Ole Herman Fisknes

3

Mange skritt uten retning

Leder i Oslo Bispedømmeråd Harald Hegstad kaller i sitt innlegg i Vårt Land 10. mai, kravet om at flertallet i regjeringen, deriblant kirkeministeren, må være medlem av Den norske kirke, en syltynn legitimering.

Publisert: 25. mai 2011

Dette gir dem imidlertid rett til å opptre som kirkelige organer og har gjennom 150 år vært den kirkelige reformbevegelses avgjørende argument for at statskirkeordningen tross alt har vært til å leve med. Det er først når dette kravet bortfaller og regjeringen fortsetter å utøve kirkelig myndighet at det oppstår et religionsfrihetsproblem, og denne situasjonen inntrer våren 2012 når Grunnloven endres.

Hegstad synes å mene at kirke-forliket er nødvendig for at kirkelig valgte organer skal kunne tilsette religiøse ledere, det vil formodentlig si biskoper og proster. Det er ikke mer enn 22 år siden sokneprester og residerende kapellaner ble utnevnt av Kongen i kirkelig statsråd. Disse tilsettes nå av bispedømmerådene, og jeg vet ikke hvor han har det fra at ikke en tilsvarende endring kan gjennomføres for biskoper og proster uten grunnlovsendringer. Poenget i kirkeforliket er at man ikke har behov for kirkelig statsråd når tilsettingsmyndigheten er overført, og ikke at Grunnloven må endres for å foreta en slik overføring. Tendensen er helt generelt at færre og færre utnevnes som embetsmenn i statsråd.

Hegstads ønske om en kortfattet rammelov er ikke stort mer enn et slagord og sier intet om hvordan en slik kirkelov kan sikre medlemmene at det er den samme kirke som fortsetter i en ny ordning, at soknet forblir et eget rettssubjekt og at dagens offentlige finansiering opprettholdes.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Harald Hegstad

31 innlegg  54 kommentarer

Kommentar til Fisknes

Publisert over 8 år siden

To korte kommentarer til Fisknes' innlegg:

1. Det er positivt at Fisknes klargjør sitt alternativ til kirkeforliket. Så vidt jeg skjønner, mener han at myndigheten til å utnevne proster og biskoper skulle kunne overføres til kirken, samtidig som ordningen med kirkelig statsråd fortsetter. Jeg mener imidlertid det er svært lite realistisk å tenke seg at politikerne skulle være villig til å gi fra seg all innflytelse over kirkelige utnevninger samtidig som de beholder de nåværende begrensningene i sammensetningen av regjeringen.

2. Jeg merker meg med forundring at han karakteriserer Kirkemøtets ønske om en kort rammelov som hjemmel for Kirkemøtets adgang til å fastsette detaljene i kirkeordningen som "ikke stort mer enn et slagord". Innholdet i en slik rammelov er nå blant de ting som utredes i Kirkerådet, og der de hensyn som Fisknes nevner naturligvis må tas høyde for.

Mest leste siste måned

Visjon Norge som «Guds forrådshus»?
av
Cecilie Erland
13 dager siden / 1814 visninger
Tilbake til humanismen
av
Hans Anton Grønskag
6 måneder siden / 1719 visninger
Å bli forma til eit kristent liv
av
Hallvard Jørgensen
10 dager siden / 1689 visninger
Hvorfor jeg er kristen
av
Geir Tryggve Hellemo
rundt 1 måned siden / 1450 visninger
Rusreformen som gjør vondt verre
av
Constance Thuv
7 dager siden / 852 visninger
Prestekallet kommer innenfra
av
Maryam Trine Skogen
18 dager siden / 842 visninger
Lengselen etter det evige hjem
av
Heidi Terese Vangen
3 dager siden / 826 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere