Ole Herman Fisknes

3

Mange skritt uten retning

Leder i Oslo Bispedømmeråd Harald Hegstad kaller i sitt innlegg i Vårt Land 10. mai, kravet om at flertallet i regjeringen, deriblant kirkeministeren, må være medlem av Den norske kirke, en syltynn legitimering.

Publisert: 25. mai 2011

Dette gir dem imidlertid rett til å opptre som kirkelige organer og har gjennom 150 år vært den kirkelige reformbevegelses avgjørende argument for at statskirkeordningen tross alt har vært til å leve med. Det er først når dette kravet bortfaller og regjeringen fortsetter å utøve kirkelig myndighet at det oppstår et religionsfrihetsproblem, og denne situasjonen inntrer våren 2012 når Grunnloven endres.

Hegstad synes å mene at kirke-forliket er nødvendig for at kirkelig valgte organer skal kunne tilsette religiøse ledere, det vil formodentlig si biskoper og proster. Det er ikke mer enn 22 år siden sokneprester og residerende kapellaner ble utnevnt av Kongen i kirkelig statsråd. Disse tilsettes nå av bispedømmerådene, og jeg vet ikke hvor han har det fra at ikke en tilsvarende endring kan gjennomføres for biskoper og proster uten grunnlovsendringer. Poenget i kirkeforliket er at man ikke har behov for kirkelig statsråd når tilsettingsmyndigheten er overført, og ikke at Grunnloven må endres for å foreta en slik overføring. Tendensen er helt generelt at færre og færre utnevnes som embetsmenn i statsråd.

Hegstads ønske om en kortfattet rammelov er ikke stort mer enn et slagord og sier intet om hvordan en slik kirkelov kan sikre medlemmene at det er den samme kirke som fortsetter i en ny ordning, at soknet forblir et eget rettssubjekt og at dagens offentlige finansiering opprettholdes.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Harald Hegstad

29 innlegg  54 kommentarer

Kommentar til Fisknes

Publisert over 8 år siden

To korte kommentarer til Fisknes' innlegg:

1. Det er positivt at Fisknes klargjør sitt alternativ til kirkeforliket. Så vidt jeg skjønner, mener han at myndigheten til å utnevne proster og biskoper skulle kunne overføres til kirken, samtidig som ordningen med kirkelig statsråd fortsetter. Jeg mener imidlertid det er svært lite realistisk å tenke seg at politikerne skulle være villig til å gi fra seg all innflytelse over kirkelige utnevninger samtidig som de beholder de nåværende begrensningene i sammensetningen av regjeringen.

2. Jeg merker meg med forundring at han karakteriserer Kirkemøtets ønske om en kort rammelov som hjemmel for Kirkemøtets adgang til å fastsette detaljene i kirkeordningen som "ikke stort mer enn et slagord". Innholdet i en slik rammelov er nå blant de ting som utredes i Kirkerådet, og der de hensyn som Fisknes nevner naturligvis må tas høyde for.

Mest leste siste måned

Sjelesørgeren Alf Gjøsund
av
Vebjørn Selbekk
21 dager siden / 5179 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
29 dager siden / 3157 visninger
Hva KRIK er og skal være
av
Bjørnulf Tveit Benestad
22 dager siden / 2335 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
29 dager siden / 2206 visninger
Støre-saken: Blodtåke i NRK
av
Vårt Land
19 dager siden / 1779 visninger
KRIK ved et veiskille
av
Øivind Benestad
23 dager siden / 1755 visninger
KRIKs spagat
av
Vårt Land
21 dager siden / 1738 visninger
En løsning som inkluderer
av
Berit Hustad Nilsen
16 dager siden / 1672 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere