Olav Andreas Sæther

52

Helbredelse

Publisert: 30. apr 2009

Jeg starter min tilværelse her på verdidebatt.no med å dele en preken jeg skrev i 2007, om teamet helbredelse. Det må jo sies å være et stadig tilbakevendende tema som dermed er aktuelt selv om det er en stund siden jeg skrev det. Opprinnelig publiserte jeg det på mitt eget nettsted, www.naade.net , men legger den ut også her får å dele den med flere lesere, og kanskje få litt komentarer på den.


Den umiddelbare bakgrunn for det du nå leser er en preken jeg hørte med temaet var «å lidelse for herren» (holdt av Asbjørn Kvalbein, som jeg har hatt stor glede av å høre på Norea.no og også da han hadde møteuke i Betania i Trondheim for noen år siden.) med utgangspunkt i 1.Peters brev, hvorpå jeg opplevde en trang til å skrive en preken om helbredelse på bakgrunn av bibelens budskap om lidelse.  Til å begynne med er det nyttig og lese fra 2 avsnitt fra 1.Peters brev. Detførste fra kapittel 1, vers 3-7. Og det neste fra kapittel 4. vers 12-19.

Jeg vet ikke om Kvalbein deler de standpunkt jeg inntar i denne prekene. Det kan vell tenkes at han ikke gjør det fult ut?  Men jeg vil takke ham for en god preken om dette med å lide for Herren,  tilbake i 2007. Og jeg ble altså av det inspirert til å forsøke å finne ut hvordan lidelsesbudskapet i Bibelen, om at vi som kristne har "et kors" å ta opp, henger sammen med de mange løfter om helbredelse, miskunnhet, godhet osv. Hvordan kan disse to ting henge sammen og begge deler være sant til samme tid? - Jeg har sett meg lei av forkynnelsen til "helbredelsespredikanter" som lover gull og grønne skoger, og som glemmer lidelsesperspektivet helt. Og dermed gjør vold på en stor del av både GT og NT i sin beskrivelse av det normale liv  for en kristen. Men samtidig tror jeg på  at helbredelse ved bønn kan skje. - Her er altså mitt forsøk på å nøste opp i hvor balanser går mellom disse to  momenter i kristenlivet.

_____________________________

1Pet 1:3-7 
3 Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, som etter sin store miskunn har gjenfødt oss til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde, 4 til en arv som er uforgjengelig og uflekket og uvisnelig, og som er gjemt for dere i himlene - 5 dere som ved Guds makt blir holdt oppe ved tro, til den frelse som er ferdig til å bli åpenbaret i den siste tid. 6 Derfor jubler dere av glede, selv om dere nå en liten stund, når så skal være, har sorg i mange slags prøvelser. 7 Dette skjer for at deres prøvede tro, som er langt mer kostbar enn det forgjengelige gull - som jo lutres ved ild - skal finnes til lov og pris og ære ved Jesu Kristi åpenbarelse. 

1Pet 4:12-19 
12 Mine kjære! Undre dere ikke over den ild som kommer over dere til prøvelse, som om det var noe merkelig som hendte dere. 13 Men i samme grad som dere har del i Kristi lidelser, skal dere glede dere, for at dere også kan juble i glede når hans herlighet blir åpenbaret. 14 Om dere blir spottet for Kristi navns skyld, er dere salige, for herlighetens og Guds Ånd hviler over dere. 15 For ingen av dere må lide som en drapsmann eller tyv eller ugjerningsmann, eller som en som blander seg i andres saker. 16 Men lider han som kristen, da skal han ikke skamme seg, men prise Gud for dette navn. 17 For tiden er kommet da dommen skal begynne med Guds hus. Men begynner den med oss, hvordan skal det da ende med dem som ikke vil tro Guds evangelium? 18 Og er det med nød og neppe den rettferdige blir frelst, hvordan skal det da gå med den ugudelige og synderen? 19 Derfor skal også de som etter Guds vilje må lide, overgi sine sjeler til den trofaste Skaper, idet de gjør det gode. 

Her er det i aller høyeste grad først og fremst snakk om kristenforfølgelse. Statlig maktarroganse i ledtog med Djevelen. For å fengsle og drepe kristne, for å stoppe misjon. Dette var forholdene for mottakerne av Peters brev. Og dette er forholdene for mange kristne i Asia i dag. La oss huske på det, og be for våre brødre og søstre som lever under slike forhold. Og samtidig være klar over at vi ikke har noen garanti om å bli spart for slikt selv. Tvert i mot, vi bør nesten forvente at det blir økt grad av kristenforfølgelse, også i Europa. Å være kristen er å hver dag skulle ta opp sitt kors, for å følge Jesus. Det er rett og slett på grensen til «ubibelsk» (om man kan si det slik), at vi i vesten ikke i større grad må lide for Kristus. Se bare for eksempel på hvilken forventning, og formaning, som ligger i Fil 1:27-29. 

Fil 1:27-29 
27 Se bare til at dere lever et liv som er Kristi evangelium verdig, slik at jeg, enten jeg kommer og besøker dere eller er fraværende, kan få høre om dere at dere står fast i én Ånd, og med én sjel kjemper for troen på evangeliet, 28 og på ingen måte lar dere skremme av motstanderne. For dem er det et varsel om fortapelse, men for dere er det et varsel om frelse, og det fra Gud, 29 idet dere har fått den nåde, ikke bare å tro på Kristus, men også å lide for ham. 

Å skulle bruke disse vers som bakgrunn for å tale om helbredelse virker kanskje merkelig. Mitt poeng er derimot ikke at disse versene direkte taler om helbredelse. Men at for å tale riktig om helbredelse, så man ha lidelseperspektivet i bakhodet slik at undervisningen om helbredelse ikke kommer i konflikt med hva Bibelen sier om lidelse. 

Når jeg så tar utgangspunkt i nettopp disse vers vil jeg sette opp noen punkter som jeg mener kan gjelde OGSÅ i forbindelse med den kroppslige lidelse og sykdom, uavhengig av ytre kristenforfølgelse eller ikke. 
1) Lidelse betyr ikke at du er forlatt av Gud. (1.pet 4. 13, 14 og 16) 
2) Lidelse er forøvrig heller ingen garanti for at du er kristen. (1.Pet 4. 15) 
3) Det er en ting som er viktigere enn spørsmålet om lidelse eller ikke lidelse. Nemlig: Er du frelst? (1. Pet 4. 18). 
4) Kristne opplever lidelser. La oss ikke undre oss over det. ( 1.pet 4.12) 
5) Vi er fremdeles underveis, den endelige befrielse ligger i framtiden, som et håp. (1.Pet 1. 1-5) 
6) Kristne skal prise Gud mitt i lidelsen. (1.pet 1.6 samt 1.pet 4. 13 og 16.) 

Disse vers om lidelse mener jeg er svært viktig å ha i bakhodet når man skal snakke om helbredelse. Det finnes nemlig predikanter og forkynnere i dag, som totalt overser disse vers. Personer som leder store menigheter på flere hundre medlemmer, som har egne satellitt-tv sendinger som når ut til alle verdens land og selger bøker med store opplagstall. Personer som forkynner helbredelse, og som påberoper seg å ha helbredelse nådegave. Og mange vitner om helbredelse i møte med disse folk. Men aldri hører man dem forkynne om lidelse. Disse predikantene påberoper seg å forkynne apostelgjerningenes tegn og under. De påberoper seg å skulle stå i en fornyelse, en «tredje bølge», av innhøsting til himmelen. Men lidelseaspektet er borte fra deres forkynnelse. De blir ikke fengslet for sin tjeneste, men flyr verden over i privatfly, og bor på luksushoteller. Deres forkynnelse dreier seg rundt tegn og under, helbredelse ikke minst. Og om velferd og økonomisk velsignelse. 

Men til dette må innvendes at den nytestamentlige kristendom, som disse påstår å stå i, forkynner om lidelse, forfølgelse og martyrer. Paulus var på oppdrag for å fengsle de kristne i Damaskus, da han ble møtt av Jesus i et kraftig syn. Ananias ble kalt til å gå til huset der Paulus var, for å døpe og veilede Paulus etter omvendelsen. Og i ordene til Ananias leser vi om hva slags tjeneste det var Paulus skulle stå i. 

Apg 9:15f 
15 Men Herren sa til ham: Gå av sted! For et utvalgt redskap er han for meg, til å bære mitt navn fram både for hedningefolk og konger og for Israels barn. 16 For jeg skal vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld. 

Envær «stor» kristen tjeneste synes nesten å betinge lidelse i en eller annen form. 

Jeg ønsker å poengtere dette så grundig, fordi «kristentv», bokhandlere, og menigheter er så full av «anti lidelse» forkynnelse. En forkynnelse jeg ikke finner at har Bibelsk forankring. Heldigvis er jeg spart for slikt søppel i min egen forsamling. Men i «kristenheten» rundt meg synes slik ubibelsk forkynnelse, som gjerne får kallenavnet herlighetsteologi, å spre seg stadig mer. Da den først dukket opp ble den avvist fra de fleste hold. Men gjennom tiårene har protestene mildnet, og det har blitt «ligth» versjoner av slik forkynnelse som finner veien inn forsamlinger som ellers ikke ville akseptert den. Jeg ønsker å fastholde at Bibelen forkynner lidelse som noe normalt i en kristens liv. Og dermed ha ett oppgjør med herlighetsteologi som bakgrunn for enhver forkynnelse om helbredelse. Det ble en lang innledning, men jeg tror den er nødvendig. 

Når jeg nå går over til å snakke om sykdommer og helbredelse vil jeg ha med de 6 punktene jeg noterte ovenfor. Med utgangspunkt i et sentralt bibelsted angående helbredelse, nemlig Jes. 53. 4 og 5. vil jeg forsøke å vis hvorfor disse punktene også kan sies å gjelde for sykdommer. 

Jes 53.4-5 
4 Sannelig, våre sykdommer har han tatt på seg, og våre piner har han båret. Men vi aktet ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig. 5 Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom. 

Dette blir gjerne brukt for å påstå at helbredelse er inkludert i frelsen. Det sies gjerne at denne Mesiasprofeti plasserer våre sykdommer og piner på korset. Sammen med våre overtredelser og misgjerninger. Og slik verset står, så er det en nærliggende og riktig tolkning. Den stadfestes også av Bibelen forøvrig. For hvor var sykdom og død før syndefallet? Det eksisterte ganske enkelt ikke. Og hvor er synd og død i den nye jord som vi skal få som bolig i evigheten? Det eksisterer ikke. 

Synd og sykdom, frelse og legedom hører sammen. Men kan vi dermed si at enhver sykdom er straff for synd? Nei. Det svarer Jesus tydelig på i Johannes 9: 1-3. 

(Joh 9:1-3 1 Og da han gikk videre, så han en mann som var født blind. 2 Hans disipler spurte ham: Rabbi, hvem har syndet, han eller hans foreldre, siden han ble født blind? 3 Jesus svarte: Verken han eller hans foreldre har syndet. Men det er skjedd for at Guds gjerninger skulle åpenbares på ham.) 

Vi kan si at sykdom GENERELT har sin ytterste årsak i syndefallet. Før syndefallet kom fantes ingen sykdom. Sykdommens eksistens er direkte knyttet til syndens eksistens. 

Men vi kan IKKE si at et konkret sykdomtilfelle SPESIELT har en direkte tilknytning til en synd hos vedkommende. 

Med dette kan det slås fast at: 
1. Sykdom betyr ikke at du er forlatt av Gud. 

Dette følger av, at sykdom ikke trenger å bety at du har synd som ikke er oppgjort og tilgitt. 
Men fordi sykdom GENERELT har sin ytterste årsak i syndefallet, så kan vi heller ikke utelukke at det finnes en forbindelse. Så. 
2. Sykdom er forøvrig heller ingen garanti for at du er kristen. 

Eller sagt på en annen måte: Sykdom beviser hverken at du er, eller at du ikke er, en kristen. Den rammer begge grupper, og kan ikke brukes som tegn på hvordan ditt forhold til Gud er. 

Denne dobbeltheten, i at all sykdom på den ene siden kan føres tilbake til syndefallet, men at den likefullt ikke kan brukes for å bedømme en persons liv med Gud, er en dobbelthet som gjennomsyrer menneskelivet i tiden etter syndefallet. 

Predikerens bok har fanget opp dette og beskriver det på en god måte: 

Pred 8:11-14 
11 Fordi dommen over den onde gjerning ikke fullbyrdes straks, derfor svulmer hjertet i menneskenes barm, så de drister seg til å gjøre det som er ondt. 12 Hundre ganger gjør synderen det som ondt er, og likevel lever han lenge. Likevel vet jeg jo at det skal gå de gudfryktige vel, de som frykter Gud, 13 men at det ikke skal gå den ugudelige vel, han er lik skyggen, han skal ikke leve lenge, fordi han ikke frykter Gud. 14 Det er noe tomt som hender på jorden: at det går noen rettferdige som om de hadde handlet slik ugudelige gjør, og at det går noen ugudelige som om de hadde gjort rettferdige menneskers gjerninger. Jeg sier at også dette er tomhet. 

Pred 9:2 
2 For det samme skjer dem alle. Det samme hender med den rettferdige som med den ugudelige, med den gode og rene som med den urene, med den som ofrer som med den som ikke ofrer. Det går med den gode som med synderen, med den som sverger som med den som er redd for å sverge. 

Dommen over den onde gjerning fullbyrdes ikke straks, også syndere lever lenge. Det samme skjer med den rettferdige som med den ugudelige. Ja, den rettferdige kan attpåtil oppleve at det går som om de hadde handlet ugudelig. 

Men som predikeren poengterer. Dette gjelder PÅ JORDEN. Likevel vet han jo at det skal gå de gudfryktige vel, men at det ikke skal gå den ugudelige vel. Det ligger en dommens dag framfor oss. 

Og dermed har vi neste punkt: 
3. Det er en ting som er viktigere enn spørsmålet om helbredelse eller ikke helbredelse. Nemlig: er du frelst? 

Jeg skrev at Jesaja 53.4 og 5 er sentrale vers i forståelsen av helbredelse. Det påstår jeg, fordi nettopp disse vers brukes ivrig blant de som forkynner herlighetsteologi. Nettopp det at sykdommen der inkluderes i Jesu gjerning, er bakgrunnen for at de hevder at Kristne ikke kan bli syke. Og om de nå blir syke, så skal de forvente helbredelse. Det er jo inkludert i frelsen. Jeg kommer tilbake til dette, og hvorfor det er en feilaktig forståelse. Men la meg nå først betrakte disse versene for å vurdere hva som er HOVEDSAKEN. For å gjøre det er det nyttig å ta for seg hele kapittelet i helhet. Derfor har jeg gjengitt det nedenfor, hvor jeg også har uthevet spesielt noen utsagn. 

Jes 53:1-12 
1 Hvem trodde det budskap vi hørte? Og for hvem ble Herrens arm åpenbaret? 2 Han skjøt opp som en kvist for hans åsyn, som et rotskudd av tørr jord. Han hadde ingen skikkelse og ingen herlighet. Vi så ham, men han hadde ikke et utseende så vi kunne ha vår lyst i ham. 3 Foraktet var han og forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom. Han var som en som folk skjuler sitt åsyn for, foraktet, og vi aktet ham for intet. 4 Sannelig, våre sykdommer har han tatt på seg, og våre piner har han båret. Men vi aktet ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig. 5 Men han ble SÅRET FOR VÅRE OVERTREDELSER, KNUST FOR VÅRE MISGJERNINGER. STRAFFEN LÅ PÅ HAM, FOR AT VI SKULLE HA FRED, og ved hans sår har vi fått legedom. 6 Vi fór alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei. MEN HERREN LOT DEN SKYLD SOM LÅ PÅ OSS ALLE, RAMME HAM. 7 Han ble mishandlet, og han ble plaget, men han opplot ikke sin munn, lik et lam som føres bort for å slaktes, og lik et får som tier når de klipper det. Han opplot ikke sin munn. 8 Ved trengsel og ved dom ble han revet bort. MEN HVEM TENKTE I HANS TID AT NÅR HAN BLE UTRYDDET AV DE LEVENDES LAND, SÅ VAR DET FOR MITT FOLKS MISKJERNINGERS SKYLD PLAGEN TRAFF HAM? 9 De gav ham hans grav blant ugudelige, men hos en rik var han i sin død, fordi han ingen urett hadde gjort, og det ikke var svik i hans munn. 10 Men det behaget Herren å knuse ham. Han slo ham med sykdom. Når du gjør hans sjel til et skyldoffer, skulle han se etterkommere og leve lenge, og Herrens vilje skulle ha framgang ved hans hånd. 11 Fordi hans sjel har hatt møye, skal han se det og mettes. VED AT DE KJENNER HAM, SKAL DEN RETTFERDIGE, MIN TJENER, RETTFERDIGJØRE DE MANGE, OG DERES MISGJERNINGER SKAL HAN BÆRE. 12 Derfor vil jeg gi ham de mange til del, og sterke skal han få til bytte, FORDI HAN UTTØMTE SIN SJEL TIL DØDEN, OG BLE REGNET BLANDT OVERTREDERE - HAN SOM BAR MANGES SYND, OG HAN BAD FOR OVERTREDERE. 

Når vi leser versene slik i sammenheng så ser man at det er en tone fram til og med vers 4 som beskriver hvor dyp og omfattende Jesu lidelse var. Fra vers 5 slår tonen om til å beskrive årsaken til at han led. Sykdommene blir dermed endel av Jesu inkarnasjonens faktum. Idet han gav avkall på guds skikkelse og kom i menneskeskikkelse, ja i sin ferd ble funnet som et menneske,(Fil2.6-7) så sier altså Jesaja her i vers 3 at han var «vel kjent med sykdom» for å understreke Jesu menneskelighet. Videre i fornedrelsen og lidelsen tok han på seg våre sykdommer. Sykdom som rammet Jesus er altså også endel av fornedrelsen fram til Golgata. Men når vi fra vers 5 blir fortalt årsaken til dette hele, så nevnes ikke sykdom med ett ord. Årsaken til det hele er altså ikke å ved sin død skulle bringe helbredelse til alle mennesker. Derimot er det overtredelsene, misgjerningene og STRAFFEN, som han tok for at vi skulle ha fred. Når man leser versene i kontekst «drukner» helbredelses fokuset i all tale om det frelseverk som han skulle gjennomføre, og som skulle bli menneskene til del. 

Interessant er det at den engelske King James oversettelsen, ikke har med at «våre sykdommer har han tatt på seg». Men derimot taler om at han har båret våre «griefs». Som innebærer lidelser, sorger, byrder. Altså en understreking av det øvrige budskapet, framfor å introdusere helbredelse som ledd i frelseverket. Dette, vil jeg påstå, viser hva som er hovedpoenget i Jesaja 53. Jeg skal derimot ikke overdrive dette, da alle øvrige Bibeloversettelser jeg har konferert bruker «sykdom» i vers 4. Vi må derfor derfor fremdeles forholde oss til at også sykdommene ble plassert på korset, noe jeg kommer tilbake til. La meg i så langt holde fast på et sunt prinsipp i tekstutleggelse at forståelsen av helheten ikke må motsi innholdet i enkeltdelene, likeså som enkeltdelene ikke kan tolkes slik at de står i konflikt med helheten. En slik «sirkel lesning» mellom kontekst og enkeltvers gjør at jeg nå har påpekt hva jeg mener er hovedbudskapet. Dette hovedbudskapet har vi nå funnet, og helbredelse er ikke hovedbudskapet her, samtidig som vi holder likefullt fast på helbredelser som et faktum. 

Når Jesus helbreder så sier han ved flere anledninger til den syke, «Din tro har frelst deg». (Matt 9:22 , Mark 10:52, Luk 17:19, Luk 18:42 osv.). Vi vet nå, av det ovenfor, at dette ikke kan oppfattes som en «regel» om at sykdommen var direkte forbundet til en konkret synd. Derimot må det forstås slik at det VIKTIGSTE for Jesus er å tilgi syndere, og føre dem til frelse. 

Vi går videre til neste punktet 
4 ) «Kristne kan bli syke. (La oss ikke undre oss over det). 

Det er ikke nødvendig å ta dette veldig grundig da punktet kan ses som en nødvendig konsekvens av det som allerede er sagt. Men la meg likevel ta med noen historier fra Bibelen som likevel sier dette i klartekst. 

Apg 9:36-41 
36 I Joppe var det en kvinne som var disippel, hun hette Tabita, på gresk Dorkas. Hun var rik på gode gjerninger, og hun gav mange almisser. 37 Men det skjedde nettopp i disse dagene at hun ble syk og døde. De vasket henne og la henne på en sal ovenpå. 38 Da Lydda ligger i nærheten av Joppe, og disiplene hadde hørt at Peter var der, sendte de to menn til ham og bad: Kom hit til oss uten å nøle! 39 Peter stod da opp og gikk med dem. Da han kom fram, førte de ham opp på salen, der alle enkene stod gråtende rundt ham. De viste ham kjortler og kapper som Dorkas hadde laget mens hun var blant dem. 40 Men Peter sendte dem alle ut, bøyde kne og bad. Så vendte han seg mot den døde og sa: Tabita, stå opp! Hun slo opp sine øyne, og da hun så Peter, satte hun seg opp. 41 Så rakte han henne hånden og reiste henne opp. Og han kalte inn de hellige og enkene, og stilte henne levende fram for dem. 

Fil 2:25-27 
25 Jeg fant det likevel nødvendig å sende Epafroditus til dere. Han er min bror og medarbeider og medstrider, som dere sendte for å gi meg den hjelp jeg trengte. 26 Han lengtet etter dere alle og var urolig fordi dere hadde fått høre at han var syk. 27 Han var også virkelig syk, døden nær. Men Gud forbarmet seg over ham, ja, ikke bare over ham, men også over meg, så jeg ikke skulle få sorg på sorg. 

2Tim 4:19-21 
19 Hils Priska og Akvilas og Onesiforus' huslyd. 20 Erastus ble igjen i Korint. Trofimus etterlot jeg i Milet fordi han var syk. 21 Skynd deg å komme før vinteren! - Eubulus og Pudens og Linus og Klaudia og alle brødrene hilser deg. 

Tre historier, om kristne personer som ble syke. To historier om helbredelse. Hvordan det gikk med Trofimus står det ikke noe videre om. Jeg vil anta han ble frisk, men da på «vanlig» vis. Det skjedde ihvertfall ingen øyeblikkelig helbredelse, og det var nødvendig for ham å rett og slett sykmelde seg fra videre misjonsreise sammen med Paulus.Også verset historien i Filipperbrevet viser at det ikke skjedde noen øyeblikkelig helbredelse. Epafroditus var døden nær. Det står at Gud forbarmet seg over ham. Kanskje var det en overnaturlig underful helbredelse. Kanskje var det at Gud var med og trøstet og styrket gjennom sykdommen, til den gikk over. Det er ihvertfall ikke noe stort poeng for Paulus å her skulle beskrive en detaljert helbredelse historie i dette tilfellet. 

Det til tross for at Paulus så absolutt trodde på helbredelse. Apostelgjerningene har flere helbredelseshistorier. Og i sin undervisning om nådegavene nevner Paulus nådegave til helbredelse. 

Den første historien av de tre ovenfor er en slik underfull helbredelse historie. Hva prøver jeg å si med dette? 

Jo, for det første at kristne blir syke, som alle andre. Det skal ikke overaske oss. Legg merke til hvor rolig og udramatisk sykdommen til Trofimus omtales. For det andre, helbredelser skjer fremdeles. Det er Bibelsk riktig, og vi kan få lov til å be om det. Samtidig er det andre ganger at sykdommen leges over tid, gjennom et «normalt» sykdomsforløp. 

Når Jesus i sitt virke ikke bare tilgav synder, men også helbredet, så viser det at ham selv står utenfor syndefallets makt, og at Guds er mektig til å gjenopprette det som gikk galt under syndefallet. Vi vet også at «Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid.» Heb 13:8 . Av det må det følge at Jesus fremdeles helbreder. Og vi ser slike helbredelse ved apostlene, og også i dag. Helbredelser skjer. Men ikke alle som ber om det opplever det. Hvordan kan vi forklare det? Helbredelsene tjener som bilde på den himmelske tilstand som en gang skal gjelde fullkomment. 

Det må forklares med at 
5) Vi er fremdeles underveis, den endelige befrielse ligger i framtiden, som et håp. 

Hvis vi går tilbake til 1.Peter der jeg startet, så ser man et tydelig «allerede, men ennå ikke» perspektiv. Frelsen har vi allerede. Likevel er vi ikke ennå i himmelriket. Vi lever fremdeles på en jord som ligger under syndefallets forderv. Å oppleve en helbredelse vil for mange oppleves trosstyrkende. Men den innebærer også en fare for å miste fokus. Paulus opplevde ikke den helbredelse han så inderlig ba om for sin egen del. Men fikk beskjed om at Guds «kraft fullføres i skrøpelighet»(2.Kor 12.9). Det er i dette «allerede, men ennå ikke» perspektivet at det blir riktig å si at Jesaja 53.4-5 forkynner at også sykdommene ble korsfestet. Alt som skulle til for å rydde vei til himmelrikets opprettelse ble gjort ferdig der. En gang for alle. Altså «allerede». Men, som flere ganger poengtert nå, så lenge vi er på jorden må vi forvente sykdom og nød. Vi kan be frimodig be om helbredelse, men skal ikke bli mismodige om Gud sier «vent». Vente fordi vi altså også er «ennå ikke».Og en gang, så skal alle disse bønner oppfylles for den som er frelst i kraft av Jesus forsoning. 

Åp 21:4 
4 Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer. For de første ting er veket bort. 

Dette håpet vårt bærer oss gjennom sykdom og nød, trengsler og forfølgelser: 

Rom 5:1-5 
1 Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. 2 Ved ham har vi også ved troen fått adgang til denne nåde som vi står i. Og vi roser oss av håp om Guds herlighet. 3 Ikke bare det, men vi roser oss også av våre trengsler, for vi vet at trengselen virker tålmodighet, 4 tålmodigheten virker et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp. 5 Og håpet gjør ikke til skamme, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd som er oss gitt. 

Håpet ligger foran oss, og blir ikke fullbyrdet mens vi er på jord. Det har en pedagogisk virkning: 

Rom 8:23-25 
23 Ja, ikke bare det, men også vi som har fått Ånden som førstegrøde, også vi sukker med oss selv, mens vi lengter etter vårt barnekår, vårt legemes forløsning. 24 For i håpet er vi frelst. Men et håp som en kan se, er ikke lenger noe håp - hvorfor skulle en håpe på det en allerede ser? 25 Men dersom vi håper på det vi ikke ser, da lengter vi etter det med tålmodighet. 

Vi kan også se dette i lys av det misjonskall vi har. I det som kalles Jesu yppersteprestelige bønn (Joh.17) så ber han for de kristne, blant annet at Gud fader ikke skal ta oss ut av verden. Det forstår jeg som at vi har en jobb å gjøre her nede. At vi opplever lidelse og smerte, sykdom og nød, betyr at vi er i verden. Og der er vi kalt til å være. Lidelse betyr at vi kan forstå andre. Den trøst vi har i Jesus, i visshet om han var «vell kjent med sykdom», skal vi få lov til å gi videre på en troverdig måte. Det gir evne til medfølelse. Og ikke minst, det åpner opp for misjonsmarker. Det er mange historier om kreftsyke og andre som på sykehuset kunne få vitne til en medpasient på en måte en utenforstående ikke kunne gjort. 

Og med det jeg nå har skrevet har jeg også sagt mye om det siste punktet. 
6) Kristne skal prise Gud midt i sykdommen. 

Så det eneste jeg vil legge til under dette siste punktet, er en siste hilsen i fra Bibelen: Fil 4:4 Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere!

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Asbjørn Kvalbein

65 innlegg  150 kommentarer

Tale sant om korset

Publisert over 11 år siden

Kjære Olav Andreas, siden du omtaler meg i innledningen, vil jeg bare melde at jeg har lest gjennom din lange preken (den vil vel kreve minst en time å fremføre?). Og jeg vil si at i all hovedsak er jeg enig i det synet du gir uttrykk for. Luther var opptatt av at vi skulle tale sant om korset, og i det ligger at også kristne kan få kors å bære. Det betyr ikke at vi skal føle oss kuet og gå med senket blikk, men ha et realistisk syn på livet, lidelsen, gleden og døden. Mye kan leve ved siden av hverandre i kristenlivet. De gamle lærte oss noe om korset først og siden kronen. I mellomtiden kan vi be om helbredelse, om nåde til å bære det onde, om glede i hverdagen og tålmodighet med alt og alle.

Kommentar #2

Olav Andreas Sæther

52 innlegg  188 kommentarer

Takk for komentaren.

Publisert over 11 år siden

Jo, jeg vet det er langt. Veldig langt.

Og det er lettere å få lesere (og hørere) på noe som er kort. Men, dette temaet syntes jeg rett og slett det ikke var mulig å skrive kort om, uten at det ved det også ble mangelfult. Samtidig kan din komentar tjene som en grei oppsumering for de som ikke orker lese hele saken :)

Kommentar #3

Kjell G. Kristensen

126 innlegg  13843 kommentarer

Se, "NÅ" er nådens tid

Publisert over 11 år siden

Godt og langt skrevet!

Jeg deler langt på vei din oppfatning av det du har skrevet, og er helt enig i din konklusjon;

”5) Vi er fremdeles underveis, den endelige befrielse ligger i framtiden, som et håp.”

Håpet ligger i fremtiden, og det går an å lage en oppsummeringsliste ut fra skriftene om hva som har skjedd ut fra de profetiske utsagn.

Jeg bruker å si at alt har skjedd forut, men ingenting har skjedd, i det jeg viser til Pred.1.9, som sier at det som har vært (det som har skjedd) er det som skal bli (som for oss ikke har skjedd)

Morgendagen har altså vært til tidligere, v10: Blir det sagt om noe: Se, dette er nytt! - så har det vært til for lenge siden i en svunne tider som var før oss.

Konklusjonen er soleklar, de aller fleste tror på Bibelen og det som står der, og når tekstene sier at det alt har skjedd, så regnes det fra skapelsen fram til Jesu fødsel og fram til i dag, dette blir feil. Jesus er født av Den Hellige Ånd som betyr gjenfødt i et nytt og udødelig legeme, uten at en blir født på ny kan en ikke se Guds rike.

Den Hellige Ånd skal utgytes i endens tid, dette fremgår av Jes.32.1- 15, og Joel 3.1, dermed har Jesus (betyr rett oversatt fra hebraisk: ”Gud frelser”, et ord en kunne bruktistenfor) vært til før skapelseshistorien begynner og kommer igjen ved enden av den, også kalt "endetiden" eller den "fastsatte tid", Bibelen kaller en slik syklus for en tidsalder (Matt.12.32, 13.39,40).

Jesus skaper en ny verden ved slutten av hver endetid, prosessen kalles en renselsesprosess, hvor Herrens ord blir renset liksom sølv i en smeltedigel i jorden - sju ganger renset. (Salm.12.7)

Apokryfene kaller hver tid for en sirkel hvor begynnelsen på hver tid starter med Abraham (far til mange) og slutter med Esau, Esau står for denne verdens slutt, mens Jakob er begynnelsen på den neste. Begrunnelsen er at Abraham var stamfar til Esau og Jakob, og da de ble født var det Jakob som holdt Esau om hælen med hånden da de ble født. Slutten på mennesket er hælen og hånden er begynnelsen på den neste. 4.Esra, 6.6-10.

Dermed kan en konstantere at de ting du tar opp tilhører fremtiden, og når tekstene i Bibelen sier: ”Se, nå er den dagen kommet som Herren talte til deg om” 1.Sam.24.5.

Eller: Se, nå er du kommet i den ulykke du har fortjent, for en blodhund er du! 2.Sam.16.8

Ja, når tekstene i skriften sier ordet ”NÅ” så betyr dette, at skriften forklarer seg selv, og sier: ”Se, nå er nådens tid, se nå er frelsens dag!”

Mon tro om det ikke er snakk om en bedre framtid for oss alle?

Kommentar #4

Olav Andreas Sæther

52 innlegg  188 kommentarer

Tja

Publisert over 11 år siden

Forsåvidt hyggelig at du sier du er enig K. Kristensen. Men jeg er ikke helt sikker på om jeg kan si det samme i forhold til din komentar.

Såvidt jeg oppfatter står du for ett Bibel/verdenssyn hvor alt går "i sirkel". Nyskapelsen på dommens dag vil bli til en ny gjord hvor det samme skal skje på nytt som har skjedd på denne.

Rett og slett en reinkarnasjonslære men hvor det ikke gjelder enkeltindivider, men hele skaperverket som sådan.

 

Jeg trur ikke på en ett slikt verdenssyn, og sliter også med å finne holdepunkter for det i Bibelen. Den fremmer slik jeg ser det et lineært verdensbilde hvor alt startet ved et bestetmt tidspunkt, "i begynnelsen", hvor tiden etableres (dager og netter defineres), og hvor det rusler og går med dager og netter, uker og år, med beskrevne historiske hendelser langs tidslinjen. Fram til frelsesgjerningen som skjedde en eneste gang, konkret og fysisk på et bestemt geografisk sted, til et bestemt historisk tidspunkt, og videre til "endetiden" beskrevet delvis skjult i profetier og hvor det gjøres klart at tidslinjen vil få en ende. En ende som medfører innføringen av en helt ny situasjon, totalt ulike den eksisterende. ("Den nye jord" framstilles som en gedigen motsetning til vår jord i dag, slik jeg oppfatter teksten). Evighetstilstanden etter dommedag vil være en ny, lineær tidslinje som tar over der den andre slutter. Men slettes ikke evig "sirkulær tidslinje" slik du beskriver.

Her er vi nok svært uenige, og videre debatt om dette tema er egentlig uinteresant fra min side ihvertfall. Oppfatter det også som avsporing i fra prekenes tema og poeng.

Kommentar #5

Kjell G. Kristensen

126 innlegg  13843 kommentarer

Legedom

Publisert over 11 år siden

Hei O. Sæther!

Takk for ditt svar!

Beklager hvis du syntes dette ble en avsporing fra din debatt, men siden ditt innlegg gjaldt helbredelse, syntes jeg min illustrasjon til sammenhengene mellom frelsesgjerningen og helbredelsen passet godt inn her.

Jeg tror du misforstod litt når det gjelder sykluser og evighetstilstanden som en evig tidslinje - det jeg beskrev ut fra Bibelen var at ting som hender på jorden har hendt før og vil hende på nytt igjen slik vi ser det beskrevet i Pred.1.9-10.

Dette er ikke beskrevet som en evig sirkulær tidslinje, men som et hendelsesforløp som vil gjenta seg syv ganger, før den forandring du beskriver som evigheten og den nye jord kommer til syne.

Dette bevises gjennom de bibelske tekstene som jeg anser for Guds sanne ord, hvor Ord.24.16 beretter om at den rettferdige (Jesus) faller sju ganger og står opp igjen, mens de ugudelige kastes overende når ulykken kommer.

Andre skriftsteder som peker mot den samme oppfatning er Matt.18.21-22 hvor Peter spør om hvor mange ganger han skal la sin bror synde mot ham og tilgi ham, Jesus svarer ham da: Ikke sju ganger, men sytti ganger sju.

Hvis en tar for seg Dan.9.24, ser vi at sytti uker er tilmålingen for den hellige stad for å innelukke frafall, forsegle synder og dekke over misgjerninger og til å føre fram en evig rettferdighet, besegle syn og profeti og til å salve et Aller- helligste.

De sytti ganger sju beskriver nettopp at dette hendelsesforløpet vil gjenta seg sju ganger. Hvis Kain hevnes sju ganger, da skal Lamek hevnes syttisju ganger. 1.M.4.24.

På hvilken måte denne sirkelen startes på nytt kan være utslagsgivende med vår teknologi som utvikles dag for dag, og skriften er inne på ting som innebærer tidsreiser tilbake i tid, det kommer frem  bl.a. ved en bønn i Klag.5.21: Herre, vend oss igjen til deg, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som før i tiden!

Et tegn som Herren har gitt på at han vil holde det han har lovet: Skal skyggen gå ti trinn fram eller skal den gå ti trinn tilbake?

Hiskia sa: Det er en enkel sak for skyggen å strekke seg ti trinn frem. Nei, skyggen skal gå ti trinn tilbake. Da ropte profeten Jesaja til Herren, og han lot skyggen gå ti trinn som den hadde gått ned på Akas trapp* - ti trinn. (*andre oversettelser har solur) 2.Kong.20.9-11

Jes.38.8: Se, jeg vil la skyggen gå tilbake så mange trinn som den har flyttet seg med solen på Akas trapp, ti trinn. Så gikk solen tilbake ti av de trinnene den hadde gått ned.

Dette er rett og slett en redningsplan for jorden inntil den nye jord kan bli ferdigstilt, imens resettes jorden med deres innvånere ti trinn tilbake i tid, og opplever de samme ting som har hendt før, inntil Herren er beredt til å fremføre noe nytt, Jes.43.19: Se, jeg gjør noe nytt! Nå skal det spire fram. Skal dere ikke kjenne det? Ja, jeg vil gjøre vei i ørkenen, strømmer i ødemarken.

Jes.48.6: Du har hørt det. Nå kan du se det alt sammen! Og dere, må dere ikke bekjenne det? Fra nå av kunngjør jeg noe nytt for deg, skjulte ting, som du ikke har visst om.

Jer.31.22: Hvor lenge vil du vanke omkring, du frafalne datter?* For Herren skaper noe nytt på jorden: En kvinne skal omslutte en mektig mann.

(* Den frafalne datter er Sions (Jerusalems) datter som er Jomfruen, 2.Kong19.21, denne datter er annen by med Jerusalems status - Jes.1.8)

Vel, jeg synes at dette som jeg tar opp hører med til den helbredelsen du tar opp, fordi helbredelse har også et annet ord for samme sak: Legedom.

Mal.4.2: Men for dere som fryktet mitt navn, skal rettferdighetens sol gå opp med legedom under sine vinger. Og dere skal gå ut og springe som kalver når de slipper ut fra fjøset.

Eller: Vi venter på fred, og det kommer intet godt, på legedoms tid, og se det kommer forferdelse. Jes.8.15

Jer.14.19: Har du fullstendig forkastet Juda, eller kjenner din sjel avsky for Sion? Hvorfor har du slåss oss, så det ikke er noen legedom for oss? Vi venter på fred, og det kommer intet godt, på legedoms tid, og se det kommer forferdelse.

En mann som ofte er straffet og likevel gjør sin nakke stiv, vil i et øyeblikk bli brutt ned, og det er ingen legedom. Ord.29.1

Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha ferd, og ved hans sår har vi fått legedom. Jes.53.5

Dette er tatt som inntekt for hendelser for ca. 2000 år siden, det er feil, Jesus vandret gjennom en kjent by i Israel som het for Jeriko (Luk.19.1). Byen eksisterte bare som en ruinby på det tidspunktet, og ble lagt ruiner 1325 år før vår tidsregning. Byen er beskrevet som Palmestaden, så her er det opplysninger som ikke stemmer i henhold til den kristne lære på utsiden av Bibelen.

Et annet vers viser til at legedom skal bryte fram som morgenrøde, og legedom snart skal spire fram, og rettferdighet skal gå fram hvor Herrens herlighet skal danne baktroppen. Jes.58.8

Kanskje er det noe i at jødenes konge ble sett i Østen som en stjerne, han var kanskje selv en stjerne, slik Josef drømte om, at månen, solen og 11 stjerner skulle bøye seg for ham? Var han selv kanskje den 12?

Hvem er hun som stråler fram som morgenrøden, fager som månen, ren som solen, skremmende som hærskarer med sine banner?

Et stort tegn ble sett i himmelen: En kvinne, kledd med solen, og månen under hennes føtter, og på hennes hode en krone av tolv stjerner.

Men siden du oppfatter min kommentar som en avsporing fra ditt innlegg, hvilke andre helbredelser venter du skal oppfylles?

Gud er jo en gud for de levende og ikke for de dødes (Mark.12.27) liksom Jesus reflekterer vår verden med hans verden: dere tar til ekte og gir til ekte, men mitt rike er ikke av denne verden (Luk.20.34, Joh.8.23) Dere er nedenfra, jeg er ovenfra. Gud vil ikke ha noe med oss mennesker som kjødelige personer å gjøre, når han skulle forkynne evangeliet blant hedningene, da samrådde han seg ikke med kjød og blod. Gal.1.16

Ofte nok blir det forklart i Bibelen at det himmelske og det jordiske er som å bo på to forskjellige planeter, for det som menneskene akter høyt er en styggedom i Guds øyne. Luk.16.15 Kjød gagner ikke noe, Joh.6.63, men alt kjød skal se Guds frelse, Luk.3.6.

Med Gud for de levende menes de som har fått det evige liv og er oppstått i uforgjengelighet. 1.Kor.15.42, 1.Kor.15.50.

Siden du ikke tror på reinkarnasjon, jeg vil heller kalle det gjenfødelse, (Tit.3.5, Matt.19.28)kan du se på hva 1.Kor.15.19 kan bedømme: Har vi bare i dette liv satt vårt håp til Kristus, da er vi de ynkverdigste av alle mennesker.

 

 

 

 

 

Kommentar #6

Kjell Haugen

6 innlegg  1547 kommentarer

RE: Helbredelse

Publisert over 11 år siden

 

30.04.09 kl. 20:16 skrev Olav Andreas Sæther:

......

Fil 4:4 Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere!

Takk for denne preken O. Sæther.

Jeg er i all hovedsak enig i det du skriver her.  Desverre forsøker jeg å sette det hele inn et slags system, for å prøve å forstå.

Men jeg ser i din avslutning at du har forstått hovedpoenget med helbredelse.  Det er ikke nødvendigvis "pasienten" som er i fokus , men gleden og lovprisningen til Gud.  I moderne språkdrakt kan man si at "reklameeffekten" av en Helbredelse er vel så viktig som "Pasientens"  helbredelse.  Mange som forkynner helbredelse presiserer at takksigelse og lovprising etter en helbredelse er nøkkelen til at helbredelsen  blir permanent.  Når man ser igjennom helbredelses eksempler fra biblen er det som oftest knytet til en takk eller lovprisning etter at det har skjedd.  Dette er den viktige delen av helbredelsen siden takksigelsen er Guds hovedpoeng. 

Kort vil jeg føye til dette tema at gunnlaget for Helbredelse ble lagt på Golgata. Det var to ting som ble ordnet der.    Jes 53,5 sier dette så bra.. Straffen ble lagt på han for at vi skulle ha fred og ved hans sår har vi fått legedom.  Poenget er at Golgata ordnet opp i vårt forhold til Gud ,  nå behøver vi bare å tro at vi er i Kristus og at Kristus er i oss så er vårt forhold til Gud ok.   Dernest så kan vi på forskjellige måter også hente ut gevinsten av at vi har fått legedom ved hans sår.   Metodene for å få helbredelse er mange.  Men de mest brukte slik jeg ser det er :

Forbønn. Dette starter ofte med oppskriften i Jakob 5, 14- osv..  Den oppskriften er enkel å lese , men skjelden i bruk..  Der ber den menighetens eldste til seg og de bekjenner syndene for hverandre..  Det vil si at de har en åpen toveis dialog og må skape et tillitsforhold før man starter med bønnen og etterfølgende helbredelse.  Dette blir ofte praktisert andre veien hvor menighetens eldste ber til syke til seg og det er kun en monolog.. 

Troshandling.  En retferdig manns bønn har stor kraft i sin virkning.  Det ser vi eksepler av i evangeliene og app. gjerninger.  Hvor den syke bydes å stå opp gå gå.  Her er "pasienten" en nermes passiv part.

Personlig troshandling.  Et godt eksempel her er den blodsottige kvinnen som tok på Jesus bakfra og ble helbredet av det. Alle kan få slikt til gjennom sin personlige tro og en aktiv handling. Dette er f.eks mye brukt innen den katolske verden med alle deres hellige rekvier og alle deres hellige ting.. Her er det i all hovedsak personlige troshandliger som er den utløsende nøkkelen. 

Helbredelses nådegave.  Dette er en populær variant. Her er det en som formidler helbredelse til "pasienten".  Denne formidleren kjenner ofte i kroppen hvilken sykdom/plage som skal helbredes hos pasienten.  Formidleren har ofte "spesialisert" seg på enkelte sykdomsgrupper avhengig av hvordan den har lært å "lese" de signalene som blir gitt til ham før helbredelsen.  Dette er egentlig en treningssak for formidleren. 

Så kommer den viktigste type helbredelse. Det sies at 80% av alle sykdommer er psykisk betinget og skyldes stress , angst eller andre miljøfaktorer.  Med kristendommens grunnsetninger om at "straffen ble lagt på ham for at du skulle ha fred" bør dette løse opp de fleste stressrelaterte stive skuldre eller urolige maver når folk virkelig forstå hvor stor nåden egentlig er og lever et harmonsik liv med sine omgivelser som Kristi ambasadører.

La oss alle være en del av Kristi kropp og leve et liv i Kristus og med Kristus i våre hjerter. 

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere