Stian B. Kilde Aarebrot

108

Sommerpresterfaringer

Publisert: 28. aug 2009

Bare dager etter at jeg kom hjem fra San Francisco i slutten av mai begynte jeg sommerjobben som sogneprest på Lillehammer. For en uke siden var engasjementet over, og på mandag er jeg i gang igjen i SubChurch, Oslo. Så hvordan har det da vært for en pinsevennoppvokst subkulturnisjemenighetsentusiastisk asfaltjungelelskende metallteolog å arbeide i den mursteinstunge, superetablerte, institusjonaliserte, ”vår målgruppe er alle”-mainstream - O Store Norske Kirke?

Juni, juli og august har vært tre krukker med duftende salve. Hvor karakterstyrkende har det ikke vært å ha kolleger og en prostesjef som har sett verdien i å ha en prest i stallen som både ser og oppfører seg noe annerledes enn hva folk flest på Lillehammer er vant til? Hvor rørende vakkert har det ikke vært å få sitte med sørgende familier og høre dem fortelle om et menneske som akkurat har gått bort? Jeg har vært privilegert som har fått lov til å leve nær andres død, i et samfunn som panisk forsøker å se alle andre veier enn dødens.

Og hvor oppmuntrende det har vært å merke at tankene jeg går med, om et kristenfolk som reiser seg og svarer Guds kall til barmhjertighet, ikke bare er noe som en liten nisjemenighet i Oslo kan respondere positivt på.

Men det kanskje aller største kicket fikk jeg på sensommeren, på konfirmantleir på Knattholmen. 124 konfirmanter deltok sammen med rundt femten ledere og to prester. Med en god del sekterisme pumpende rundt i blodet, tenkte jeg mitt mandags morgen, da det hagla med banneord mellom konfirmantene. – Hvorfor i heite skal disse egentlig konfirmeres? De gjør det bare for gavene. De kommer til å drite i undervisningstimene mine. Hva er egentlig vitsen med hele det opplegget her?

Fredag kveld, på den siste kveldsmessa, fikk alle mine forutinntatte tanker sin endelige dom. Det ble informert om at hvis det var noen som ønsket å bli bedt for, eller ville be sammen med noen om noe, så ville prestene stå foran ved alterringen og tilby forbønn. De som ikke ville være på messa lenger kunne gå stille ut og gjøre det de ville. Rundt 50 ungdommer reiste seg og gikk fram for å bli bedt for. Det ble forbønnskø, betydelig større enn på et gjennomsnittlig vekkelsesmøte i pinsevenntida tidlig på nittitallet. Jeg kjempet for å holde tårer og hikst tilbake, både av glede, salighet, og skam for alle mine latterlige fordommer.

Det er mer tro i Norge enn man skulle tro. 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Kristian Kahrs

109 innlegg  2165 kommentarer

Takk

Publisert rundt 11 år siden

Dette var et av de beste innleggene jeg har lest her. Hjertelig takk skal du ha, Stian!

Kommentar #2

Anonym167 Anonym

51 innlegg  342 kommentarer

Så bra :)

Publisert rundt 11 år siden

Så fint å lese! Jeg elsker settinger hvor himmel møter jord på en så konkret og naturligovernaturlig måte :) På mange måter mye sterkere enn i en karismatisk setting..

Jeg har begynt på teologistudier nå, v Misjonshøgskolen, og jeg leste noe fint her en dag.. Om at bibelen ikke er en bok om filosofier om Gud og kristenlivet, men en bok om verden, slik den er i realiteten.. om menneskene og deres liv der de er.. i den tid de er.. og om en god Gud som bryr seg om dem, tross deres mange feilsteg og tabber. og som møter dem, der de er.

Det er noe av det fineste jeg har lært nå på slutten av sommeren. At Gud ikke nødvendigvis tar bort det vonde. Men at han møter oss akkuratt der, og går sammen med oss, gjennom det, og står sammen med oss i de gitte situasjonene. Helt ekte, naturlig, jordnært.. Med den kjærlighet som han gir videre til oss, som vi kan gi videre til våre medmennesker. Der vi er, der de er.

Så utrolig enkelt, men jammenmeg tar det dyrekjøpte erfaringer for å innse det! Jo mer jeg forstår, jo enklere blir det.. Lagene bygges ikke på.. De preller av.. Til det bare er Gud igjen.. Han som er sentrum :)

Håper du får en fin høst, Stian! Med flere erfaringer som du kan skrive om her inne:)

Kommentar #3

Børge Løype

7 innlegg  133 kommentarer

Lat oss bruka litt TID på dei unge !

Publisert rundt 11 år siden

 

Det er ei sterk erfaring du deler med oss , Stian !

Det "måtte" nesten enda slik.  Det vil seia , omfanget av forbønskøen var i overkant av det eg hadde sett føre meg.  Men dette er ungdomar.  Opne -  og ofte svært så ærlege !  Ikkje minst mot seg sjølve.

Mange leitar etter eit fundament for livet.  Gud fekk tydeleg bruka dykk som var leiarar for leiren til å visa eit slikt fundament.  Dette ville dei unge "sjå nærare på".

Litt mellom linjene i forteljinga les eg dette :

Vågar me / orkar me å bruka tid på dei unge , vågar me / orkar me å la dei gjera seg ferdige med den litt bråkjekke fasen , som kan innehalda både banning og ei barsk mine ?

I møte med ungdomar skal me vera svært forsiktige med å snakka om perler for svin.

Bak det litegrann harde skalet , er det ofte svært så mjuk og fin såjord - der Guds Ord kan slå rot , spira og gjera si gode gjerning i det unge sinnet.

 

Du seier : Det er mer tro i Norge enn man skulle tro.

Då vil eg leggja til :  Det er mange fleire som lengtar etter ei tru enn det me anar !

Lukke til vidare i "subkulturen" , Stian !  For omlag 2000 år sidan var det ein annan som også hadde mykje kontakt med dei menneska som på den tida vart rekna som "subkultur".

Tenk å få falda hendene , og vandra saman med unge menneske som ser at dei treng ein Frelsar ! - Som ser at dei treng Jesus ! - Som få sjå det store at Jesus har gjort alt FERDIG for kvar og ein av oss !  Og som endar opp med å berre kunna sukka ( i glede ) : TAKK , Jesus !

Kommentar #4

Kjell G. Kristensen

126 innlegg  13843 kommentarer

RE: Så bra :)

Publisert rundt 11 år siden

 

28.08.09 kl. 22:45 skrev Silje Holand:

Jeg har begynt på teologistudier nå, v Misjonshøgskolen, og jeg leste noe fint her en dag.. Om at bibelen ikke er en bok om filosofier om Gud og kristenlivet, men en bok om verden, slik den er i realiteten.. om menneskene og deres liv der de er.. i den tid de er.. og om en god Gud som bryr seg om dem, tross deres mange feilsteg og tabber. og som møter dem, der de er.

Det er noe av det fineste jeg har lært nå på slutten av sommeren. At Gud ikke nødvendigvis tar bort det vonde. Men at han møter oss akkuratt der, og går sammen med oss, gjennom det, og står sammen med oss i de gitte situasjonene. Helt ekte, naturlig, jordnært.. Med den kjærlighet som han gir videre til oss, som vi kan gi videre til våre medmennesker. Der vi er, der de er.

 

Veldig fint resonnement du lærte på Misjonshøyskolen, Silje. Jeg tror det faktisk er en helt riktig konklusjon som er fremstilt her, at Bibelen er en bok om verden - slik den er og menneskene i den, og deres liv i den - om Gud som bryr seg med dem - tross deres feilsteg og tabber - men som møter menneskene slik de er - der og da, det er jo akkurat hva Bibelen handler om:

Dette er boken om Adams ætt, 1.Mos.5.1, fra den første Adam, et menneske som ble til en levende sjel, til den siste Adam som ble til en ånd som gir liv. (1.Kor.15.45) Slik talte jo også Jesus om kommende tider: Om noen hører mine ord og ikke tar vare på dem, så dømmer ikke jeg ham. For jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden. (Joh.12.47)

Ha en fortsatt fin studietid Silje.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere