Verdidebatt

Historieforfalskning for nybegynnere

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg vil kort ta for meg forskjellige måter å forfalske historie på, slik at de som er interessert enten kan forfalske sin egen historie, eller unngå å selv bli et offer for historieforfalskning.

Det finnes 4 ulike former for løgner som kan anvendes for å forfalske historie, eller pågående hendelser, selv om det siste forutsetter en stor grad av sentralisert kontroll over media. Jeg vil derfor ikke ta for meg hvordan man forfalsker nyhetsbildet, siden jeg ikke regner med at det er mange lesere som er i besittelse av et medieimperium.

Type A:

Positiv løgn. Her påstår man frekt at noe som ikke er sant er sant, og fortsetter å insistere på dette så høylydt som mulig helt til ingen orker å diskutere mer.

Type B:

Negativ løgn. Historieforfalskeren benekter at noe som virkelig forekom har skjedd, og som ved type A er det en fordel å benekte dette så høylydt og uhøflig som mulig, slik at folk mister lysten til å debattere saken.

Type C:

Unnlatelse. Man forteller deler av sannheten men utelater vesentlige deler av den. Dette er en meget effektiv måte å forfalske historie på, faktisk er det sannsynlig at man etter etpar tiår med unnlatelse vil ha etablert en offisiell historie som ikke inkluderer de uønskede hendelsene.

Type D:

Forvrengning. Den mest raffinerte formen for forfalskning, siden man faktisk tar for seg alle deler av det aktuelle temaet, men på en slik måte at leseren liker de personene eller hendelsene man ønsker at de skal liike, men forakter de man ikke ønsker at de skal like. Man kan til og med omtale noe eller noen som stikk motsatt av hvordan de i virkeligheten var, og overdreven demonisering eller idolisering er en sentral del av denne prosessen.

PS: Alle former for historieforfalskning er avhengige av gjentagelser. I en innkjøringsfase kan det også være nødvendig med fornærmelser, personangrep, hysteriske utbrudd og i det hele tatt en stridbar tilnærming til enhver debatt. Hvis man slurver med dette er det mulig at andre vil få mer korrekte, men uønskede forklaringer på trykk, til skade for ens forfalskningsinnsats. Etter noen år med iherdig forsterkning av ale løgnene er det gode muligheter for at man kan kose seg resten av livet med en offisiellt stemplet og sanksjonert forfalskning.

I utdanningsformål vil jeg ta for meg en antikt og forholdsvis ukontroversiellt eksempel. Jeg vil først skrive et kort referat av vesentlige deler av den historiske sannheten, og deretter en løgnanalyse som vil illustrere hvordan hendelsen kan forfalskes.

Hendelse: Julius Caesar og erobringen av Gallia.

Julius Caesar var en forgjeldet og uendelig forfengelig general og elitist som uprovosert angrep Gallia i 58 fkr, og gjennom diplomati, folkemord og plyndring raserte den keltiske kulturen permanent i det meste av dagens Frankrike. Det har blitt anslått at så mange som 3,5 millioner gallere ble drept under erobringen, og et uvisst antall andre ble solgt som slaver, mens alt som var av ressurser ble plyndret eller ødelagt. Dessuten avsluttet han ødeleggelsen av den Romerske Replublikken og forårsaket en lang borgerkrig samt en lang rekke psykopater på keisertronen.

Dette høres ikke det minste lovende ut. Her er det virkelig på sin plass med litt historieforfalskning!

I stedet for forgjeldet og forfengelig bør vi her skrive stor statsmann, mens ordet general kan stå som det gjør, kanskje med det tillegg at han var genial. Her kan man se hvor effektiv en type C løgn kan være, hele den første delen av setningen ser nå blankpolert og fin ut.

I stedet for uprovosert, bør vi skrive at han angrep for å beskytte Helvetierne. Dette er ikke sant i det hele tatt, og er derfor en Type A løgn, noe som er meget dristig i den første setningen, men med nok gjentagelse vil man sikkert få en historisk skole eller to til å klamre seg fast, i et håp om stipender og professorstillinger.

At den keltiske kulturen ble ødelagt bør man ikke nevne, dersom man vil produsere en real hagiografi. Derfor er en Type C løgn på sin plass her, i håp om at ingen vil legge merke til noe. Hvis vi blir fersket må vi umiddelbart gå over til en agressiv Type B strategi. Vi kan også bytte ut utsagnet med en rosende omtale av hvordan han spredte romersk sivilisasjon, ved å bygge veier, noe som vil være en type A eller D-løgn, avhengig av hvordan man ser saken. Siden veiene og alt annet utelukkende ble anlagt av militære årsaker tror jeg det er en type A løgn, men det kan diskuteres.

For enhver pris må ikke ett ord nevnes om antallet døde eller antallet på dem som ble solgt som slaver, siden dette vil være meget skadelig for objektets status hos offentligheten. Det beste her er helt klart en ubestemt Type 2-løgn, der man benekter hele sakskomplekset med henvisning til manglende bevismateriale. Enhver påstand om temaet må hardnakket avvises med personangrep mot kilder, skjellsord og hånlige flir. Dette er meget effektivt mot ærlige mennesker. Det er heller ikke ønskelig å tematisere plyndring, i det minste ikke med det ordet. Materiell konfiskasjon, skatter, veiavgift eller frivillig veldedighet er brukbare evfemismer hvis man ikke vil ta sjansen på en Type B. Men det beste er kanskje å avlede oppmerksomheten ved å snakke om at objektet utryddet barbariske kulturaktiviteter blant kelterne, og slik gjorde sivilisasjonen en tjeneste.

I den siste setningen er det vanskelig å kamuflere detaljen om ødeleggelsen av republikken. Man kan for eksempel helt enkelt skylde alt på Crassus eller Pompeius, eller hvis man er desperat på Sulla og Marius, men det er bestandig en fare for at denne påstanden vil dukke opp. Mitt forslag er her en type D løgn, der man utspekulert insinuerer at objektet hadde unik innsikt og visste at republikken ikke kunne overleve, og derfor instituerte keiserdømmet i sin uendelige visdom. Dette er heller ikke sant, men det er tilstrekkelig diffust til å forvirre meningsmotstandere. De kan uansett ikke motbevise noe av det, så det er helt trygt.

At de fleste av etterfølgerne var psykopatiske massemordere er det verre med, men igjen kan evfemismer som hensynsløs, visjonær, en handlingens mann eller herskertalent brukes med fordel. Uansett kan man trygt si at selv om etterfølgerne var rablende gale har ikke dette noe med Caesar å gjøre. Igjen ikke helt sant og minst en type D, siden han var ansvarlig for at republikken kollapset totalt, men igjen er det tilstrekkelig udokumenterbart til at man vil slippe unna med det.

Etter dette er det en fordel om man ornamenterer sin historieforfalskning med detaljer som kan gi den troverdighet. Det beste er sitater som kan underbygge den versjonen av objektet vi ønsker å etablere, men anekdoter er også bra, spesiellt fra barndommen. Hvis man ikke finner egnede sitater eller anekdoter er det mulig å finne opp noen og gjenta dem så ofte man kan. Selv om noen få kanskje vil finne ut av saken er det sannsynlig at flertallet vil ta et kjent sitat for god fisk etter at de har hørt det en 4 - 5 ganger. Det som er enda mer effektivt er om man kan grave fram en eller annen statistikk til støtte for forfalskningen, som man siden kan gjenta så ofte som mulig. Det er en viss mulighet for at det eneste folk vil huske om saken etter en stund med denne strategien er det forfalskede tallet fra statistikken.

Jeg håper denne elementære innføringen vil hjelpe slik at dere kan forfalske historie med liv og lyst fremover. Dersom man er en ærlig person håper jeg dette kan hjelpe til med å gjennomskue andre historieforfalskninger. Vær på utkikk etter stereotype presentasjoner, hissige debattanter, diffus språkbruk og personangrep. Gjentakelser av narrasjoner kan også være et avslørende tegn på forfalskning, selv om man kanskje kan se for seg tilfeller der sannheten må gjentas mekanisk uten å tenke seg om. Men man må betsandig være observant på mulige propagandavinkler og folk som tilsynelatende har et mulig motiv for å forvrenge eller endre historien. Jeg vil derfor be leserne være på utkikk etter mistenkelige gjentakelser for sikkerhets skyld.

Lykke til!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt