kvinners rolle som forfører

En kvinnelig debattant skrev nylig et innlegg angivelig for å snu et fokus på kvinnerollen - som hun mente ikke kom helt heldig ut i en annen tråd. Denne omhandlet siste tiders økning i overfallsvoldtekter og utryggheten mange kvinner føler i farvannet av disse.

Som et slags utgangspunkt skrev hun bl.a. følgende: "Flere på forumet mener de har den fulle frihet til å spille ut sin seksualitet i det offentlige rom, uten å skulle oppleve krenkelser fra menn av den grunn? - Men er de helt sikre på at de ikke krenker andre kvinner? Kan deres frihet bety andre kvinners ufrihet, spør jeg?"

Hva vil det egentlig si å "spille ut sin seksualitet i det offentlige rom"? Betyr det å gå spesielt utfordrende kledd? Og hva ligger det igjen i "utfordrende"? Betyr det å møte menns blikk, uten å slå sitt eget ned at man spiller ut sin seksualitet? Det å gå ute alene på kveldstid - hvilke signaler gir egentlig det?

Selv forsøkte jeg å få et dypere svar på hva vedkommende la i uttalelsen, noe som syntes å være vanskelig og til dels provoserende.  Derfor lot jeg det ligge og tar det heller opp i egen tråd.  Jeg opplever at det å si om andre kvinner (her på VD) at de ønsker "full frihet til å spille ut sin seksualitet i det offentlige rom", er en ganske drøy påstand. Men det kommer selvsagt an på hvilket lys en ser påstanden i. Derfor stilte jeg forsøksvis et oppklarende spørsmål.

Det ble ihvertfall innrømt at uttalelsen kom pga. et skråblikk på nevnte voldtektsdebatt. Der var vi vel ganske få kvinnelige deltagere, igrunnen, og det er derfor lett å føle seg en smule stigmatisert av nevnte uttalelse.

Så hva er det som skaper et slikt inntrykk, tenker jeg? Er det ganske enkelt det at det uttrykkes åpne ønsker om et samfunn der kvinner har samme rett til å få være et kjønnsvesen som menn alltid har hatt? At noen kvinner faktisk åpent innrømmer; jo, også kvinner har behov for å bli sett som attraktiv og sexy. Til og med kristne kvinner, av alle ting...  Er det galt? Er det det samme som å ønske å bli sett som "sexobjekt og bruksgjenstand" - slik enkelte velger å tolke det? De fleste velger vel ikke å tro at det er et ønske om å friste noen til å voldta - "å be om det", som noen ynder å kalle det.

Er det å kle seg kvinnelig (kanskje fremheve deler av kroppen) det samme som å være en lite respektabel kvinne - og en som slett ikke føler behov for også å bli sett på andre områder (som f.eks. intellektuelt)? Er det ensbetydende med at en da også ønsker å friste andres menn til å glane etter seg - og dermed sette deres kvinner i forlegenhet? Dette tolket jeg som et opplevd problem i nevnte tråd.

Skal ærbare kvinner helst ligne mest mulig på mannen? Eller skal de være kvinner, men synlige helst bare for evt. partnere? Det finnes kanskje de som til og med mener det er feil å vise seg som et erotisk vesen også innen den rollen? En er kanskje mest ærbar dersom en slett ikke viser seg å ha slike følelser? Ihvertfall later som om de ikke finnes. I nevnte tråd er det snakk om egne drakter som kvinner ifører seg for å fremstå som mer nøytrale. Hodeplagg nevnes også som en del av enkelte kvinners måte å fremstå som ærbare på (ved kun å la sin mann få glede av håret). Jeg finner det svært interessant at dette bringes til torgs av nettopp kvinner.  Det er jo slett ikke lenge siden det var pålagt kvinner (ihvertfall gifte) å bruke hodeplagg. Ønsker man seg tilbake dit?

På hvilken måte kan det at noen kvinner føler seg frie, føre til ufrihet hos andre? Må man regne med å bli krenket av menn dersom man fremstår som en fri kvinne, med et bevisst forhold til egen kropp? Jeg snakker ikke da om det man kaller "å by seg frem", men mer om et bevisst og naturlig forhold til at det faktisk er fysiske forskjeller mellom kjønnene og at nettopp dette er noe vi har lov å glede oss over?

Jeg synes det ville være interessant å vite hva andre tenker om kvinners rolle i denne forbindelse og håper at noen vil dele sine tanker om det.