikke underskrive sterkt nok, omvendelsen som ekstrem viktig, da blir du nemlig fundamentalist!  Det gjøres enkelt ved å henvende seg til Jesus, og si:  "Kjære Jesus, nå vil jeg gi hele livet mitt til deg, kom inn i mitt hjerte og gi meg Den Hellige Ånd. Tilgi mine synder, og vær med meg hele livet. Takk for at du døde og sto opp igjen til livet og til min rettferdiggjørelse.  Takk, at jeg nå er et Guds barn.Amen."

Jeg kom til å tenke på alle de troene som døde gjennom trengsler, i form av bål-brenning, drukning og diverse andre pinsler.  De som gjorde dette var de religiøse, mens de født på nytt kristne ble plaget og drept. Apostlene til Jesus ble etterhvert fundamentalister.  De ofret livet for Han de trudde på, de må ha vært 100 prosent sikre, at Jesus var den Han sa seg og være.  De hadde aldri ofret livet dersom de hadde tvilt.  Det er en av mine grunner til troen.

Svar
Kommentar #8

Elias Per Vågnes

235 innlegg  10902 kommentarer

Eg takkar for innsyn

Publisert rundt 6 år siden
Anders Helge Myhren. Gå til den siterte teksten.

Men jeg vet ikke om du mener det, eller om det er ironisk skrevet.

Eg takker ærleg. All info om korleis ein frå "di verd" tenkjer og resonerar, ser eg på som nyttig kunnskap. Vi vil aldri verte einige, men VD er vel eit forum der ueinige kan utveksle sitt syn, si tru, sine meiningar og sine haldningar. Når dette vert gjort utan å skli for langt ut frå strengen sitt tema og utan personlege åtak fulle av ukvemsord og sjikane, så gjer vi vel det som VD ynskjer å legge tilrette for.

Anders Helge skriv:

Det som går igjen er at de religiøse faller ifra og fundamentalistene blir værende i sin tro!

Eg forstår vel ikkje fullt ut kva du meiner med dette utsegnet, men meiner du at trua skal ha fyrsterett framfor kunnskap?????

Anders Helge skriv:

Jeg kom til å tenke på alle de troene som døde gjennom trengsler, i form av bål-brenning, drukning og diverse andre pinsler.

Det har du rett i, men vi må ikkje gløyme alle dei ugjerningane religiøse fundmentalistar, også kristne der dei har hatt makta, har gjort mot sine medmenneskje som trur annleis. Og desse illgjerningsmennene har halde fast ved trua utan å legge brett på dei forferdelege fylgjene dette hadde.

Så du Anders Helge, legg ikkje brett på Gruntvig

Svar
Kommentar #9

Turid Talita Manjana Holta

0 innlegg  2678 kommentarer

Mye bra her Anders!

Publisert rundt 6 år siden
Anders Helge Myhren. Gå til den siterte teksten.

Framdeles er det de fleste fra den kanten som trur, at å være kristen er å være barnedøpt og konfirmert.

Ja dessværre så er det mange slike enda!! du har så rett.Og du skriver masse bra i ditt innlegg.

Svar
Kommentar #10

Turid Talita Manjana Holta

0 innlegg  2678 kommentarer

Mykje rart

Publisert rundt 6 år siden

Det er jo også de som tror at en er frafallen om en ikke går på pinsemøte etc .

Men Gud ser til menneskers hjerte og vist kan en du ikke trodde være frelst. For så mange ser etter om en ferdes med de andre kristne eller ikke. Men troen er fra hjertet død religion frelser ingen

Svar
Kommentar #11

Anders Helge Myhren

271 innlegg  2777 kommentarer

Takk for svar...

Publisert rundt 6 år siden
Elias Per Vågnes. Gå til den siterte teksten.

Eg forstår vel ikkje fullt ut kva du meiner med dette utsegnet, men meiner du at trua skal ha fyrsterett framfor kunnskap?????

og for å oppsummere noe av det jeg mener i denne saken, så er det slik:  Når et menneske blir kristen og da mener jeg født på ny kristen, som Jesus forteller om til blant annet Nikodemus, han som kom til Jesus om natten, da skjer det noe spesiellt i Ånden og sinnet til det mennesket. Det skjer blant annet gjennom en frelsesbønn eller på andre måter hvor DU tar kontakt med Jesus gjennom bønn.

Derimot, når et menneske er religiøst, det vil si, at han aldri har henvent seg PERSONLIG til Jesus, foreksempel gjennom en frelsesbønn, men bare gjør det som tradisjonen krever, i det vanlige liv eller gjennom arbeid, foreksempel som prest, det er religiøsitet.

Når det gjelder Gruntvig, så er jeg sikker på at han tilhørte den første kategorien her! Så kunnskap og tro er som venstre og høyre hånd, det hører sammen.

Svar
Kommentar #12

Anders Helge Myhren

271 innlegg  2777 kommentarer

Takk for oppmuntringen, Talita...

Publisert rundt 6 år siden
Turid Talita Manjana Holta. Gå til den siterte teksten.

Ja dessværre så er det mange slike enda!! du har så rett.Og du skriver masse bra i ditt innlegg.

Ja, her har mange prester forsømt sin stilling.  Disse to tingene, som de vel kaller for sakramenter, barnedåp og konfirmasjon, frelser ingen.  Dette vet nok prestekapet om, men likevel så inngår en preken så godt som aldri en omvendelse. Bare hør på NRK en søndags formiddag, jeg har vridd meg i stolen mere enn en gang!  Ja, de får litt av hvert og svare for disse svake prestene, som nesten ikke orker og ta Jesus navnet i sin munn! Vekk med dem!

Svar
Kommentar #13

|Hans Petter Skoug

15 innlegg  4781 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden

Det merkelige her blir da alle grenene i kristendommen, tror de overstiger 35000 pr i dag, som ALLE sier det samme som Anders... ALLE kristne har den RETTE troen og ser egentlig ikke på de "andre" kristne som "ordentlige kristne fordi de ikke tror på akkurat det samme eller er like ekstreme/liberale..... Tror nesten det er like mange grener i kristendom som det er kristne jeg.....

 

Slik jeg tolker Myrhen:

Du må være slik.... eller slik...... eller slik, for hvis du ikke oppfyller et eller flere eller alle disse kravene, da er du IKKE kristen, for det er det JEG(Myrhen), som innehar den eneste rette og sanne troen, som bestemmer!!!

Hva med annen kunnskap? Er det OK for en ekstrem kristen å akseptere en vitenskapelig teori eller annen fakta, eller blir alle slike også kristne med mindre verdi i myhrens øyne?

 

Paradoks:

Kristne påstår at det vil bli fred i verden bare alle tror på jesus... Jadajøss.... Ikke med en slik innstilling ihvertfall, det er helt sikkert....

 

 

Svar
Kommentar #14

Anders Helge Myhren

271 innlegg  2777 kommentarer

Hei Skoug...

Publisert rundt 6 år siden

Jeg aner at du er litt hissig og varm i trøya nå, Skoug, og det er bra.  Men dette her har ingenting med å leve rett eller galt, heller har det med å få Guds Ånd inn i seg.  Det gjøres ved å MOTTA HAN SOM DØDE OG STO OPP FRA GRAVEN, JESUS! Det er det hele!

Da blir du og jeg positivt forandret. Blant annet begynner vi og ønske at familien vår skal bli frelst, vi begynner og vitne for våre venner og vi velsigner og håper og tror det går godt for Israel!

Svar
Kommentar #15

Anders Winther

0 innlegg  323 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
|Hans Petter Skoug. Gå til den siterte teksten.

Kristne påstår at det vil bli fred i verden bare alle tror på jesus... Jajøss.... Ikke med en slik innstilling ihvertfall, det er helt sikkert....

Dette er også muligens en av grunnene til at mange trekker seg tilbake fra sine foreldres religion og religion generelt. For det intrykket man får når man ser på nyheter og leser historie er ikke at religion er det som bringer fred her på jorden - snarere tvert imot. Religon har spilt og spiller en vesetlig rolle i mange konflikter i verden.

Påstanden over om at verden blir fredlig bare alle tror på Jesus - har vist seg som ikke helt korrekt. Vi ser tydelig at det holder ikke å bare tro på Jesus - hvis man ikke følger og handler etter det man tror. Det ser vi jo tydelig på alle de krigene hvor mennesker (tyskere, franskmenn, engelskmenn, amerikanere, nordmenn, svensker, dansker osv osv osv) dreper hverandre selv om de er kristene på alle kanter. Var det dette Jesus mente da han sa at hans etterfølgere skulle ha "innbyrdes kjærlighet"? (Joh 13:35)

Det er en grunn til frafall. En annen grunn er at mennesker ganske enkelt ikke tror bare fordi man får beskjed om å tro. Man må jo ha et grunnlag for å tro på noe - og da tar det mer en bare å be en bønn og POFF man er frelst. I en verden hvor man lærer mer og mer, så må man sette trone på prøve å sjekke om det holder mål.

Hvis man da ikke har annen kunnskap om sin "religion" en "trosbekjennelse, fadervår og muligens Joh 3:16" som grunnlag - og man heller ikke får annet en filosofiske forklaringer uten noe virkelig innhold på konkrete spørsmål, så sitter man å spiser et åndelig fastfoodmåltid som er godt der og da (evt da en følelse av å bli fylt med hellig ånd etc) men som man ikke får svar av.

For mange tenkende mennesker holder det ikke å høre at "Gud elsker oss" når jeg spør om hvorfor han så tillater det onde som skjer her i verden. Man får en åndelig hungersnød.

Dette tror jeg også (ren antaglese) er en av grunnene til at det er så mye "ny religiøs/mystiske" rettninger. Man får ikke svar - og søker svar alternative steder, på en evig jakt etter mening i tilværelsen.

Svar
Kommentar #16

Mette Solveig Müller

53 innlegg  4794 kommentarer

Ja, hvordan?

Publisert rundt 6 år siden
|Hans Petter Skoug. Gå til den siterte teksten.

Kristne påstår at det vil bli fred i verden bare alle tror på jesus... Jadajøss.... Ikke med en slik innstilling ihvertfall, det er helt sikkert.

Jeg tenker mer slik:

Jesus er "et legeme" som vi alle kan tilhøre når vi tiltrekkes av hverandre i hjertene våre. Slik blir det fred. - Kjærligheten / tiltrekningen er skaperkraften. - Vi må bare prøve å bli "den cellen" i denne kroppen som vi var tiltenkt.

Eller kanskje mer som beatpoeten Gregory Corse sa det i et vers?

"Det finnes en sannhet som binder mennesket

en sannhet som hindrer han i å komme videre.

Veien er forandring.

Verden vet det og er i forandring.

Dagens sorg er tung.

De gamle har dommedagsblikk.

de unge mistolker deres sjebne i blikket

Blikket taler sant

Men det er ikke hele sannheten"

Kanskje er  nettopp denne erkjennelsen av at "verden er i forandring" det helt sentrale i forhold til å ta sine foreldres tro og lære opp til ny vurdering? -

Men det ligger en fare i å "kaste ungen ut med badevannet", som det heter.

med vennlig hilsen mette

Svar
Kommentar #17

Elias Per Vågnes

235 innlegg  10902 kommentarer

Skal kunnskap eller tru ha prioritet?

Publisert rundt 6 år siden
Anders Helge Myhren. Gå til den siterte teksten.

Så kunnskap og tro er som venstre og høyre hånd, det hører sammen

Når nye generasjonar tek dramatisk avstand frå foreldra si fundamentalistiske tru, skuldast det vel ofte at borna har kunnskap foreldra ikkje hadde, og at denne kunnskapen tidvis tek knekken på trua.

Levi Frangell er vel eit godt døme i so måte, og ille likt av mange her på VD for det. Med kunnskap frå høgare utdanning oppdaga han eit døme på tungetale som utgav seg for noko det ikkje var. Eit menneske i forsamlinga starta å bable i veg, og det vart fortalt tilhøyrarane at vedkomande snakka fransk. LF, som hadde starta i gymnaset hadde lært seg litt fransk, oppdaga at dei hele var ein svindel/bløff. Denne bløffen gjekk rett heim hjå kunnskapslause menneskje.

Slik er det vel også med helbreding. Særleg dei som har vore på innsida, kjenner at triksa til juksemakarane. Men mellom godtruande og kunnskapslause gjer til dømes Benny Hinn stor lukke fordi han leverar sirkus for alle pengane. Eit sirkus som særleg slår godt an i tilbakeståande samfunn.

Og nettopp fenomenet tungetale har vel gitt trua eit ulivssår for mange fleire enn LF. I min ungdom var påstanden at tungetalaren snakka eit eller anna framandt språk. Det kunne dukke opp personar men kunnskaper i til dømes ei fjelldialekt i Nepal, som gjekk god for at tungetalaren tala denne dialekta flytande med hjelp av DHA. Lydopptak, Internet og auka kunnskap i vårt samfunn gjer at vi ikkje lenger er like lette å bløffe. Difor bygg truande opp nye forsvarsverk når dei gamle vert torpedert. Det siste eg har høyrt om tungetale er at utøveren snakkar eit språk berre Gud kan forstå, dvs at tungetalaren kommuniserar med Gud på si unike, personlege "bylgjelengde".

Men om vi gjeng attende til den originale historia, så var det vel slik at dei som tala i tunger vart forstått av alle tilhøyrarane som oppfatta det som sitt tungemål og si dialekt. DHA utførde simultantolkning på ein genial måte ved å vere tolk i hovudet på kvar einskild tilhøyrer, eller noko liknande. På det grunnlaget er det lett å skilje bløffmakarar frå ekte vare. Dersom du ikkje forstår babbelet til tungetalaren, har han ikkje DHA si velsigning.

Som mi kjelde uttrykte det: Men så byrja også mor mi å bable!

Svar
Kommentar #18

Anders Helge Myhren

271 innlegg  2777 kommentarer

Det er mye sant...

Publisert rundt 6 år siden
Elias Per Vågnes. Gå til den siterte teksten.

Som mi kjelde uttrykte det: Men så byrja også mor mi å bable!

i det du skriver, Elias.  Jeg skal være den første til å beklage tydning som er falsk.  Det samme gjelder helbredelser, hvor det blir LOVET full helbredelse, men vedkommende forblir like sjuk. Noen dager etter er disse bønnene glemt og ingen tar opp hvorfor ikke bønnene blir besvart. Under nettsidene, Evangeliekirken-Arendal, har jeg mye om falske helbredelser.  Helbredelser blir lovet hver kveld både på TV Visjon Norge, Gospel Channel og Kanal 10.  Her loves det helbredelse fra de alvorligste sykdommer, like lett som programlederne spiser en brødskive.  Jeg blir kvalm av slikt noe, og må skru av.  

Gjennom bønn blir noen helbredet, men da gjerne til vanlige hverdags mennesker som trenger et løft i hverdagen. Og da er det Jesus alene som griper inn, og det skjer ikke gjennom TV kanaler og programledere som ønsker et løft i programmene sine!

Det er sunt med litt skepsis, og det har du MYE av, Elias!

Svar
Kommentar #19

Anders Winther

0 innlegg  323 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Anders Helge Myhren. Gå til den siterte teksten.

Det gjøres ved å MOTTA HAN SOM DØDE OG STO OPP FRA GRAVEN, JESUS! Det er det hele!

På hvilket grunnlag skal man gjøre dette?

Svar
Kommentar #20

Elias Per Vågnes

235 innlegg  10902 kommentarer

Til Anders Helge

Publisert rundt 6 år siden

Du skriv:

Det er sunt med litt skepsis, og det har du MYE av, Elias!

Ein ting skal du ha, Anders Helge, du er eit enkelt og ærleg menneskje! Det freister eg også å vere.

Når det gjeld tru so vil vi nok aldri verte einige i religiøse spørsmål. Men eg ser på deg som ein reinhårig motstandar!

Men så til strengen: Kjenner du til undersøkingar som viser kvifor born bryt med trua til foreldra til dømes i pinsebevegelsen?

Svar
Kommentar #21

Anders Helge Myhren

271 innlegg  2777 kommentarer

Rart spørsmål...

Publisert rundt 6 år siden
Anders Winther. Gå til den siterte teksten.

På hvilket grunnlag skal man gjøre dette?

men grunnlaget for det er, at om du IKKE gjør det, så havner du på feil side av himmel og helvete. 

Svar
Kommentar #22

Anders Helge Myhren

271 innlegg  2777 kommentarer

I like måte...

Publisert rundt 6 år siden
Elias Per Vågnes. Gå til den siterte teksten.

Men så til strengen: Kjenner du til undersøkingar som viser kvifor born bryt med trua til foreldra til dømes i pinsebevegelsen?

men jeg tror tross alt, at de kristne eller de religiøse foreldrene er gode forbilder for sine barn og sine omgivelser.  Når du stiller spørsmålet, så virker det som om du gir foreldrene skylden?  Dette tror jeg ikke er tilfelle.  Grunnen er nok menigheten selv, og den store forskjellen og klasseskillet som skjer innfor de fire menighets-veggene, men også person selv som velger feil side. Men dersom du ikke har et spesiellt tallent som du kan vise fram, eller du ikke har foreldre som er ledere eller lignende, så vil enhver nok finne seg ensom i menigheten.  Dette har jeg også skrevet mye om tidligere i nettboken, "Livet er som en drøm!"

Svar
Kommentar #23

Anders Winther

0 innlegg  323 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Anders Helge Myhren. Gå til den siterte teksten.

men grunnlaget for det er, at om du IKKE gjør det, så havner du på feil side av himmel og helvete

Jeg er usikker på hvorfor dette er et rart spørsmål - og det er mangelende svar på dette som gjør at mange i dag trekker seg tilbake fra religion.

Hvis jeg spør deg hvorfor jeg skal tro på Jesus - og svaret jeg får er "Ellers havner du i helvete" så er ikke dette noe grunnlag for å tro noe som helst.

Du kan jo ikke si "Ta imot Jesus" når jeg ikke aner hvorfor (trusler om et Helvete er ikke grunn - og det at du sier Jesus er jo ikke noen grunn til å tro på en himmel...)

Hva brukte Jesus tiden til når han var på jorden?

Svar
Kommentar #24

Anders Helge Myhren

271 innlegg  2777 kommentarer

Det står en plass...

Publisert rundt 6 år siden
Anders Winther. Gå til den siterte teksten.

Hva brukte Jesus tiden til når han var på jorden?

i bibelen, at skulle det skrives opp alt det som Jesus sa og gjorde, så ville ikke hele verden klare og romme alle bøkene!  Men for å sumere opp det som Jesus gjorde, kan du og jeg lese i Matteus 28:


Jesus står opp 
28Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven.  2 Med ett ble det et kraftig jordskjelv, for en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen til side og satte seg på den.  3 Han var som et lyn å se til, og drakten var hvit som snø.  4 Vaktene skalv av redsel da de så ham, og de ble liggende som døde.  5 Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: «Frykt ikke! Jeg vet at dere søker Jesus, han som ble korsfestet. 6 Han er ikke her, han er stått opp, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå!  7 Skynd dere av sted og si til disiplene hans: 'Han er stått opp fra de døde, og han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham.' – Nå har jeg sagt dere det.»
     8 Da skyndte de seg bort fra graven, redde, men jublende glade, og de løp for å fortelle det til disiplene. 9 Og se, Jesus kom mot dem og sa: «Vær hilset!» De gikk fram og omfavnet føttene hans og tilba ham.10 Jesus sa til dem: «Frykt ikke! Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea. Der skal de se meg.» 
Et rykte blant jødene 
11 Mens kvinnene var underveis, kom noen av vaktmannskapet inn til byen og fortalte overprestene alt som hadde hendt. 12 Overprestene og de eldste kom da sammen og ble enige om hva de skulle gjøre. De ga soldatene en stor sum penger 13 og sa: «Si at disiplene hans kom om natten og stjal ham mens dere sov.14 Skulle landshøvdingen få høre det, skal vi snakke med ham, så dere kan være trygge.» 15 De tok imot pengene og gjorde som de fikk beskjed om. Og dette ryktet spredte seg blant jødene og har holdt seg til denne dag. 
Misjonsbefalingen 
16 Men de elleve disiplene dro til Galilea, til fjellet der Jesus hadde sagt han ville møte dem. 17 Og da de fikk se ham, falt de ned og tilba ham; men noen tvilte. 18 Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. 19 Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler! Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn 20 og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»

Svar
Kommentar #25

Anders Winther

0 innlegg  323 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Anders Helge Myhren. Gå til den siterte teksten.

lær dem å holde alt det jeg har befalt dere

Men tror du ikke nøkkelen ligger litt her? Opplæring (kunnskap) Det hjelper jo ikke med dåp, hvis man ikke handler i samsvar med hva man døper seg til.

Da holder det ikke å ta imot noe - men å vite hva, samt å følge etter hva man har lært. Hvordan kan man ellers vise tro?

Jesus brukte 3,5 år på å lære opp sine disipler her på jorden.
Alle kalte han "lærer" - både disipelne og hans religiøse motstandere

Hva tenker du om dette?

Det jeg prøver å si er egentlig er at når man utfordrer troen, og stiller kritiske spørsmål - da må man ha kunnskap for å kunne svare på dette.

Barn trenger gode svar på spørsmål for å tro. Spørsmål som:

Hvorfor kan jeg stole på Bibelen?
Hvorfor tillater Gud det onde?
Hva skjer når vi dør?
Kommer alle indianere til Helvete?
Finnes det et helvete?
Hva ber man egentlig om i Fadervår?
Hva vil det si å vise tro?
Hva er Guds hensikt med jorden?
Hvem er Jesus?
Hva er Guds Rike?

Når man får gode svar - og svarene er basert på Bibelen, da er man på vei til å begynne å tro...



Svar
Kommentar #26

Anders Winther

0 innlegg  323 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Elias Per Vågnes. Gå til den siterte teksten.

Og nettopp fenomenet tungetale har vel gitt trua eit ulivssår for mange fleire enn LF.

«En makt hadde tatt kontrollen over tungen min, og ordene bare strømmet ut som vann. For en glede det var! Jeg fikk en følelse av uovertruffen renhet. Jeg har ikke vært den samme siden den gang,» utbrøt en som hadde opplevd å tale i tunger.

Dette er et religiøst fenomen som griper stadig mer om seg. Tungetale ble en gang betraktet som noe som bare forekom blant pinsevenner, men det krysser nå tradisjonelle grenser mellom trossamfunnene og forekommer blant baptister, medlemmer av den episkopale kirke, lutheranere, metodister, presbyterianere og katolikker. Den tilstand en person befinner seg i når han taler i tunger, er blitt beskrevet som ekstase, opphisselse, transelignende og hypnotisk. Noen kaller det til og med en hysterisk opplevelse. Det er mystikk og karisma knyttet til tungetale eller glossolali, som det også kalles.

Er ekstatisk tale virkelig et tegn på at den hellige ånd er i virksomhet?
Skiller denne opplevelsen en person ut som en sann kristen?
Hører tungetale i dag med til den tilbedelse som Gud godkjenner?

Svar
Kommentar #27

Anders Helge Myhren

271 innlegg  2777 kommentarer

"Du skal høre mye...

Publisert rundt 6 år siden
Anders Winther. Gå til den siterte teksten.

Den tilstand en person befinner seg i når han taler i tunger, er blitt beskrevet som ekstase, opphisselse, transelignende og hypnotisk. Noen kaller det til og med en hysterisk opplevelse. Det er mystikk og karisma knyttet til tungetale eller glossolali, som det også kalles.

Er ekstatisk tale virkelig et tegn på at den hellige ånd er i virksomhet?
Skiller denne opplevelsen en person ut som en sann kristen?
Hører tungetale i dag med til den tilbedelse som Gud godkjenner?

før ørene faller av", sier et kjent ordtak.  Tungetale har så visst ingenting med ekstase og opphisselse å gjøre. Tvert imot, når jeg snakker i andre tunger, er det omtrent som å snakke med  kona! Les også hva bibellærer Derek Prince skriver, det er det samme. Når du hører noen snakke høyt og ekstatisk i tunger på møter, så er det mannen selv som gjør det, og har ingenting med HVORDAN Ånden taler.  Det er det som har vært noe av feilen tidligere på pinsemøter, tungetaleren har gjort det til rene oppvisning i tungetale og stemmeprakt! Ingen grunn til og overdrive dette! 

Svar
Kommentar #28

Anders Winther

0 innlegg  323 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Anders Helge Myhren. Gå til den siterte teksten.

Tvert imot, når jeg snakker i andre tunger, er det omtrent som å snakke med

Hva sier du da når du taler i tunger?
Hva er forskjellen om man snakker høyt eller lavt?

og til sist - hvorfor snakker du i tunger?

Svar
Kommentar #29

Elias Per Vågnes

235 innlegg  10902 kommentarer

Kan vel ver alt dette

Publisert rundt 6 år siden
Anders Winther. Gå til den siterte teksten.

Den tilstand en person befinner seg i når han taler i tunger, er blitt beskrevet som ekstase, opphisselse, transelignende og hypnotisk. Noen kaller det til og med en hysterisk opplevelse.

pluss oppfylling av eit forventningspress. Og etter seansen kjenner ein kanhende velvere som etter ei orgasme eller ein joggetur.

I heile mitt virke har eg streva etter å verte forstått, dvs overføre bilete i hjerna til eit talemål på ein slik måte at ei målgruppe oppfattar det eg målber. Kaudervelsk har ikkje vore til nytte for meg. Men det er ofte slik at det ein ikkje forstår, imponerar mest.

Men kan foreldra sin tungetale vere ei av årsakene til at borna forkastar deira tru? Gjennomskodar dei det som ofter er humbug?

Mette gjev uttrykk for at når religiøs tru endrar seg med generasjonsskifte, så er det eit utslag av sunn dømmekraft. Ny kunnskap som den eldre generasjonen ikkje har, må hjå normale menneskje endre det ein trur. Eller er det ikkje slik?

Svar
Kommentar #30

Anders Helge Myhren

271 innlegg  2777 kommentarer

Jeg...

Publisert rundt 6 år siden
Anders Winther. Gå til den siterte teksten.

Hva sier du da når du taler i tunger?
Hva er forskjellen om man snakker høyt eller lavt?

og til sist - hvorfor snakker du i tunger?

har aldri skjønt hva jeg selv sier, når jeg snakker i andre tunger. Det er det få andre også som gjør.  Men det hender at noen kan tyde det som blir sagt.

Det er ingen forskjell i det hele tatt om man snakker høyt eller lavt.  Når mennesker taler i tunger i en møtesal hever nok vedkommende stemmen for at andre skal høre han, men det er også den eneste forskjellen.

Paulus sier at vi bør snakke i tunger for å oppbygge oss selv.  Dessverre så glemmer jeg rett som det er å snakke i tunger, selv om jeg kan vilken tid som helst slå over på det språket.  

Svar
Kommentar #31

Anders Winther

0 innlegg  323 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Elias Per Vågnes. Gå til den siterte teksten.

pluss oppfylling av eit forventningspress.

Cyril G. Williams sier i sin bok Tongues of the Spirit at det kan være «en sammenheng mellom en følelse av å være mislykket og ønsket om å tale i tunger». Han beskriver tungetale som en utløsermekanisme som har «terapeutisk verdi når det gjelder å redusere anspenthet» og å «løse indre konflikter». Frustrasjon i kirkearbeid, følelsesmessige påkjenninger, en mislykket karriere, dødsfall eller sykdom i familien og spente forhold hjemme blir nevnt som faktorer som bidrar til slik ekstatisk tale.

I boken The Psychology of Speaking in Tongues sier dessuten John P. Kildahl at «bekymring er en forutsetning for å utvikle evnen til å tale i tunger». Gjennom personlige undersøkelser og grundige intervjuer ble det funnet at «over 85 prosent av tungetalerne hadde hatt en klart definert bekymringskrise før de talte i tunger». En mor ville for eksempel tale i tunger for at hun skulle kunne be for sin kreftsyke sønn.

A Myhren skriver også:Paulus sier at vi bør snakke i tunger for å oppbygge oss selv. Dessverre så glemmer jeg rett som det er å snakke i tunger, selv om jeg kan vilken tid som helst slå over på det språket.

La oss se litt på hva Bibelen sier om temaet. Noe som ofte blir oversett, er at tungetalen bare var én av de ni måtene den hellige ånd virket på, som apostelen Paulus nevnte i sitt brev til de kristne i Korint. Selv om Paulus betraktet tungetale som en mindre betydningsfull gave, var den verdifull for menigheten i denne første tiden når det gjaldt å utbre det gode budskap om Guds himmelske rike. Det var en av de «gaver» som bidrog til at den kristne menighet i den spede barndom vokste i antall og ble oppbygd. — 1. Korinter 12: 7—11; 14: 24—26.

De forskjellige måtene den hellige ånd virket på i det første århundre, deriblant tungetale, var også et synlig tegn på at Gud ikke lenger brukte den 1500 år gamle Israels menighet som sitt spesielle folk. Det var ikke tvil om at hans godkjennelse nå hvilte over den nye, kristne menighet, som var blitt opprettet av hans enbårne Sønn. — Hebreerne 2: 2—4.

Er dere enige så langt i forhold til dette?
Ser dere hva som er det spessielle med dette kontra slik vi opplever det i dag?

For barn har ingen glede av tale man ikke forstår - men det kan virke skremmende. Paulus sa: «Hvis dere ikke med tungen framfører tale som er lett å forstå, hvordan kan en da vite hva som blir sagt? Dere vil jo tale ut i været.» — 1. Korinter 14: 9.

Guds ånd gav kristne i det første århundre den gave å tale i tunger, men fikk dem ikke til å snakke et uforståelig kaudervelsk som ikke kunne oversettes. I samsvar med Paulus’ veiledning framkalte den hellige ånd tale som førte til at det gode budskap raskere ble «forkynt blant hele skapningen som er under himmelen». — Kolosserne 1: 23.

Jesus Kristus kom med denne befalingen angående de siste dager for den nåværende ordning: «Det gode budskap [om det opprettede rike] må først bli forkynt blant alle nasjonene.» (Markus 13: 10)

Som i det første århundre må hele skapningen høre budskapet om Riket. Dette er mulig, for Bibelen er nå helt eller delvis blitt oversatt til nesten 2000 språk. Slikt sett er gaven her fortsatt - men på en anne måte.  For hvilket budskap fra Gud er det vi trenger i dag som ikke Jesus Kristus og apostlene har gitt oss?

Paulus, som selv hadde fått den hellige ånd, sa: «Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig til undervisning, til irettesettelse, til å bringe ting i rette skikk, til opptuktelse i rettferdighet, for at gudsmennesket kan være fullt dugelig, fullstendig utrustet til all god gjerning.» — 2. Timoteus 3: 16, 17.

Er det derfor en tanke at det er Bibelen innhold som gir ekte "mat" barn de unge trenger - kunnskap og ikke tungetale?

Svar
Kommentar #32

Arne D. Danielsen

294 innlegg  5445 kommentarer

Holder kallet varmt

Publisert rundt 6 år siden

Hei, Elias, det er ei stund siden vi har møtt hverandre i debatter.

Ser at du fortsatt er trofast og standhaftig mot kallet ditt. Du er som misjonærene, holder kallet varmt og kjemper en iherdig og utrettelig kamp og korstog - men altså mot alt som lukter av kristenmanns blod. Det er imponerende. :)

Svar
Kommentar #33

Elias Per Vågnes

235 innlegg  10902 kommentarer

Kristenmannsblod = kristendom?

Publisert rundt 6 år siden
Arne D. Danielsen. Gå til den siterte teksten.

men altså mot alt som lukter av kristenmanns blod. Det er imponerende. :)

Hei Arne D!

Fører eg ein krig mot alt som luktar av kristendom/religion?

Å setje fram spørsmål om kvifor born av fundamentalistiske foreldre, dvs foreldre som meir enn andre krev å verte trudd på at den "einaste rette sanning", kastar vrak på det foreldra står for med omsyn til religion? Eg meiner at fundamentalistiske foreldre bør sjølv stille seg dette spørsmålet. Er det foreldra eller borna som tek feil?

Og så viste eg til tre døme på slikt fråfall, og dei tre døma er vel ikkje unike?

Og elles ser eg at Mjøsa stig. Eg har barn, barnebar og svigersom ved breidden på den andre sida, men eg trur dei kjem klar av "syndefloa". Voner vegen oppetter dalen snart er i køyrbar stand.

Ha ei god helg!

Svar
Kommentar #34

Arne D. Danielsen

294 innlegg  5445 kommentarer

Nesten kontroll...

Publisert rundt 6 år siden
Elias Per Vågnes. Gå til den siterte teksten.

Og elles ser eg at Mjøsa stig. Eg har barn, barnebar og svigersom ved breidden på den andre sida, men eg trur dei kjem klar av

... på vannstanden, Elias. I hvert fall her vi bor, et par hundre høydemeter over innsjøen. Håper ikke din familie bor helt nede ved vannkanten. Det er spådd en meter over skadenivå langs Mjøsas bredder. Vi får krysse fingrene.

Akkurat nå nyter vi kveldssola på terrassen, musikk på radioen, glass med stett med kaldt inni og dugg utenpå - og praktfull utsikt over et par mil av vannet, som ser vakkert og uskyldig ut der det breier seg over mot hedemarkssida. Jeg sitter her og innbiller meg at det er nesten like vakkert her som på dine kanter. :)

Jo da, du tar opp et betimelig tema. Jeg må innrømme at jeg skrev min kommentar litt sånn umiddelbart etter at jeg så headingen. Ville bare påpeke og berømme deg for din standhaftighet.

Ha en vakker kveld - du og!:)

Svar
Kommentar #35

Elias Per Vågnes

235 innlegg  10902 kommentarer

Dei er ved vasskanten

Publisert rundt 6 år siden
Arne D. Danielsen. Gå til den siterte teksten.

på vannstanden, Elias. I hvert fall her vi bor, et par hundre høydemeter over innsjøen. Håper ikke din familie bor helt nede ved vannkanten. Det er spådd en meter over skadenivå langs Mjøsas bredder. Vi får krysse fingrene.

på Brøttum. Men tilbakemeldingane derifrå fortel at at dei har nok høgdemeter å gå på.

Her er kvelden fin med vindstille, men temperaturen er laber utadørs. Heldigvis kjøpte eg varmepumpe sist vinter, og den kjem nok til å gå året rundt.

Eg var elles inne Tafjorden i dag og sjekka situasjonen i kraftdammane. Den er betre enn i fjor, og det lover bra for varmepumpa.

Nyt kvelden og stunda!

Svar
Kommentar #36

Arne D. Danielsen

294 innlegg  5445 kommentarer

Da ser det bra ut...

Publisert rundt 6 år siden

... både med boligens høydenivå på Brøttum og innendørstempersturen på dine kanter - hele året gjennom faktisk.

Foreslår at det du legger turen om Gjøvik neste gang du er på Brøttum. Dersom vi får et lite varsel, kan det muligens vanke en entrecôte fra grillen med marinerte poteter, salat og et glass med stett med passende innhold. Og ikke å forglemme et praktfullt vidsyn (det er vi ikke alltid like gode på du og jeg, Elias) over vidstrakt vann og kulturlandskap på begge sider av innsjøen - og høyst sannsynlig trivelig prat om mye og mangt - f.eks. om våre felles erfaringer i Haifa og traktene omkring for noen tiår siden - eller noe slikt.

Til andre bloggere. Blogging er interessant. Vestlendingen og innlendingen har aldri sett snurten av hverandre - før her på VD.

Svar
Kommentar #37

Elias Per Vågnes

235 innlegg  10902 kommentarer

Takk for invitasjonen!

Publisert rundt 6 år siden
Arne D. Danielsen. Gå til den siterte teksten.

Foreslår at det du legger turen om Gjøvik neste gang du er på Brøttum. Dersom vi får et lite varsel, kan det muligens vanke en entrecôte fra grillen med marinerte poteter, salat og et glass med stett med passende innhold.

Det høyrest ut som om eg helst bør ro over Mjøsa?

Vi har nok ikkje sett snurten av kvarandre med mindre du var i Haifa i -79.

Men vi vedgår vel båe at vi ikkje har nett den same trua, eller det same synet på verda, som vår foreldregenerasjon. Ny kunnskap fremjer nye synspunt. På både godt og vondt.

Men i ei slik stund må vi vel nytte høvet til å mimre og å fundere over dei runde ting i livet.

Svar
Kommentar #38

Arne D. Danielsen

294 innlegg  5445 kommentarer

Rotur - helst med mulighet for å sette seil

Publisert rundt 6 år siden
Elias Per Vågnes. Gå til den siterte teksten.

Det høyrest ut som om eg helst bør ro over Mjøsa?

Elias,

Som den fullbefarne sjøulken du er, og med kraft i armer og bein, går det bra å befrakte seg selv med rå muskelkraft og årer de tre milene fra Brøttum til Gjøvik. Men dersom det skulle trekke litt nordfra, anbefales det at du tar med litt "duk" som kan gi mulighet for å sette et lite hjelpeseil. Sånn for komfortens skyld mener jeg.

Da jeg var ungdom, og naturligvis speidere og alt det der, padlet Reidar, ungdomskameraten og jeg i kano fra Gjøvik til Lillehammer, og så langt opp i Lågen som vi greide før strømmen tok oss - og så tilbake til Gjøvik. Tur og retur skulle det bli omtrent åtte, ni mil. Vi hadde to overnattinger, den første på nordgående nettopp ved Brøttum.

Nå slo det meg plutselig (har aldri reflektert over det tidligere) at det kanskje ikke er så mange blant dagens unge som kunne tenke seg å padle nærmere 10 mil på tre dager bare for at de ikke har annet å finne på akkurat da i sommerferien. Ellers i ferien lå vi nok for det meste i åkrene og luket eller plukket jordbær for å tjene noen kroner. I dag ville vi trolig bli kalt egoister eller endog rasister (ref. andre tråder her på VD der dette uttrykket har fått fritt utløp de siste dagene) som tok jobbene fra polakker. Men den gang hadde ingen sett en polakk på disse kanter, så også det gikk bra - den gangen.

Ellers kan jeg nevne at mine erfaringer fra Haifa og dalstroka innafor var i 1970/71 og i 1973. Den gang (i 1973) syklet jeg fra Norge og ned gjennom Europa, før vi heiv oss på en båt innerst i Middelhavet for å komme oss forbi Israels fiendeland.

Ellers vil jeg ymte frampå om at intet tema er forbudt her på terrassen.:) Det er bare å kjøre på. Som de kultiverte herrer vi er, så vil det gå utmerket. Selv om vi begge har besøkt "brunere" steder enn terrassen her i Vardestien, og steder og miljøer som er enda "verre", du som sjømann og jeg for det meste som "business-mann", har vi også lært å holde litt tilbake, eller kanskje nettopp derfor. Det er rart med. Når en har vært uten en "vinterdag" eller to, akkumuleres en del livserfaring og trolig også litt livsvisdom som kan være greit å plukke fram i påkomne tilfeller. Dersom du skulle realisere roturen din, Elias, ser jeg mest fram til å høre din mening om de mest diskutable temaene vi har vært innom her på VD - så langt.

Selv om du nok har mest sans for havets delikatesser, har vi (min kone er kokken her i huset) et par alternativer på menyen. Marinert entrecôte med rødvinssaus, marinerte og stekte poteter og salat med rømmedressing (det er jo sommer). Alternativet svinefilet med tørkede tomater og urtesaus, gresk salat og kokte poteter. En lokal spesialitet er potetsuppe (høres kjedelig ut, men er grådig smakfull og kraftig) med nystekt brød til.

I glassene blir det naturligvis passende rødt eller hvitt, alt etter som. Kan nevne at etter en uforglemmelig aften på et vinslott i Tyskland for mange år siden, ble vi servert sju retter med en hvitvinstype for hver rett. Etter det ble det etablert et spesielt forhold til Riesling. Har du andre forslag, mottas de både med takk og med betydelig interesse.

Da sjåast me, eller...? :)

Svar
Kommentar #39

Elias Per Vågnes

235 innlegg  10902 kommentarer

Bortimot den flottaste invitasjonen eg har fått

Publisert rundt 6 år siden
Arne D. Danielsen. Gå til den siterte teksten.

. Etter det ble det etablert

Når det gjeld vinvalget, høyrest det svært bra ut.

Eg var opplært til å tru at kjøt krevde raudvin, sjømat kvitvin(med unnatak for torsk).

Som skippar gjorde eg meg den vanen at ein gong for turen, tok eg stuerten med på land og spanderte ein middag på han som takk for god innsats.

Siste gongen var stuerten kroat og vi gjekk i land i Ortona. Der bestilte han spekemat frå italienske fjellnandsbyar og dynka han kraftig med olivenolje. Vi åt bokstavleg talt spekeflesk bada i olivenolje.

Då det kom til vin, valgde han kvitvin, fordi han alltid drakk kvitvin. Kjøt, fisk,ost, ost, frukt,osv, alltid kvitvin. Årsaka var rett og slett at han likte kvitvin. Og han valde alltid det han likte.

Sjømaten får vi spare på til du vitjar meg. Her på våre kantar har vi eit rikt utvalg, og eg har både krabbeteiner og trollgarn. I tillegg til anna vegn.

Transport vert det vel ei råd med, om eg så skal ta bussen.

I 1972 var eg i Haifa med ein last kreosotstolpar.

Svar
Kommentar #40

Arne D. Danielsen

294 innlegg  5445 kommentarer

:) Her gjelder det å kaste seg i bilen, jo før jo heller

Publisert rundt 6 år siden
Elias Per Vågnes. Gå til den siterte teksten.

Når det gjeld vinvalget, høyrest det svært bra ut.

Den som kommer først fram, blir servert. Sjømaten din frister, Elias. :)

Jeg hadde en fransk forretningskollega en periode på åttitallet. Han var en ekte pariser - og en ekte gourmet. Det ble til at vi spiste middag ved noen anledninger på noen av de fineste restaurantene en kan tenke seg på disse lengdegrader. En gang på en restaurant i en slottsruin oppe i fjellsida ovenfor Monaco spiste vi bokstavelig talt 24 karat gull. Det var smeltet bladgull på biffen. Charles hadde ikke mye stivhet over seg i slike miljøer. Han gjorde som ekte franskmenn. Han kastet jakka, brettet opp skjorteermene, gjorde seg klar til ganefest og gikk til verket med betydelig engasjement - gjerne med hendene i maten hvis det var det som var mest praktisk.

Charles var den første jeg så som bestilte hvitvin til kjøtt. Jeg spurte hvorfor. Han så spørrende på meg. Jeg antydet noe om rød til kjøtt og hvitt til fisk. Han hevet øynebrynene, så overrasket og spørrende ut, la ned spiseredskapene, lente seg tilbake og sa, naturligvis på engelsk med fransk skarring på r'ene og i et engasjert tonefall: "Oh, Arne! The palate (ganen) is color blind! Didn't you know!?" Han så nærmest litt oppgitt ut over at jeg ikke var klar over en så enkel kjensgjerning. - Men når sant skal sies, velger jeg fortsatt oftest rødt til kjøtt.

Ellers hadde vi en fantastisk sjømatopplevelse på øya Fjørtoft på Møre for ikke alt for mange år siden. Vi var budne i bryllup. I et stuvene fullt forsamlingshus med langbord dekket med enkelt forsamlingshusstentøy gjorde vi oss klare til middag. Først kom det ei fiskesuppe. Den så litt sånn uspennende ut, men er blitt stående på toppen av lista over fiskesupper som noen sinne har passert våre ganer. Hovedretten var breiflabb med saus og kokte poteter. Enkelt og greit. Igjen ble vi himmelfalne over den gastronomiske opplevelsen som ble vederfart oss. Bare fantastisk!

En gang på privat besøk på en fjellgard i Hallingdal fikk vi servert fløtesurret ørret, ferske poteter og gulrøtter til hovedrett og multer og fløte til dessert. Det var så godt at det overgår det aller meste av det vi har opplevd på matfronten. Men det mest fantastiske var at alt, absolutt alt var sjøllaget, sjølfanget og sjølplukket. Vi spiste rett og slett mat som var produsert på gården eller sanket inn i noen steinkasts omkrets fra der vi satt og åt. Ingenting annet enn havsaltet kom fra Samvirkelaget.

Av alt jeg har opplevd av fine eller til og med spektakulære restaurantbesøk - og da tar jeg med ytterpunkter som oksetestikler i Tel Aviv, nedgravd og langtidskokt svinekjøtt på Hawaii, middag med prins Albert av Monaco og lunsj med HM Dronning Sonja (for ordens skyld; jeg var en av mange gjester der kongelige hovedpersoner var involvert - tror ikke de husker at jeg var der:)), så er de største begivenhetene, de største smaksopplevelsene og de beste minnene definitivt en bryllupsmiddag på Fjørtoft og en usedvanlig gårdsmiddag i Hallingdal. Ingen over, ingen ved siden. Det enkel er ofte det beste.

-------

Det er ikke usannsynlig at det er bare oss to igjen her på tråden, Elias. Men dersom også moderator skulle ta seg en tur innom, han som har oversikt over det meste som skjer her inne, så er det ikke usannsynelig annet enn han vil kunne kåre avslutningen på denne tråden som en historisk avsporing i VD-sammenheng. Igjen, ingen over, ingen ved siden.

:)

Svar
Kommentar #41

Sissel Johansen

58 innlegg  6437 kommentarer

dette var hyggelig lesning sånn på tampen

Publisert rundt 6 år siden

fred, fordragelighet og forbrødring mellom innland og kyststrøka ;)

Så utrolig mye bedre å sovne til enn all glefsingen vi iblant ellers erfarer her i opphetede stunder ;)

En god natt ønskes dere karene!

Svar
Kommentar #42

Arne D. Danielsen

294 innlegg  5445 kommentarer

Påsporing

Publisert rundt 6 år siden
Elias Per Vågnes. Gå til den siterte teksten.

Men vi vedgår vel båe at vi ikkje har nett den same trua, eller det same synet på verda, som vår foreldregenerasjon. Ny kunnskap fremjer nye synspunt. På både godt og vondt.

Ettersom vi sporet skikkelig av, gjør jeg her et lite forsøk på å spore på igjen.

Mine foreldre var barn av sin tid. De var trofaste kristne og ekte troende. Men de var også våre foreldre. De var naturligvis glade i ungene sine - som foreldre flest. Deres måte å vise dette på var å vise oss respekt - både for veivalg og våre skiftende holdninger i en usikker ungdoms- og brytningstid.

Vi fikk en god kristen oppdragelse, med slake tøyler - men slett ikke frie tøyler. Vi fikk teste ut oss selv og verden omkring uten (særlig) indignasjon fra våre foresatte. På denne måten oppstod det en gjensidig respekt mellom oss og dem. Vi tror som våre foreldre, men som de er også vi barn av vår tid. Troen er den samme, men trosutøvelsen er noe forskjellig. Mor og far kan være stolte av sin visdom som oppdragere og som troende. Det er i alle fall vi - stolte av dem, mener jeg.

Svar
Kommentar #43

Oddbjørn Johannessen

146 innlegg  12079 kommentarer

Ny avsporing

Publisert rundt 6 år siden

Om jeg kunne få beære herrene med de bibelske navnene Elias og Daniel(sen) med et nattlig besøk - bare for å servere Jens Bjørneboes gourmet-dikt, hadde det vært hyggelig:

OM STEDER PÅ JORDEN OG MAT JEG LIKER

På Nordishavet
ved de store banker
tok vi på et kvarter
torsk til et ferskt måltid.
Vi åt den en time efterpå,
og de store, snehvite skiver
var krøllete og stive
der de lå som fajancer
på fatet.
Dette kjøtt
var hårdt og frydefullt
og sprellet mot ganen.
Vi overgjøt det
med smeltet smør
og pepret
forsiktig.
Dertil leveren!
Kokt i eddikvann,
saltet, pepret.
Aldri så jeg på norsk båt
frommere mannskap.
Nordishavet dybde og
uhyre mysterier
smakte vi der.

Ved Stureplan i Stockholm
åt jeg et torskehode
så stort som et syvårs barn,
rykende varmt
og med iskoldt Jägerbrännvin
og ungt øl.
Det torskehode stirret på mig
som et fakultet.
Derpå spiste jeg det:
Tungen, nakken,
det ufattelige bak øynene,
hjernen!
Jeg skrek
da jeg spiste dette.

I Würzburg
åt jeg en karpe, blau gesotten,
i dens eget fett. Den passerte ganen,
streifet tårekjertlene
og gikk i et lynglimt
gjennem hjernen.
Til det drakk jeg Mosel.
Under dette måltid var jeg
bevisstløs.

På øen Sylt
i Nordsjøen
åt jeg en sjøtunge som
opveiet meget
av mitt ellers forspilte liv.
I det hele tatt kan man
i Sønderjylland, Schleswig og Ditmarsken
godt våge
et måltid.

I Ribe
på Hotel Digmar
spiste jeg en bouillabaisse
som trøstet mig.

La mig ikke fortie
et måltid i Freiburg
av hvite vinbergsnegler,
flytende i fett og hvitløk,
skyllet ned i en åpen
vin fra stedet.
I den vin smakte man
jordbunn, sol,
regnvær og sten.

I Basel
fikk jeg en kald novemberdag
en rykende pot au feu
som ikke skal glemmes.
Min tapte ungdom
gjenvant jeg i den.

I en fransk småby ved havet
åt jeg fiskesuppe
av krabber og havsnegler!
I Paris påtraff jeg
en kalvehjerne
som ikke skal
hemmeligholdes.
Men stort sett
foretrekker jeg kysten.

I Venezia
spiste jeg
fiskesuppe av blåskjell,
østers, reker, hummer,
albueskjell, scampi, blekksprut, sjøhest
og flere slags fisk,
satt sammen som det fineste
immaterielle mosaikkarbeide
fra byen Ravenna.

Der spiste jeg også
en languster -
et halvkilos stykke
snehvitt og rosenrødt
krepsedyr.
Salat. Vin. Olje. Citron.
Ved dette måltid
mistet døden sin brodd.

På vestsiden
av Apeninnene
i en fiskerby ved navn
Comoglie
fikk jeg samme år en
in salato del mare
av kolde, sprøstekte reker
blekksprut
små som vårens blåveis!
stekt på spidd
bitte små fisk stekt i olje
blåskjell, ukjente muslinger
stekt i olje, men koldt
med saften av en citron
krystet over sig
ramsalte oliven og hvitvin!

Aldri var jeg mere ophisset
enn ved dette måltid.

Bannende
sprang verten i kjelleren
og fylte min vinkanne
gang efter gang.
Derpå:
Stekt, blandet småfisk
med hvittingkjøtt
og rovdyrhoder.
Salat. Ost.
Sort, arabisk kaffe.
Ferskener med brennevin.

I innlandet
Siene, bak domen
åt jeg fra spidd
oksekjøtt
dryppende, rødt
tomater, olje, citron
rød vin
ost
Bel Paese
og en ubeskrivelig
røkt fåreost
fra fjellene.
Denne middag kostet mig
min forstand.

Jeg har også en gang
i Pisa
fortært en indrefilet
svidd av levende ild utenpå
og rød som det flammende
helvete innvendig.
Bistått av en liter
gammel Chianti
undlot den ikke å nedsenke mig
i sløvsind
uten evne til å tale sammenhengende.
Til den sortviolette
kaffe:
myke valnøtter, frukt
ferske dadler, fiken
og mere kaffe
for å gjenvinne
den tapte balanse.

Men i Pavia
spiste jeg oliven
sprø kylling, salat
og hvitvin, - derpå
med hud og hår en
englenderinne.
Hun pep av fryd.

Ai, men jeg glemmer
de enklere gleder:
rett og slett
kastanjer
i en liten fjellby,
og fårekjøtt i glørne
lukten av brent tre,
hvitløk, tomat og olje!
Pærer og
vin fra landsbyen.
Så enkel mat
rystet ofte mitt hjerte.

Levende skalldyr
åt jeg fra vogn
i Napoli,
fikk dem i hånden,
åpnet dem med kniv,
presset citron over dem
og drakk dem
ut av skallet,
ustø på føttene
av salighet.
Som saltvann, vind
og stjernenetter
smakte dette.
(Jeg blev blind
efterpå.
Men angret ikke et sekund.
Efter noen uker
fikk jeg da også
synet igjen.
Hvad jeg nu skulle med det.
Jeg har sett nok.)

Middelhavet!
Dine fullkomne måltider
pryder min kjærlighet
til dig!
Selv det enkleste:
oliven, brød, vin
i den varme natt
med fred i sjelen, måneskinn
og det gamle vannhjul!

Å, borgere av Bonassola!
Husker dere stadig
den kolossale latter
min danske venn slog op
ved synet av månen
i Liguria?

I Amerika
åt jeg
skoldhete maiskolber
i rørt smør,
solgt på gaten fra vogn
som pølser i Tyskland
kastanjer i Milano
muslinger i Napoli.

I Brooklyn
staten New York
spiste jeg
gin og Irish Stew
inntil jeg ikke lenger var
til å skjelne fra stuingen!
Også til kineserne gikk jeg
og spiste Chop Sui
med glede.



I hansabyen Hamburg
fortærte jeg
kanadisk whisky
røkelaks, kaukasisk hummerkrabbe
vodka og kaviar
inntil jeg våknet
på toget i København
med en flaske vodka
i hånden,
en forargelse for
sovevognskonduktøren.

I Rom har jeg engang
nydt en artisjokk
hvorpå alt var spiselig.
Den var som kjærligheten.

Skoldhet lutefisk,
hvit som Hardanger-
jøkelen
gjennemsiktig, skjelvende
klar
badet i smør, engelsk sennep og pepper
åt jeg i ti dager
hos skalden Gabriel Scott
med øl og sprit.
Lutefisken
var som en lavine
gjennem mitt hode.
Og verten
den gamle løve
mol med strittende bart
en fenomenal
skipperløgn
om en fremragende
lutefisk
han en gang hadde spist
langt inne i det mørkeste
Bayern
med Steinhäger og Edelbraü.
Jeg trodde ham
der jeg satt.

Videre har jeg
i det gamle, regnvåte Norge spist
de to ting
som har opphøyet
landet
til kulturnasjon:

Rakørret og
gammelost.
Mat for hertuger og frie bønder!

Ofte åt jeg også i mitt
fedreland:
Selvfisket fjellørret, rå,
filert, med fjernet ryggrad,
bare en natt gammel,
tilbragt i salt, pepper,
sukker, salpeter
og et hav av dill,
til frokost.

Eller avkokt, med
nye poteter (i dill!)
med agurksalat
og smeltet smør.
Ofte drev det tårene
frem!

Meget av den livets
metafysiske uhygge
som ellers
omklamrer vår eksistens
har jeg siden for kortere
stunder fordrevet
ved hjelp av
lutefisk.
Hvilken lykke er det ikke
å ha en fordøyelse som min!

Desto mere
besynderlig er det
at jeg alltid har lidt av
uforklarlig sorg
og uhelbredelig tungsind.


Svar
Kommentar #44

Arne D. Danielsen

294 innlegg  5445 kommentarer

Jøss a meg! Er det flere her inne!?

Publisert rundt 6 år siden
Sissel Johansen. Gå til den siterte teksten.

Så utrolig mye bedre å sovne til enn all glefsingen vi iblant ellers erfarer her i opphetede stunder ;)

Nå skvatt jeg nesten.:)

Bra, Sissel, at Elias og jeg ikke er helt alene på tråden. Trodde faktisk det.

Ja, som du sier, så er det triveligere her enn enkelte andre steder for tida. Deltok litt på de to rasist-trådene, men hoppet av. Det ble for tungt og dystert på den ene siden og for heftig på den andre. Mye dårlig Karma der, eller noe slikt.:) De får holde på.

Her derimot har vi, som du ser, endt opp med å ta for oss det som virkelig betyr noe i livet; god mat, gode stemninger og forbrødring over fjellene.:)

Svar
Kommentar #45

Arne D. Danielsen

294 innlegg  5445 kommentarer

Takk til Oddbjørn...

Publisert rundt 6 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.

Om jeg kunne få beære herrene med de bibelske navnene Elias og Daniel(sen) med et nattlig besøk - bare for å servere Jens Bjørneboes gourmet-dikt, hadde det vært hyggelig:

...som fikk oss tilbake på matsporet igjen - og ikke minst for et høyverdig dikt om bordets gleder av Jens Bjørneboe. Dette er første gang jeg leste det. En sann opplevelse.

Etter det jeg kan forstå, tror jeg forsyne meg at den gode Jens B. hadde satt stor pris på og funnet seg vel til rette ved den nevnte bryllupsmiddagen på Fjørtoft og gårdsmiddagen i Hallingdal. :)

 

Svar
Kommentar #46

Oddbjørn Johannessen

146 innlegg  12079 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Arne D. Danielsen. Gå til den siterte teksten.

Etter det jeg kan forstå, tror jeg forsyne meg at den gode Jens B. hadde satt stor pris på og funnet seg vel til rette ved den nevnte bryllupsmiddagen på Fjørtoft og gårdsmiddagen i Hallingdal. :)

Garantert ;-)

 Det er jo ellers noen religiøse over- og undertoner i diktet som vel gjør at det også av den grunn kan forsvare en plass i tråden...

Svar
Kommentar #47

Elias Per Vågnes

235 innlegg  10902 kommentarer

Skremande!

Publisert rundt 6 år siden
Arne D. Danielsen. Gå til den siterte teksten.

En gang på en restaurant i en slottsruin oppe i fjellsida ovenfor Monaco spiste vi bokstavelig talt 24 karat gull. Det var smeltet bladgull på biffen.

No får eg prestasjonsangst!

Men på Fjørtofta er eg litt kjend. Mor mi vaks opp der, og eg har utvatna skyldfolk i mest kvar ein gard. Elles er det med vemod ein ser at eit livskraftig samfunn visnar bort.

Onkelen min i Haram var saman med svogeren ein ivrig brukar av laksenot. På fineversdagar drog dei seg nokre seiar då arbeidet var slutt. Gjekk i land og kokte dei i strandkanten.

Når fisken var ferdig, kolva dei panna på svaberget og åt det dei hadde trong for. Måsen tok oppvasken. Han påstod at det var den beste fisken han fekk servert.

Svar
Kommentar #48

Elias Per Vågnes

235 innlegg  10902 kommentarer

Takk skal du ha!

Publisert rundt 6 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.

Om jeg kunne få beære herrene med de bibelske navnene Elias og Daniel(sen) med et nattlig besøk - bare for å servere Jens Bjørneboes gourmet-dikt, hadde det vært hyggelig:

Dette er vel ein smakebit av det Bjørnebo har etterlete seg som er etandes for alle! Ei fantastisk blanding av mat og fantasi.

Takk skal du ha!

Men for å kome utgangspunktet i strengen noko nærare, det er ikkje berre med omsyn til religion at synet endrer seg frå generasjon til generasjon. Det gjeld også mat og vin.

Svar
Kommentar #49

Arne D. Danielsen

294 innlegg  5445 kommentarer

Du kan slappe av, Elias

Publisert rundt 6 år siden
Elias Per Vågnes. Gå til den siterte teksten.

No får eg prestasjonsangst!

Gullet i Monaco var staffasje, som med så mye annet på de kanter. Jeg husker riktignok gullet som fløt som perler på biffen, men husker ikke noe av biffen eller annet ved maten.

Nei, da er det noe annet med genuine matopplevelser i utkantene i gamlelandet. Som sagt, det enkle er definitivt det beste, mest smakfulle - og også det flotteste og mest minnerike.

Svar
Kommentar #50

randi julianna sandø

0 innlegg  1 kommentarer

Loyalitetskonflikt

Publisert nesten 6 år siden

Hei. Jeg tror den lørdommen vi blir innprentet med som barn, og opp gjennom hele barne/undomskolen og i hjemmet/familen/omgangskretsen i stor grad vil følge oss livet ut. frivillig eller ikke. det sitter klistret i våres hodet.

Å bryte ut er den enormt lang prosess. en loyalitetskonflikt. Man er mulig glad i og nært knyttet til en eller begge foreldre. Å såre dem er som i Eidsvægs låt, ref : den einaste trøsta eg fekk, var, det er så strist for dei så er igjen. Samtidig er det en nødvendig prosess. man kommer styket ut av det, hvis man tar det gradvis og hele tiden er bevisst på det veivalg man velger som et suplemet, og eller en helt annen ytterlighet., Jeg valgte statskirken, liker kirkemusikk, uavhengig av hva trosamfunn den tilhølrer. Åpen for det meste. er protestant men ingen nmoralist. Alle må få velge fritt sitt ray of light.

Lykke til alle søkende

og dem som har funnet sin klippe i livet.

Med hilsen randi Julianna

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Daniel Krussand kommenterte på
Nå har vi det gående...
4 minutter siden / 37 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Polariseringens pris
6 minutter siden / 392 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
Polariseringens pris
6 minutter siden / 392 visninger
Sigmund Voll Ådnøy kommenterte på
Eit svarestrev i Larsens lesarbrev
11 minutter siden / 1060 visninger
Øivind Bergh kommenterte på
Å praktisere egne formaninger
12 minutter siden / 451 visninger
Johan Velten kommenterte på
Eit svarestrev i Larsens lesarbrev
34 minutter siden / 1060 visninger
Oddvar Moi kommenterte på
Hvetekornets lov
43 minutter siden / 476 visninger
Arne Kristiansen kommenterte på
Hvetekornets lov
rundt 1 time siden / 476 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 1 time siden / 392 visninger
Knut Nygaard kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 2 timer siden / 392 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Enslige asylbarn må ikke sendes ut av Norge
rundt 3 timer siden / 670 visninger
Les flere