Relativisme vs Sannhet.

Jeg kommer til å ta meg en pause fra Verdidebatt. Debatten «stjeler» mer tid enn jeg hadde regnet med. Før jeg tar pause så har jeg lyst til, i all beskjedenhet og langt fra utfyllende, å si noen ord om om 'Relativisme' og 'Sannhet'. Dette har jeg lyst å prøve på innen rammen av det multikulturelle samfunnet Norge har utviklet seg til å bli. Hvordan kan vi leve sammen som gode borgere i godt samarbeid med hverandre når vi er så forskjellige?

Jeg er svært uenig i relativismen fordi det innbakt i den ligger en grunntese om at ingenting er sant. Jeg har sett at en og annen debattant fremhever absolutt relativisme. Som om man skulle være lærer i forskolen (hvor alle barn skal lære den rette leksen), heves pekefingeren mot oss og det ropes at den og den har forbrutt seg fordi vedkommende har fortalt at han eller hun ikke kan godta dette eller hint. Trenger vi slike «forskolelærere» i våre voksne liv, eller greier vi jobben selv med den indre ballast vi allerede har?

Jeg for min del syns at slike «forskolelærere» forsurer debatten og trekker den ned på et usaklig nivå.

Å fortelle at man ikke kan godta (for eget vedkommende) den ene eller den annen tese, betyr, slik jeg ser det å sette klare regler for hva man kan akseptere og tenke seg å være med på. Slike grenser har en generell psykologisk funksjon. Fra et psykologisk ståsted skal grensen man setter beskytte ens eget jeg (den tenkende og handlende del av oss) mot «søppel utenfra». Billedlig illustrert slik: Har man hengt opp et merke på postkassen sin om at reklame er uønsket, så forventer man at postbudet og reklamebærere respektere denne grensen. De som likevel bryter den, viser mangel på respekt for andres grenser.

La meg gå et hakk videre: Narr en muslim og en kristen møtes, så vet begge at de ser ulikt på enkelte ting: Muslimen nekter for at Jesus er Guds Sønn og kaller ham en profet. Den kristne på sin side mener bokstavelig talt at Jesus er Guds Sønn og at det er en forminskelse av ham å kalle ham en profet. Ut fra tankegangen om relativisme og sannhet kan man spørre seg hvem av de to som har rett. Begge vil nemlig mene at de besitter sannheten.

Vi får akseptere denne forskjellen dersom vi skal klare å leve som gode medborgere i det samme landet. Vi alle skal dømmes av samme dommer en gang .....

I denne diskusjonen som handler om relativisme vs ikke-relativisme har jeg allerede ved påpekningen om at vi alle skal dømmes av samme dommer en gang, kommet i det dilemma at jeg ikke bare har snakket om to religioner, men jeg har trukket inn hele menneskeheten inklusiv ateistene. Dette kan de virkelig bli uenighet av og «vår forskolelærer» føler seg gjerne umiddelbart kallet til å fortelle at vi kun kan snakke om sannhet for oss selv .....

Et lite digresjon:

I mitt eget liv kom jeg til å konvertere til den katolske kirke etter flere års fravær fra de statskirkelige benker. Dette var ikke noe som skjedde over natten. Det tok meg mer enn ti år å komme til den avgjørelsen, noe som slett ikke er uvanlig når folk konverterer. Man vil gjerne være sikker og leser til øynene verker og til trøttheten er så stor at man av og til nesten vakler på beina, samtidig som man ber om Guds rettledning. Noen snakker åpnet om sine tanker underveis. Andre liker å ha visshet før man forteller. En dag er man sikker og kan ta det endelige skrittet. Noen av mine venner fikk nesten sjokk fordi det kom ganske bardust på dem. Jeg prøvde å være flink til å vise at jeg var fortsatt meg. Det som var forandret var at jeg hadde tatt et endelig standpunkt i mitt forhold til Gud. For mitt vedkomende tikker og går klokken mot 10-års jubiléet for opptaket og mine venner har forlengst vendt seg til at mitt forhold til Gud står ved lag.

Jeg har fortsatt å lese siden opptaket. Jeg blir skikkelig irritert når folk avviser min tro som om tro er synonymt med null tankevirksomhet. Dem om det .... Jeg har sett flere eksempler på at kristne som er konservative i moralspørsmål har blitt omtalt som om troen på Gud, gjør oss til lite kvalifiserte tenkere, eller middelaldermennesker.

Når jeg ser slikt, så lurer jeg på om en av verdiene til slike debattanter er å trakke på folk?

Men du kan ikke si at alle skal mene som deg, vil våre selvutnevnte «forskolelærere» si (før de har hørt hva jeg egentlig vil si).

Sett i forhold til det jeg har sagt om å ha grenser rundt seg, kan jeg trygt hevde, i tråd med min Kirkes tro, at alle katolikker bør møte i kirken hver søndag, at de bør overholde fasten, at homofile bør leve avholdende, at ekteskapet er for mann og kvinne, at bønn er en god ting osv. Dette er jo meg, slik jeg er er. Min tro er en integrert del av meg. Jeg behøver ikke å mase om den bestandig og gjør det heller ikke, men i et debattforum kan ingen forvente at jeg klipper bort deler av min egen identitet og bryter ned mine egne grenser.

Men merk dere, mitt syn gjelder ikke hedningene! Jeg respekterer deres valg om at de ønsker å leve borte fra Gud, likevel er det som om noen av dem vil tvinge meg til å oppgi mitt katolske syn på dette og hint ved å pastå at jeg er lite forståelsesfull ovenfor de som tenker annerledes.

Jeg vil vise til Bibelen. Der står det klart og greit at det er bedre å rive ut øyet, enn å la seg friste til fall. (Mt 5:29).

Jeg tror ikke at Gud er både for og i mot abort eller at han både er for og i mot homofile ekteskap. I Bibelen står det noe om at et hus som er i strid med seg selv vil falle. Jeg tror at både konservative kristne (ikke-katolikker) vil være enig med meg at det kan ikke være både og. Noe må være rett moral? Også muslimer og mennesker fra flere andre religioner vil være enig med meg i at moral ikke er relativ.

Det blir kun liberal-kristne, ateister og evt moral-liberale innenfor andre trossystem som vil ønske å få neddysset det religiøse om at et hus ikke kan være i strid med seg selv, at noe må være rett.

Nå begynner vi å nærme oss sakens kjerne. Ateistene har ingen Gud å forholde seg til, så de lager sin egen moral, gjerne sammen med andre. Liberal-kristne har valgt å tolke Bibelen på nye måter. Dem om det ....

Våre myndigheter har lagt vel tilrette for dette i skolens pensum og et mindretall prester innen Dnk har hoppet på liberal-vognen og vil gjerne vie homofile foran alteret. Jeg tror jeg sier det atter en gang: Dem om det ....

Poenget er at vi må kunne leve sammen i Norge, både vi som ikke tror på moralsk relativisme og de andre. Det må bli slutt på skittkastingen om at verdi-konservative lever i middelalderen.

Lærerne i den offentlige skolen må frem med anmerknings- og meldeboken igjen. Skolen må vise fasthet i at de ikke tolererer at andre barn erter verdikonservative barn med at de lever i middelalderen. Selvsagt skal verken homofil ungdom eller deres barn mobbes heller.

Det ømtålige for oss som tror at f.eks abort og homofil praksis er alvorlige synder, er at dette skal det undervises i i de offentlige skolene, som om det er den mest naturlige ting av verden.

Jeg tror at en mye bedre måte å gjøre dette på med tanke på alle de barn som vokser opp i verdi-konservative hjem, er at i stedet for å si at dette er normalt, så kan skolen heller legge vekt på at noen følger en forståelse av Gud som har dukket opp de siste årene, mens andre følger en Gudsforståelse som er annerledes. Hvis læreren så legger til (i den offentlige skolen) at hun ikke har lov å fremheve den ene retningen som bedre enn den andre,men henviser barna til å lære om familiens tro hjemme, så viser hun at barnet og dets familien er viktig samtidig som ingen blir pådyttet noe som lager konflikter i skjøre barnesinn.

Hva så med ateistene? Det må jo bli på samme: Noen har valgt å ikke tro på Gud.

Det er ikke enkle "ting dette", men det må bli slutt på at man prøver å kaste den verdi-konservative kristendommen ut av skolen. Det må også bli slutt på de barnslige "Hurra-ropene" fra enkelte foreldre, som mener at kristendommen har dominert for mye og derfor er moden for bålet. Alle må ta ansvar for at vi skal kunne leve godt sammen i  Norge uavhengig av sosial status, rase, seksuell legning eller religiøs tilhørighet.

Gode privatskoler med rett til å ansette alt personell innen sin respektive troer på alle nivåer innen skolen er også et godt alternativ!

Det er i skolen og ved hjemmenes hjelp at høflighet og respekt for andre uten å miste seg selv, må innøves igjen.

Er det noen som kan svare på hvorfor mange av dagens unge er sluttet å reise seg for eldre mennesker på bussen. Hvem glemte å oppdra dem og lære dem medfølelse med mennesker med stokk, folk som står med armen i gips mm?

Da ønsker jeg 'Verdidebatt' lykke til videre. Jeg tar meg som sagt en pause.

Guds fred til alle som ønsker slik fred.

Mvh Benthe