Mannen som lærte oss håndvask

Den ungarskfødte legen Ignaz Semmelweis ble hånet av kollegaene sine på fødseavdelingen i Wien da han dokumenterte at manglende håndhygiene på sykehuset førte til dødsfall blant pasientene. Nå er hans enkle men livsnødvendige budskap om å holde hendene rene, mer aktuelt enn noen gang.

Reportasje

Budapest – året er 1846, og på sin 28-årsdag blir den medisinutdannede Ignaz Philipp Semmelweis ansatt som legeassistent på Allgemeines Krankenhaus i Wien.

Det var en tid preget av sykdom, kaos og overfylte sykehus i Europa, men det skulle ikke gå lang tid før den ungarskfødte Semmelweis begynte å spre et enkelt men livsviktig budskap. Det var et budskap på bare tre ord, som for enhver sykehusansatt i dag burde være en selvfølge – og som det under den pågående koronakrisen igjen er blitt nødvendig å minne verdens borgere om: «Vask hendene dine».

På samme måte som det i disse dager krever en overordentlig innsats å overbevise alle om at noe så enkelt som å holde hendene rene helt faktisk kan redde liv, kjempet Semmelweis allerede den gangen mot skråsikre og mistroiske kollegaer på sykehuset i Østerrikes hovedstad.

Hans banebrytende teori sprang ut av observasjoner han gjorde som nyansatt legeassistent på den ene av sykehusets to fødeavdelinger. Her la Semmelweis merke til en overveldende forskjell i dødeligheten på de to avdelingene. På Første obstetriske avdeling, som Semmelweis selv var tilknyttet, ble kvinner fra det bedre borgerskap innlagt for å føde. Av den grunn ble de oppfulgt av sykehusets høytutdannede, mannlige leger. På Annen obstetriske avdeling, var det derimot unge jordmødre som tok seg av fødslene, for her var det de lutfattige kvinnene fra Wiens lavere sosiale klasser som lå.

Men stikk i strid med hva man skulle tro, var det på legenes fødeavdeling – ikke hos jordemødrene – at antallet dødsfall var høyt. Mer enn 10 prosent av kvinnene på Første obstetriske avdeling døde kort tid etter fødselen av en mystisk sykdom kalt barselfeber, mens det kun gjaldt 2 prosent av kvinnene på jordemødrenes avdeling.

LES OGSÅ:
I Smiths venner er han elsket. På utsiden beskyldes Kåre Smith for svindel, maktkupp og pengepress

Bibelens mest kjente vers kan gi en uheldig ramme for en gravferd, mener flere prester. Biskop Kari Veiteberg mener det er på tide å endre kirkens gravferdsliturgi

---

Ignaz Semmelweis

  • Født i Ungarn i1818. Død 1865 i Østerrike.
  • Ungarsk lege og vitenskapsmann.
  • Foregangsmann for håndhygienens betydning i helsevesenet.
  • I Norge er han ikke minst kjent gjennom Jens Bjørneboes drama Semmelweis (1968), som et bilde på enkeltmenneskets kamp mot autoritetene.

---

Urene hender

Den unge Semmelweis satte seg fore å oppklare mysteriet. Skyldtes det de forskjellige posisjonene de fødende kvinnene lå i på de to avdelingene? Kanskje spilte forlegenheten ved å bli undersøkt av en mannlig lege inn? Eller kunne det være prestenes daglige ringing med en illevarslende sakramentklokke på fødeavdelingen som påvirket kvinnene psykologisk og brakte dem til en slags dødelig sjokktilstand? Ingen av delene hadde noen betydning, konkluderte Semmelweis etter å ha undersøkt sine innledende hypoteser.

I løpet av sine første måneder på Allgemeines Krankenhaus ble den 28 år gamle legeassistenten nærmest besatt av å finne en logisk forklaring, og det påvirket ham dypt at så mange kvinner døde av uvisse, tilsynelatende ulogiske grunner.
«Det gjorde meg så trist at livet skulle være så meningsløst,» skrev en melankolsk Semmelweis senere i sine erindringer.

Men våren 1847 nådde Ignaz Semmelweis endelig et gjennombrudd i sin søken etter svar. Hans gode venn og kollega, legen Jakob Kolletschka, døde plutselig av en infeksjon etter å ha blitt snittet i fingeren med en skalpell. Uhellet skjedde under obduksjonen av en av de avdøde kvinnene som hadde ligget på Første obstetriske avdeling. Og til Semmelweis’ store forbløffelse viste den etterfølgende obduksjonen av Kolletschka tydelige likheter med den sykdommen kvinnen hadde dødd av, nemlig barselfeber. Semmelweis foreslo straks at det måtte være en forbindelse mellom barselfeber og ’likstoffet’, som han kalte de udefinerte partiklene som var å finne på likets kropp.

LES OGSÅ:  Koronakrisen henviser oss til hverandre. – Vi er slett ikke vår egen lykkes smed, mener Steinar Stjernø

På daværende tidspunkt visste hverken Ignaz Semmelweis eller hans kolleger hva bakterier var for noe – mikrobiologien fikk først sitt gjennombrudd flere tiår senere. Men Semmelweis fant ut at hans legekollegaer mest sannsynlig bar disse urene partiklene med seg på hendene sine, når de forlot obduksjonsstua og gikk direkte over på fødeavdelingen for å undersøke de gravide kvinnene. Det var dette – urenheten – som forårsaket barselfeberen. Jordmødrene, derimot, var aldri i kontakt med noen lik på obduksjonsstua, og det forklarte ifølge Semmelweis hvorfor det var en svært lavere dødelighet på deres avdeling.
Han innførte derfor en politikk på å bruke en kloroppløsning til å rense hendene mellom obduksjonsarbeidet og oppgavene borte på fødeavdelingen.

«Vask hendene deres,» fortalte den unge legen sine eldre kollegaer, igjen og igjen, og allerede etter få uker våren 1847 kunne effekten av håndhygienen ses i sykehusets statistikker.

Dødeligheden var nå stort sett lik på både Første og Annen obstetriske avdeling. Takket være Semmelweis og hans enkle budskap overlevde nesten alle mødrene nå fødslene på Allgemeines Krankenhaus – rik som fattig.

'Semmelweis-effekten' har blitt et uttrykk for tendensen til å avvise ny viten som strider mot etablerte normer.

—   Lasse Skytt

Over grensen

Nå skulle man kanskje tro at en så skjellsettende innsikt ville bane veien for en drømmekarriere for den unge legen. Nå skulle vel budskapet bare spres til resten av verden?

Dessverre ikke, for her tar historien om Ignaz Semmelweis en sørgelig vending. Det forteller den amerikanske professor i filosofi Dana Tulodziecki fra Purdue University i delstaten Indiana. Hun har i årevis beskjeftiget seg med å undersøke nyansene i fortellingen om den ungarske doktoren.

«Selv om budskapet hans på kort tid fikk dødstallene på legenes fødeavdeling til å falle drastisk, så hadde Semmelweis beveget seg inn på et farlig territorium. Legestanden i Wien var mildt sagt ikke begeistret for at Semmelweis antydet at deres normale arbeidsmetoder var uhygieniske, og at de skulle ha noen skyld i de mange dødsfallene på avdelingen. Det var et uønsket budskap for mange av hans legekollegaer,» sier Dana Tulodziecki.

Semmelweis møtte motstand av flere grunner. Hans hypotese om at det kun var én årsak – at det eneste som betød noe var renslighet – framsto rimelig ekstremt på det tidspunktet. At han heller aldri gav noen medisinsk forklaring på den overførte smitten, hjalp heller ikke saken hans.

«Legene var skeptiske til hans ubeskjedne budskap. Det var slik stridighetene oppsto,» forteller den amerikanske professoren.
Sammenstøtet mellom den wienske legestanden og den ungarske einstøingen, kom til uttrykk på flere måter i årene som fulgte. I stor grad ble han ignorert, hånet og latterliggjort. Og da konflikten mellom nabolandene Østerrike og Ungarn blusset opp i revolusjonsåret 1848, kom Semmelweis for alvor i knipe. Han deltok ikke selv i opprøret mot den østerrikske overmakten, men det gjorde noen av brødrene hans, og som stolt ungarer ble det antatt at Semmelweis hadde sympati med opprørsbevegelsen.

Hans overordnede på sykehuset i Wien, den konservative østerrikeren Johann Klein, følte seg urolig over ungarernes uavhengighetskamp, og mistet tilliten til Ignaz Semmelweis. Så da ungarerens lisens på sykehuset skulle forlenges året etter, begrenset Klein den bitre Semmelweis til kun å undervise studenter – ingen omgang med nybakte mødre eller oppsprettede lik, takk. I sinne over beslutningen, forlot Semmelweis Østerrike og flyttet til Ungarn uten å ta farvel.

«Jeg dro avsted fordi jeg ikke kunne tåle flere frustrasjoner over Wiens medisinske etablissement,» skrev han i sine erindringer et tiår senere.

Semmelweis-effekten

Tilbake i sitt fedreland krysset Ignaz Semmelweis den nyinnvidde kjedebroen over Donau og bosatte seg i Pest-bydelen. Her fikk han jobb på en fødeklinikk på det lille Szént Rokus Hospital, hvor kvinner døde av barselfeber i hopetall. Straks innførte han sin politikk om god håndhygiene med suksess, og i løpet av de seks årene på klinikken mistet bare åtte av 933 nybakte mødre livet.
Men bitterheten hadde bitt seg fast hos Semmelweis. I årevis hadde han sendt åpne brev rundt i Europa for å gjøre fødselsleger og kirurger oppmerksomme på viktigheten av håndhygiene, men ideene hans ble enten avvist eller ignorert. Kun noen få av hans studenter tok til seg budskapet om å vaske hender, og da han langt om lenge utgav sin egen medisinske bok om emnet i 1861, var den mer innfløkt enn velskrevet, forklarer Dana Tulodziecki.

«Semmelweis var en stødig og svært dogmatisk person. Han burde ha vært i stand til å argumentere bedre for sin sak på den tiden,» mener hun.

Ifølge den amerikanske professoren er dette grunnen til at Semmelweis aldri ble akseptert for sin teori mens han var i live. Sommeren 1865 hadde sinnet hans gjort ham så skjør at han ble innlagt på sinnssykehus. Han døde kort tid etter av en blodforgiftning, bare 47 år gammel.

Ettertiden har likevel hyllet Ignaz Semmelweis for hans bidrag til legevitenskapen. Han var bare forut for sin tid. Fra 1860-tallet og framover bygde franske Louis Pasteur og britiske Joseph Lister videre på ungarerens teori. I 1938 vant kortfilmen That Mothers Might Live en Oscar og utropte Semmelweis til «mødrenes frelser». Semmelweis-effekten har blitt et uttrykk for tendensen til å avvise ny viten som strider mot etablerte normer.

«Historien og vitenskapen har rettferdiggjort arbeidet hans. I dag vet vi at Semmelweis hadde rett,» lød det i fjor i en tale fra WHO’s generalsekretær, Tedros Adhanom Ghebreyesus.

Forhåpentligvis kan historien om Semmelweis få enda flere til å vaske hendene sine

—   Dana Tulodziecki

Nasjonal helt

Hjemme i sitt fedreland er Semmelweis blitt en av de nasjonale heltene barn lærer navnet på når de går på skolen, og aldri glemmer. Naturligvis er legeuniversitetet i Budapest oppkalt etter ham, det samme er flere av landets sykehus.

«Han er nummer én for oss,» sier den ungarske narkoselege Ágota Nóra Kazup, som er tilknyttet et hospital i det østlige Ungarn.

«Den 1. juli (Semmelweis’ fødselsdag, red.) er en nasjonal helligdag i Ungarn, hvor vi hvert år anerkjenner det arbeidet leger, sykepleiere og andre i helsesektoren utfører,» sier Ágota Nóra Kazup.

Hun håper at koronakrisen er forbi når vi runder Semmelweis’ fødselsdag om drøye tre måneder, så hele verdens helsepersonell kan bli hyllet for sin innsats.

Spør man professor Tulodziecki hva Ignaz Semmelweis har betydd for den medisinske verdenshistorien, er hun ikke i tvil. Semmelweis er en moderne helt med en skjebnesvanger fortelling vi alle bør kjenne til – også selv om han ofte stjeler rampelyset fra andre som i hans samtid også advarte mot konsekvensene av dårlig håndhygiene.

«Forhåpentligvis kan historien om Semmelweis få enda flere til å vaske hendene sine. Det er like viktig i dag som det var i det 19. århundrets Europa,» avslutter Dana Tulodziecki.

LES OGSÅ: Da menigheten måtte være hjemme på grunn av koronaviruset, fikk den italienske presten en god idé

Oversatt fra dansk av Live Lundh

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Reportasje