Hallvard Thomas Hole

Prest i Den katolske kirke
29

Det unnfangede livs ontologiske status

Publisert: 1. mai 2009

<!-- /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-parent:""; margin:0cm; margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:12.0pt; font-family:"Times New Roman"; mso-fareast-font-family:"Times New Roman"; mso-ansi-language:NO-BOK; mso-fareast-language:NO-BOK;} @page Section1 {size:595.3pt 841.9pt; margin:70.85pt 70.85pt 44.95pt 70.85pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} -->

Menneskerettighetene er kommet langt. Rett til liv, frihet, husly osv. er en selvfølge og det kjempes på mange plan for at dette skal realiseres over hele verden i alle land. Likevel er det slik at kristne i dag må kjempe for rettighetene til det ufødte liv. Menneskets rettigheter gjelder liksom ikke for ufødte barn, særlig når det bare er snakk om en ”celleklump”. Argumenter i biologisk retning, at fra unnfangelsen er det snakk om én kontinuerlig utvikling, når visst ikke frem. Desto mindre mottas et religiøst konsept med utgangspunkt i Bibelen. Derfor ønsker jeg i denne korte refleksjonen å presentere det unnfangede liv fra et filosofisk perspektiv. Jeg ønsker å nå frem til dets væren-vesen, som jo er grunnlaget for at vi i det hele tatt har en persepsjon av det som eksisterer. På den måten er det mitt mål å bevisstgjøre at når vi sier ”et unnfanget liv”, så mener vi et reelt eksisterende menneske, hvis væren-vesen er unikt som menneske, og forskjellig fra alle andre menneskers liv. Jeg ønsker altså å definere det ufødte livs ontologogiske status.    

Vår første spontane persepsjon av omverdenen forteller oss at noe eksisterer. Altså ER-kjenner vi ”VÆREN”. Vi ER-kjenner at en gjenstand eksisterer, selv om vi enda ikke kan si HVA det er. I forhold til det unnfangede liv ER-kjenner på samme måte dets eksistens og sier: det er (finnes). Dette skjer helt spontant hos kvinnen som er gravid og senere metodisk gjennom f.eks legeundersøkelser. Vi kan uttrykke denne spontane ER-kjennelsen på en litt morsom måte: ”det er noe der”. På denne måten oppdager vi det ufødte livs reelle ekstistens, dets ”VÆREN”. Denne eksistensen er der uansett hvilken dag, uke eller måned i svangerskapet det er snakk om.

            Vår persepsjon er aldri udefinérbar. Idét vi sier at noe eksisterer, så er det helt riktig ”noe”, med et innhold som følgelig kan defineres. Til forskjell fra ”VÆREN, erkjenner vi i denne etappen ”VESEN”. Hva slags vesen er da dette unnfangede liv? Det umiddelbare og spontane svaret er at det faktisk er en ”celleklump”. Men kan vi begrense oss til det? Vitenskapen kommer oss til hjelp her. For det første konstanterer vitenskapen at denne ”celleklumpen” er en helt ny organisme med 46 kromosomer til forsjell fra sædcellen og eggcellen, som bare har 23 kromosomer hver. For det andre konstanterer vitenskapen at denne nye organismen er en menneskelig organisme. Ingen vitenskapsmann vil kunne motsi dette, det holder å fastslå et denne organismen har 46 kromosomer med menneske-DNA, og at disse kommer fra to mennesker, en kvinne og en mann. (I parantes kan vi si at det rett og slett ikke er en hund eller et annet dyr som befinner seg i kvinnens liv). For det tredje konstanterer vitenskapen at denne nye menneskelige organismen er en ”programert” organisme. Dvs. at denne organismen har et helt unikt DNA-materiale, altså en genetisk kode, som aldri noensinne vil gjenta seg igjen. Slik er alstå et helt nytt liv som oppstår, helt unikt og ugjentakelig. Til slutt fastlår vitenskapen at denne organismens vekst og utvikling har en viss orden og er kontintuerlig og trinnvis. Dette er biologiske argumenter som vi innledningsvis antydet kan være vanskelig mottalige. De er dog ikke av den grunn mindre overbevisende.

Hvis vi nå vender tilbake til et mer filosofisk plan: kan vi, til og med uavhengig av de biologisk-vitenskapelige argumenter, definere i hvilket moment denne ”celleklumpen” går fra å være en celleklump til et menneske? Dette virker som en umulig oppgave. Hvorfor? Fordi det i virkeligheten er umulig at noe som ikke er et menneske plutselig blir et menneske. Teoretisk sett ville vi da kunne hevde at det fra et hønsegg kan bli klekket et menneske, noe som jo er helt absurd. Det gjenstår da bare å hevde at det unnfangede liv er et menneske helt fra unnfangelsen av, og ikke bare en ”celleklump”. Uten tvil er denne nye organismen den samme organsimen som senere begynner virke og tenke som et menneske, som jo er ytre tegn på at vi har å gjøre med en konkret og reel person. Denne personen må altså være tilstede allerede i denne organismens tidligste faser, ja helt fra begynnelsen ved unnfangelsen, selv om dette ikke kommer til utrykk. Vi kan altså fastslå det som innledningsvis ble antydet: det unnfangede liv er et reelt eksisterende menneske, en PERSON. Dette er dets ontologiske status.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Børge Løype

7 innlegg  133 kommentarer

Takk for god filosofi !

Publisert over 10 år siden

No er ikkje eg korkje filosof eller innehavar av anna høgare utdanning , men dette innlegget ber preg av at forfattaren handterer filosofien på ein overtydande måte.  I tillegg er innlegget rikt utrusta med framandord , noko som for mange er eit prov på vitskapleg kvalitet.

Mange av lesarane / debattantane her på verdidebatt har nok ei bibelsk forankring for menneskesynet sitt , som Hole er inne på.  No har me i tillegg fått ei filosofisk stadfesting.

Dersom ein medisinar eller biolog skulle uttala seg , måtte nok også ho eller han ha drege den same konklusjonen : Mennesket er eit sjølvstendig individ frå det vert unnfanga.

 

Men framleis er det vaksne menneske som ruslar rundt som STOOORE  celleklumpar...

Kommentar #2

Joachim Juverud

1 innlegg  65 kommentarer

oki

Publisert over 10 år siden

Så menneskeverdet starter i det sædcelle møter egget. Da dukker spørsmålet opp om hvorfor naturen (eller i den religiøse verden gud) aborterer fostre?

Kommentar #3

Leif GuIIberg

72 innlegg  6375 kommentarer

RE: Takk for god filosofi !

Publisert over 10 år siden

 

01.05.09 kl. 13:05 skrev Børge Løype:

Dersom ein medisinar eller biolog skulle uttala seg , måtte nok også ho eller han ha drege den same konklusjonen : Mennesket er eit sjølvstendig individ frå det vert unnfanga.

Dette er jo til syvende og sist hva man selv definerer som et selvstendig individ. Noen har bestemt seg for at det er ved unnfangelsen - andre venter uker og måneder inn i svangerskapet.

Men begrepet har også et religiøst aspekt: Når får mennesket en sjel?

Hvis vi hevder at det også skjer ved unnfangelsen får vi et forklaringsproblem: Hva med eneggede tvillinger? Som kjent blir det eneggede tvillinger når ett befruktet egg deler seg i to. Hvis man så har en sjel fra unnfangelsesøyeblikket - deler da sjelen seg i to?

Slike spørsmål kan få enhver unnfangelsesteolog til å gå på veggene, for spørsmålene passer ikke inn i hendige teologiske forestillinger.

 

Kommentar #4

Aina Juliet Rygg

1 innlegg  6 kommentarer

Vanskelig tema du tar opp.

Publisert over 10 år siden

 

Du skriver et fint og veldig gjennomtenkt innlegg:)

I de tidlige embryofasene, har ikke den flercellede organismen noen hjerne, tanker, meninger eller ønsker. Organismen har ingen sanseceller og kan ikke oppfatte verden på noen måte. Slik oppfatter jeg dette, men jeg kan ikke si når i svangerskapet fosteret får disse egenskapene.

Jeg mener at abort blir utført altfor ofte, og at det i dag blir sett på som altfor enkelt for altfor mange.

Jeg mener på den andre siden ikke at provosert abort tidlig i svangerskapet er drap. I veldig mange tilfeller er det for det beste at cellene ikke får utvikle seg til å bli et tenkende vesen, men jeg er ikke helt sikkert. Det er veldig vanskelig å bestemme når et menneske har en sjel, om det i det hele tatt har en, og jeg syns at noen ganger må vi i førstegang ta hensyn til de menneskene som står og lever rett fremfor oss og som på ingen måte har mulighet til å ta vare på et barn, det kan være alvorlig syke, voldtekstofre eller barn for eksempel. 

Kommentar #5

Børge Løype

7 innlegg  133 kommentarer

RE: RE: Takk for god filosofi !

Publisert over 10 år siden

 

01.05.09 kl. 14:41 skrev Leif Gullberg:

 

01.05.09 kl. 13:05 skrev Børge Løype:

Dersom ein medisinar eller biolog skulle uttala seg , måtte nok også ho eller han ha drege den same konklusjonen : Mennesket er eit sjølvstendig individ frå det vert unnfanga.

Dette er jo til syvende og sist hva man selv definerer som et selvstendig individ. Noen har bestemt seg for at det er ved unnfangelsen - andre venter uker og måneder inn i svangerskapet.

Men begrepet har også et religiøst aspekt: Når får mennesket en sjel?

Hvis vi hevder at det også skjer ved unnfangelsen får vi et forklaringsproblem: Hva med eneggede tvillinger? Som kjent blir det eneggede tvillinger når ett befruktet egg deler seg i to. Hvis man så har en sjel fra unnfangelsesøyeblikket - deler da sjelen seg i to?

Slike spørsmål kan få enhver unnfangelsesteolog til å gå på veggene, for spørsmålene passer ikke inn i hendige teologiske forestillinger.

 

Kommentar til Leif Gullberg :

Diverre kan eg ikkje heilt sjå problemet med einegga tvillingar slik du gjer det.  Eit stykke på veg gjev du uttrykk for at tvillingane då vert fødde med "ei halv sjel" kvar.

Heldigvis er skaparverket innretta slik at om det det vert einegga tvillingar , så vert det likefullt to KOMPLETTE menneske , der alle organe er i "heil" utgåve.  Altså ikkje ein halv hjerne , eit halvt hjarta , ein halv magesekk og så bortetter.

På same måten som kvar av tvillingane har kvar sitt av alle organa , har dei kvar si sjølvstendige og heile sjel.

Om nokon skulle ha grunn for å gå på veggane , så må det heller vera dei som til sist må innsjå at det sjølvstendige livet startar når barnet vert unnfanga.

Somme dreg fram argumentet ikkje kan kallast sjølvstendig fordi det er avhengig av å leva i livmora i fleire månader før det på nokon måte kan overleva ute derifrå.  Men eit menneskebarn treng stell og omsut i mange ÅR etter fødselen.  Som kjent er barnet eit sjølvstendig individ med 50 % av arveanlegga frå far og 50 % frå mor.  Og akkurat DEN kombinasjonen av egg og sædcelle har aldri eksistert tidlegare.  Akkurat DET mennesket finst berre i eit eksemplar.

Kommentar #6

Rune Tveit

40 innlegg  4109 kommentarer

RE: RE: Takk for god filosofi !

Publisert over 10 år siden

 

01.05.09 kl. 14:41 skrev Leif Gullberg:

 

01.05.09 kl. 13:05 skrev Børge Løype:

Dersom ein medisinar eller biolog skulle uttala seg , måtte nok også ho eller han ha drege den same konklusjonen : Mennesket er eit sjølvstendig individ frå det vert unnfang

Men begrepet har også et religiøst aspekt: Når får mennesket en sjel?

 I Jeremias bok forteller Gud om Jeremias:

Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg,
        og før du ble født, helliget jeg deg;
        til profet for folkene satte jeg deg.»
 

(1 kap v 5)

Selv om dette er fra en "krangel" Jeremias har med Gud, der Gud gjør det klart for profeten at han har hatt spesielle planer for fra før han ble født, tror jeg nok at det er stor enighet mellom teologer at dette verset også har en dobbelbetydning, og er et uttrykk for at Gud er virksom ved et hvert menneskes tilblivelse. Sjelen er dermed ikke noe teologisk problem, snarere tvert i mot.

I jobs bok kap 12 9-10 står det:

Hvem skjønner ikke, når han ser alt dette,
        at Gud har skapt det med sin kraft?
       Han har hver levende sjel i sin hånd
        og rår over ånden i hver manns kropp.

Og fra skapelsesberetningen kan vi lese om at Gud gjorde mennesket til en levende sjel.

Dette er det som skiller mennesket fra dyrene, og som gjør at menneskets væren er noe mer enn dyrs.

Jeg kan ikke begripe at sjelens begynnelse er noe spesielt problem i denne sammenheng, det som er problemet er at vi tillater oss å miste alle disse menneskene uten en dypere refleksjon over hva det er vi mister.

Jeg syntes Thomas tilnærming til problemet provosert abort er flott og tankevekkende, og det bør være et tankekors for de styrende myndigheter at vi hvert år fjerner forstere i mors liv i en størrelsesorden som er lik den byen jeg selv bor i.

Jeg vil ikke tilbake til de gamle nemdene, men jeg tror at Krf er inne på noe når de nå vil heve engangsstøanden til 2G.

Om det, dersom de klarer å få gjennomslag for det, vil bidra til å senke antallet provoserte aborter gjennstår å se, men det kan vel ikke skade å prøve?

Kommentar #7

Hallvard Thomas Hole

29 innlegg  237 kommentarer

RE: oki

Publisert over 10 år siden

Jeg takker for respons på innlegget

<!-- /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-parent:""; margin:0cm; margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:12.0pt; font-family:"Times New Roman"; mso-fareast-font-family:"Times New Roman"; mso-ansi-language:NO-BOK; mso-fareast-language:NO-BOK;} @page Section1 {size:612.0pt 792.0pt; margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} -->

Til Joachims kommentar:

Fostre dør på samme måte som alle mennesker, det være seg gamle, voksne eller til og med barn og babyer. Døden er for oss et misterium som vi ikke forstår, likevel er den en del av menneskets liv. Her er det ikke snakk om menneskeverd eller ikke. Vi ville vel aldri hevde at et et ungt menneske som dør av kreft har mindre verdi som menneske av den grunn?

 

Til Leifs kommentar

<!-- /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-parent:""; margin:0cm; margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:12.0pt; font-family:"Times New Roman"; mso-fareast-font-family:"Times New Roman"; mso-ansi-language:NO-BOK; mso-fareast-language:NO-BOK;} @page Section1 {size:595.3pt 841.9pt; margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} -->

Spørsmålet om ”sjelsettingen”, dvs. når mennesket får en sjel (blir en person) er et komplisert spørsmål nettopp av de grunner du nevner. I hvilket moment har vi å gjøre med et individ/person? Eneggede tvillinger har det samme genetiske materiale men er uten tvil to forskjellige personer, til og med når vi har å gjøre med siamesiske tvillinger. Konlusjonen er at unnfangelsesøyeblikket ikke er det samme som befruktingsøyeblikket. (På samme måte er  for ekspempel dødsøyeblikket ikke det samme øyeblikket som når hjertet slutter å slå). Vi har altså å gjøre med to forskjellige momenter. Dette har dog ingen konsekvenser for menneskeverdet siden vi helt fra befruktingsøyeblikket har å gjøre med et menneskelig vesen med menneske-DNA osv. som har begynt en kontinuerlig utvikling som menneske.  

:


Kommentar #8

Lars Auskog

1 innlegg  92 kommentarer

RE: Det unnfangede livs ontologiske status

Publisert over 10 år siden

 Første delen av innlegget ditt, Hole, kan jeg gå med på.

Hvis vi nå vender tilbake til et mer filosofisk plan: kan vi, til og med uavhengig av de biologisk-vitenskapelige argumenter, definere i hvilket moment denne ”celleklumpen” går fra å være en celleklump til et menneske? Dette virker som en umulig oppgave. Hvorfor? Fordi det i virkeligheten er umulig at noe som ikke er et menneske plutselig blir et menneske.

Det du tidligere har snakket om, er at celleklumpen er menneskelig. Det er ikke umulig at et menneskelig og befruktet egg, blir til et menneske. Et problem her, er at du ikke definerer "menneske" (altså i den sammenheng at det skal ha menneskerettigheter).

Teoretisk sett ville vi da kunne hevde at det fra et hønsegg kan bli klekket et menneske, noe som jo er helt absurd.

Teoretisk sett, så er det kun noe menneskelig som kan bli 'et menneske'.

Det gjenstår da bare å hevde at det unnfangede liv er et menneske helt fra unnfangelsen av, og ikke bare en ”celleklump”.

Organismen er menneskelig fra starten. For å si om den er 'et menneske' i menneskerettighetssammenheng, må du definere 'et menneske' og argumentere.

Uten tvil er denne nye organismen den samme organsimen som senere begynner virke og tenke som et menneske, som jo er ytre tegn på at vi har å gjøre med en konkret og reel person. Denne personen må altså være tilstede allerede i denne organismens tidligste faser, ja helt fra begynnelsen ved unnfangelsen, selv om dette ikke kommer til utrykk. Vi kan altså fastslå det som innledningsvis ble antydet: det unnfangede liv er et reelt eksisterende menneske, en PERSON. Dette er dets ontologiske status.

 Det virker som du gjør slutningen:

1) Organismen før viste ikke tegn på at den er "et menneske".
2) Organismen viser nå tegn på at den er"et menneske".
3) Derfor må organismen hele tiden vært "et menneske".

Som jo er ganske ulogisk. Det vi vet, naturvitenskaplig, er at fosteret utvikles (ifølge deg) "kontinuerlig og trinnvis". Det du utelukker, uten begrunnelse, er at et menneskelig befruktet egg kan utvikle egenskapene som inngår i "et menneske". Her må det forklares hvorfor noe som potensielt kan bli "et menneske", skal regnes for å være "et menneske".

Jeg synes nå du kan komme med din definisjon av "et menneske" før du svarer.

Kommentar #9

Hallvard Thomas Hole

29 innlegg  237 kommentarer

potens og aktualisering

Publisert over 10 år siden

<!-- /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-parent:""; margin:0cm; margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:12.0pt; font-family:"Times New Roman"; mso-fareast-font-family:"Times New Roman"; mso-ansi-language:NO-BOK; mso-fareast-language:NO-BOK;} @page Section1 {size:595.3pt 841.9pt; margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} -->

Mennesket er et psyko-fysisk vesen, hvis endelige årsak er den absolutte VÆREN. Mennesket er en Person, altså et helt og udelt psyko-fysisk ”Jeg”, hvis verdi og verdighet ikke kan frarøves eller utslettes

På lik linje med andre eksistenser er mennesket dynamisk, det vil si at det handler og er utsatt for handling. Det gjør at vi for eksempel vi kan fastslå at Hole både eksisterer og handler. Samtidig må vi da også fastslå at Holes handling og hans eksistens ikke er det samme. Noe annet er Holes eksistens og noe annet hans handling. På samme måte kan vi si om embrioner, noe annet er deres eksistens og noe annet deres handling. Vi har altså her å gjøre med elementer som kostituerer all eksistens, nemlig akt og potens. Selv om vi på en måte deler mennesket i to her er det bare en tankeprosess vi gjør for å forklare at enhver eksistens er dynamisk. I virkeligheten går det ikke å dele disse fra selve eksistensen, for de blir til og forsvinner i den grad selve eksistensen blir til og forsvinner. Disse elementene er altså i allerhøyeste grad konstituerende. Potens er altså ikke en form for ikke-væren, men et konstituerende element for all eksistens. Hvis jeg sier at et embrion i sin potens er et menneske, så mener jeg altså ikke at det enda ikke er et menneske, men i høyeste grad er et menneske som helt fra befruktningsøyblikket er aktualisert og stadig aktualiseres helt inntil døden.

Kommentar #10

Lars Auskog

1 innlegg  92 kommentarer

RE: potens og aktualisering

Publisert over 10 år siden

Mennesket er et psyko-fysisk vesen, hvis endelige årsak er den absolutte VÆREN. Mennesket er en Person, altså et helt og udelt psyko-fysisk ”Jeg”, hvis verdi og verdighet ikke kan frarøves eller utslettes

Men det som ofte kalles en "celleklump" - la oss si de 8 første cellene - disse har ikke noe psyko-fysisk "Jeg". De har heller ikke potensialet til et slikt "Jeg". Det de har potensiale til, er å utvikle grunnlaget for et slikt "Jeg".

[om akt og potens] I virkeligheten går det ikke å dele disse fra selve eksistensen, for de blir til og forsvinner i den grad selve eksistensen blir til og forsvinner. [..]

Dette menneskets (psyko-fysiske "Jeget") eksistens begynner vel først når grunnlaget for et slikt "Jeg" finnes, altså hjernen.

Hvorfor trekke grensen ved befruktning og ikke før med ditt resonnement? 

Kommentar #11

Hallvard Thomas Hole

29 innlegg  237 kommentarer

Godt spørsmål

Publisert over 10 år siden

<!-- /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-parent:""; margin:0cm; margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:12.0pt; font-family:"Times New Roman"; mso-fareast-font-family:"Times New Roman"; mso-ansi-language:NO-BOK; mso-fareast-language:NO-BOK;} @page Section1 {size:612.0pt 792.0pt; margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} -->

Hvorfor trekke grensen ved befruktning og ikke før med ditt resonnement?

Godt spørsmål. Du sikter sikkert til at vi så fall også måtte kunne kalle en sædcelle eller en eggcelle for et menneske, men spørsmålet er om for eksempel sædcellen i seg selv har akt og potens som et menneske (et annet enn mennesket som produserer dem). Nei. Vi kunne kanskje på en måte sagt at den i ren potensialitet er et nytt individuelt menneske, men det er også feil å si, for ren potensialitet finnes ikke i seg selv, den er alltid til en viss grad aktualisert i individuelle eksistenser, og sædcellen er i ingen grad aktualisert som et menneske forskjellig fra det mennesket som produserer den. Slik jeg skrev ovenfor, akt og potens blir til og forsvinner i den grad selve eksistensen blir til og forsvinner, de er to av eksistensens konstituerende elementer. Derfor er sammensmeltningen av sædcellen og eggcellen virkelig det eneste momentet hvor vi kan si sikkert at dette er et nytt menneske, potensielt og allerede aktualisert gjennom sin eksistens.

Det kan virke som om at menneskets psyko-fysiske JEG begynner først når hjernen er blitt til slik du hevder. Ja, den blir aktualisert som bevisshet etterhvert som hjernen utvikler seg, men er allerede potensielt tilstede hos de første cellene som er et nytt individuelt vesen. Det vil si også reelt tilstede, fordi dette nye vesenet allerede er aktualisert gjennom sin eksistens.  

Kommentar #12

Lars Auskog

1 innlegg  92 kommentarer

RE: Godt spørsmål

Publisert over 10 år siden

 

Du sikter sikkert til at vi så fall også måtte kunne kalle en sædcelle eller en eggcelle for et menneske, men spørsmålet er om for eksempel sædcellen i seg selv har akt og potens som et menneske (et annet enn mennesket som produserer dem). Nei. Vi kunne kanskje på en måte sagt at den i ren potensialitet er et nytt individuelt menneske, men det er også feil å si, for ren potensialitet finnes ikke i seg selv, den er alltid til en viss grad aktualisert i individuelle eksistenser, og sædcellen er i ingen grad aktualisert som et menneske forskjellig fra det mennesket som produserer den. Slik jeg skrev ovenfor, akt og potens blir til og forsvinner i den grad selve eksistensen blir til og forsvinner, de er to av eksistensens konstituerende elementer. Derfor er sammensmeltningen av sædcellen og eggcellen virkelig det eneste momentet hvor vi kan si sikkert at dette er et nytt menneske, potensielt og allerede aktualisert gjennom sin eksistens.

 Det jeg sikter til er et par henholdsvis sæd- og eggceller, før befruktning. Jeg ser fortsatt ikke hvorfor disse ikke kan regnes som et menneskes eksistens. Grunnen til at de kan regnes som et eksisterende menneske, vil være fordi de har potens og  sammen aktualiseres som et menneske forskjellig fra det som produserer hver av dem.

Kommentar #13

Hallvard Thomas Hole

29 innlegg  237 kommentarer

"Et par" eller ÉN?

Publisert over 10 år siden

<!-- /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-parent:""; margin:0cm; margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:12.0pt; font-family:"Times New Roman"; mso-fareast-font-family:"Times New Roman"; mso-ansi-language:NO-BOK; mso-fareast-language:NO-BOK;} @page Section1 {size:595.3pt 841.9pt; margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} -->

Selv om vi sier „et par” så har vi å gjøre med med to forskjellige eksistenser (værener) som eksisterer uavhengig av hverandre. De er ikke ”det samme”, men forskjellige og uavhengige, med forskjellige (dog analogiske) strukturer. ”Et par” er altså ikke en reelt eksisterende eksistens som et nytt individuelt vesen, i beste tilfelle bare en virtuell eksistens som eksisterer i våre tanker. Våre refleksjoner burde dog ha sitt utgangspunkt i det som reelt eksisterer.

Hvis vi nå tar for oss befruktningøyeblikket, så ser vi at de to eksistenser aldri eksisterer som et menneske som om de var ”et par”. Derimot ”smelter” de to uavhengige ekstistensene sammen til ETT, hvorved deres to uavhengige og individuelle eksistenser opphører å eksistere. Til gjengjeld oppstår det nettopp ÉN ny eksistens, som eksistensielt, essensielt, potensielt og aktuelt er et menneske.      

Kommentar #14

Loke Borgersen

10 innlegg  115 kommentarer

På vei inn.....

Publisert over 10 år siden

Bror i tro!

Hadde nå villet delt dette i en e.post, men finner ingen "mulighet" for det her. Nå skammer jeg meg ikke for min "nye" tro. Jeg har startet min konvertitt periode, i Drammen. JJeg har fantastiske dagr, og "utfordringer". Som deg har mi familie ingen tradisjon innen eller fra den Katolske Kirke. Heller nøytral, men knyttet til Frelsesarmeen. Mitt liv har blitt en stor sirkel, da jeg nå etter søk, mørke avgrunder, fortvilelse og håp. Funnet TRO igjen. Da knyttet til den katolske forkynnelse og forståelse av Kristus. Det går bra, og har ikke følt Kristi tilstedeværelse, så reelt, ekte og sterkt, som på messene. Da sammenligner jeg med fri-menigher og Den Norske kirke jeg har tidligere søkt.

Mye "nytt", mest knyttet til selve messen, sakramentene er jeg ikke ukjent med.

Jeg skriver, ikke for å debatere, men spørre; 1."Hvordan blir man "Franskeskianer", i Norge i dag? Regner ikke med at du er leg-Franskeskianer?

2."Hvor har Franskeskianerne, sitt, hva skal jeg si, kan bare det engelske ordet, "tilholdsted" i Norge?

Som en kuriositet, så har jeg i "voksen" alder søkt meg inn på "Menighetsfakulitetet",  fra denne høsten. Ønsker/etterhvert og å fordype meg i de katolske studier", men først og fremst kirkehistorie.

Ville være takknemelig for ditt svar her eller på e.post.

Salve Regina

Loke

loke13@gmail.com

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere