Verdidebatt

Religiøs lapskaus

Det er ikke så mange år siden det såkalte ”opplyste” menneske mente at religionens tid var forbi. Og det var ikke bare kulturradikalere eller mennesker i kirkekritiske miljø som mente det. Ved Det teologisk fakultet på 60-tallet var vi studenter opp

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Ved Det teologisk fakultet på 60-tallet var vi studenter opptatt av hva vi som kommende prester skulle gjøre når religionens tid var forbi. For i en tid med opplysning og fremskritt ville det være vitenskapen som satte dagsorden!

Slik tenkte vi den gang. For allerede på 60-tallet møtte vi kimene til oppbruddet, protesten til det bestående og behovet for ”finne seg selv” og”definere virkeligheten på ny.” Det førte til eksperimentering, famling og søken, noe som førte til mange av de alternative bevegelser vi har i dag.

Religionen blomstrer. Folk tror i øst og vest. Vi har på mange møter fått en religiøs lapskaus. Kristne skaper sin hjemmelagete tro ved å velge i de øverste hyller på det religiøse supermarked med new-age og andre moderne varianter, ofte påvirket av Østens religioner og mystikk er situasjonen en annen. Med lukkede øyne kan vi som prinsessen møte engler og andre lysvesener som kan få betydning for vår personlighetsvekst. Men englene er ikke det sentrale hos henne. Det sentrale er selve kjærlighetskraften, innsikten den enkelte har. I vårt indre finnes det et stort potensial for personlighetsvekt.

Mange reagerer negativt på denne nyreligiøsiteten som ligger på siden av den mer tradisjonelle lutherske kristendom med sine dogmer. Og de som tenker annerledes får gjennomgå. Men dette handler om noe langt mer enn engler og samtale med avdøde selv om det på mange måter er en ”religiøs lapskaus” vi møter i mange alternative bevegelser.

Jeg ønsker ikke å bruke en slik betegnelse, men ser frem til en mer fruktbar samtale der vi i større grad viser respekt for hverandre. Da må vi lære oss å lytte. Det har ikke vår kirke alltid vært like flink til, i hvert fall ikke mot dem som tenker annerledes. Mye av tankegodset til de alternative bevegelsene virker fremmed, også for meg. Jeg skal ærlig innrømme det. Men jeg treffer daglig mennesker i forbindelse med dåp og bisettelser som er religiøse. De har sin egen mer eller mindre hjemmelagede tro.

Men troen er som mange andre livsområder blitt privatisert! Stadig flere klarer seg tilsynelatende bra uten kirken. Men vil kirken på sikt klare seg uten mennesker. Vi trenger derfor en kirke som ikke diskriminerer, men forsøker å inkludere ved å ta den religiøse søken på alvor! Derfor bør kirken i større grad formidle sin kunnskap i det offentlige rom, delta på alternative messer og andre aktuelle arenaer.

Skal Den norske kirke fortsatt være en åpen og lyttende folkekirke må den forsøke å bli litt mindre saksorientert. For i kirken må vi alltid mene noe. Vi er i ferd med å få en meningskirke! Hvor har det blitt av undringen ogtilbedelsen? En kirke som har svar på alt, kan ikke vente og fange opp den åndelige og religiøse lengselen som rører seg i folket.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt