Gratulerer med dagen, Israel!

Den 14.mai kan Israel feire 63 år som selvstendig stat. Denne maidagen i 1948 kunne landets første statsminister, David Ben-Gurion, erklære landet uavhengig. Etter århundrer med diskriminering og forfølgelser fikk jødene sin egen stat. Men 2 dager etter, 16. mai, 1948 gikk de arabiske nabolandene til angrep på Israel da de ikke godtok FNs delingsplan. Angrepet fra de syriske, irakiske, egyptiske, jordanske og libanesiske styrkene mislyktes og Israel overlevde det første angrepet. Det har skjedd mye siden den gang, men dette var nok den største trusselen mot landets eksistens, men Israel har overlevd som nasjon, og jeg gratulerer med dagen!

Hva er det som skaper så mye følelser blant folk når det er snakk om Israel? Det finnes både de som elsker landet og de som skulle ønske at landet forsvant fra verdenskartet. For at vi skal kunne forholde oss til og forstå situasjonen er det viktig at informasjonen som blir presentert er riktig. Jeg tror at mangel på kunnskap til historien i tillegg til den lite objektive informasjonen som blir presentert - spesielt i norske media, bidrar til en uriktig fremstilling av Israel og situasjonen i Midtøsten. Et eksempel fikk vi under den siste konflikten i Gaza hvor legene Mads Gilbert og Erik Fosse fikk rapportere fritt fra sykehuset på Gaza. Ikke bare hadde de tatt tydelig parti i konflikten, men flere av opplysningene var usanne. Mads Gilbert sammenlignet palestinernes situasjon i Gaza med Warszawaghettoen og uttalte at "her er det verre". Da er det på sin plass med en liten oppfriskning i historien. Jeg viser til wikepedia: "Den siste kampen begynte 19. april 1943 da en stor naziststyrke gikk inn i ghettoen. Under ledelse av Jürgen Stroop brente og sprengte de tyske soldatene ghettoen i luften kvartal for kvartal, og enten fanget eller drepte alle jødene de traff på. Betydelig jødisk motstand endte 23. april 1943, og den tyske operasjonen ble offisielt avsluttet i midten av mai, med sprengningen av Den store synagoge den 16. mai. Minst 56065 mennesker ble drept på stedet eller deportert til tyske konsentrasjonsleirer, hovedsakelig Treblinka." For øvrig døde over 400 000 mennesker som følge av sult, sykdom, deportasjon til utryddelsesleirer og vilkårlige henrettelser fra Warzawaghettoen.

Under militæroperasjonen på Gaza gjorde israelerne betydelige grep for ikke å ramme sivile, men anslagsvis 300 sivile liv gikk tapt. Da ser man hvor håpløs sammenligningen fra Mads Gilbert er, og det er dessverre ikke et enestående tilfelle. Israel blir feilaktig fremstilt som en krigshisser som ikke tar hensyn til sivile liv.

Det har vært og vil være mye oppmerksomhet knyttet til situasjonen i Midtøsten. Men det kan nevnes at samtidig med Gaza-krigen ble mellom 20.000 og 40.000 tamiler slaktet ned på Sri Lanka. Vi hørte lite om krigsforbrytelser og boikott i den sammenheng. Med dette mener jeg å vise hvorfor vi bør være kritiske til den informasjonen som blir gitt i media. For å kunne forstå situasjonen i Israel og i Midtøsten må vi kjenne til historien og vurdere kildene informasjonen kommer fra.

Med dette sagt er det en glede for meg å gratulere Israel med dagen!