Olav Andreas Sæther

52

Jesus liv og død, som oppfyllese av den store forsoningsdagen.

Johannes 5. 39 Dere gransker skriftene, for dere mener at dere har evig liv i dem – men det er de som vitner om meg. Matteus 5. 17 Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle.

Publisert: 24. mai 2011

Jesus sier at han ikke skal oppheve, men oppfylle, loven og profetene.

Dersom dette er sant, og de kristne ikke skal følge sine jødiske røtter og en gang i året utføre den store forsoningsdagens ritualer, så må altså lovene rundt dette ritualet være oppfylt. Og da er det vell interesant å se hvordan dette er oppfylt?

At den kristne påsken oppfyller de profetiske aspekter i den jødiske påsken er vellkjent. Det hører vi stadig om da den kristne kirke feirer påske og jevnlig forkynner påskebudskapet. Men skal du få med deg hvordan den store forsoningdagens ritualer er oppfylt må du ha gått mer på kristne møter, eller lest mer i Bibelen enn en gjennomsnittlig nordmann. Og kanskje har du ikke fått det med deg da heller. Tekstene om dette er ikke blandt de mest leste og mest utlagte. Synd, for de er virkelig inspirerende. De siste ukene har jeg blitt stadig minnet om hvilke skatter det finnes i dette. Og har lyst å dele noe av det.

Den store forsiningsdagens ritauler står utgrunnende beskrevet i 3.Mos.16. Jeg vil sitere noen sentrale punkter, uten at dermed er sagt at resten er uviktig.

2 og sa: Si til din bror Aron at han ikke til hvilken som helst tid skal gå inn i helligdommen innenfor forhenget, fram til soningsstedet som er oppå paktkisten; ellers må han dø. For jeg åpenbarer meg i skyen over soningsstedet.

5 Av israelittenes menighet skal han få to bukker til syndoffer og en vær til brennoffer. 6 Så skal Aron føre fram den oksen som er syndoffer for ham selv, og gjøre soning for seg og sin husstand. 7 Og han skal ta de to bukkene og stille dem fram for Herrens åsyn, foran inngangen til møteteltet. 8 Aron skal kaste lodd om bukkene, ett lodd for Herren og ett for Asasel. 9 Den bukken som loddet for Herren faller på, skal Aron føre fram og ofre som syndoffer. 10 Men den bukken som loddet for Asasel faller på, skal stilles levende fram for Herrens åsyn, for at det skal gjøres soning med den, og så skal den sendes ut i ødemarken til Asasel.

11 Når Aron fører fram sin egen syndofferokse og gjør soning for seg og sin husstand, skal han slakte oksen. 12 Så skal han fylle glopannen med glør fra alteret, som står for Herrens åsyn, og ta to fulle hender med finstøtt, velluktende røkelse og bære det innenfor forhenget. 13 Han skal legge røkelsen på ilden for Herrens åsyn, så skyen av røkelsen skjuler soningsstedet som er over lovtavlene; ellers må han dø. 14 Så skal han ta litt av oksens blod og med fingeren stenke det på fremsiden av soningsstedet, og foran soningsstedet skal han sju ganger stenke litt blod med fingeren.
15 Deretter skal han slakte den bukken som er bestemt til syndoffer for folket, og bære blodet av den innenfor forhenget. Med det skal han gjøre som han gjorde med blodet av oksen: stenke det på soningsstedet og foran soningsstedet.

17 Det må ikke være noe menneske i møteteltet fra Aron går inn og gjør soning i helligdommen, og til han kommer ut igjen. Slik skal han gjøre soning for seg selv og sin husstand og for hele Israels menighet.

20 Når Aron har fullført soningen for helligdommen, møteteltet og alteret, skal han føre fram den levende bukken. 21 Han skal legge begge hendene på bukkens hode og bekjenne over den alle israelittenes misgjerninger, overtredelser og synder og legge dem på bukkens hode. Så skal han sende den ut i ødemarken med en mann som står ferdig. 22 Bukken skal bære alle deres synder med seg ut i villmarken, og mannen skal slippe den der i ødemarken.

 

Det er her 3 viktige aktører:

Aron, (ypperstepresten), bukken som skal ofres og bukken som skal sendes bort.

Og alle disse tre er billedlige forbilder på den ene: Jesus Kristus. Sentralt er også blodet!

 

Om vi først ser på ypperstepresten, så ser vi at Aron selv hadde synd og måtte derfor først ofre en okse for sine egne synder før han kunne tre inn i det aller høyeste. Hebreerbrevet sier Hebr 4.14 Siden vi har en stor øversteprest som har gått inn gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen! 15 For vi har ikke en øversteprest som ikke kan lide med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd.

Jesus Kristus er vår øversteprest. Aron er et forbilde på Jesus, men Aron hadde selv synd som måtte forsones. Jesus som var fullstendig uten synd kunne gjøre sin yppersteprestlige gjerning uten å først offre noe for sine egne synder, siden ha ikke hadde noen egne synder.

Så står det også videre i Hebr 5:

1 en øversteprest blir alltid valgt ut blant mennesker og innsatt for å gjøre tjeneste for Gud på vegne av mennesker. Han skal bære fram gaver og offer for synder. 2 Han kan vise mildhet mot dem som er uvitende og farer vill, fordi han selv er underlagt svakhet 3 og derfor må bære fram syndoffer også for seg selv, ikke bare for folket. 4 Ingen tiltar seg denne verdigheten selv, men han blir kalt av Gud, slik som Aron.
5 På samme måte har heller ikke Kristus gitt seg selv den ære å være øversteprest. Han fikk den av Gud, som sa til ham: Du er min sønn, jeg har født deg i dag.

La oss så se litt på den bukken som ble sendt ut i ødemarken. Vi minnes det står "Bukken skal bære alle deres synder med seg ut i villmarken" . Dette er et bilde på hvordan Jesus bar alle våre synder. Slik Johannes døperen vitner Joh 1. 29 Dagen etter ser han Jesus komme gående mot seg, og han sier: «Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd!

I den sammenheng er det interesant at etter sin dåp så ble Jesus ført nettopp ut i ødemarken! (Matt 4.)

Men for å fult og helt oppfylle alle aspekter ved den store forsoningsdagen må det også være noe i Jesu liv som oppfyller den andre bukken. Det var ikke nok å bære syndene ut i ødemarken. Når Jesus oppfyller den bukken som bærer syndene bort, så overoppfyller han det på en slik måte at han samtidig bærer dem helt opp på korset der han også oppfyller offeret som ligger i den bukken som skulle ofres!

Det skjer ved hans offer på korset, hans død. Og i det han sier "det er fullbrakt". Joh 19,30. Blodet fra denne bukken skulle bæres innenfor forhenget på det aller helligste. Men hva skjer i det Jesus dør? Jo forhenget revner! Mark 15,38 og vi ser hvordan hans offer tas inn i det aller helligste på en slik måte, at det aldri mer skal være behov for at noen jordisk yppersteprest skal gjenta den store forsoningsdagens ritualer. Den syndfrie har ofret sitt blod en gang for alle, syndene er båret bort en gang for alle.

Det gjenstår å se på noen mindre aspekter: Yppersteprestens forsoningsgjerning skulle ikke skj når som helst, nei den skulle skje på en bestemt dag, og på ett bestemt vis. Hvis ikke skulle ypperstepresten dø. Om vi ser på yppersteprestens drakt slik den er beskrevet i 2.Mos 28 så ser vi vers 34 og 35 følgende:
34 Først skal det være en gullbjelle og et granateple, så en gullbjelle og et granateple, og likedan nederst rundt hele kappekanten. 35 Denne kappen skal Aron ha på seg hver gang han gjør tjeneste, så det kan høres når han går inn i helligdommen og trer fram for Herrens åsyn, og når han går ut igjen – for at han ikke skal dø.

At lyden fra gullbjellene hørtes var for Isrealittene et tegn på at ypperstepresten levde, og at hans gjerning ble gjort etter forskriftene. Og at han kom levende ut igjen var et tegn på at det offer han hadde båret fram var godkjent av Gud. Folkets synder var forsonet!

Hva så med vår yppersteprest Jesus når han bærer seg selv fram som dette offeret og dør. Jo, etter tre dager står han opp igjen og lever! Våre synder ble forsonet på korset på langfredag. Til den soning manglet det ingenting, når han sa "Det er fullbrakt" så var det virkelig det. Fult og helt. På samme vis var Isrealittenes synder forsonet allerede i det ypperstepresten bar fram offeret etter forskriftene. Men utenfor helligdommen sto folket og lyttet etter lyden til bjellene: Har han gjort det riktig? er offeret godkjent? En stund levde de i uvisshet. Etter Jesu død var også disiplene i uvisshet en stund. Stemte det han sa? er det virkelig fullbrakt? - I det ypperstepresten kom levende ut av det aller helligste og videre ut og viste seg for folket viste de: han lever, offeret er godkjent. På samme vis er det når vi ser Jesu oppstandelse fra døden. - Han hadde selv forutsagt at det skulle skje på dette vis i det han sa i Joh. 2. 19 «Riv ned dette tempelet, og jeg skal reise det opp igjen på tre dager.» og Joh. 2.21-22 "Men det tempelet han talte om, var hans egen kropp. 22 Da han var stått opp fra de døde, husket disiplene hans at han hadde sagt dette, og de trodde Skriften og det ordet Jesus hadde sagt." Men det er altså også en oppfyllelse av den del av yppersteprestens gjerning at han kom ut; levende!

Så er det hele ypperlig oppsumert i Hebrerbrevet 9: (Les gjerne selv, har utelatt noen vers for å forkorte teksten. Men også de vers har visdom, så les gjerne selv).

2 Det var reist et telt, og i det forreste rommet, som kalles Det hellige, var lysestaken og bordet og skuebrødene. 3 Bak det innerste forhenget var det et annet rom som kalles Det aller helligste. ...7 i det andre går øverstepresten inn alene og bare én gang om året, og aldri uten blod som han bærer fram for seg selv og for alle synder folket har gjort uten å vite det. ...11 Men Kristus er kommet som øversteprest for alt det gode vi nå har. Han har gått igjennom det teltet som er større og mer fullkomment, og som ikke er laget av menneskehånd, det vil si: som ikke tilhører denne skapte verden. 12 Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle og kjøpte oss fri for evig. 13 Blodet av bukker og okser og asken av en kvige gjør hellig og ren i det ytre når det blir stenket på dem som er blitt urene. 14 Hvor mye mer skal ikke da Kristi blod rense samvittigheten vår fra døde gjerninger, så vi kan tjene den levende Gud. For Kristus har i kraft av en evig Ånd båret seg selv fram som et feilfritt offer for Gud.
15 Derfor er Kristus mellommann for en ny pakt. Han døde for å kjøpe oss fri fra lovbruddene under den første pakten, for at de som er kalt, skal få den evige arven som var lovet dem. ...
24 For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som er gjort av menneskehånd og bare er et bilde av den sanne helligdommen. Han gikk inn i selve himmelen, og nå trer han fram for Guds ansikt for vår skyld. 25 Han gikk heller ikke inn dit for å bære fram seg selv som offer flere ganger, slik øverstepresten år etter år trer inn i helligdommen med blod som ikke er hans eget. 26 I så fall måtte han ha lidd mange ganger helt fra verdens grunnvoll ble lagt. Men nå har han åpenbart seg én gang for alle ved tidenes ende for å ta bort synden ved sitt offer. 27 Slik alle mennesker må dø én gang og siden komme for dommen, 28 slik er også Kristus ofret én gang for å bære syndene for de mange, og siden skal han for annen gang komme til syne, ikke for syndens skyld, men for å frelse dem som venter på ham.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Rudi Wara

92 innlegg  3720 kommentarer

Publisert over 9 år siden

Gratulerer, dette vil åpne hele bibelen for deg. Du har nå gått inn i tabernaklet og hva den beskriver. Bare husk det er to måter å gå inn i tabernaklet på, enten fra utside eller fra innsiden. Den beskriver alt i detalj om Jesus, DHÅ, salvelse med mer. Tabernaklet er min Jeg utrolig interessert i.

Det er derfor Jesus sier til de skriftlærde,

Joh 5:45 I må ikke tenke at jeg vil anklage eder hos Faderen; det er en som anklager eder, Moses, han som I har satt eders håp til.

Joh 5:46 For hadde I trodd Moses, da hadde I trodd mig; for det er om mig han har skrevet;

Joh 5:47 men tror I ikke hans skrifter, hvorledes kan I da tro mine ord?

Fordi det er om meg (Jesus) Moses har skrevet om. Tabernaklet forteller alt om hva soningsverket gikk ut på, i detalj. Alt fra valg av materialet, de 12 stammene, klærne til øverste presten, hva han hadde på seg, hvor han hadde på seg. Hvilken type tepper som ble brukt og beskrivelse av dem. Det er så mange detaljer. Det er derfor det DGT (den gamle pakten) beskriver hva som skal komme til skje og DNT (den nye pakten) forteller om det som faktisk hente. Og det er fullt samsvar.

Jeg gleder meg over å se at du får åpenbaring på dette, fordi da kommer du nermere til Herren.

Kommentar #2

Svein Ole Hansen

100 innlegg  1578 kommentarer

Ånden som gjør levende

Publisert over 9 år siden
Olav Andreas Sæther. Gå til den siterte teksten.

Når Jesus oppfyller den bukken som bærer syndene bort, så overoppfyller han det på en slik måte at han samtidig bærer dem helt opp på korset der han også oppfyller offeret som ligger i den bukken som skulle ofres!

Det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner intet; de ord som jeg har talt til eder, er ånd og er liv. Johannes 6:63.

Dersom analogien skal stemme med forsoningsgjerningen etter den gamle pakt kommer selvsagt ikke Jesus fysisk til syne igjen etter sin fysiske død. For heller ikke offerbukken kom ruslende frem etter at den var fysisk ofret. Det var ikke i dette bekreftelsen lå, men i en prosess knyttet til intellektet så vel for de under den tids gamle pakt som under pakten som etterfulgte. Den visshet for at offeret var godtatt fikk de som sto nærmest Jesu offer ved at Jesu ord i ånden ga livets bekreftelse hos dem. Det var dette de etter hvert brakte ut og som etter hver ble kjent hos alle folkeslag. Det er dette som angår oppstandelsen - evangeliet gjort levende hos de som fulgte Jesus på jorden. Altså de ord som han talte til dem - som ånd og er liv - oppvekket de som var Jesus nær etter slik han nevnte skulle skje.

Du skriver:

Sitat:

”At lyden fra gullbjellene hørtes var for Isrealittene et tegn på at ypperstepresten levde, og at hans gjerning ble gjort etter forskriftene. Og at han kom levende ut igjen var et tegn på at det offer han hadde båret fram var godkjent av Gud. Folkets synder var forsonet!” Sitat slutt.

Altså ble livet først bekreftet av israelittene som sto nært offertjenesten etter den gamle pakt, slik også livet ble bekreftet av de som fulgte og sto nært Jesus etter på den tid nye pakt.

For å uttrykke mitt poeng med andre ord. Det kunne umulig ha vært med dødelige øyne de som sto Jesus nærmest så Jesus oppstanden, men i det som er ånd og liv; de ord han før sin fysiske død talte til dem. Jeg har skrevet det mang en gang tidligere. I oppstandelsen oppsto Jesu kjøtt og blod gjort levende i dem.

Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, han blir i mig og jeg i ham. Johannes 6:56.

Den som ikke elsker mig, holder ikke mine ord; og det ord I hører, er ikke mitt, men Faderens, som har sendt mig. Johannes 14:24.

Med vennlig hilsen Svein-Ole

Kommentar #3

Svein Berntsen

275 innlegg  869 kommentarer

Syndebukken.

Publisert over 9 år siden

Hjertelig takk Olav Andreas for et velsignet godt og oppmuntrende innlegg!

Minnene strømmer på tilbake til begynnelsen av 1990-tallet da jeg som medlem av adventistsamfunnet gjennom egne studier om soningsdagen også kom fram til at de forbilledlige seremonier fra soningsdagen (Yom Kippur) var et sterkt og talende bilde på den fullbrakte forsoningen på korset.

Men det var jo svært belastende som adventist å få se at et symbol som adventistene lærer er et bilde på Satan, egentlig er et bilde på Guds Lam som bar bort verdens synd.

Jeg gikk tjenestevei med mine betenkeligheter høsten 1995 og var i en dialog med ledelsen av SDA i flere år om saken som også ble "grundig" behandlet i en teologisk komite. Etter behandlingen fikk jeg bekreftet at adventistenes ledere i Norge ikke fant noen grunn til å forandre oppfatning av saken.

Jeg gjorde ledelsen oppmerksom på at jeg hadde fått en annen oppfatning av hva syndebukken på den store forsoningsdagen symboligserer enn den som framstilles i følgende sitat fra boken "Den store konflikt" av Ellen White: "De (adventistpionerene)forstod også at mens syndofferet pekte fremad til Kristus som et offer, og mens ypperstepresten var en framstilling av Kristus som mellommann, så var syndebukken et billede på Satan, på hvem de sanne botferdige synder til sist vil bli lagt"(side 279).

Jeg gav til kjenne at jeg nå reagerte sterkt på en lære som forteller at Guds barns synder til sist vil bli lagt på Satan og at symbolene i den jødiske gudstjenesten vedrørenede den store forsoningsdagen anskueliggjør dette. Jeg forklarte at at Guds ord lærer oss at gjennom sin død gjerde Jesus opp med synden, en gang for alle. Jesus selv var opphavsmannen til den jødiske gudstjenesten. Her var symbolene og forbildene skygger av de himmelske ting. I dag lever vi i en tid da forbildet har møtt sitt motbilde i Kristi offer for verdens synd. Forskriftene om offertjenesten hadde til hensikt og framstille det ene store offer, Gud Lam, som skulle bære bort verdens synd og for synderes skyld imøtekomme den guddommelige rettferdighetskrav i de ti bud i synderes sted. Gud har i Kristus tilbeiebrakt et fullkomment offer og en evig rettferdighet for alle ved stedfortredelse.

Gjennom forsoningsdagens profeti/liturgi opplevde jeg en personlig Emmaus-erfaring hvor oppmerksomheten gradvis ble vendt bort fra meg selv og mitt eget strev til forsonerens velgjerninger for meg. I denne oppfatning av forsoningsdagens dobble velsignelse er evangeliet ikke bare et løfte, men et budskap om et løfte som alt er oppfyldt. Evangeliet taler ikke om noe som skal skje. Det er en beskjed om noe som er skjedd, og som finnes enten vi tar imot det eller ikke.

Det er over denne sannheten jeg fremdeles mener adventismens lære tåkelegger den sterkeste refereansen til evangeliet i de jødiske soningsforbilder i læren forsoningsdagen og om "den undersøkende dom" som angivelig startet i 1844.

Nuvel. Det var en belastende tid i møter og gjennom brev prøve og forklare ut fra Skriften hvorfor jeg hadde kommet til et annet syn en det som jeg var opplært i som adventist. Slitarsjen ble så stor at jeg fant det helt nødvendig å melde med ut av menigheten for helsens skyld. Det er ikke lett å sitte i benkene med en annen oppfating enn de oppleste og vedtatt doktriner innen adventismen, og i særdeleshet når det heller ikke er i harmoni med det profetinnen Ellen White promoterer i sine skrifter.

Men nå er jeg bare glad for at jeg tok dette "oppgjøret". Det har gjort meg sterkere og lært meg mye.

Derfor ble jeg så glad for ditt innlegg kjære medvandrer!

Shalom

Kommentar #4

Torstein Langesæter

177 innlegg  5570 kommentarer

Publisert over 9 år siden

Gud har innstifta 7 høgtider og ein finn detaljane om dette i td 3 Mosebok 23 .

"Dei store høgtidene

"Herren tala til Moses og sa:  2 Sei til israelittane: Dette er Herrens høgtider, mine fastsette tider, då de skal lysa ut heilage samlingar.  3 Seks dagar skal de arbeida, men den sjuande dagen skal vera full kviledag med heilag samling. Då må de ikkje gjera noko arbeid. Det skal vera sabbat for Herren alle stader der de bur.
     4 Dette er Herrens høgtider, dei heilage samlingane som de til fastsette tider skal ropa ut.  5 Den fjortande dagen i den fyrste månaden, straks etter soleglad, er det påske for Herren.  6 Og den femtande dagen i same månaden er det usyrdebrødshelg for Herren. I sju dagar skal de eta usyrt brød.  7 Den fyrste dagen skal de halda ei heilag samling. Då må de ikkje gjera noko arbeid.  8 Alle sju dagane skal de bera fram eldoffer for Herren. Den sjuande dagen skal de òg halda ei heilag samling. Då må de ikkje gjera noko arbeid..."...

Fyrst vert me minna om betydninga av sabbaten. Gud forkynner med sabbaten enden frå begynnelsen. Etter 6000 år kjem kvila -1000årsriket

14 Nisan eller 14 dagen i den fyrste månaden er starten på høgtidene/dagane.

Som dei fleste har fått med seg vart Jesu død ved Hans fyrste kome oppfyllt ved desse 3 dagane som er nedfelt her.

15 Nisan låg Jesu i grava og 16 Nisan stod han opp som fyrstegrøda va dei avsovna. Kornbandet vart  svinga.

" Dagen etter sabbaten skal presten svinga kornbandet. 12 Same dagen som de svingar kornbandet, skal de bera fram eit årsgamalt, "

Ved pinsefestens dag 50 dagar seinare eller 7 veker vart den 4 dagen oppfyllt.

"Frå dagen etter sabbaten, frå den dagen de kjem med kornbandet som skal svingast, skal de telja sju fulle veker. 16 Femti dagar skal de telja, til dagen etter den sjuande sabbaten. Då skal de bera fram for Herren ei offergåve av den nye grøda"

-----------------------------

No gjenstår desse siste 3 dagane som likssom vårhøgtidene og vil verta nøyaktig oppfyllt i hending og tid.

"Herren tala til Moses og sa: 24 Sei til israelittane: Den FYRSTE DAGEN i den sjuande månaden skal de halda kviledag. Då skal de blåsa i horn og minna om den heilage samlinga. 25 Den dagen må de ikkje gjera noko arbeid, og de skal bera fram eldoffer for Herren.
    26 Herren tala til Moses og sa: 27 DEN TIDANDE DAGEN I SAME månaden skal vera soningsdag. Då skal de halda ei heilag samling, fasta og bera fram eldoffer for Herren. 28 Den dagen må de ikkje gjera noko arbeid, for det er soningsdag. Då skal det gjerast soning for dykk framfor Herren dykkar Guds åsyn. 29 Alle som ikkje fastar den dagen, skal rydjast ut or folket sitt. 30 Og kvar den som gjer noko arbeid den dagen, vil eg tyna midt imellom folket hans. 31 De skal ikkje gjera noko arbeid. Det skal vera ei evig lov for dykk og etterkomarane dykkar, kvar de så bur. 32 De skal ha full kviledag, og de skal fasta. Frå niande dags kvelden i den månaden til kvelden etter skal de halda sabbatskvild.
    33 Herren tala til Moses og sa: 34 Sei til israelittane: Frå den FEMTANDE DAGEN i den sjuande månaden skal de halda lauvhyttehelg for Herren i sju dagaR...

1/7 Yom Teruah -basundagen

10/7 Yom Kippur

15/7 sukkoth-lauvhyttefesten.

I 3 Mosebok 25 fortel Gud korleis den store forsoningsdagen skal oppfyllast .

Herren tala til Moses på Sinai-fjellet og sa:  2 Sei til israelittane: Når de kjem inn i det landet eg vil gje dykk, skal landet ha ei sabbatskvild for Herren.  3 Seks år skal du så til åkeren din, og seks år skal du skjera vintrea dine og samla inn grøda i landet.  4 Men i det sjuande året skal det vera full kvile for landet, ein sabbat for Herren. Då skal du korkje så åkeren din eller stella vintrea dine.
     5 Du skal ikkje skjera korn som har sått seg sjølv etter at du har hausta, og du skal ikkje plukka druer på eit ustelt vintre. Det skal vera sabbatsår for landet.  6 Det som veks i landet det året, skal vera til føde for dykk, for deg og tenaren din og tenestkvinna di og leigekaren og dei framande som held til hjå deg.  7 Buskapen din og dei ville dyra som er i landet, skal òg eta av grøda der.
     8 Så skal du telja sju sabbatsår fram, sju gonger sju år, så tida for dei sju sabbatsåra vert førtini år.  9 Og den tiande dagen i den sjuande månaden skal du blåsa i horn; på soningsdagen skal de la hornet lyda i heile landet. 10 De skal halda det femtiande året heilagt og lysa ut fridom i landet for alle som bur der. Det skal vera eit frigjevingsår for dykk. Då skal de koma attende, kvar til sin eigedom og si ætt. 11 Det femtiande året skal vera eit frigjevingsår for dykk. Då skal de ikkje så, ikkje hausta det kornet som har sått seg sjølv, og ikkje plukka druene av ustelte vintre. 12 For det er eit frigjevingsår; og de skal halda det heilagt. De skal eta av grøda på marka.
    13 I frigjevingsåret skal de koma attende, kvar til sin eigedom-

Igjen kjem dette med sabbaten.Etter å ha dyrka jorda i 6 år skal den kvila det sjuande.

Yom kippur skal oppfyllast 10/7 i FRIGJEVINGSÅRET ELLER JUBELÅRET.

Slik vil Guds høgtider verta bokstavleg oppfyllt no ved Jesu kome etter 6000 år i JUBELÅRET.

Offeret er gitt ved Jesu død,men domshandlingane i det himmelske tempel må fullførast.

Yom Kippur er enno ikkje komen.

Det vert i bibelen kalla for bryllaupet. Det er dagen Yom Kippur vert halden.

Lauvhyttefesten kjem 5 dagar etter Yom Kippur.

Desse 10 dagane frå Yom Teruah/basundagen 1/7 fram til Yom Kippur vert kalla den undersøkjande domen "days of awe".Då vert bøkene gjennomgått og alle sin skjebne vert avgjort.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kommentar #5

Olav Andreas Sæther

52 innlegg  188 kommentarer

Til Svein Ole.

Publisert over 9 år siden

Jeg må si jeg sliter litt med å få tak i hva du egentlig mener. Dersom du prøver å bortforklare den FYSISKE oppstandelsens viktighet er jeg sterkt uenig.

Du skriver: "Dersom analogien skal stemme med forsoningsgjerningen etter den gamle pakt kommer selvsagt ikke Jesus fysisk til syne igjen etter sin fysiske død. For heller ikke offerbukken kom ruslende frem etter at den var fysisk ofret."

Her ligger en misoppfatning fra din side dersom du mener det er dette jeg sier. Det er ikke forbildet i "offerbukken" han oppfyller ved sin oppstandelse. Det er forbildet i ypperstepresten.

I det forhenget revner ser vi at ordene "det er fullbrakt" bekreftes ved at Jesus som yppersteprest bærer sonofferet (som er Jesus som offerbukken, Jesu død. Jesus oppfyller alle tre rollene i Yom Kipur, offerbukken, syndebukken og ypperstepresten) inn til det aller helligste. Dette skjedde nå en gang for alle, derfor revner forhenget slik at det ikke lengre skal være noe som hindrer tilgangen til det aller helligste. Yppersteprestens gjerning er det ikke lengre behov for, den er oppfylt.

Og på samme måte som YPPERSTEPRESTEN kom levende ut av tabernaklet og senere templet dersom han hadde gjort offerhandlingen på riktig vis og offeret var godkjent, ja så kommer Jesus som yppersteprest levende ut av graven den tredje dag.

Tabernaklet og tempelet beskrives som et bilde på den himmelske helligdom, og Jesu yppersteprestelige handling skjer i denne himmelske helligdommen. Det manifisteres i den jordiske gjennom at forhenget revner.

Det hele står egentlig ganske klart i Hebreerbrevet i de allerede siterte vers. Men jeg kan jo sitere dem igjen.

11 Men Kristus er kommet som øversteprest for alt det gode vi nå har. Han har gått igjennom det teltet som er større og mer fullkomment, og som ikke er laget av menneskehånd, det vil si: som ikke tilhører denne skapte verden. 12 Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle og kjøpte oss fri for evig.

Altså: som øversteprest gikk han inn i den himmelse ("som ikke tilhører denne skapte verden") helligdommen. Ikke med bukker og kalver, men med sitt eget blod. Altså: han var både offerbukken, og øverstepresten. De to bilder peker SAMMEN fram til Kristus. Han oppfylte begge rollene, begge bildene.

24 For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som er gjort av menneskehånd og bare er et bilde av den sanne helligdommen. Han gikk inn i selve himmelen, og nå trer han fram for Guds ansikt for vår skyld. 25 Han gikk heller ikke inn dit for å bære fram seg selv som offer flere ganger, slik øverstepresten år etter år trer inn i helligdommen med blod som ikke er hans eget. 26 I så fall måtte han ha lidd mange ganger helt fra verdens grunnvoll ble lagt. Men nå har han åpenbart seg én gang for alle ved tidenes ende for å ta bort synden ved sitt offer

Betydningen av hans fysiske oppstandelse som bekreftelse av at offeret var godtatt har vi bilde i ved at ypperstepresten i den gamle pakt faktisk kunne dø mens han utførte sin handling, om handlingen ikke ble utført korrekt. (F.eks. om det ble gjort på feil dag, eller om han hadde med seg andre inn i det aller helligste. Etc. Alt dette i de siterte og henviste vers i 2.mosebok.) At de hørte lyden fra bjellene på drakten, og at de så ham når han kom ut var derfor bekreftelsen på at offeret var godtatt.

At Jesu oppstandelse har en lik betydning for oss ser vi i 1.Kor 15. 14-20

14 Men er ikke Kristus stått opp, da er vårt budskap tomt, og deres tro er også tom. 15 Da står vi som falske vitner om Gud. For da har vi vitnet imot Gud når vi sier at han har oppreist Kristus, noe han ikke har gjort hvis døde ikke står opp. 16 For hvis døde ikke står opp, er jo heller ikke Kristus stått opp. 17 Men hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening, og dere er fremdeles i deres synder. 18 Da er også de fortapt som har sovnet inn i Kristus. 19 Hvis vårt håp til Kristus bare gjelder for dette livet, er vi de ynkeligste av alle mennesker.
20 Men nå er jo Kristus stått opp fra de døde, som førstegrøden av dem som er sovnet in
n.

Vi ser, at den fysiske oppstandelsen er et kriterium for at offeret er godkjent. For som Paulus sier: hvis han ikke er oppstått, da er vi fremdeles i våre synder. Ja da er vi "også fortapt".

Nå er det ingen henvisning til Yom Kippur i 1.Kor. Men tanken er likevel lik. Tanken til Paulus er helt klart at den fysiske oppstandelsen er et ufravikelig og helt nødvendig bevis på offerets gyldighet. Ja som en kvitering på at "betalingen" er mottatt og at summen stemmer overens med beløpet.

Om du synes det forvirrer å dra inn ypperstepresten i dette, og du kun vil forholde deg til Paulus ord, så gjerne for meg. Men jeg vil likevel hevde at ved å betrakte Jesu oppstandelse som en oppfyllelse av den del av yppersteprestens gjerning, det er å faktisk komme levende ut av tabernaklet, ja så har jeg på ingen måte gjort i mot Bibelteksten. Tanken på oppstandlesen som et "bevis" en "kvittering" ligger der fra før. Jeg har ikke lest den inn i Bibelen. Jeg leser den ut av GT's skrifter om Yom Kippur. Det er kanksje ikke helt openbart at man kan lese den ut fra de. Men jeg leser den også ut fra 1.Kor 15. Og der er tanken helt åpenbar.

Kommentar #6

Olav Andreas Sæther

52 innlegg  188 kommentarer

Til Torstein

Publisert over 9 år siden

"ingen komentar".

Kommentar #7

Svein Ole Hansen

100 innlegg  1578 kommentarer

Levendegjort i ånden

Publisert over 9 år siden
Olav Andreas Sæther. Gå til den siterte teksten.

Her ligger en misoppfatning fra din side dersom du mener det er dette jeg sier. Det er ikke forbildet i

Altså kan bare oppstandelsen bekreftes i ånden - ikke for dødelige øyne ved Jesu fysiske skikkelse som oppstandelsen. For du mener vel ikke at at ypperstepresten gikk levende inn, døde fysisk for så at han oppsto og kom fysisk levende ut igjen for israelittene.

Vennlig hilsen Svein-Ole

Kommentar #8

Olav Andreas Sæther

52 innlegg  188 kommentarer

Til Svein-Ole:

Publisert over 9 år siden

"Altså kan bare oppstandelsen bekreftes i ånden - ikke for dødelige øyne ved Jesu fysiske skikkelse som oppstandelsen."

Jo SÅ TIL DE GRADER ved Jesu fysiske skikkelse som oppstandelsen! Hvis ikke kan vi rive ut misjonsbefalingen, historien om Emmausvandrerne, når han møtte Maria i hagen, når han møtte disiplene på øvresalen, når han møtte displene på stranden. Ja det blir rent sagt ikke så mye igjen av det nye testamentet. Jo, oppstandelsen bekreftes ved at den er nettopp fysisk. Det er jo det som står, så hvorfor late som noe annet?

 

"For du mener vel ikke at at ypperstepresten gikk levende inn, døde fysisk og kom fysisk levende ut igjen for israelittene."

Hadde jeg ment det så hadde jeg skrevet det. Jeg skrev ikke det, ergo mente jeg ikke det. Jeg vet ikke hvor i teksten min du misforstår meg, og hvordan jeg på noen som helst vis kan gjøre det klarere. Men Hebreerbrevet sier altså at han som yppersteprest gikk inn, ikke med blod fra bukker men sitt eget blod. (Ypperstepresten gikk derimot inn med blodet fra en bukk. Jesus oppfyller både presten og bukkens rolle. Det sier også Hebreerbrevet).

Og Paulus vitner i korinterbrevet at han sto opp, hvilket jeg leser som at han "kom ut" fra det aller helligste igjen. Men om du ikke er med på at oppstandelsen kan sees som den delen av yppersteprestens handlig så la det ligge. Jeg skrev det for å klargjøre, men om du synes det forvirrer så lar vi det heller ligge. Bortforklare Paulus ord om den fysiske oppstandelses mening kan man likevell ikke.

Så la meg bare avslutte ved å gjenta:

"Altså kan bare oppstandelsen bekreftes i ånden - ikke for dødelige øyne ved Jesu fysiske skikkelse som oppstandelsen."

Jo SÅ TIL DE GRADER ved Jesu fysiske skikkelse som oppstandelsen!

 

Kommentar #9

Svein Ole Hansen

100 innlegg  1578 kommentarer

I ånden

Publisert over 9 år siden
Olav Andreas Sæther. Gå til den siterte teksten.

Jo SÅ TIL DE GRADER ved Jesu fysiske skikkelse som oppstandelsen!

Ser du ikke selv forvirringen som oppstår når du blander offerbukk og yppersteprest i en og samme fysiske skikkelse. Ypperstepresten etter den gamle pakt ofret seg ikke fysisk, døde for så og stå opp igjen. Hva ble ofret slik at Jesu kunne komme levende ut igjen? Ser du ikke selv alle spørsmål som leseren kan sitte igjen med for å få analogien til å gå opp om du holder fast ved en fysisk kjødelig oppstandelse.

Det som bør rives ut fortest mulig er troen på at en dødelig skikkelse skal kunne beskue en udødelig skikkelse som tilhører Guds rike. For om en ikke kan beskue riket kan en vel heller ikke beskue de som tilhører dette riket med ens fysiske øyne.

Hva tror du Jesus mente med disse ord:

Jesus svarte og sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg dig: Uten at nogen blir født på ny, kan han ikke se Guds rike. Johannes 3:3.

Og

Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, dem som tror på hans navn; og de er født ikke av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud. Johannes 1:12,13.

Å være født av Gud er å være født i ånden for Gud er Ånd.

Med vennlig hilsen Svein-Ole

Kommentar #10

Torstein Langesæter

177 innlegg  5570 kommentarer

Publisert over 9 år siden

Guds høgtider eller fall feasts finn det utallige gode videoar om.

http://www.youtube.com/watch?v=xaxhGlSF-yk

http://www.youtube.com/watch?v=CIvogGWEscc&feature=related

Det er trist at kristne ikkje vil eller ynskjer å setja seg inn i dette.

http://www.youtube.com/watch?v=M83qUqhAwQ4&feature=related

http://www.youtube.com/watch?v=xaxhGlSF-yk

I himmelens tempel er det ikkje noko forheng.

Paktens ligg i templet.

"Då vart Guds tempel i himmelen opna, og kista som er teiknet på pakta hans, vart synleg der inne." Åp 11,18

Dommen er bryllaupet.

        "Tida er komen då Lammet skal halda bryllaup!
        Brura har butt seg;
     8 ho har fått ein bunad av skinande reint lin.
        – Lin er her dei rettferdige gjerningane åt dei heilage.
     9 Og han seier til meg: «Skriv: Sæle er dei som er bedne til bryllaupsmåltidet åt Lammet.»

Dette er og beskrive i Daniel 7. Dommen er då  "retten vert sett og bøkene opna".

"Ei elv av eld strøymde fram,
        og ho gjekk ut framføre han.
        Tusen på tusen tente han,
        titusen på titusen stod framføre han.
        Retten vart sett, og bøker vart opna.

    11 Medan eg såg på dette, vart dyret drepe fordi hornet tala store ord. Kroppen vart øydelagd og kasta på elden; han skulle brennast. 12 Frå dei andre dyra òg vart herredømet teke; tid og stund var fastsett for deira levetid.
    13 Så såg eg i nattsynene mine:
        Sjå, med himmelens skyer
        kom det ein som var lik ein menneskeson.
        Han gjekk bort mot den gamle av dagar"

Det er beskrive med dei 10 brudepikene.

Det er nokon som fylgjer Jesus inn til bryllaupet-dommen.

"Då kan himmelriket liknast med ti brurmøyar som tok lampene sine og gjekk ut og ville møta brudgomen.  2 Fem av dei var uvituge, og fem var kloke.  3 Då dei uvituge tok lampene sine, tok dei ikkje olje med seg.  4 Men dei kloke tok olje med seg i kanner attåt lampene sine.  5 Då det drygde før brudgomen kom, vart dei alle trøytte og sovna.
     6 Men midt på natta høyrdest eit rop: «Brudgomen kjem! Gå og møt han!»  7 Då vakna alle brurmøyane og stelte lampene sine.  8 Og dei uvituge sa til dei kloke: «Lat oss få litt olje av dykk; lampene våre sloknar.»  9 «Nei,» svara dei kloke, «vi har ikkje nok både til oss og dykk. Gå heller til dei som sel, og kjøp sjølve.»
    10 Medan dei var borte og ville kjøpa, kom brudgomen. Dei som var ferdige, gjekk saman med han inn til bryllaupet; og døra vart stengd. 11 Ei stund etter kom dei andre brurmøyane og sa: «Herre, herre, lat opp for oss!» 12 Men han svara: «Sanneleg, det seier eg dykk: Eg kjenner dykk ikkje.» 13 Så vak då, for de kjenner ikkje dagen eller timen."

Alle må gjera seg klar for bryllaupet.

"Gå difor ut på vegskila og bed til bryllaups alle de finn. 10 Så gjekk tenarane ut på vegane og bad i hop alle dei fann, både vonde og gode, og bryllaupssalen vart full av gjester.
    11 Då kongen kom inn og ville helsa på gjestene, fekk han auga på ein som ikkje var bryllaupskledd. 12 Han seier til han: Kjære, korleis er du komen inn her utan bryllaupsklede? Men han tagde....."

 

Kommentar #11

Olav Andreas Sæther

52 innlegg  188 kommentarer

Svein-Ole

Publisert over 9 år siden

Vi får bare være enige om å være uenige ;)

Jeg kan ikke se at jeg på noen måte blander sammen. Det er snakk om 2 ufullkomne forbilder (ypperstepresten og offerbukken) som sammen peker mot en fullkommen oppfyller; Jesus Kristus.

Ingen sammenblanding.

Kommentar #12

Olav Andreas Sæther

52 innlegg  188 kommentarer

Torstein:

Publisert over 9 år siden

Det er bare en måte å gjøre seg klar til bryllupet :)

Brylluppkledningen tas på ved å akseptere Jesus.

Gal 3. 26, 27.
26 For dere er alle Guds barn ved troen på Kristus Jesus. 27 Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus

Kommentar #13

Olav Andreas Sæther

52 innlegg  188 kommentarer

Til Svein-Ove.

Publisert over 9 år siden

Ja, jeg trur vell fremdeles ikke vi blir enige, men fikk for meg at jeg kunne gjøre et lite forsøk på ytterligere klargjøring dersom det fremdeles var misforståelser.

Jeg mener: De siterte deler fra Hebreerbrevet viser helt klart at Jesus Kristus oppfyller forbildene som ligger både i : 1) Ypperstepresten som går INN i det aller helligste med blodet fra et syndoffer. og 2) Syndofferet. - I det det står

"Kristus er kommet som øversteprest" og "Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen"

Så er spørsmålet om det også ligger et forbilde (på Jesu oppstandele) i det at Ypperstepresten kom levende UT fra tabernaklet. DET STÅR IKKE EKSPLISITT! Det er min tolkning, som jeg bygger på det som står av om yppersteprestens drakt, og da spesielt gullklokkene og lyden som skulle varsle at han fremdeles levde. - Men om noen synes den tolkningen er litt for tynn, så: greit for meg. Akkurat den delen er ikke det mest vesentlige.

Jeg vil likevel ikke forkaste troen på den fysiske oppstandelsen. Den bekjennes i de oldkirkelige-felleskirkelige bekjennelser, og er i de siterte avsnitt fra 1.Kor. framstilt som et avgjørende, ja helt nødvendig, bevis på at offeret er godkjent.

At det var en fysisk oppstandelse ser vi av de øyenvitneskildringer som er i evangeliene. F.eks. Maria i hagen, Emmausvandrerne, disiplene på øvresalen, og disiplene på stranden.

Kommentar #14

Mette Solveig Müller

57 innlegg  4939 kommentarer

Spørsmål

Publisert over 9 år siden
Olav Andreas Sæther. Gå til den siterte teksten.

At det var en fysisk oppstandelse ser vi av de øyenvitneskildringer som er i evangeliene. F.eks. Maria i hagen, Emmausvandrerne, disiplene på øvresalen, og disiplene på stranden

Hei igjen Olav Andreas

Du vet jeg er ingen stor bibelfortolker, men har noen tanker om dette du skriver. For jeg lurer på om navnenes betydning i bibelen kan hjelpe oss med forståelsen?

Når jeg leter, så finner jeg at Emmaus betyr "varm vår", i tillegg til at det viser til denne lille byen utenfor Jerusalem ((ca. 11km nordvest) Etter oppstandelsen gikk jo Jesus til Emmaus (Luk.24.13-32)  "PÅ VEIEN" møtte han to disipler, hvorav den ene het Kleofas. Kleofas skal bety "sønn av kjent far". - Men det pussige er jo at de ikke kjente han igjen med øynene? Først helt framme i Emmaus (den varme våren), så kjente de han igjen under "brødsbrytelsen". Handler ikke denne scenen nettopp om dette med å dele med hverandre? Så i dette å dele, ble han gjenkjent? Altså ut fra sin handling?

Leser at Keofas også var et navn på Simon Peter, der Peter betyr "stein" og Simon en med oppstoppernese eller "nesa i sky"? Beskriver hendelsen mer forvandlingen med denne personen?

Kan de være mulig, at fortellingen om Jesus er skrevet ned av ulike troende esoterikere om det som en dag skal komme til å skje, som har blitt overlevert i sagn, også tidligere? At det handler om mye mer enn at det bare beskriver en hendelse for 2000 år siden og enkeltpersoners frelse? Jeg tenker på dette begrepet "Jesu legeme". For meg beskriver nettopp "Enheten" i "én menneskehet på jord", som er underkastet den samme "hjerne" som styrer? Altså et fremtidssenario basert på enkeltmenneskers oppvåkning?

Du vet med mine filosoferinger, så klarer jeg å koble våre trosretninger på denne måten? Hvor vi nettopp nå må gjøre oss klare for en større forsoning, eller bryllup? Hvis vi ikke trives best med å krige da. Men da tror jeg også det blir vår undergang.

med vennlig hilsen mette

Kommentar #15

Mette Solveig Müller

57 innlegg  4939 kommentarer

Tillegg

Publisert over 9 år siden

Et lite tillegg bare, som jeg kanskje ikke fik tydelig nok fram?

"Jesu oppstandelse" i sin fysiske form, blir en oppstandelse av hele menneskeheten. En menneskehet som har blitt seg bevisst, at jeg tjener meg selv når jeg tjener min neste.

Som vet at bommerangen snur og vender tilbake til deg, med det du selv kaster ut.

En menneskehet som erkjenner at dette samarbeidet er den eneste veien vi har muligheter for å velge, om vi skal overleve.

Det vil jo være en i høyeste grad "Fysisk oppstandelse"?

med vennlig hilsen mette

Kommentar #16

Torstein Langesæter

177 innlegg  5570 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Olav Andreas Sæther. Gå til den siterte teksten.

Brylluppkledningen tas på ved å akseptere Jesus.

Gal 3. 26, 27.
26 For dere er alle Guds barn ved troen på Kristus Jesus. 27 Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus

Det er riktig.

Det er dette forsoningslæra går ut på.

Jesus representerer oss i dommen. Syndene våre vert ikkje tilrekna dersom me stoler på Jesu offer.

I dommen vert bøkene opna slik Daniel seier i 7 kpt.

I det aller helligste (høgheilage) låg paktkista og i den låg dei 10 boda som alle skal dømast etter.

Dersom kristne ikkje innordnar seg desse lovene vil heller ikkje Jesu gå i vår stad i dommen.

-------------------

1 Eg er Herren din Gud, som førte deg ut or Egypt, or trælehuset.
Du skal ikkje ha andre gudar attåt meg.

----------------   

 2 Du skal ikkje laga deg noko gudebilete eller noko slag bilete av det som er oppi himmelen eller nedpå jorda eller i vatnet under jorda.  Du skal ikkje tilbe dei og ikkje dyrka dei! For eg, Herren din Gud, er ein brennhuga Gud, som lèt straffa for synda åt fedrane koma over born i tredje og fjerde ættleden, når dei hatar meg,  men gjer vel i tusen ættleder mot dei som elskar meg og held boda mine.

----------------------
     3 Du skal ikkje misbruka namnet åt Herren din Gud; for Herren held ikkje den uskuldig som misbrukar namnet hans.

----------------------

    4 Kom kviledagen i hug, så du held han heilag!  9 Seks dagar skal du arbeida og gjera di gjerning.  Men den sjuande dagen er sabbat for Herren din Gud. Då skal du ikkje gjera noko arbeid, korkje du eller son din eller dotter di, korkje tenaren eller tenestkvinna eller feet, eller innflyttaren i byane dine.  For på seks dagar skapte Herren himmelen og jorda og havet og alt som i dei er; men den sjuande dagen kvilte han. Difor velsigna Herren sabbatsdagen og lyste han heilag.

-------------------

Spesielt dette 4 bodet er viktig. 

Dersom me syndar med vitande og vilje så har me ikkje noko offer å bera fram.

"Ikkje alle som seier til meg: Herre, Herre! skal koma inn i himmelriket, men dei som gjer det Far min i himmelen vil. 22 Den dagen skal mange seia til meg: Herre, Herre! Har vi ikkje tala profetord i ditt namn, og drive ut vonde ånder i ditt namn, og gjort mange mektige gjerningar i ditt namn? 23 Då skal eg seia dei beint ut: Eg har aldri kjent dykk. Gå bort frå meg, de som gjer URETT!
   

Huset bygt på fjell
24 Den som høyrer desse orda mine og gjer etter dei, han er lik ein klok mann som bygde huset sitt på fjell. 25 Regnet silte, elvane fløymde, ..

URETT er å ikkje fylgja desse boda.

Johannes seier det same:

Lovnad om Den Heilage Ande
15 ELSKAR DE MEG, SÅ HELD DE BODA MINE. 16 Då vil eg be Faderen, og han skal gje dykk ein annan talsmann som skal vera hjå dykk for alltid: 17 Sanningsanden....
    21 DEN SOM HAR BODA MINE OG HELD DEI,HAN ER DET SOM ELSKAR MEG. Og den som elskar meg, han skal Far min elska. Eg òg skal elska han og openberra meg for han.»

Nokon vil seia at dette bodet er oppheva.Men det tilbakeviser tempeltenesta . I himmelens tempel ligg desse 10 boda som Moses fekk ein kopi av,i paktens ark.

"Då vart Guds tempel i himmelen opna, og kista som er teiknet på pakta hans, vart synleg der inne" Åp 11,18

I likninga med dei 5 dumme og fem kloke brudepikene fortel Jesus om to grupper på slutten.

Den eine fylgjer Jesus inn til dommen. Dei er klare og forstår og reagerar når det HØGE ROP kjem.

 

 



   

 

Kommentar #17

Mette Solveig Müller

57 innlegg  4939 kommentarer

.........

Publisert over 9 år siden
Torstein Langesæter. Gå til den siterte teksten.

Lovnad om Den Heilage Ande

Veldig bra Torstein. En gang til:

"Lovnad om Den Heilage Ande
15 ELSKAR DE MEG, SÅ HELD DE BODA MINE. 16 Då vil eg be Faderen, og han skal gje dykk ein annan talsmann som skal vera hjå dykk for alltid: 17 Sanningsanden....
21 DEN SOM HAR BODA MINE OG HELD DEI,HAN ER DET SOM ELSKAR MEG. Og den som elskar meg, han skal Far min elska. Eg òg skal elska han og openberra meg for han.
»

Her er du nok ved et viktig poeng. Bryllupet kan ikke finne sted før "bruden" har disiplinert og underordnet seg sin Fars vilje. Det hjelper ikke om kunnskapen er stor, for det er gjennom denne disiplin og orden hver enkelt må holde "bryllup" i sitt hjerte, og slik bryllup holdes med hverandre. Og slike "bryllup må finne sted på også denne jord en dag, mellom folk og folkeslag.

Ved å lytte til "sanningsanden" og alltid være våken for at det kan være noe jeg selv har sett bort fra, ut fra mitt selvopptatte ståsted.

For bildet får også det store "målet" i syne, som alle bibelske tekster også formidler. Når vi tenker på "Jorden vår mor og Gud vår Far", så opplever jeg i allefall, at denne jord en dag, - har fått sin Fars åndelige sæd og kan handle deretter?

Slik jeg tenker stort, når Bob Dylon sier: "Alle må før eller senere velge mellom Gud og Djevelen", - som kanskje også kan utlegges som "kjærligheten" og "egoismen"?

Forsoningsdagen i henhold til jødisk tradisjon?  Denne forsoningen må vel gå forut for bryllupet? En slags gjensidig tilgivelse, som legger fortiden bak oss, og lar oss fokusere på en bedre framtid?

masse hilsen mette

Kommentar #18

Svein Berntsen

275 innlegg  869 kommentarer

Who is your scapegoat?

Publisert over 9 år siden

Her er en del tankevekkende stoff som også tar for seg adventistenes fortolkninger av temaet.

http://lifeassuranceministries.org/proclamation/2010/2/whoisyourscapego.html

 

Kommentar #19

Svein Berntsen

275 innlegg  869 kommentarer

Stedfortrederen.

Publisert over 9 år siden

I sin bok Templet skildrer Alfred Edersheim liturgien fra jødenes største høytid, den store soningsdagen. Om bukken som ble vist folket, skriver han: "Når loddet hadde bestemt hver av de to bukkene, bandt yppertepresten et tungeformet skarlagenrødt klede til hornet på bukken til Asasel - den såkalte "syndebukken" - og et annet runt halsen på bukken for Jehova, som skulle slaktes. Den bukken som skulle sendes bort, ble nå snudd mot folket og stod vendt mot dem mens den ventet på at deres synder skulle legges på seg, og han ville bære dem til et ubebodd land.

Man kan ikke tenke seg et bedre forbilde på Kristus, der han ble ført fram for Pilatus og stod framfor folket, akkurat da han skulle bli ført fram og bære folkets synd"(s.203).

Han skildrer tilbedernes ærefrykt når ypperstepresten gikk inn i Guds ummiddelbare nærhet, og kom ut derfra i livet etter å ha sikret adgangen til Gud gjennom ofringene. "Men det som nå fant sted, angikk dem om mulig enda mer. Deres egen personlige synd og skyld skulle nå fjernes, og det i et symbolsk ritual som samtidig er det mest mystiske og det mest betydningsfulle av alle. Alt dette skjedde mens syndebukken stod med snoren som fortalte om den skylden den skulle bære til et ubebodd land. Ypperstepresten la nå begge hendene på bukken og bekjendte og bad" (s.205).

"Hva er så meningen med et ritual som så viktige spørsmål var avhengig av? Alt omkring dette virker merkelig og mystisk - loddet som bestemte dyret, og dyret til "Asasel"; det faktum at selv om det var det høyeste av alle syndofre, ble verken kjøttet ofret eller blodet stenket i templet; og den omstendigheten at det bare var en del av et offer - de to bukkene utgjorde et offer til sammen" (s.206).

Det er som mange nå er blitt klar over kommet for en dag at Ellen White også bedrev en utstarkt lånevirksomhet fra Alfred Ederheims bøker. Men i denne sak skiller hennes fortolkninger om syndebukken seg dramatisk fra Edersheim. Ja, de er like uforenelige som ild og vann.

Det er jo merkelig hvordan det fremdeles hegnes om slike forestillinger om at syndebukken  her er et symbol på Satan og ikke på Kristus. Kan det tenkes at adventistenes ledere her selv bør rydde opp i dette "dyrets bilde" før de går hen og advarer verden om å ta "dyrets merke". Nuvel.

Her er litt utfyllende stoff om bruken av Ellen White slik som den fremdeles er i bruk i dag.

http://lifeassuranceministries.org/proclamation/2009/4/whoisthesource.html

 Ja, jeg er kritisk til disse etter min oppfatning mørke sidene av adventismen. Men kritikken er konstruktiv i og med at jeg samtidig formidler bedre forslag til forståelse av forsoningsdagens profeti/liturgi.

 

Mest leste siste måned

Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 2 måneder siden / 3523 visninger
Sover heile regjeringa?
av
Lisbeth Marie Austnes
13 dager siden / 1231 visninger
Nei, Lægdene, vi er ikke i mot kvinner
av
Mikael Bruun
rundt 1 måned siden / 922 visninger
Når fest blir dom
av
Kristine Sandmæl
19 dager siden / 884 visninger
Er jeg rett kalt prest?
av
Julie Schjøth-Jovik
11 dager siden / 824 visninger
Takk og farvel, KrF
av
Kristofer Olai Ravn Stavseng
11 dager siden / 634 visninger
Det viktigste er et godt arbeidsmiljø
av
Martin Enstad
23 dager siden / 565 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
3 måneder siden / 439 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere