Frihetens banemenn sterkere nå?

Det uhyggelige oppe i dette er ikke bare at en rekke kjente skikkelser i AKP, danske KAK og KA, samt miljøet rundt den svenske journalisten og forfatteren Jan Guillou, var bundet opp i virksomhet som åpenbart var sterkt influert av det hemmelige russiske politiet. Flere gjennomgikk spesialtrening i PLO-leire for bestemte terroraksjoner, hvor også flere av de mest kjente norske kommunistene ga aktive bidrag.

Som det går fram av artikkelserien i Document.no deltok Peder Martin Lysestøl og Finn Sjue under regulære terroraksjoner etter forutgående skolering i PLO-leire. Skal vi tro at de er velsignet med frekkhetens nådegave? De presterte nemlig å anklage norske sikkerhetstjenester for å drive ulovlig politisk overvåkning. Attpå til argumenterte de såpass bra at de fikk innvilget erstatning for dette. Dette reflekterer jo til syvende og sist en meningsløs og ekstremt naiv, politisk kultur.

I Document.no vises det til boken ” De ska ju ändå dö” av Gunnar Ekberg, hvor Peder Martin Lysestøl i AKP (Rødt!) driver kontaktarbeid i Midtøsten for Jan Guillou og hans team i Stockholm. Gjennom en periode da Jan Guillou i følge avsløringene i den svenske avisen Expressen i oktober 2009 var godt betalt agent for KGBs leder for politisk etterretning i Stockholm, Jevgeni Ivanovitsj Gergel.

Både Finn Sjue og Peder Martin Lysestøl har mottatt erstatning for at de skal ha blitt ulovlig overvåket. Hvor lang tid tar det før  norsk presse ser selvmotsigelsen i dette?  Likegyldig er det vel ikke, selv for de mest ihuga politisk korrekte journalistene? Nordmenn deltok fysisk under terroraksjoner mot Israel, og de sitter nå som sentrale opinionsdannere i medier, på høyskoler og universiteter. Det er heller ingen hemmelighet at Peder Martin Lysestøl er en sentral aktør i kampanjene for at NTNU i Trondheim skal boikotte Israel, både kulturelt og akademisk. Her snakker vi om en kampanje som nå kjøres gjennom internasjonale nettverk, knyttet til venstre-ekstremistene.

Den hatkulturen som nå hersker i våre medier mot Israel, er slett ikke upåvirket av nevnte ekstremistmiljø. Dette miljøet har vært katalysator for de gjentatte kampanjene mot sikkerhetstjenesten. For å kunne kjøre dette løpet videre inn i et nytt årtusen hvor man har tangert grensen for ren anti-semittisme i flere medier, dreier det seg om reell innflytelse i opinionsdannende fora. Denne rekka fra Norsk Telegrambyrå og NRK til VG Nett, har en meget eiendommelig politisk slagside. En skulle tro at venstresiden er i ferd med å få fullt hegemoni i helt sentrale medier. Dette skjer ikke fordi de er så mange, men fordi likegyldigheten og kunnskapsløsheten har blitt så stor.

Jeg registrerer også at en nylig avgått leder i AKP-fronten Palestinakomiteen nå er en meget sentral produsent av Midtøsten-reportasjer for VG Nett, altså fra nøyaktig samme miljø som kan knyttes til terroraksjoner. Nå sier dette minst like mye om VG Nett som om AKP/Rødt. Spørsmålet er hvorfor dette samfunnet er i ferd med å gjøre frihetens banemenn til sentrale politiske opinionsdannere? Det er klare islett av anti-semittisme oppe i dette. Vi kan jo tenke oss hvilke overskrifter vi ville ha sett på VG Nett og i NTB-meldinger dersom en av de tillitsvalgte i Fremskrittspartiet hadde deltatt i tilsvarende aksjoner, med KGB på den ene siden og kjente, internasjonale terrorister på den andre. Det ville garantert blitt føljetong på VG Nett i flere uker etterpå.

Klikk her og les hele saken i Document.no:

[ http://www.document.no/2011/04/den-glemte-politiske-undergrunnen-del-v/ ]

Eivind Lundager