Egil Opsahl

1    4

UNEs påstander uten dekning – sim sala bim!

19-årige Rahim Rostami sitter fengslet i Teheran. Norsk politi overleverte ham 10. februar til presteregimets grensekontrollør. UNE toer sine hender i et oppsiktsvekkende forsvarsskrift de publiserte 19. april - mens Norge var på påskeferie.

Publisert: 15. mai 2011 / 237 visninger.

Utlendingsnemnda (UNE) er Utlendingsdirektoratet (UDI) sitt domstolliknende forvaltningsorgan, og er ankeinstansen i forbindelse med avslåtte asylsaker.

Som engasjert medborger har jeg en del forventninger til våre myndigheter og myndighetspersoner. En av disse forventningene er at Norge forholder seg til de menneskerettskonvensjoner vi har ratifisert, heriblant er den Europeiske Menneskerettskonvensjonen blant de mest sentrale.

Utlendingsloven skal balansere to motstridende behov. På den ene siden våre globale etiske og folkerettslige forpliktelser, forankret i internasjonale konvensjoner, overfor mennesker med reelt beskyttelsesbehov. På den annen side vårt nasjonale behov for ikke å “sette døra på vidt gap” og gi opphold til så mange at vi får problemer med å håndtere situasjonen på en tilfredsstillende måte. Dette er opplagt vanskelig, og derfor gjenstand for en kontinuerlig samfunnsdebatt hvor mer eller mindre gode og mer eller mindre vikarierende argumenter bringes til torgs.

Håndhevelsen av asylinstituttet, lovfestet i Utlendingsloven, er overlatt til UDI - med UNE som uavhengig ankeorgan. Og for å unngå at enkeltskjebners ofte komplekse saker kontinuerlig havner på den politiske dagsorden har våre lovgivere bestemt at Storting og Regjering ikke kan overprøve UDI og UNEs beslutninger (med et unntak for saker som omhandler grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn).

UNE-direktør Terje Sjeggestad har i lang tid vært svært tydelig i flere media på at om det er èn feil UNE aldri begår, så er det å sende ut personer til umenneskelig behandling som mishandling, fengsling, tortur eller det som verre er. Ved bruk av uttrykk som “Skrevet i stein”[1] har UNE understreket viktigheten av dette. Og når UNE har så til de grader klinkende klare retningslinjer bør vel selv den mest myndighetskritiske menneskeretts­for­kjemper sove rolig om natta, i trygg forvissning om at skrik fra torturkamre og fengselsglugger der ute i verden i det minste ikke kommer fra personer som er avvist fra Norge.

Det skulle man tro, og det har vi rett til å forvente. Men når jeg i løpet av de siste månedene har satt meg inn i dette har det dessverre vist seg at vi tvert imot har grunn for å vri oss i søvnløs uro. Misforstå meg rett – jeg hevder ikke at UNEs beslutninger (og avslag) alltid eller som regel er feil. Poenget er at de dessverre iblant gjør feil – og feil som får enorme konsekvenser for de personene det gjelder.

Det er svært uvanlig at en etat (eller bedrift for den saks skyld) går ut med så høy sigarføring som UNE har gjort her ved å utbasunere “en slik feil gjør vi aldri” – “det kan ikke skje” etc. Men problemet med så sterke erklæringer er dessverre at de fort leder til fornektelse dersom feilen likevel skulle oppstå. Mekanismen er enkel: det går personlig og kollegial prestisje i saken, og dermed startes ørkesløse runder med avledninger, omskrivninger og bortforklaringer.

For spesielt interesserte lesere anbefaler jeg historien om den kurdisk-syriske aktivisten Yassin Suleiman. Han ble for noen år siden avvist som asylsøker i Norge, sendt tilbake til Syria, fengslet og torturert der, løslatt etter en Amnesty-kampanje, flyktet til Libanon, ble anerkjent som flyktning av FNs høykommissær for flyktninger – og tilslutt hentet tilbake til Norge som kvoteflyktning. Noe tilsvarende har heldigvis neppe skjedd i norsk asylhistorie. Journalist Ingeborg Eliassen i Aftenbladet ble nominert til SKUP-prisen for 2007 for sin fremragende dekning av Suleiman-saken: les den rystende historien her. Men selv i en så veldokumentert sak innrømmet norske utlendingsmyndigheter aldri å ha gjort noe feil, selv om Suleiman selv i forkant forutså akkurat hva som ville skje. Og siden man intet har innrømmet er rullebladet fremdeles rent – vi har ikke returnert noen til tortur: Sim sala bim!

UNE er denne våren blitt massivt kritisert i media etter at den asyl-avslåtte 19-åringen Rahim Rostami ble tvangsreturnert til Iran 10. februar, og der umiddelbart ble arrestert og ført til det beryktede Evin-fengselet. Etter lengre tids trykk fra Rahims støttespillere samt tidsskriftet Ny Tid, som har hengt på saken, gikk UNE til det uvanlige skritt å imøtegå kritikken ved å publisere erklæringen Påstander uten dekning på sin hjemmeside den 19. april.

Å prosedere sin versjon av saken på denne måten er uvanlig, og i seg selv en betenkelig fremgangsmåte fra et organ i statsforvaltningen. Saklig informasjon er greit og bra, mens denne type forsvarsskriv synes jeg tar seg dårlig ut. Den siden av saken lar jeg imidlertid ligge nå - la oss i stedet se nærmere på innholdet, hvor UNE altså fokuserer på å tilbakevise påstander som har fremkommet i media, og som de mener er uriktige. La oss ta dem for oss èn for èn:

Påstand: Rostami er dømt til døden ved steining
UNE skriver blant annet: “Etter de alvorlige påstandene som kom frem, ba UNE likevel om ambassadens vurdering av dokumentet.” Det oppsiktsvekkende her er ikke at dette ble gjort. Det oppsiktsvekkende er at dette ble gjort i mars 2011 – etter at Rahim var tvangsutsendt. UNE har sine ord i behold, men forsøker å fremstille det som om dette skulle ha blitt gjort som en del av asylsøknadsbehandlingen, noe som da fremstår som en Påstand uten dekning.

Påstand: UNE tar feil når det legges til grunn at man ikke kan bli dømt til døden in absentia.
UNE skriver blant annet: “UNE er kjent med rapporten fra Immigraton and Refugee Board of Canada (…) Det er riktig at man i Iran kan dømmes til døden også in absentia, men ikke for alle typer forbrytelser. (…) UNEs vedtak omtaler ”dommen” spesielt. Det var der tale om ikke-politiske forbrytelser av en karakter som man i henhold til sharialovgivningen ikke kan dømmes for in absentia.
De er altså kjent med den Canadiske rapporten som ligger på nettsiden til FNs Høykomissær for Flyktninger, men mener tydeligvis å vite bedre, uten å dokumentere hvorfor. For denne rapporten sier: “In accordance with Article 217 of the Criminal Procedure Code, in cases involving crimes of public order (as opposed to religious crimes), if the accused and/or his representative is absent from the entire proceedings, then the court can issue its sentence in absentia, which of course will be subject to appeal once it is properly served on the accused. There is no restriction as to the type of sentence that may be issued and therefore it includes death sentences issued in absentia.”
Uten begrunnelse / kildehenvisning som underbygger UNEs uenighet med UNHCRs dokument kommer da UNE med en Påstand uten dekning.

Påstand: Det er kjent at Rostami var politisk aktiv.
UNE skriver blant annet: “… han hevdet aldri at det forelå fare for forfølgelse på grunn av egen eller andres politiske aktivitet.” Jeg forutsetter at UNE har lest asylintervjuet, og at denne uttalelsen er korrekt. Det er imidlertid kjent at han deltok i demonstrasjoner mot Iran mens han var i Norge, uten at dette har blitt tatt hensyn til. Den høyprofilerte menneskerettsadvokaten Mohammad Mostafaei, som selv måtte flykte fra regimet i fjor høst, og nå har fått politisk asyl i Norge, ble intervjuet av Dagbladet 2. april:

- Det er kjent at Rostami var politisk aktiv, og Iran driver massiv etteretning av iranere i Norge, derfor er det uforståelig for meg at de kunne sende Rostami tilbake til Iran, sier han.

I den Islamske Iranske straffeloven heter det at «Enhver Iraner eller utlending som utenfor Irans grenser begår (...) straffbare handlinger og senere befinner seg i Iran eller blir deportert til Iran, blir straffet i henhold til den Islamske straffeloven»

- Om han har drevet det regimet omtaler som propaganda mot regimet, vil han straffes hardt, sier Mostafaei.

Påstand: Iran vil straffeforfølge personer som har søkt asyl i utlandet
UNE skriver blant annet: “…denne påstanden (…) stammer fra et innlegg skrevet av en pensjonert høyesterettsdommer (…) mener at den iranske straffelov gir hjemmel for å straffe personer som har søkt asyl i utlandet på falskt grunnlag. UNE har ikke sett noe sted at dette skal være fulgt opp av iransk statsforvaltning (…) og heller ikke at det iranske domstolsvesenet (…) har berørt det i sine ukentlige pressekonferanser. UNE har etter undersøkelser heller ikke funnet eksempler på at personer som er blitt returnert til Iran etter å ha søkt asyl i Norge eller andre land, har blitt tiltalt eller straffet på dette grunnlaget. Det er derfor ikke grunnlag for å si at dette er gjeldende iransk rett i dag.”

Problemet med denne analysen fra UNEs side er at Landinfo (et uavhengig organ innen utlendingsforvaltningen som har til oppgave å skaffe informasjon om situasjonen i ulike land som beslutningsunderlag til blant annet UDI og UNE) samme dato 19. april publiserte notatet Iran: Returnerte asylsøkere. Og der kommer Landinfo til stikk motsatt konklusjon, basert blant annet på samme “tidligere høyesterettsdommer” (som UNE refererte til som “pensjonerte høyesterettsdommer” – det er rart hvordan ulike ordbruk kan vri leserens oppfatning), og blant annet skriver: “Det er i så henseende relevant at avisen Iran anses som regjeringens og presidentens offisielle talerør, noe som bidrar til å gi Mallahzadehs ytringer offisiell tyngde.” Landinfo har videre hentet inn kommentar til dette innlegget fra Amnesty International sin London-baserte Midtøsten-rådgiver som blant annet sier: “…this is a clear warning to Iranians that if they go abroad then return as failed asylum seekers, they face poss prosecution that they used forged documentation (such people may or may have not used such docs) or 'constructed' a case for asylum, implicitly a bogus one, given that they failed and are back in Iran, and have therefore acted against Iran, or, 'propagated' against Iran.” Amnesty sier videre at det er uklart i hvilken grad iranske passkontrollører er i stand til å vurdere om en person på vei inn i Iran er avvist asylsøker. I Rahim Rostamis tilfelle var nok det dessverre relativt enkelt, idet han ble fulgt fram til skranken av Politiets Utlendingstjeneste. Hvorvidt han ble overlevert med et kjekt “Værsågod!” fra den norske politimannen kan vi jo bare spekulere i.

Landinfo refererer videre til flere andre kilder som gir samme indikasjoner, og skriver avslutningsvis: “Eksemplene ovenfor viser at det finnes rapporter og påstander om konkrete overgrep mot hjemvendte asylsøkere til Iran.

Offisiell informasjon fra selveste Landinfo viser altså at UNE her kom med en Påstand uten dekning.

Påstand: Rostami har sittet isolert i det beryktede Evin-fengselet i utkanten av Teheran, der de sterkeste regimekritikerne plasseres og tortur er dagligdags.
UNE skriver blant annet: “UNEs undersøkelser gir heller ikke grunnlag for å anta at Rostami sitter i isolat. Tvert imot har UNE mottatt informasjon som tilsier at han har hatt gjentatte besøk av sin familie og at de har hatt anledning til å snakke relativt fritt. (…) ” Her bedriver man lek med ord, nærmere bestemt bøyningsformer, for å få fram et underforstått budskap: Påstanden de refererer til var at han har sittet i isolat. UNE sier at de mener at han ikke sitter i isolat. Med et snedig lite ord-triks får man altså leseren til å tro at de tilbakeviser påstanden om at han har sittet i isolat, uten å gjøre det. Etter hva jeg har kunnet lese meg til er det ikke uvanlig i Evin å “mørne” fanger ved bruk av isolat i første del av frihetsberøvelsen, før forhørene starter. UNEs retoriske knep kan kanskje være artig i en diskusjon over lunchbordet deres, men langt under tillatt lavmål for hva de skal kunne tillate seg i en offisiell uttalelse – mede mindre det er meg som har for store forventninger?

Videre skriver de: “UNE har ingen grunn til å betvile påstandene om at Rostami er fengslet, men kan ikke selv bekrefte med sikkerhet at det stemmer og hva som er årsaken. Men det er ingen grunn til å tro at det eventuelt skyldes det han påberopte seg da han søkte asyl i Norge.
I seg selv er denne setningen en oppvisning i det å ta så mange forbehold at utsagnet nesten erklærer seg selv dødt og maktesløst: “…har ingen grunn til å betvile… men kan ikke selv bekrefte … det er ingen grunn til å tro… eventuelt…” Man kan her åpenbart stille et stort spørsmålstegn ved hva slags kilder UNE egentlig har (har de noen i det hele tatt?) når de må ta så mange forbehold. Men la oss likevel ta setningen på alvor; så er vi da kommet til noe som minner om “Finn 5 feil”-leken. UNE har altså informasjon “som tilsier” at Rahim “…har hatt gjentatte besøk av sin familie og at de har hatt anledning til å snakke relativt fritt.

Hva vil det egentlig si å kunne “snakke relativt fritt”?

  • At ingen stanser dem og sier “Ikke snakk om det!”?
  • At man kan si hva man vil, men må anta at rommet er avlyttet eller at det sitter noen og følger nøye med – og at alt som blir sagt kan bli brukt i forbindelse med kommende avhør?
  • At man får oppgitt på forhånd hvilke ting det er tillatt å snakke om, og forholder seg til det?

Uansett er dette en merkelig formulering, og det ligger snublende nær å tenke at den brukes av UNE for å beskrive med positivt ladede ord en situasjon hvor vi nok alle ville være bokstavelig talt livredde for å ytre ett eneste ord som ikke var vel gjennomtenkt. Altså et retorisk knep fra UNEs side.

Og hvordan i alle dager kan UNE først si at Rahim har hatt flere besøk i fengselet av familien, for deretter å si at de egentlig ikke aner om han sitter i fengsel i det hele tatt, men at de for så vidt ikke har noen grunn til å betvile det heller?

UNEs erklæring er ikke beroligende. Retorikken er ikke beroligende. Og hadde det ikke vært for at UNE for kort tid siden erklærte at de er en menneskerettighetsorganisasjon (sic) ville det ligge snublende nær å tenke at hovedhensikten med erklæringen “Påstander uten dekning” er å:
a) Renvaske seg selv så langt mulig
b) Skape mistro til Rostami og de som jobber for hans sak

UNE avslutter erklæringen sin med å si at de har oversendt en komplett kopi av sakens dokumenter til FNs Høykommissær for flyktningers (UNHCRs) kontor i Stockholm. Ny Tid har allerede avslørt at dette for så vidt er riktig, men at det slett ikke var noe UNE gjorde på eget initiativ – det var derimot UNHCR som på eget initiativ ba UDI/UNE om å få oversendt saksdokumentene for å kunne utøve sin “supervisory role under its Statute and Article 35 of the 1951 Convention and 1967 Protocol relating to the Status of Refugees, as well as, §98 of the Norwegian Aliens' Act”.

Sorry, UNE - det eneste som er uangripelig i erklæringen deres er tittelen. For dette var faktisk en samling av Påstander uten dekning.

Skrevet på vegne av
Rahim Rostamis støttegruppe
https://www.facebook.com/home.php?sk=group_207074232653300

 

[1]Det er imidlertid en ting som er skrevet i stein, og det er at ingen skal returneres til tortur, umenneskelig behandling, drap, forfølgelse. Det er det eneste som er sikkert.” Øyvind Dybvik Øyen, seniorrådgiver Utlendingsnemnda ifm en høring om asylsøkere fra Iran v/ Det iranske flyktningrådet og Grenseland, 14. mai 2009

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Jon-Øivind Storaker

1 innlegg  10 kommentarer

UNEs ekskusive posisjon

Publisert rundt 6 år siden

UNE har en eksklusiv posisjon i det norske mediebildet. De har makt til å fatte skjebnetunge avgjørelser for mennesker i en svært vanskelig situasjon, samtidig kan de avstå fra å "gå inn i enkeltsaker" under henvisning til personvern og asylsøkerens ve og vel. Dette synes ikke å forhindre dem i å kommentere med liv og lyst når det passer dem.

Her er et av flere eksempler, dette fra 2007: Per Flatabø, nemndleder i UNE forsvarer den ubegripelige og hårreisende beslutningen om å nekte søskenparet Fozia og Abbas Butt opphold i landet. Lenke De hadde bodd her siden de var små barn og ble plutselig fratatt sitt hjemland (Norge) pga en feil deres mor hadde gjort mens de selv var små. (UNE forfulgte saken helt til høyesterett for å vinne over søskenpaert.)

I sitt innlegg finner nemndlederen tydeligvis grunn til å trekke fram kriminelle forhold en av de to hadde gjort seg skyld i flere år tilbake. Snakk om å sparke en som ligger nede! Og hva slags argument var det? Når ble landsforvisning en relevant straffemåte for norsk ungdom som har gjort et feiltrinn? Høyesterettsdommen står ved lag og kan kun omstøtes av menneskerettighetsdomstolen.

Det er påfallende hvor ivrig og hardtslående UNE må opptre i sine forsøk på å forsvare seg og sin praksis. Meningsmotstandere beskrives alltid som lettvinne og kunnskapslølse. Aner vi dessuten en smule servilitet overfor sin oppdragsgiver, Regjeringen? Har deres hersketeknikk lykkes for mange ganger? Jeg synes det er grunn til å stille dette spørsmålet.

Et annet viktigere spørsmål er nemlig:
Anvendes innvandringsregulerende hensyn også ved vurdering av beskyttelsesbehov?

Det er på høy tid med en mer ærlig debatt om norsk asylpolitikk. Statsministeren må gjerne delta.

Svar
Kommentar #2

Karl Eldar Evang

3 innlegg  22 kommentarer

Blind Tillit?

Publisert rundt 6 år siden

Til Egil Opsahl, takk for en meget grundig, men svært urovekkende artikkel om denne saken. 19 årige Rahim Rostami sitter altså i dag i et av Teherans verste skrekkfengsler, Evin-fengselet, etter å ha blitt tvangsutsendt av norske utlendingsmyndigheter.  Evin- fengselet har fått sterkt søkelys på seg fra menneskerettsorganisasjoner pga tortur og stadige henrettelser, det kommer stadig grusomme nyheter derfra.

Jeg tar meg i å undres rundt den store tilliten som Utlendingsforvaltningen nyter hos politikerne. Det er selvfølgelig riktig at forvaltningen grunnleggende skal ha de politiske myndighetenes tillit, men hva skjer om tilliten nærmer seg blind tillit? Jeg undres, er politikerne blitt så avhengig av forvaltningen på det brennbare politiske områdetAsylpolitikk, at de er for raske til å uttrykke full tillit- gang på gang? Det er en rekke saker som inneholder vanskelig politiske ansvar, hvor politikerne bare kan vise til den vedtatte forsvarlige behandlingen fra Utlendingsforvaltningen. " Jeg har full tillit til utlendingsforvaltningen", lød såvidt jeg husker senest fra  statsråd Anniken Huitfeldt i forhold til ivaretakelsen av barns rettigheter i en sak, hvor  også spørsmålet Barnekonvensjonen ble brakt opp. Kanskje unngår politikerne på denne måten, å konfronteres og ta den fulle politiske belastningen ved saker som reiser tvil om beskyttelsesbehov eller humanitære hensyn virkelig er godt nok ivaretatt?  Og hvis det er slik, med en slik overveldende tillit og backing utenfra- fra ledende politisk hold-, kan det hende at den interne granskningen i utlendingsforvaltningen ikke blir like skarp, ikke like påtrengende. Og at den litt om litt erstattes av en for stor sikkerhet på ufeilbarlighet og forsvarlighet- selv i livsviktige spørsmål som at" ingen skal sendes ut til forfølgelse og tortur?" Jeg minner her om lederen i UNE, Terje Sjeggestads uttalelse nylig, om at "UNE er en menneskerettighetsorganisasjon." Artikkelen fra Egil Opsahl og Støttegruppen for Rahim Rostami reiser mange skarpe spørsmål, jeg håper noen ansvarlige i UNE tar på seg å svare. Jeg håper også at det politiske Norge følger nøye med på denne saken!

Svar
Kommentar #3

Marit Grønseth

1 innlegg  9 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden

Som et apropos til informasjonen om faren for retur av asylsøkere, kan det også nevnes at Rahim Rostamis sak ble framhevet i en tilleggsinformasjon fra Amnesty International i uken som gikk. Appellen handler om to studentaktivister som er arrestert og  står i fare for å bli torturert og mishandlet. I den forbindelse nevnes Rostamis sak som et eksempel for å underbygge Irans håndtering av hjemvendte asylsøkere.

Enda et ubehagelig aspekt ved denne saken, er at mye av informasjonen som nå har kommet fram om disse forholdene ikke er nytt. Dette har vært tilgjengelig informasjon før Rostamis asylbehandling og avslag både i rapporter fra UNHCR, Amnesty, forskningsmiljøer m.m. Er UDI og UNE avgrenset til å benytte kun norsk Landinfo? Hvordan kan UNE kategorisere seg selv som en menneskerettighetsorganisasjon med bedre kompetanse enn noen andre i Norge på tema, og samtidig velge bort informasjon som er kritisk for behandlingen av asylsøknadene?

I tillegg ble både UNE og Landinfo av et omfattende kompetansepanel grundig orientert om svakhetene og manglene i Landinfos rapporter allerede i mai 2009. Til tross for dette kom det altså ikke ut oppdatert informasjon før nå nylig. Fram til april i år lå det generell  Landinfo fra Iran datert 2007 på hjemmesidene deres. Generell Landinfo var ikke engang oppdatert med hendelsene, overgrepene og de omfattende overtredelsene av menneskerettighetene fra valget i 2009.

På dette utdaterte og ifølge mange med kunnskap på tema sprikende kildematerialet ble altså Rahim Rostamis sak avgjort. Og han er ikke den eneste.

Svar
Kommentar #4

Liv Hannestad

0 innlegg  9 kommentarer

Ansvarsfraskriving

Publisert rundt 6 år siden

Takk for et meget godt innlegg, Egil Opsahl. "Sim sala bim" er virkelig et rett uttrykk å bruke her. Det er en trylleformel som er vel kjent for de fleste av oss. Vi tryller bort "sim sala bim" og borte er det. Vi kan trylle det tilbake igjen også "sim sala bim" og tilbake er det.

Vi forventer at norske myndigheter kommer raskt på banen og får Rahim Rostami trygt tilbake til Norge igjen. Han kom hit som enslig, mindreårig asylsøker. Han trengte vår beskyttelse. Fikk han det da? Nei, det fikk han ikke. Den nå 19 år gamle gutten sitter i Irans mest beryktede torturfengsel. 19-åringen ble sendt ut til tross for at han ifølge iranske rettspapirer, oversatt av norsk politi, er dømt til døden i hjembyen i det vestlige Iran. Utlendingsnemnda (UNE) mente nemlig at dommen ikke var ekte.

Nemndlederen i UNE alene forfattet utsendelsesbrevet til Rahim Rostami. Det er tragisk å lese UNEs manglende kunnskaper og manglende vilje til å kvalitetssikre sine avgjørelser når de i utvisningsvedtaket fra 5. juli 2010 uttaler: ”UNE bemerker videre at jf. tilgjengelig landkunnskap utsteder ikke iranske domstoler dødsdom in absentia.”

Les mer om FN-dokument som tilbakeviser denne påstanden her.

Det er viktig å påpeke hva UNE har gjort feil i denne saken. Det er viktig å ha fokus rettet mot våre myndigheter, slik at de gjør hva de kan for å hjelpe Rahim Rostami nå, og at de for framtiden ikke begår den samme feilen.

Hva gjør justisdepartementet og Storberget i denne saken nå? UDI opplyser at justisdepartementet har bedt UNE undersøke saken! UNE opplyser at de er i kontinuerlig kontakt med den norske ambassaden i Iran. Hva gjør vår utenriksminister. Er dette UNE's oppgave?

Jeg har sendt en e-mail til bl.a. statsministeren hvor jeg uttrykker min bekymring for denne saken. Jeg har fått svar fra statsministerens kontor hvor de skriver: "Det står i utlendingsloven at verken Utlendingsdirektoratet (UDI) eller Utlendingsnemnda (UNE) i enkeltsaker kan instrueres om lovtolkning, skjønnsutøvelse eller utfall. Det betyr at verken statsminister eller regjeringen kan gripe inn i saken, og følgelig er det vanskelig for meg å kommentere den."

Norske myndigheter arresterte Rahim Rostami den ene dagen og eskorterte han til Iran dagen etter. De overleverte gutten til iranske myndigheter. Han har blitt utlevert til det beryktede Evin fengselet og mulig dødsdom. Det haster for denne gutten.

Her driver statsminister, justisminister, UDI og UNE med reneste Norgesmesteskapet i ansvarsfraskriving.

Og jeg spør: Hvor er Justisdepartementet og Justisministeren? Hvor er Utenriksdepartementet og Utenriksministeren? Hvor er våre diplomater? Hvor er Statsministeren? Dere må på banen!

Svar
Kommentar #5

Jon-Øivind Storaker

1 innlegg  10 kommentarer

Sjakk matt!

Publisert rundt 6 år siden

Det er nå tydeligere og tydeligere hvordan regjering og UDI/UNE dekker hverandre. UNE kan avise enhver diskusjon av hensyn til de berørte, regjeringen kan avvise å gå inn i enkeltsaker.

UNE har ved enkelte anledninger holdt fram sin "praksisbase" som bevis på egen åpenhet.  Men les hva de selv skriver innledningsvis på webportalen ved denne databasen:

Praksisbasen er ikke ment å gi et representativt bilde av UNEs praksis i statistisk forstand. Basen inneholder et utvalg av sammendrag av avgjørelser i enkeltsaker. Disse gir ikke til sammen noe dekkende bilde av hvor mange avgjørelser som er truffet, for eksempel for klagere fra ett land, innen hver sakstype, eller hvor mange klager som er tatt til følge eller ikke for hver sakstype. Praksisbasen kan altså ikke brukes til statistiske formål, ettersom ikke alle UNEs avgjørelser legges inn.

For en kritisk tilnærming til praksis er databasen med andre ord ubrukelig.

Vi som interesserte borgere har null innsyn, den folkelige kontroll med utlendingsforvaltningen eksisterer ikke. Debatten om norsk asylpolitikk utsatt på ubestemt tid.

Svar
Kommentar #6

Iver Neumann

0 innlegg  2 kommentarer

UNE - Dere har en oppklaringsjobb å gjøre

Publisert rundt 6 år siden
Egil Opsahl. Gå til den siterte teksten.

Sorry, UNE - det eneste som er uangripelig i erklæringen deres er tittelen. For dette var faktisk en samling av Påstander uten dekning.

Vil UNE bygge opp tillit og respekt, må de klare opp disse PÅSTANDENE som Egil Opsahl på en grundig måte her har beskrevet. Dere har et langt "lerret å bleke"!

SO, GET TO IT GUYS!

Svar
Kommentar #7

Evy Ellingvåg

4 innlegg  9 kommentarer

Hvem er ansvarlige?

Publisert rundt 6 år siden

I saken om Rahim Rostamis avslag og utsendelse fra Norge reises en rekke spørsmål som berører vår utlendingsbehandling.

Jeg ønsker å ha tillit til at vi som nasjon utviser den største etterrettelighet og den ytterste varsomhet i vår behandling av søknader om beskyttelse. Jeg vil at det skal være hevet over enhver tvil at de som ser til Norge for å finne retningslinjer for human behandling, skal finne et kvalitetssikret asylinstitutt bygget for å beskytte de som behøver beskyttelse.

Jeg forventer av oss at vi befinner oss på skansene for demokratiforkjempere og mot tortur og urettmessig fengsling, og at vi er villige til å yte det som må til for å bidra til menneskers beskyttelse mot maktstrukturers ondskap.

Når UNHCR skal peke på hvilke land som sikrer sine asylsøkere og sine flyktninger forbilledlig, ønsker jeg at når de peker på oss, er det for å peke på et mønster i menneskerettslig behandling, verdig en nasjon med Nansens etterfølgere og Alfred Nobels prisforvaltere.

Vi skal feire vår uavhengighetsdag i morgen. Vårt flagg skal bæres av tusenvis av barn og voksne, og vi skal glede oss over at vi bor i et land som er fri for okkupanter, fri for tyranni og diktatur. Vi skal høre "Aldri Mer" fra talerstolene ved hundrevis av bautaer, og vi skal minnes de som har ofret sitt liv for vår frihet.

Når Rahim Rostami på bestilling fra norske myndigheter er sendt i retur til Iran, og fraktet fra flyplassen og direkte til Irans notoriske fengsel Evin, hvor han deler opphold med store deler av Irans politiske opposisjon, hvem har da gjort feilene?

Rahim Rostami, for som 17-åring ikke å ha utstyrt norsk forvaltning med tilstrekkelig overbevisende informasjon om sitt beskyttelsesbehov?

Norsk utlendingsforvaltning, for ikke å ha skaffet tilveie eller kvalitetssikret informasjonen de anvendte for å behandle guttens asylsøknad?

Norsk politi, som pågrep og fulgte gutten tilbake til Iran fordi det var "jobben deres"?

Eller bør vi legge ansvaret der vi som velgere har plassert det - hos våre politikere? Vår justisminister Storberget, som må vite at Iran ikke er et land man returnerer noen til i disse tider, har unnlatt å gi melding til våre utlendingsmyndigheter om dette. Han velger å sende ut Pål Lønseth for å fronte alle utsendingssaker, selv kommenterer han ikke sakene.

"Vi bygger vår flyktning- og asylpolitikk på internasjonale rettsprinsipper uttrykt gjennom menneskerettighetserklæringen og flyktningkonvensjonen. Mennesker som har behov for beskyttelse ved at de er tvunget til å forlate sitt eget land, skal få beskyttelse i Norge." Dette er Storbergets agenda, ifølge partiet han representerer for i regjeringen. Dette er Aps' partiprogram.

"Å søke asyl er en menneskerett. SV vil verne om retten til asyl, og sikre folk som flykter til Norge en rettferdig behandling av søknad om asyl. Et minstemål er at anbefalingene fra FNs høykommisær for flyktninger (UNHCR) følges. Norske myndigheter har ansvar for å bevise at det er trygt å sende asylsøkere med endelig avslag tilbake til hjemlandet."  Dette mener regjeringspartner SV i sitt arbeidsprogram.

"Ethvert individ som søker asyl og opphold i Norge, skal ha trygghet for at rettsikkerheten ivaretas og at en får oppfylt sine rettigheter som individ." Senterpartiet mener også at rettssikkerheten skal ivaretaes.

Så, Storberget - hva er vanskelig? Du har regjeringspartnerne med deg! I alle fall om vi skal stole på partiprogrammer.....

Det er snart valg. Jeg lurer på om jeg skal stole på partiprogrammer. Jeg lurer på om det er politisk vilje eller politisk styrke som mangler for å få på plass et forvaltningssystem som nettopp ivaretar at ingen sendes tilbake til forfølgelse, tortur eller umenneskelig og nedverdigende behandling.

Storberget; gi andre Iranere i Norge en sårt tiltrengt trygghet - stans returer til shari'a-regimet. Spør Jonas Gahr Støre pent om han har diplomater som kan rydde opp for dere mht Rahim Rostami. For frihetens skyld.

God 17. mai!

Svar
Kommentar #8

Magnus Husøy

19 innlegg  4126 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden

Takk for et viktig innlegg Opsahl, og for gode kommentarer fra andre i tråden. Jeg er selv ikke ukjent med saker i denne kategorien, men flere av mine iranske innvandrervenner sliter fortsatt med å få opphold i Norge. Man må jo lure på om det ligger noe politisk eller økonomisk bak dette spillet som regjeringa, UNE og UDI bedriver. Jeg tror ikke så ondt om dem at de sender folk tilbake til tortur og forfølgelse bare på gøy, det må ligge politiske hensyn bak. Kan det være å beskytte norske oljeinteresser? Eller i verste fall å holde en god tone med Iran pga. landets støtte til Hamas - som også Norge støtter?

Svar
Kommentar #9

Liv Hannestad

0 innlegg  9 kommentarer

På veien til Evin fengselet

Publisert rundt 6 år siden

Jeg er skremt av den dårlige jobben som gjøres i vår utlendingsforvaltning i denne saken. Ekstra skremmende er det når vi vet at avgjørelser tatt av UDI og til slutt UNE som siste ankeinstans, kan bety liv eller død for de menneskene det gjelder.

Det er med stor undring jeg leser sitatene til Egil Opsahl fra UNE's forsvarsskriv. Et av sitatene som undrer meg stort er: “UNE har ingen grunn til å betvile påstandene om at Rostami er fengslet, men kan ikke selv bekrefte med sikkerhet at det stemmer og hva som er årsaken. Men det er ingen grunn til å tro at det eventuelt skyldes det han påberopte seg da han søkte asyl i Norge"

Det er helt rett at ingen pr. dags dato vet årsaken til at Rahim Rostami er fengslet. Han kom hit alene som 17-åring og søkte asyl i Norge. Han søkte beskyttelse. UDI og UNE trodde ikke på han da han sa han trengte beskyttelse. De mente det ikke var forbundet med nevneverdig fare å returnere til Iran. Han fikk avslag på sin søknad om beskyttelse i Norge. Han har ikke gjort noe kriminelt mens han var i Norge. Han var i ferd med bli godt integrert og hadde lært seg godt norsk.

Da han som 19-åring i midten av februar i år ble arrestert den ene dagen og uttransportert den andre dagen, var det helt uten forvarsel og en uvanlig rask utsendelse.

Han ble eskortert til flyplassen i Teheran hvor Politiets Utlendingsenhet overleverte han til iranske myndigheter. Hvorfor norske myndigheter overleverte han til iranske myndigheter, har de ikke kommet med noen forklaring på.

Etter at Rahim ble overlevert til iranske myndigheter på flyplassen i Teheran, ble han arrestert og kjørt rett i det beryktede torturfengselet Evin. Hva som har skjedd med han der, er det ingen opplysninger om. Han har blitt nektet løslatelse mot kausjon.

Da vil jeg tilbake til Egil Opsahls sitat  i starten av kommentaren min. UNE sier: UNE har ingen grunn til å betvile påstandene om at Rostami er fengslet, men kan ikke selv bekrefte med sikkerhet at det stemmer og hva som er årsaken. Men det er ingen grunn til å tro at det eventuelt skyldes det han påberopte seg da han søkte asyl i Norge".

Spørsmålet mitt går til Justisminister Knut Storberget og Utenriksminister Jonas Gahr Støre. UNE mener altså at han ble fengslet av andre grunner enn de farene han påberopte seg beskyttelse for da han søkte asyl i Norge. Kan vi da anta at han ble arrestert og fengslet i Evin fengselet for forbrytelser begått på veien fra flyplassen i Teheran til Evin fengselet?

Svar
Kommentar #10

Gulla Nyheim Gramstad

9 innlegg  104 kommentarer

Bør settes søkelys på UNE

Publisert rundt 6 år siden

Etter dette graverende og opplysende innlegget og seriøse debatten om hjemsendelsen av unge Rahim Rostami stiller jeg meg spørsmålet: Hva kan vi gjøre i tillegg til å skrive? Hva med en demonstrasjon utenfor Stortinget? UNE bør i klartekst få vite hvilket medansvar de har for hva som hender Rahim i det beryktede Evinfengslet i Teheran. Vårt Land fortalte i februar i år om Danial Hadi Kahnlo som ble returnert av norske myndigheter til Iran i 2006 hvor han ble fengslet og pisket. UNE kan ikke påberope seg uvitenhet om hva visse returnerte asylsøkere til Iran risikerer. Krisepsykolog Atle Dyregrov reagerte sterkt i Vårt Land på at norske myndigheter ikke er interessert i å undersøke hvordan det går med returnerte asylsøkere. Det kan settes store spørsmålstegn også ved andre saker som UNE behandler, slik som Storaker nevner, Butt-saken som i dag verserer i Menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Der to mennesker, oppvokst her i snart 20 år, er fratatt et normalt liv i Norge pga vurderingen til EN saksbehandler i UNE. Det er skremmende å se UNEs manglende ydmykhet overfor den makt de har til å avgjøre menneskers skjebne. Om noen ser seg i stand til å planlegge og gjennomføre en demonstrasjon stiller jeg mer enn gjerne opp.

Svar
Kommentar #11

Iver Neumann

0 innlegg  2 kommentarer

UNE må på banen

Publisert rundt 6 år siden
Gulla Nyheim Gramstad. Gå til den siterte teksten.

Etter dette graverende og opplysende innlegget og seriøse debatten om hjemsendelsen av unge Rahim Rostami stiller jeg meg spørsmålet: Hva kan vi gjøre i tillegg til å skrive? Hva med en demonstrasjon utenfor Stortinget? UNE bør i klartekst få vite hvilket medansvar de har for hva som hender Rahim i det beryktede Evinfengslet i Teheran

Helt enig Gulla Nyheim Gramstad, her er et grundig gjennomtenkt og dukumentert svar på sin plass! Skal Norges flyktningepolitikk, som skal tuftes på menneskerettigheter være troverdig, så må UNE ta tak i dette.

UNE må grundig gå igjennom sine rutiner og legge seg flate for at de har gjort feil. Så må de snarest mulig rette opp i dette. UNE's stilling som utfører av flykningepolitikken som regjeringen står for, må ikke overlates til dem alene, når slike feil avdekkes.

UNE prøver i tillegg å komme med tåkelegging og bortforklaringer når de blir satt på prøve.

UNE MÅ NÅ PÅ BANEN MED EN GRUNDIG REDGJØRELSE FOR HVORDAN DE JOBBER. I Rahim Rostami saken må UNE innrømme at de har tatt feil og snarest mulig hente han tilbake, før det er for sent.

Svar
Kommentar #12

Egil Opsahl

1 innlegg  4 kommentarer

Rahims støttegruppe på Facebook

Publisert rundt 6 år siden

Jeg anbefaler alle dere som blir opprørt av denne veldig spesielle saken og ønsker å bidra i arbeidet med å få ham hjem til Norge om å melde dere inn i Facebook-støttegruppen:

https://www.facebook.com/home.php?sk=group_207074232653300

Denne siden har i forhold til antall medlemmer en usedvanlig stor aktivitet, hvor Rahims sak diskuteres og debatteres, man lærer mye om forholdene i Iran, om hvordan UDI, UNE og Landinfo fungerer og hvordan de har opptrådt i denne saken og man finner generell informasjon om situasjonen for iranske asylsøkere.

Vi forsøker å holde fokuset på Rahims situasjon, men diskuterer også ting og situasjoner som er Bakgrunnsinformasjon, som hjelper oss til å forstå helhetsbildet bedre.

I sidens dokumentasjon finnes lenkesamlinger både til medieoppslag og til regelverk.

Det organiseres e-post aksjoner og Twitter-aksjoner for å sørge for at våre politikere ikke skal få lov til å glemme den stakkars 19-åringen som snart har sittet 100 dager i Evin grunnet en fatal feilvurdering ett eller annet sted hos oss.

Hvem trenger Paradise Hotel og Farmen når vi har en slik Facebook-gruppe å bruke tiden på? Og som bonus lærer vi en masse nytt - til dels av hverandre.

Dette er kanskje ikke siden for de som bare vil klikke "Like" og så gå for å lakkere neglene eller ta push-ups eller noe annet "veldig viktig". Men er helt sikkert noe for deg som ønsker å bruke tiden foran PC-skjermen til noe nyttig.

Svar
Kommentar #13

Egil Opsahl

1 innlegg  4 kommentarer

La oss gjøre hva vi kan.

Publisert rundt 6 år siden
Gulla Nyheim Gramstad. Gå til den siterte teksten.

Etter dette graverende og opplysende innlegget og seriøse debatten om hjemsendelsen av unge Rahim Rostami stiller jeg meg spørsmålet: Hva kan vi gjøre i tillegg til å skrive? Hva med en demonstrasjon utenfor Stortinget? UNE bør i klartekst få vite hvilket medansvar de har for hva som hender Rahim i det beryktede Evinfengslet i Teheran.

Mange av oss som er engasjert i Rahims sak sitter langt unna Oslo, og har kun kontakt over nett, i hovedsak Facebook. Det gjør det vanskelig å organisere demonstrasjon slik du foreslår.

Dersom du er på Facebook vil vi svært gjerne ha deg og alle andre engasjerte, irriterte, opprørte og for den saks skyld eitrende sinte med på arbeidet. Aktiviteten er høy - stikk gjerne innom.

Svar
Kommentar #14

Marit Grønseth

1 innlegg  9 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Magnus Husøy. Gå til den siterte teksten.

Jeg tror ikke så ondt om dem at de sender folk tilbake til tortur og forfølgelse bare på gøy, det må ligge politiske hensyn bak

Det der synes jeg er et godt spørsmål. Vi er mange nå som klør oss i hodet og lurer på hva som ligger bak denne beslutningen. Har det blitt begått en feil, så har vi alle rett på å få vite dette og så får de rydde opp, gjøre alt som står i deres makt for å få gutten tilbake og sørge for å demme opp mot at denne feilen ikke begås igjen.

Men det er lite som tyder på at en feil vil innrømmes her, og da er det all grunn til å alarmere. Dersom det stemmer at det ikke har blitt begått en feil, så er jo dette pr def ensbetydende med at de har gjort rett beslutning og at det å tvangsdeportere mennesker med beskyttelsesbehov er en definert og riktig beslutning av norske myndigheter.

Hvor står vi da i forhold til internasjonale konvensjoner og menneskerettighetene?

Svar
Kommentar #15

Olav Rune Ekeland Bastrup

91 innlegg  2603 kommentarer

Jeg merker meg

Publisert rundt 6 år siden

Jeg må rette en stor takk til Opsahl for dette særdeles viktige innlegget. Og jeg merker meg at de vanligvis høyrøstede asyl- og innvandringsmotstandere her på forum, for en gangs skyld har funnet det oportunt å tie stille. Ubehaget ved å få døra slengt så ettertrykkelig i ansiktet som her, kan rett og blett bli for stort...

Svar
Kommentar #16

hilde aga brun

0 innlegg  1 kommentarer

Hengt i Iran 17.mai. Norske myndigheter må stanse sin overlevering av asylsøkere til iranske myndigheter

Publisert rundt 6 år siden

To brødre ble hengt i Iran på morgenen 17.mai, samme dag som vi henger opp våre frihets-flagg i Norge. De er hengt for å ha vært engasjerte mennesker. Som så mange andre mennesker som henges i Iran i disse dager, for å ha brydd seg. Brydd seg om frihet. Ofte er de unge mennesker. Og tortur synes å være en selvsagt del av fengselsopphold i Iran før avlivning.

Norge kan ikke fortsette og prestere å påstå at Iran er et forsvarlig land å returnere asylsøkende mennesker til. Og uttrykke at de har tillitt nok til Iranske myndigheters behandling av de returnerte til at de overleverer dem til dem direkte. De har sett selv hva som skjedde med Rahim. Det er bevis nok på at de har handlet helt feil.

Norge overleverte Rahim til Iranske myndigheter som plasserte ham rett i det mest beryktede av Iranske fengsler, Evin. Kjent for å ha en egen fløy for politiske fanger. Og for å være et av de værste torturfengsler. Mennesker blir henrettet i dette fengselet uten at familie blir informert på forhånd. 
http://www.iranhumanrights.org/tag/evin-prison/
http://www.npr.org/templates/story/story.php?storyId=12091966  - Evin prison likened to torture chamber.

Ifølge familien til de i dag hengte brødre måtte de utholde alvorlig psykisk og fysisk tortur for å tilstå falske anklager:
https://www.facebook.com/HumanChainProject?sk=wall
http://stopexecution.info/en/808

På Human Chain Projects hjemmeside er det informert om hvordan Rahim ble direkte overlevert  av norske myndigheter til Iranske myndigheter som satte ham rett i Evin fengselet. Kjent i Iran som et torturkammer. 
Den iranske menneskerettighetsadvokaten Mohammad Mostafaei som har søkt asyl i Norge har klart uttrykt sin store bekymring for Rahim´s fremtidige skjebne. Han er en mann som virkelig kjenner Irans menneskerettighets problematikk fra innsiden. Og som burde vært lyttet til og tatt på alvor.

Norge må øyeblikkelig stanse sin pågående deportering av og sin direkte overlevering av iranske asylsøkere til iranske myndigheter. 
Og sette igang en øyeblikkelig opprydningsaksjon for Rahim Rostami som nå er havnet på det værst tenkelige sted ved hjelp av våre norske myndigheters hastige avgjørelser. 
Å deportere mennesker som har søkt asyl, tilbake til et land som Iran, bør nå være bevist en gang for mye for norske myndigheter, ved utfallet for Rahim, og ved Iran´s henrettelses og tortur politikk at ikke kan fortsettes  forsvares på noen måte.

Svar
Kommentar #17

Per Steinar Runde

196 innlegg  2205 kommentarer

Errare humanum est

Publisert rundt 6 år siden
Olav Rune Ekeland Bastrup. Gå til den siterte teksten.

Og jeg merker meg at de vanligvis høyrøstede asyl- og innvandringsmotstandere her på forum, for en gangs skyld har funnet det oportunt å tie stille. Ubehaget ved å få døra slengt så ettertrykkelig i ansiktet som her, kan rett og blett bli for stort...

Til Olav Rune Ekeland Bastrup og andre lesarar!

Eg synest inndeling av folket i to grupper, tilhengarane eller motstandarane av asyl- og anna innvandring, er lite fruktbart. Ein intelligent mann som du er sjølvsagt samd i at vi treng både reglar for innvandring og ein administrasjon til å forvalte lover og forskrifter på dette området. Og sjølv vi som ser med sorg og uro på utviklinga mot eit stadig meir multietnisk og -kulturelt Noreg, trur sjølvsagt ikkje at all innvandring er av det vonde og slett ikkje at det store fleirtalet av innvandrarane er det. Men det er slett ikkje risikoen for å møte oss sjølve i døra som gjer at vi/eg ikkje tek replikk på alle innlegg for meir liberal praksis eller lovgjeving på området. Eg skal nemne nokre grunnar til at eg for min del ikkje har kommentert akkurat dette innlegget:

Det krev tid å ta del i alle diskusjonar. Eg har berre siste veka skrive fleire kommentarar til både Vigdis Bratz sitt innlegg "Har vi glemt vår historie?", Terje Tønnessens "Få innvandrerne ut!" og til ditt "Snikislamisering av ESC", som alle tek opp forskjellige aspekt knytt til temaet innvandring. I tillegg skreiv eg sjølv eit innlegg denne veka, og vi har feira 17. mai. Så seint som 12. april skreiv eg om "Verdidebatt som domstol i asylsaker", der eg tok opp fleire prinsipielle sider, både når det gjaldt "saksbehandling" utan tilgang på alle opplysningar, og demografiske konsekvensar for landet vårt ved ein meir liberal asylpolitikk. Innlegget til Egil Opsahl er velskrive og viser forståing for kor vanskeleg det kan vere å ta rett avgjerd i asylsaker. Særleg innleiinga er god, der han seier det slik: "Utlendingsloven skal balansere to motstridende behov. På den ene siden våre globale etiske og folkerettslige forpliktelser, forankret i internasjonale konvensjoner, overfor mennesker med reelt beskyttelsesbehov. På den annen side vårt nasjonale behov for ikke å “sette døra på vidt gap” og gi opphold til så mange at vi får problemer med å håndtere situasjonen på en tilfredsstillende måte. Dette er opplagt vanskelig"

Men når eg no først skriv noko, vil eg både kommentere kort Opsahls innlegg og utdjupe litt av det eg skreiv i innlegget som er lenka til over.

Opsahl skriv: "UNE-direktør Terje Sjeggestad har i lang tid vært svært tydelig i flere media på at om det er èn feil UNE aldri begår, så er det å sende ut personer til umenneskelig behandling som mishandling, fengsling, tortur eller det som verre er." Dette utsagnet er ikkje heilt eintydig. Det kan vere Sjeggestad meiner at dei ikkje gjer dette bevisst, med vitande og vilje. I så fall får vi tru han har rett. Men ein absolutt garanti for at dette ikkje kan bli følgjene av eit avslag, kan sjølvsagt ikkje Sjeggestad gje. Opsahl er klar over at UNE er feilbarleg, som alle andre, når han seier: "Misforstå meg rett – jeg hevder ikke at UNEs beslutninger (og avslag) alltid eller som regel er feil. Poenget er at de dessverre iblant gjør feil – og feil som får enorme konsekvenser for de personene det gjelder." Og det må vel Sjeggestad også vere? Men Opsahl argumenterer godt for at UNE i denne saka har kome med halvsanningar i ettertid og vore naive med omsyn til islamiststyret i Iran, slik nordmenn generelt er i forhold til islamistiske organisasjonar som Hamas, Hizbollah og Det muslimske brorskap. Det er svært vanskeleg å verifisere dei fleste opplysningar asylsøkjarar gjev. Det blir ikkje lettare av at meir enn 95% manglar identifikasjon når dei søkjer om asyl, enten fordi dei ikkje hadde det i utgangspunktet eller fordi dei sjølve har kvitta seg med alle identifikasjonspapir undervegs. I tillegg er forholda i mange land så kompliserte og uoversiktlege at det er ei umuleg oppgåve for UDI/UNE å ha greie på alle lokale forhold. I tillegg må det utøvast eit skjønn, som aldri er heilt vanntett. Eg vil samanlikne litt med mitt eige fagfelt. Ingen legar ønskjer å gjere feil, både av omsyn til eigen sjelefred og av omsyn til den sjuke, som kan bli verre og jamvel døy av feil diagnose eller behandling. Men det er ikkje råd å sikre seg 100%. I all kommunikasjon kan det skje mistydingar. Alle som søkjer lege kan ikkje gjennomgå full screening med alle mulege slags blodprøver og bildediagnostikk. Derfor må ein iallfall innan primærmedisinen gjere ei fortløpande vurdering av sannsynet (=sannsynligheten) for ulike sjukdomar, og viss risikoen for alvorleg sjukdom eller alvorleg biverknad av ei behandling er liten nok (kan aldri bli null), må ein berre sjå bort frå i frå den; neglisjere den. Alle som har praktisert nokre år, vil difor oppleve at ein av og til tok feil. Oftast får ein høve til å korrigere feilen, men ikkje alltid. Slik er det innan medisinen, og slik vil det vere også for behandling av asylsøknader. Skulle alle som søkjer lege, trålast på kryss og tvers for alle sjukdomar, ville det sprengje all kapasitet. Skal alle asylsøkjarar få bli for å unngå år om anna at ein returnert blir sett i fengsel, vil også det sprengje all kapasitet og fullstendig undergrave heile ordninga med asyl. Det er erkjenninga av at det er slik, eg saknar hos dei aller fleste som talar så varmt for einskildpersonar eller grupper som har fått avslag.
Svar
Kommentar #18

Sissel Johansen

58 innlegg  6437 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Olav Rune Ekeland Bastrup. Gå til den siterte teksten.

Og jeg merker meg at de vanligvis høyrøstede asyl- og innvandringsmotstandere her på forum, for en gangs skyld har funnet det oportunt å tie stille.

Så du opererer med kagegorier for forumet - og vet tilsynelatende mer enn folk vet selv, om hvor de hører hjemme?

Slikt blir rett og slett for useriøst å komme med - i en såpass alvorlig sammenheng som dette.

Du kan umulig mene at mennesker som ikke er 100% åpen for fri innvandring, ønsker at medmennesker skal sendes tilbake til tortur og drap!? Du må virkelig ha lave tanker om dem som tenker annerledes enn deg selv! Og det kan hende du bør tenke litt over om det kanskje medvirker til at "alle de høyrøstede" rett og slett ikke orker å sløse kreftene bort på å debattere så mye med alle de selverklærte "gode - og lavmælte (?) medmenneskene".

Takk til Per Steinar Runde for kloke ord - atter en gang! Dette er komplekse problemer og har desverre ingen lettkjøpte løsninger. Ingenting løses ved å fordømme.

Svar
Kommentar #19

Liv Hannestad

0 innlegg  9 kommentarer

UNE

Publisert rundt 6 år siden
Egil Opsahl. Gå til den siterte teksten.

UNE-direktør Terje Sjeggestad har i lang tid vært svært tydelig i flere media på at om det er èn feil UNE aldri begår, så er det å sende ut personer til umenneskelig behandling som mishandling, fengsling, tortur eller det som verre er.

Det er viktig å presisere at UNE har gjort feil i denne saken. Det er viktig å ha fokus rettet mot våre myndigheter, slik at de gjør hva de kan for å hjelpe Rahim Rostami. Utenriksminister Jonas Gahr Støre må selv, og ved hjelp av sine diplomater, sikre Rahims velferd i fengselet umiddelbart. Deretter må de jobbe intenst med en løslatelse og retur tilbake til Norge. Det er Norges ansvar at han sitter fengslet i Iran.

Rahim Rostami sitter i Irans mest beryktede torturfengsel, Evin.  Det er ingen som vet hva han er anklaget for, og det er heller ingen som vet hvilken avdeling han sitter på. Ingen kommer inn til han, og ingenting kommer ut fra han. Det er i aller høyeste grad urovekkende. Han er også nektet løslatelse mot kausjon. Det i seg selv forteller oss at han med aller største sannsynlighet sitter under de hardeste soningsforhold - i Evin.

Det er videre viktig å ha fokus rettet mot våre myndigheter slik at de for framtiden ikke begår denne samme feilen. Justisminister Knut Storberget er nødt til å komme på banen og ikke bare sende sine statssekretærer. Det er viktig at all retur til Iran blir stanset inntil de ansvarlige myndigheter får brakt på banen at det virkelig er 100 % trygt å returnere. Det er det nemlig ikke nå. Alle som har forlatt Iran uten tillatelse for å søke asyl i et annet land, vil bli sett på som regimekritikere ved retur og behandlet deretter.

Svar

Siste innlegg

PROFESSOR PÅ VILLSPOR?
av
Aase Marie Holmberg
rundt 4 timer siden / 45 visninger
0 kommentarer
Godt og blandet
av
Håvard Nyhus
rundt 8 timer siden / 401 visninger
1 kommentarer
kirkevalgene 2015,og 2019
av
Geir Husveg
rundt 10 timer siden / 85 visninger
0 kommentarer
Det magnetiske Noreg
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
rundt 11 timer siden / 193 visninger
0 kommentarer
Korsvei i vår tid
av
Tore Hynnekleiv
rundt 13 timer siden / 748 visninger
1 kommentarer
Senneset og Vårt Lands leder
av
Berit Aalborg
rundt 13 timer siden / 808 visninger
0 kommentarer
Mors kjøttkaker
av
Terje Carlsen
rundt 15 timer siden / 75 visninger
0 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

PROFESSOR PÅ VILLSPOR?
av
Aase Marie Holmberg
rundt 4 timer siden / 45 visninger
0 kommentarer
Godt og blandet
av
Håvard Nyhus
rundt 8 timer siden / 401 visninger
1 kommentarer
kirkevalgene 2015,og 2019
av
Geir Husveg
rundt 10 timer siden / 85 visninger
0 kommentarer
Det magnetiske Noreg
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
rundt 11 timer siden / 193 visninger
0 kommentarer
Korsvei i vår tid
av
Tore Hynnekleiv
rundt 13 timer siden / 748 visninger
1 kommentarer
Senneset og Vårt Lands leder
av
Berit Aalborg
rundt 13 timer siden / 808 visninger
0 kommentarer
Mors kjøttkaker
av
Terje Carlsen
rundt 15 timer siden / 75 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Sigurd Eikaas kommenterte på
Å praktisere egne formaninger
rundt 5 timer siden / 5420 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Evolusjonslære, kreasjonisme og vitenskap
rundt 6 timer siden / 1850 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Godt og blandet
rundt 7 timer siden / 401 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 7 timer siden / 806 visninger
Mona Ekenes kommenterte på
Jesus er større enn norsk politikk
rundt 8 timer siden / 528 visninger
Sigmund Voll Ådnøy kommenterte på
Å praktisere egne formaninger
rundt 8 timer siden / 5420 visninger
Dagfinn Gaarde kommenterte på
Å praktisere egne formaninger
rundt 8 timer siden / 5420 visninger
Knut Nygaard kommenterte på
Jesus er større enn norsk politikk
rundt 8 timer siden / 528 visninger
Marianne Solli kommenterte på
Å praktisere egne formaninger
rundt 9 timer siden / 5420 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Å finne seg selv
rundt 9 timer siden / 1202 visninger
Les flere