Verdidebatt

Nytt navn

Hvorfor tviholder kristne kun på navnet Jesus?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det er ikke i tråd med bibelsk forventning å knytte tro til kun ett spesielt profetisk navn for evig og alltid - slik som kristne synes å tilkjennegi med å fremheve kun navnet Jesus for frelse.

Hos Jesaja finner vi vers som viser at Herren skal kunngjøre et nytt navn (og som nå er oppfylt).

Folkeslag skal se din rettferdighet

Og alle konger din herlighet.

Du skal få et nytt navn

Som Herren selv skal kunngjøre. Jesaja 62:2.

Altså bør oppmerksomheten rettes til den Herren sender for nevnte kunngjøring eller åpenbaring. Et navn som gjelder den rettferdighet folkeslag skal se, og alle konger likeså se navnets herlighet. Verset som nevnt fra Jesaja kunne tidsmessig peke til Jesu komme i den forstand at Jesajas profeti kom før Jesu tid. Innholdet i verset synes å by på større problemer med hensyn til å relatere nevnte profeti til Jesu komme. Ikke minst fordi jødenes skjebne i diaspora frem til vår tid ikke harmonerer med at folkeslag skal ha sett Guds rettferdighet og alle konger Guds herlighet, men Jesus innvarslet dette og ga de troende et eksempel til etterfølgelse – ikke minst for den tiden nevnte profetier skulle komme til oppfyllelse. Slik sett kan vi si at Jesu ord gjelder til oppfyllelse for troende også på Herrens dag, slik vi kan lese i Bibelen:

Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå. Lukas 21:33.

Et vers fra Johannes Åpenbaring bør imidlertid tas til etterretning. Spesielt når det kommer til det som synes å være de kristnes teologiske binding til navnet Jesus for evig og alltid:

Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene!

Den som seirer, vil jeg gi av den skjulte manna.

Og jeg vil gi ham en hvit stein, og på steinen er det skrevet et nytt navn

som ingen kjenner uten den som får det. Åp. 2:17.

Åpenbaringen ble skrevet etter at navnet Jesus var gjort kjent. Altså peker verset til den som seirer, men i en fremtidig oppfyllelse for troende på Johannes tid. Om vi betrakter innholdet i de to versene, er det tydelig at versene kan sammenfalle mht det vi kan uttrykke som seierens tid. Seierens tid kommer når Herrens dag innledes og folkeslag skal se Guds rettferdighet og alle konger likeså Guds herlighet med de følger og omveltninger det vil ha innledningsvis. Det bør nevnes at oppfyllelsen av profetier som gjelder innledingen av Herrens dag kan være tilsynelatende ganske forvirrende å forstå:

Dagen er nær,

Herrens dag er nær,

En skytung dag.

Tiden er inne for folkeslagene. Esekiel 30:3.

Profetiene om innledningen av Herrens dag er til nå oppfylt.

Så avslutningsvis; hvorfor setter kristne denne forventning om det nye navn til side og bare ser navnet Jesus med en slik teologisk standhaftighet at selv vår tids Guds Manifestasjon blir oversett – han som er kommet i det nye navn? De kristne er riktignok i selskap med ateister, agnostikere, muslimer og mange andre troende som synes til å ha oversett betydningen av denne åpenbaringsdag, slik innledningen av den har vært til nå.

Jerusalems rettferdighet som lysglans og hennes frelse flammer som en fakkel etter Herrens lovnad (Jfr. Jesaja 62:1) gjelder ikke den geografiske byen Jerusalem, men det nye Jerusalem vi kan finne beskrevet slik i Åpenbaringen:

Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa:

”Se, Guds bolig er hos menneskene.

Han skal bo hos dem,

og de skal være hans folk,

og Gud selv skal være hos dem.

Han skal være deres Gud.

Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne,

og døden skal ikke være mer,

heller ikke sorg eller skrik eller smerte.

For det som en gang var, er borte.

Med det nye Jerusalem, som nå er kommet ned fra himmelen, siktes det spesielt til Lovboken – noe jeg har skrevet om i tidligere innlegg. Det seremonielle øyeblikk knyttet til Lovbokens billedlige beskrivelse for dens bindende pakt for alle folkeslag (pyntet som en brud), er ennå ikke kommet. Denne Lovboken er tilsvarende sentral for Herrens dag, slik som arkens steintavler var det i fordums tider i det gamle Jerusalem.

Med andre ord er den metaforiske bruken av ordet Jerusalem, i hellige skrifter, viktig for en tilnærming og forståelse av profetisk oppfyllelse. I denne sammenheng har nevnte by i Midtøsten ingen spesiell betydning lenger.

Med vennlig hilsen Svein-Ole

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt