Verdidebatt

Mange skritt uten retning

Leder i Oslo Bispedømmeråd Harald Hegstad kaller i sitt innlegg i Vårt Land 10. mai, kravet om at flertallet i regjeringen, deriblant kirkeministeren, må være medlem av Den norske kirke, en syltynn legitimering.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Dette gir dem imidlertid rett til å opptre som kirkelige organer og har gjennom 150 år vært den kirkelige reformbevegelses avgjørende argument for at statskirkeordningen tross alt har vært til å leve med. Det er først når dette kravet bortfaller og regjeringen fortsetter å utøve kirkelig myndighet at det oppstår et religionsfrihetsproblem, og denne situasjonen inntrer våren 2012 når Grunnloven endres.

Hegstad synes å mene at kirke-forliket er nødvendig for at kirkelig valgte organer skal kunne tilsette religiøse ledere, det vil formodentlig si biskoper og proster. Det er ikke mer enn 22 år siden sokneprester og residerende kapellaner ble utnevnt av Kongen i kirkelig statsråd. Disse tilsettes nå av bispedømmerådene, og jeg vet ikke hvor han har det fra at ikke en tilsvarende endring kan gjennomføres for biskoper og proster uten grunnlovsendringer. Poenget i kirkeforliket er at man ikke har behov for kirkelig statsråd når tilsettingsmyndigheten er overført, og ikke at Grunnloven må endres for å foreta en slik overføring. Tendensen er helt generelt at færre og færre utnevnes som embetsmenn i statsråd.

Hegstads ønske om en kortfattet rammelov er ikke stort mer enn et slagord og sier intet om hvordan en slik kirkelov kan sikre medlemmene at det er den samme kirke som fortsetter i en ny ordning, at soknet forblir et eget rettssubjekt og at dagens offentlige finansiering opprettholdes.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt