Ole Jørgen Anfindsen

172

Forskere om raseproblematikk

Opp gjennom historien har det stort sett vært bred enighet blant forskere og intellektuelle om at det finnes raseforskjeller. Rasefornektelsen som ble (tvangs)innført etter 1945, vil snart fremstå som en historisk parentes.

Publisert: 6. apr 2011

 

Helt fra oldtiden og frem til tidlig på 1900-tallet var den rådende oppfatningen blant forskere og intellektuelle at det var forskjeller mellom folkegrupper når det gjelder intelligens og mentale evner forøvrig (dette er grundig drøftet av Sarich & Miele 2004, se særlig side 29 – 58). Også Torgeir Skorgen (2002) dokumenterer mye av det samme, og trekker blant annet frem Linné, Buffon, Lamarck, Montesquieu, Voltaire, Kant, Locke, Hume og Galton som eksempler på det han anser for å være ’rasistiske’ tenkere. Også Cuvier og Haeckel hører hjemme i denne sammenheng. I tillegg kommer selvsagt det største navnet i biologiens historie, nemlig Darwin; han var aldri i tvil om at menneskeraser finnes og at naturen har utstyrt dem med ulike egenskaper. Men om vi nå fokuserer på det som har foregått siden Darwin la grunnlaget for det evolusjonære paradigmet i 1859, hva er det viktigste som har skjedd innen biologi i de 150 årene som er gått siden da, og hva har de viktigste forskerne i denne perioden ment om raseproblematikk? Svaret på et slikt spørsmål avhenger av hva man vurderer som de største bragdene innen biologi i tiden etter 1859, men jeg tror mange vil være enige med meg i at det særlig er tre milepæler som skiller seg ut, nemlig følgende:

  • Utviklingen av den moderne syntesen, som forener Darwins innsikt med Gregor Mendels arvelære. Denne syntesen gir opphav til begrepet neodarwinisme. Arbeidet foregikk i første halvdel av det 20. århundre, særlig i perioden 1915 – 1942.
  • Beskrivelsen av DNA-molekylets struktur i 1953.
  • Erkjennelsen av at gener er fundamentale enheter for naturlig seleksjon i 1964.

 

Vi skal nå, i tur og orden, se kort på hvilke holdninger til rasespørsmål de personene hadde som sto bak disse tre gjennombruddene.

 

Det var mange forskere som ga viktige bidrag til utformingen av den moderne syntesen, og jeg har ikke oversikt over hva de alle sammen kan ha ment om rasespørsmål (enkelte av dem passet muligens nøye på å unngå å uttale seg om akkurat dette). Det er imidlertid velkjent at de fleste av de sentrale arkitektene bak den moderne syntesen (*), nemlig Ronald A. Fisher, Theodosius Dobzhansky, George Gaylord Simpson, Sewall Wright og Ernst Mayr, alle sammen anerkjente betydningen av rasebregrepet. Samtidig var det to av de andre arkitektene, nemlig Julian Huxley og J.B.S. Haldane (**), som markerte seg med aktiv rasefornektelse. Det er interessant å legge merke til at både Huxley og Haldane hadde politisk tilhørighet (langt ute) på venstresiden, og det ser ut til å være en plausibel hypotese at blant verdens ledende biologer i første del av det 20. århundre, var det stort sett bare folk med marxistiske/sosialistiske tilbøyeligheter som fornektet eksistensen av menneskeraser. Denne hypotesen blir ytterligere styrket av at John Maynard Smith (1920 – 2004; av mange regnet som en viktig arvtager etter første generasjons neodarwinister) kort tid før sin død innrømmet at hans marxistiske grunnsyn hadde gjort ham blind for betydningen av inclusive fitness. Forklaringen er formodentlig at prinsippet om inclusive fitness innebærer at vår opplevelse av tilhørighet med andre mennesker vil variere avhengig av hvor stor den genetiske avstanden er, hvilket selvfølgelig er en ubehagelig erkjennelse for den som drømmer om det klasse- og raseløse samfunn.

 

La oss gå videre til de to som først klarte å beskrive DNA-molekylets struktur (***), nemlig James Watson og Francis Crick. De har begge to gjentatte ganger gjort det klart at de er overbevist om at menneskeraser eksisterer og har betydning (se Selvmordsparadigmet side 140 for dokumentasjon).

 

Oppdageren av prinsippene bak begreper som gensentrisk evolusjon, inclusive fitness og kin selection, nemlig William (Bill) Hamilton, av mange regnet som det 20. århundres største biolog, er ekstra interessant i denne sammenheng (****). Han var bekymret for at karrieren hans kunne bli ødelagt når folk innså konsekvensene av hans teorier, likevel skrev han et essay der han går hardt i rette med irrasjonelle holdninger overfor rase- og kjønnsforskjeller (Hamilton 2001). Her drøfter han fenomenet med ’voktere’ (guardians) som passer på at forskerne hele tiden kommer frem til resultater som er i harmoni med politisk korrekte oppfatninger om dette eller hint (ibid, side 332, min oversettelse):

  • Er det ikke dekning for å hevde at de ledende talspersonene for ’fravær av forskjeller’ når det gjelder rase, kjønn og intelligens [...] fungerer som voktere av en ’opphøyd usannhet’ som gjør det mulig for folk å leve sammen i harmoni, hvilket [i så fall] impliserer at disse vokterne fortjener å bli lovprist som våre beskyttere selv om de rent faktisk tar feil? [...] Jeg tror det er omtrent slik disse selvoppnevnte vokterne ønsker å presentere seg selv – til tross for at de vanligvis unnlater å nevne at de fremmer usannhet, selv om de er fullt klar over at det er akkurat det de gjør.

 

Hamilton hadde det med å formulere seg litt snirklete/innfløkt. Les dette sitatet en gang til, dersom du ikke fikk ordentlig tak i meningsinnholdet på første forsøk; det han sier her er viktig.

 

Theodosius Dobzhansky

 

Theodosius Dobzhansky var altså en av nøkkelpersonene bak den såkalte moderne syntese, og regnes som en av det 20. århundres store biologer. I sin høringsuttalelse til UNESCO, gjengitt i The race question in modern science - the race concept, skrev han blant annet følgende (UNESCO 1952, side 81, min uthevelse):

  • Men selv om antallet menneskeraser er vilkårlig, er eksistensen av rasemessige forskjeller et objektivt og etterprøvbart faktum. Menneskeheten er ikke en eneste, stor reproduserende populasjon, men et komplekst system av [mange små] reproduserende populasjoner/folkegrupper. Disse folkegruppene opprettholdes gjennom geografiske, kulturelle og økonomiske barrierer. Og disse folkegruppene er rasemessig forskjellige så sant de har ulike frekvenser i forekomsten av arvelige trekk. Når vi navngir diverse raser, er det for å kunne beskrive menneskelige forskjeller; rasemessige forskjeller mellom menneskelige populasjoner er en biologisk realitet.

 

Og i sin bok Mankind Evolving: The Evolution of the Human Species skrev han (Dobzhansky 1962, side 267, mine uthevelser):

  • Det er, så langt jeg kan bedømme, bred enighet om at ingen ennå har klart å lage et perfekt system for å klassifisere de ulike menneskerasene. De systemene vi har er altså tentative, men de gjør [likevel] god nytte som klassifiserings-hjelpemidler. Men av dette følger det ikke at de er vilkårlige eller at de ’bare’ er oppfinnelser fra klassifiserernes side, slik noen forfattere har argumentert for å overbevise seg selv om at menneskeraser ikke finnes i det hele tatt! La oss gjøre det fullstendig klart hva som er og hva som ikke er vilkårlig når det gjelder raser. Raseforskjeller er naturlige fakta som, når de blir undersøkt nøye nok, kan objektivt konstateres: en hvilken som helst mendelsk populasjon, fra små stammer til befolkningen i hele land og kontinenter, kan være forskjellig fra hverandre når det gjelder hyppigheten (frekvensen) av forekomsten av ulike genvarianter. Dersom dette er tilfellet, da er de aktuelle gruppene rasemessig adskilt.

 

 

Synspunkter fra noen av dagens forskere

Blant dagens forskere er det helt klart delte meninger i rasespørsmål. Så langt jeg kan bedømme blir det likevel feil å tro at det kun er noen få, eksentriske og sterkt høyreorienterte forskere som tror at raser er noe mer enn sosiale konstruksjoner, mens alle normale og fornuftige forskere synes at rase er et meningsløst begrep. Fullt så enkelt er det ikke.

 

I tilleggskommentarer som etter hvert vil bli postet på denne tråden, gjengir jeg aktuelle synspunkter fra noen av dagens forskere. Jeg ber leserne særlig merke seg følgende to momenter:

  • (a) Vitenskapelige spørsmål skal – i hvert fall ikke i prinsippet – avgjøres av hvor mange som mener dette eller hint, og heller ikke av hvem som mener ditt eller datt. Den som har fakta og argumentene på sin side, vil (før eller siden) vinne frem med sine synspunkter. Jeg påstår altså ikke at nedenstående sitater beviser at visse synspunkter er korrekte, mens andre er feilaktige. Derimot er disse sitatene ment å gi VD-leserne en antydning om at meningsmangfoldet blant forskere er større enn hva enkelte ønsker å gi inntrykk av.
  • (b) Jeg påstår på ingen måte at de sitatene som vil bli tilføyd nedenfor er hentet fra et representativt utvalg av forskere. Tvert imot er utvalget skjevt, i den forstand at de aktuelle forskere er hentet fra mitt eget nettverk.

 

Konklusjoner

 

Når genflyten mellom populasjoner er begrenset, da vil disse i løpet av noen generasjoner utvikle særtrekk, og etter hvert bli ulike på en rekke områder. Slik fungerer biologiens lover, enten vi liker det eller ikke. Tanken om at det ikke skulle finnes raseforskjeller er ønsketenkning, og ingen ting annet enn ønsketenkning; det strider mot all tilgjengelig empiri, og er uforenlig med elementær, evolusjonsteoretisk innsikt. Motivene bak denne utopiske tenkningen er nok til en viss grad de aller beste (stikkord: ønsket om å forhindre at nazismens redsler skulle gjenta seg). Men ærlighet varer lengst, og virkelighetsfornektelse i den gode saks tjeneste er ikke så veldig mye smartere enn å tisse i buksa for å holde varmen en kald vinternatt.

 

Min spådom: De antirasistiske dogmene er håpløst fortapt, og vil etter hvert havne på historiens skraphaug. Fremtidige historikere kommer til å klø seg i hodet og lure på hvordan det gjennom flere årtier var mulig å få store deler av Vestens intellektuelle til å innbille seg at raseforskjeller ikke hadde en arvelig komponent, men ene og alene skyldtes miljømessige forhold. Det tilhørende, intellektuelle paradigmet vil formodentlig kollapse om ikke så alt for mange år, og forhåpentlig vil forskere igjen fritt og åpent kunne drøfte denne typen spørsmål, uten frykt for represalier.

 

 

Noen aktuelle sitater

 

 

All truth passes through 3 stages.
First, it is ridiculed.
Second, it is violently opposed.
Third, it is accepted as being self-evident
.

-- Arthur Schopenhauer

 

 

Those who subscribe to the opinion that there are no human races are obviously ignorant of modern biology.

-- Ernst Mayr

 

 

If you define races properly then, yes, there are races.

-- Ernst Mayr

 

 

 

Fotnoter

 

 

(*) Også Edmund B. Ford, Bernhard Rensch, Sergei Chetverikov og G. Ledyard Stebbins regnes med blant arkitektene bak den moderne syntesen, men disse er ikke like kjent som de andre, og det har ikke lykkes meg å finne ut hva de sto for i rasespørsmål.

(**) Se likevel omtale av Haldanes holdning til betydningen av arv i konkteksten av IQ hos (Sesardic 2010, 18. side).

 

(***) Også Maurice Wilkins og Rosalind Franklin hadde sentrale roller når det gjaldt å finne ut hvordan DNA-molekyler er bygd opp. Wilkins delte nobelprisen med Crick og Watson i 1962, mens Franklin døde av kreft i 1958, 37 år gammel. En meget lesverdig, og til tider hysterisk morsom, fortelling om kappløpet om å beskrive strukturen til DNA, gis av (Watson 1968).

 

(****) For en populærvitenskapelig fremstilling av Hamiltons enorme betydning, anbefaler jeg (Hessen & Lie 2007); se forøvrig hvordan Hamiltons banebrytende innsikt går som en rød tråd gjennom (Mysterud 2005, Giske & Jakobsen 2007).

 

 

Annet

 

Litteraturen det henvises til ovenfor, finnes i Selvmordsparadigmets referanseliste.

 

Min omtale av Bill Hamilton, samt arkitektene bak den moderne syntesen, bygger blant annet på epost-korrespondanse med Frank Salter og Henry Harpending. Se Selvmordsparadigmet side 139 – 140 for ytterligere detaljer og litteraturhenvisninger.

 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Ole Jørgen Anfindsen

172 innlegg  2072 kommentarer

Henry Harpending

Publisert over 8 år siden

Som annonsert i hovedinnlegget ovenfor, vil jeg i denne tråden gjengi vurderinger fra en del av forskerne som finnes i kontaktnettverket mitt. Førstemann ut er Henry Harpending, som også var en av mine samarbeidspartnere da jeg skrev Selvmordsparadigmet. Han hjalp meg med en del faglige spørsmål, men det viktigste er at han skrev bokens Appendiks A. Her er noen ord om ham:

Henry Harpending er en antropolog som interesserer seg for førindustrielle befolkninger, det moderne menneskets historie og utviklingen av menneskelig, sosialt liv. Han har tilbragt flere år i Kalahari-ørkenen i det sørlige og sentrale Afrika, der han har gjort feltarbeid blant sanker- og gjeter-befolkninger. Han er interessert i populasjonsgenetikk, demografi og familiemønstre. I den senere tid har han studert genetisk mangfold innen og mellom menneskelige populasjoner i global målestokk. Visse genetiske markører, som for eksempel mitokondrielt DNA, repeterende DNA-elementer og kvantitative trekk, endrer seg så raskt at vi finner informasjon om størrelsen på og graden av isolasjon for subpopulasjoner i nær fortid. Ettersom store mengder DNA-materiale er blitt innsamlet, har det vist seg at det foregår en betydelig, naturlig seleksjon i menneskelige populasjoner. Seleksjon har langt på vei blitt ignorert i humangenetikken gjennom flere tiår, men har den siste tiden blitt et viktig forskningstema for mange i bransjen. Sammen med Gregory Cochran har Harpending skrevet The 10,000 Year Explosion (Basic Books, 2009) der det nye bevismaterialet, samt dets implikasjoner, drøftes. Harpending er distinguished professor ved University of Utah, og dessuten medlem av National Academy of Sciences i USA.

For noen måneder siden stilte jeg Harpending følgende spørsmål:

What, according to your knowledge/judgment, is the prevailing view in your own scientific community concerning the relevance (or lack of such) of the race concept? What, according to your knowledge/judgment, is the prevailing view in your own scientific community concerning the IQ gap between races; is it caused by environmental factors only, or are genetic differences also a factor in this?

Jeg nevnte for ham at bakgrunnen for at jeg stilte ham disse spørsmålene, var den pågående rasedebatten her hjemme i Norge, der en del folk hevder at raser ikke finnes (at de kun er sosiale konstruksjoner), og der en del folk også hevder at det ikke finnes IQ-forskjeller mellom raser/folkegrupper; alternativt at dersom IQ-forskjeller kan påvises, da har det ingen ting med gener og biologi å gjøre.

Harpending sendte meg 18.01.2011 følgende kommentar til ovenstående (gjengis med hans tillatelse).

Sitat:

I don't know how to deal with people like this: I can get away with ignoring them since I am a tenured academic.
It is certainly not true that the consensus among scientists in "relevant fields" is that there are no races and that all differences are environmental.  Lots and lots of people say this but it is essentially not true.   Look at some recent issues of the journal Intelligence for example.  No one is talking about environmental causes of IQ differences.
Re your questions:
The "race concept" talk is just a lot of word play.  Everyone feels free to denounce it but no one tells us what it is that they are denouncing.  In other words you cannot argue against this because what it is is not defined.  Race is not a technical term, it is common parlance for speaking about a large group of more or less related people.  When pressed, such people say that no one knows how many races there are, where boundaries are, and so on.  Of course.  No one knows what the boundary is between blue and green either, yet we are all talking about the colors blue and green.
Re the IQ gap, in the scientific community that studies such things the common shared view is that the differences are mostly due to genes.  The search for environmental causes has over the last 40 years simply failed to find anything.  Among others who do not study such things, most social scientists for example, the ideology is that it is all environmental but this kind of literature has no supporting research or evidence, it is all just wishful thinking.
The best place to start on this is the attached review by Rushton and Jensen (*). It was published with commentary by several other people, and the quality of the comments is so poor that my own undergraduate students laughed at them.  They are available on the web.  I also attach their review of Richard Nisbett's new book Intelligence and How to Get It that is a disgracefully bad job (his book, not the review).

 

Sitat slutt.

-------------

 

(*) Her er den referansen Harpending henviser til:

J. Philippe Rushton & Arthur R. Jensen, 2005a. Thirty years of research on race differences in cognitive ability. Psychology, Public Policy, and Law, 2005, Vol. 11, No. 2, 235–294. (www.udel.edu/educ/gottfredson/30years/Rushton-Jensen30years.pdf).

 

Kommentar #2

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Kan det være mulig

Publisert over 8 år siden

At man langt på vei ikke tar debatten fordi det så langt ikke er mulig å se praktisk hvordan man skal behandle de funnene man får. Du selv Ole Jørgen A. sier jo at du sitter på gjerdet og ikke vil komme med forslag til hva som skal gjøres om det viser seg at asiater er mer intelligente enn europeere.

Du trekker en forhastet konklusjon om at ditt hjertebarn blir motarbeidet og latterliggjort men det kan være at man rett og slett ikke ønsker å åpne Pandoras eske. Da blir det i mitt hode like legitimt å påstå at du heller ikke ønsker å åpne Pandoras eske men du står på sidelinjen og roper febrilsk at noen må gjøre det.

Som sagt, hva ønsker man å benytte forskningsmaterialet til. For det er jo slik at det er langt enklere å lage tenkte modeller på hva man kan gjøre med slikt materiale enn det er å faktisk finne bevisene. Jeg mener i så måte at du starter i feil ende, host heller opp forslagene til gjennomføring av praktiske tiltak så kan du overlate til andre å finne om det er noe grunnlag for å se om det er raseforskjeller mellom folkegrupper.

Kommentar #3

Toril Søland

119 innlegg  1478 kommentarer

Genteknologi og rase

Publisert over 8 år siden

Det er mye kunnskap i innlegget ditt, men jeg undrer meg over et par ting:

***sitat:

"Hva er det viktigste som har skjedd innen biologi i de 150 årene som er gått siden da, og hva har de viktigste forskerne i denne perioden ment om raseproblematikk? Svaret på et slikt spørsmål avhenger av hva man vurderer som de største bragdene innen biologi i tiden etter 1859, men jeg tror mange vil være enige med meg i at det særlig er tre milepæler som skiller seg ut, nemlig følgende:

Utviklingen av den moderne syntesen, som forener Darwins innsikt med Gregor Mendels arvelære. Denne syntesen gir opphav til begrepet neodarwinisme. Arbeidet foregikk i første halvdel av det 20. århundre, særlig i perioden 1915 – 1942. Beskrivelsen av DNA-molekylets struktur i 1953. Erkjennelsen av at gener er fundamentale enheter for naturlig seleksjon i 1964             ***sitat slutt.

 

Hvorfor nevner du ikke det som må stå som milepælen i vår tids genforskning?

Nemlig kartleggingen av det menneskelige genom. Et gigantprosjekt!

Arbeidet engasjerte flere hundre forskere fra over 40 land som kartla de tre milliarder baseparene i vårt DNA. Det var Human Genom Organisation, HUGO, som var offentlig finansiert, og det privatfinansierte Celera Genomics som nærmest konkurrerte om å  finne de "salgbare"genene først.

Det viste seg at deres forventninger til økonomisk gevinst var grunnet i en feilaktig oppfatning av hva gener var og deres virkemåter.

Slik sett var den nye erkjennelsen av hva genene var, og hvordan de fungerte, både økonomisk fiasko og vitenskaplig sett et knusende slag for de rådende hypoteser etter neodarwinismen.

Etter 13 års forskning er et samlet vitenskapsmiljø kommet til samme konklusjon og de koordinerte sine funn i en offentliggjøring av deres arbeider den 11 februar 2001.

Etter dette store arbeidet kan man ikke gå tilbake til de gamle genteoretikerne å hente informasjon eller argumenter av betydning for vår viten idag. De er foreldet.

I tillegg er det kjent at man den gangen, i arbeidet med å forene Mendel og Darwin, utelot mange vanskeligheter for å komme i mål med "neodarwinismen". Den antireligiøse agenda blant mange av disse forskerne var den gangen viktigere enn trofasthet mot vitenskaplige idealer.

Når du argumenterer godt for ditt syn om raseforskjeller, får man litt mistanke om at raseteorien er like avleggs som de vitenskaplige argumentene du bruker, og det er trist.

De gamle teoriene har ingenting å tilføre en moderne debatt om dette, men det kan jo være at nettopp kartleggingen av det menneskelige genom kan si mye om nettopp rasefenomenet.

Ville gjerne hørt dine tanker videre her.

Heisan, ser at neste kommentaren din er av "nyere dato", Henry Harpending. Det var spennende, og når han sier  at " Race is not a technical term..." Så har man vel ennå ikke på plass et forskningsarbeid og et definisjonsarbeid som holder  vitenskaplig mål?

Hadde vært fint med perspektiver utover vår lille lokale røde variant av "politisk korrekt  viten". Så takk for at du tar det opp så grundig som du gjør!

Kommentar #4

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Lars Randby. Gå til den siterte teksten.

Som sagt, hva ønsker man å benytte forskningsmaterialet til. For det er jo slik at det er langt enklere å lage tenkte modeller på hva man kan gjøre med slikt materiale enn det er å faktisk finne bevisene. Jeg mener i så måte at du starter i feil ende, host heller opp forslagene til gjennomføring av praktiske tiltak så kan du overlate til andre å finne om det er noe grunnlag for å se om det er raseforskjeller mellom folkegrupper

Han vil ha oss til å se at det naturligvis er raser. Som om noen har vært i tvil om det. Han forsøker å si at alle ikke er like, men bruker hele avissider på å få sagt det åpenlyse for å rydde en grunn for dette;

Han sier ganske klart at han vil gjenopplive den nazistiske rasetankegang som indikerer at det var så store forskjeller på rasene at noen til og med må spesialbehandles som under apartheid. Han er ikke fremmed for en slik tankegang. Dog unngår han elegant, som du påpeker å si hvordan. I første rekke kan det å spre frykt være nok. Han har folkeforførerens egenskaper med å spre så bindsterke verk at enten kneler man under gjennomlesningen og aksepterer eller tar avstand.

Hva han vil gjøre med det? Nei, det får tiden vise. Han kommer ikke til makt selv, så han nøyer seg med å spre mistanke og hat.

Kommentar #5

Ole Jørgen Anfindsen

172 innlegg  2072 kommentarer

Sannhet har verdi i seg selv

Publisert over 8 år siden
Lars Randby. Gå til den siterte teksten.

Som sagt, hva ønsker man å benytte forskningsmaterialet til. For det er jo slik at det er langt enklere å lage tenkte modeller på hva man kan gjøre med slikt materiale enn det er å faktisk finne bevisene. Jeg mener i så måte at du starter i feil ende, host heller opp forslagene til gjennomføring av praktiske tiltak så kan du overlate til andre å finne om det er noe grunnlag for å se om det er raseforskjeller mellom folkegrupper.

For det første er det slik at sannhet, og ikke minst det å snakke sant, har verdi i seg selv. Det er mildt sagt uheldig at vi lever i et samfunn der folk stadig får høre, både fra 'eksperter', lærebøker og mediene, at raser og raseforskjeller ikke finnes, og at det å interessere seg for raseforskjeller er bakstreversk og reaksjonært, eller det som verre er. Jeg forsøker å gi mitt lille bidrag til at vi kan få et ærligere samfunn; et samfunn frigjort fra et presteskap som mener seg berettighet til å diktere hva vi andre skal mene om saker og ting. Dette presteskapet er en pest og en plage, og vi trenger å kvitte oss deres intellektuelle tvangstrøyer.

For det andre er det ikke helt sant at jeg ikke sier noe om hvilke konsekvenser jeg mener erkjennelsen av raseforskjeller bør få. Jeg har ørten ganger tidligere (bl.a. her på VD) understreket at jeg mener det er ekstremt viktig at vi ikke går i kvoteringsfella, slik USA og andre land har betalt en svært høy pris for å gjøre (og det er ikke lenge siden jeg snappet opp at SV nok en gang er begynt å mase om akkurat dette).

Og jeg har da heller aldri lagt skjul på at jeg mener vi er nødt til å stramme inn innvandringspolitikken dersom vi skal unngå at samfunnet vårt blir dysfunksjonelt. Dette at ulike raser har ulikt gjennomsnittsnivå for IQ er ett av flere momenter som tilsier at dagens innvandringspolitikk er mye mer problematisk enn våre politikere ser ut til å tro.

Det jeg av flere grunner ikke vil begi meg utpå, er å komme med konkrete forslag til hvordan innvandringspolitikken kan/bør strammes inn; om akkurat det ønsker jeg ganske enkelt at det etter hvert skal komme en bred, åpen og demokratisk debatt; jeg har ingen fasit.

Men jeg ønsker altså å bruke min ytringsfrihet (så lenge den varer) til å snakke om disse tingene, og så får det bli opp til den enkelte om man har tenkt å neglisjere den dokumentasjonen jeg legger frem, eller ikke.

Kommentar #6

Tor-Olav Foss Baldersheim

76 innlegg  1162 kommentarer

Pandoras eske er en god beskrivelse...

Publisert over 8 år siden
Lars Randby. Gå til den siterte teksten.

Du trekker en forhastet konklusjon om at ditt hjertebarn blir motarbeidet og latterliggjort men det kan være at man rett og slett ikke ønsker å åpne Pandoras eske.

 

Ja, det er nettopp slik jeg også ser på det. Dette teamet som Anfindsen er så opptatt av, ville ikke vært på denne siden om det ikke hadde en verdimessig side.

For min del så liker jeg å lese om arv fordi jeg er nysgjerrig, men jeg har dessverre registrert at om jeg søker på nett om temaer som DNA og folkevandringer, eller for den saks skyld om forskjeller i styrke mellom folkegrupper, så ender jeg veldig ofte på sider med vemmelig innhold.

For eksempel kom jeg for noen dager siden til skade for å lese en diskusjon om styrkeforskjeller. På forumet, som jeg ikke kjente fra før, ble det først saklig diskutert rundt dette med konkurranser. Sprintkonkurranser ble vunnet av vest-afrikanere, mens øvelser som styrkeløft oftest ble vunnet av europere og noen ganger av asiater. Fair enough, men så kom det inn en kar som viste et bilde av en afrikaner som løp fra en flodhest og under den skrev han en motbydelig tekst om at ”her ser man grunnen til at hurtighet er viktig i Afrika.” Etterpå fulgte en annen usympatisk person opp med å skrive at ”pussig nok gjør hvite det best i skyting.”

Dette kun et eksempel på ekkel rasisme, men det er ikke det første jeg har sett. Kanskje er det fordi temaet rase så betent at mange skyr det? Dessverre tror jeg ikke at det er hele sannheten. Jeg tror at det er noe med denne type tema som i seg selv er polariserende.

Verre vil det også kunne bli, for Anfindsen forteller at det spås at det neste store stridsemnet innen dette feltet er arvematerialets betydning for menneskelig adferd og verdier. For hva blir så dette, satt på spissen? Først sier man at noen er dumme pga rase, så sier man at de er slemme pga rase?

Jeg liker dette dårlig…

Kommentar #7

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Tor-Olav Foss Baldersheim. Gå til den siterte teksten.

Verre vil det også kunne bli, for Anfindsen forteller at det spås at det neste store stridsemnet innen dette feltet er arvematerialets betydning for menneskelig adferd og verdier. For hva blir så dette, satt på spissen? Først sier man at noen er dumme pga rase, så sier man at de er slemme pga rase?

Når han spår om dette er det fordi han selv har tenkt å fortsette i det sporet. Dette er altså en varslet vridning av det generelle ordskiftets retning.:-)

Kommentar #8

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Ole Jørgen Anfindsen. Gå til den siterte teksten.

Jeg forsøker å gi mitt lille bidrag til at vi kan få et ærligere samfunn; et samfunn frigjort fra et presteskap som mener seg berettighet til å diktere hva vi andre skal mene om saker og ting

Er vi som er uenige med deg uærlige?

Kommentar #9

Ole Jørgen Anfindsen

172 innlegg  2072 kommentarer

Innvandringspolitisk manifest

Publisert over 8 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.

Han kommer ikke til makt selv, så han nøyer seg med å spre mistanke og hat.

Kristiansen har den siste tiden markert seg med stadig sterkere meninger om meg og min person, men jeg ser få eller ingen tegn på at han har gjort seriøse forsøk på å sette seg inn i hva jeg står for. Et godt sted å begynne kunne f.eks. være det Innvandringspolitiske manifestet som i flere år har ligget godt synlig både på den norske og engelske forsiden av HonestThinking (i hhv norsk og engelsk språkdrakt).

Takk forøvrig til Søland for interessante spørsmål; jeg rekker ikke mer i dag, men håper å følge opp i morgen.

Kommentar #10

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert over 8 år siden

Her gjør Andfindsen sin første feil i sitt tilsvar. Jeg har nettopp sjekket hans 64 innlegg på Verdidebatt. Det er en overveiende innsats om rasisme, "demokrativern" og rase som er gjennomgangstemaet på inntil fire språk så langt jeg kunne telle. Jeg kommer ikke til å gå videre til å sjekke kommentarene hans, da jeg har en følelse i skulderen av at det ikke ligger overraskelser der.

Jeg morer meg litt over at han kaller seg forsker og viser til en akademisk grad. Forskning består, eller burde bestå i å finne ut ting folk ikke visste fra før, eller fremskaffe ny og ubundet kunnskap. Jeg vet at forskning kan være så mangt. Således tror jeg at Anfindsens forskning også er så mangt.

Det er intet nytt under Anfindsens sol, og det kommer det heller ikke til å komme. Dette var meta-delen for min del. Jeg finner ikke grunn til å gå dypere inn i hans materie.

Kommentar #11

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Ja til foredling og en sunn utvikling

Publisert over 8 år siden

La oss nå annta at det er en forskjell mellom rasene. Bør ikke da den rasen som har den høyeste IQen få overta de mest fruktbare og mest ressursrike områdene. Det er jo mange som antyder at asiater er det med høyest IQ, kinesere og japanere er jo i høyetste gra asiater. Er det ikke da naturlig av vi i Norge som ikke er så intelligente da viker plass slik at menneskeheten kan foredles på best mulig måte.

Detter er en tenkt løsning Ole Jørgen A. Men jeg er ikke fri for at det kan være en viss logikk i den. For menneskeheten har vel ikke noen verdi om den ikke foredles og utvikles. Den har selvfølgelig en verdi for individene men de lever jo som kjent bare 70-90 år.

Vil det være galt av meg å si at jeg som nordmann selvfølgelig bør være så uselvisk at jeg viker for å gi plass til de som er smartere enn meg og som kan forvalte jordens mangfold langt bedre. Når det kommer til mangfold snakker jeg ikke om mennesklige kulturer, de kommer å går gjennom tidene så de er neppe bevaringsverdige over langen noen av dem.

Er du villig til å vike Ole Jørgen A. for menneskehetens beste og menneskehetens fremme og fremtid? For det er vel gruppenivå vi søker å finne svarene, da bør man ikke skjele til at det kan slupe til å finnes en klok svense eller nordman i gruppen. Man lager tross alt ikke ommelett uten å knuse noen egg.

Kommentar #12

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Har sannhet en verdi i seg selv

Publisert over 8 år siden

Er det slik at sannheten må tales for enhver pris? Er det viktig at jeg forteller alle tykke, alle stykke alle tullinger eller hva det måtte være at de er det, eller at jeg mener de er det. Hva er sannhet, er den aboslutt eller er den som det meste nyansert.

Om jeg mener en viss type kvinner er vakre, så kan det være en sannhet for meg, men er det en universell sannhet for det.

Jeg forstår jo Ole Jørgen A. at du er veldig opptatt av din sannhet, langt på vei synes jeg nesten det minner om en bestettelse, men det er kun en mening og ikke noen sannhet jeg har.

Hva om sannhet fører til destruktivitet, er den da like verdifull bare fordi den er sann? Kunnskap er ikke synonymt med klokskap. Det har vært litt for mange mennesker opp gjennom tidene som har hatt mye kunnskap men lite klokskap. Det burde fortelle oss noe om at kunnskap ikke bare skal tilegnes den må også forvaltes.

Kommentar #13

Asbjørn Bergs1g

61 innlegg  1513 kommentarer

for egen del...

Publisert over 8 år siden

For egen del merker jeg at det som var en 2 delt kampsak, blir mer og mer en aversjon mot innvandringspolitikken og visse innvandrer grupper, desverre.

Kommentar #15

Ole Jørgen Anfindsen

172 innlegg  2072 kommentarer

Linda Gottfredson

Publisert over 8 år siden

Den neste forskeren i min lille føljetong er Linda Gottfredson. Her er de innledende merknadene om henne på Wikipedia:

Linda Susanne Gottfredson (née Howarth, born June 24, 1947) is a professor of educational psychology at the University of Delaware and co-director of the Delaware-Johns Hopkins Project for the Study of Intelligence and Society. Gottfredson's work has been influential in shaping U.S. public and private policies regarding affirmative action, hiring quotas, and "race-norming" on aptitude tests.

She currently sits on the boards of the International Society for the Study of Individual Differences(ISSID), the International Society for Intelligence Research (ISIR), and the editorial boards of the scientific journals IntelligenceLearning and Individual Differences, and Society. Gottfredson has received research grants worth $267,000 from the Pioneer Fund.

 

Her er de tre spørsmålene jeg ba henne kommentere:

To what degree would you say that your peers accept that 'race' is a valid scientific concept, rather than a mere social construct? To what degree would you say that your peers accept that IQ is a good (or at least reasonably good) measurement of general intelligence? To what degree would you say that your peers accept that racial differences in average IQ has a genetic component?

 

Hun sendte meg følgende svar 17.03.2011 (hennes uthevelser, hyperlenke tilføyd av meg):

 

Sitat:

On your questions, these are my impressions. They only reinforce the impression given in the 1994 Mainstream Science on Intelligence statement. The only difference is that the mainstream is even larger now, with more experts from allied fields now accepting them as basic non-controversial knowledge. The basic facts are diffusing out from the core.



1. Race as just a social construct--my peers reject. Although it is scientific nonsense, it's nonetheless very popular recently for social scientists, media commentators, and biological scientists who want to be "on the right side" to state that race has no empirical reality, Some echo the new chant "races are just social constructs." The more biologically minded remain accurate by refuting the straw man that races are distinct, non-overlapping groups, which no one claims. Forensic pathologists and anthropologists would have to disagree, of course, at least in private, that there are no highly predictable differences by race--so would the average fan of crime scene investigation TV series. I personally don't know anyone who takes seriously the notion that "race is only a social construct and not a valid biological one." Racial distinctions are a matter of clines of shifting probabilities of finding certain alleles rather than others--say sickle cell--across different populations.



2. IQ measures intelligence--they accept: This is well established in many ways, if by intelligence we mean general intelligence. Lots of non-experts still like to say that we can't measure intelligence until we agree on a definition of it, as if we couldn't measure temperature if we disagreed about what it should be, rather than what we discover it to be. That was in my fallacies chapter. This tactic often reflects willful ignorance, although there is honest ignorance as well (see other various fallacies). Once we could measure g separately from IQ it became possible to argue more forcefully that IQ captures intelligence (g). And once Carroll published his 1993 opus, it was hard to still maintain that there is more than one type of intelligence (Gardner, Sternberg). I just learned yesterday that one accrediting agency for colleges of education (teacher training programs) now rates program quality in part on NOT teaching popular but false theories as if they were truth. This includes the teaching of multiple intelligence theories as if they were scientifically valid. I don't know any serious scientist (one who knows anything about individual differences) who asserts that IQ tests are not effective measures of (phenotypic) differences in general intelligence, if by that we mean what the average person does--aptness at learning and reasoning. Most of the disagreement rests on one form of fallacy or another. Unfortunately, as we saw in Snyderman and Rothman, not everyone who knows the evidence is willing or able to say publicly what it means, One thus commonly finds top scientists seeming to dispute true facts by picking on a side issue just so they don't get embroiled in controversy themselves. Translated: don't expect them to stand behind you. IQ testing is psychology's biggest technical achievement and it wouldn't be if the tests didn't measure something very important in life affairs, and measure it very well besides. To have to still defend this conclusion against claims that it is questionable is a commentary on the resolute ideological hostility directed toward the empirical facts discovered.



3.  Racial differences in IQ are genetic: most say somewhat genetic. Among those whose conclusions I know, most interpret the evidence as favoring some genetic component, though they may differ on the degree to which genetic differences account for the IQ differences. Not all are willing to state their conclusions publicly,however, for various reasons. One of the evidentiary problems here is that so few scientists are willing to test the hypothesis with available data, or to collect the relevant data (say, genetically informative data on racial minorities). Behavior genetic methods are available to quantify the heritability of the average difference, but you'd be hard pressed to find a single individual willing to conduct such analysis, as did the late David Rowe. That doesn't mean there isn't lots of evidence for concluding it is zero vs, some vs a lot--there is. You can connect the dots if you line up all the many kinds of evidence for blacks and whites in developed nations. Zero genetic is not plausible, "at least some" (30%) is highly likely, and "a lot" (70%) is plausible. There is less evidence one way or the other for other groups and other places. Among the scientists I know and respect most as rigorous scientists, the majority have concluded that not only are racial-ethnic differences in IQ widespread and real, but that most if not all such group differences have some genetic origins as well. As relevant evidence has mounted, it has formed a fairly predictable pattern and that pattern does not fit with purely non-genetic influences. There has always been such angst about even asking the question (any genetic roots?) that any answers we finally get are likely to be over-interpreted or misinterpreted.. Like any heritability estimate, it is only the first step in figuring out what's creating the observed IQ differences in that particular population, whether and why they might be narrowing or widening, and and such.

 

Sitat slutt.

 

Gottfredson har skrevet en rekke artikler som er lettleste og informative også for legfolk. Disse kan lastes ned (gratis) fra hennes hjemmeside ved University of Delaware, der man bl.a. kan lese følgende:

 

Education and Honors Prometheus Award (for "courageous public defense of the rights of students and faculty at the University of Delaware"), Foundation for Individual Rights in Education, 2009. Mensa Award for Excellence in Research, 2008-2009. George A Miller Award (for outstanding journal article across specialty areas), Society for General Psychology (Division 1), American Psychological Association, 2008. Distinguished Faculty Award, School of Education, University of Delaware, 2007. Mensa Press Award, 2005. Mensa Award for Excellence in Research, 2005. Faculty Senate Commendation for Extraordinary Leadership and Service, University of Delaware, awarded May 2, 2005. Mensa Research Foundation Award for Excellence in Research, 1999-2000. Fellow, Association for Psychological Science, elected 1998. Johns Hopkins University Society of Scholars, elected 1995. Fellow, American Psychological Association, elected 1994. Fellow, Society for Industrial and Organizational Psychology, elected 1994. Ph.D. (Sociology), The Johns Hopkins University, 1977. B.A. (Psychology), University of California at Berkeley, 1969. (Phi Beta Kappa).

 

Kommentar #16

Kristian Kahrs

109 innlegg  2165 kommentarer

Konstruktiv og respektfull dialog

Publisert over 8 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.

Hans rasehat er så blindt at han ikke en gang tar seg tid til å gjøre seg ferdig med en tråd før han er i gang med den neste om samme tema. Det er som å legge blåkopier over tematikken, som kan fattes sammen i en liten syntese; JEG KAN IKKE FORDRA ISLAMITTER OG ØNSKER DEM FJERNET FRA NORGE!

Øvert i høyre hjørne på forsiden av Verdidebatt står nå følgende avsnitt:

Dette er Vårt Lands nettforum for seriøs debatt, støttet av stiftelsen Fritt Ord. Alle brukere må registrere seg med fullt navn og vi oppfordrer til konstruktiv og respektfull dialog, i tråd med avisens visjon om å være «en bro mellom mennesker, tro og tanke».

Her vil jeg tro Kristiansen vil få noen tips på hvordan man opptrer i en sivilisert debatt. Du kan skrike alt du vil, Kristiansen, men troverdigheten din kan ikke bli stor når du skriver ting som åpenbart er feilaktig. Evne til refleksjon er noe du burde trene på, Kristiansen. Du kan også se på kapittel 6, Vesten og Islam i Selvmordsparadigmet for å se om du virkelig har grunnlag til å hevde at Anfindsen virkelig hater islamitter, hva nå det er.

Kommentar #17

Hallvard Jørgensen

72 innlegg  1479 kommentarer

Interessant tråd

Publisert over 8 år siden

Dette er ein interessant tråd. Eg studerer Praktisk Pedagogikk for tida. Her er det veldig vanleg å neglisjere arv/genetikk som årsak til evnemessige forskjellar blant elevane. I den grad intelligens nemnast i pensumlitteraturen, vert berre Gardners "multiple intelligence"-teori framsett.

Eg er overtydd om at denne feilforståinga av menneskenaturen er ei viktig årsak til at det gjekk så dårleg med norsk skule utover på 70- og 80-talet. Ein tenkte seg at alle elevar kunne plasserast i same klasse og lære det same stoffet, og så ville dei svakare elevane bli trekt med av dei sterkare, og etter kvart ville alle kome omtrent på det same nivået.

Tanken er god i teorien, men det fungerer ikkje i praksis. For at alle (d. e. dei svakaste) elevane skulle henge nokonlunde med, måtte det totale fagnivået senkast. Dermed gjekk skulen bort frå kunnskapsformidling som øvste ideal, og over til meir å vere ein sosial og demokratifremjande institusjon. (Det meste er godt oppsummert i Jon Hustads "Skulen som forsvann", eller bøker av Alfred Oftedal Telhaug, om einskapsskuleproblematikken).

Det er vel mykje av den same dynamikken som gjer seg gjeldande i kjønnstenking og i innvandringsproblematikken i mykje av tenkinga på venstresida. Ein neglisjerer menneskenaturen (eller evt. har ein hypotese om at vi alle eigentleg er like), og tenker seg at ting difor vil "gå seg til" og bli utlikna av seg sjølv. Omtrent slik Marx tenkte om det klasselause samfunnet, som før eller seinare ville vekse fram. (Noko som naturlegvis ikkje skjedde, for røyndomen passa ikkje med hypotesen.)

La det likevel her vere sagt at dette med innvandring, rasar etc. har eg fint lite peiling på, så her vil eg ikkje bli teke til inntekt for noko standpunkt i den eine eller den andre retninga.

Kommentar #18

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 8 år siden

@ Halvard,

 

Den Finske skolen, regnet som den beste I vesten, har en filosofi om at alle skal med. Det får de til. Vi skal ikke altid skylde på elevene. Finland satser på lærerne of elevene får bedre undervisning og  bedre karakterer.  

Kommentar #19

Hallvard Jørgensen

72 innlegg  1479 kommentarer

Til Morten

Publisert over 8 år siden

Ja, Finland får det til, men dei er også så vidt eg har forstått ganske tidleg inne i læringsløpet hjå elevane og finn ut kven som har lærevanskar og såleis treng spesiell undervisning. Det er nettopp ei erkjenning av at vi ikkje er like og ikkje kan ha heilt lik undervisning - og så å ta konsekvensen av dette. Det er mitt inntrykk at ein også i dei to siste tiåra har opna seg meir for slike erkjenningar i norsk skule også.

Kommentar #20

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Samspill

Publisert over 8 år siden

Det er vel slik at vi godt kan dele oss i grupper og langt på vei gjør vi jo det også ved å velge våre venner og omgangskrets. Like fullt er det slik at vi ikke kan isolere oss uten at det får konsekvenser. vi er faktisk avhengig av et mangfold, der det finnes og er plass til det store spekteret av mennesker.

Hadde vi alle vært kirurger ville det veldig hurtig kommet spørsmål om hvem som skulle gjøre alt det andre som er nødvendig for at en kirurg skal utøve sitt fag. Hvordan ville man løst dette, ville noen frivillig vike eller måtte man tvangsmessig få noen til å vike.

Det som kan være utfordringen er at noen vil mene hvor andres plass er, ofte ganske så ukritisk til egne evner. De fleste av oss har utallige mennesker som er langt klokere og mer intelligente enn oss selv. Noen erkjenner dette og godtar det for andre er tanken nesten utenkelig. Som kjent er det spadd ned uhorvelig mengder med uunnværlig mennesker opp gjennom tidene. Det viste seg at de var hel unnværlige, verden endret seg ikke en tøddel den dag de ble borte.

Slik jeg ser det ligger kjernen i spørsmålet om raseforskjeller hva vi ønsker med det. Som tidligere nevnt kan det ha en nytte ved å foredle menneskerasen litt slik vi selv som mennesker har gjort med mange andre arter fra dyr til planter. Så la oss da si at vi om 2000 år har utviklet supermennesker som er langt klokere og bedre enn det vi som mennesker er i dag.

Som agnostiker ser jeg ikke helt forskjellen om det er mennesket selv eller en gud som står for evolusjonen. Men ut fra debatter på på VD har jeg et bestemt inntrykk av at mange religiøse ser på det som utenkelig at vi skal begynne å foredle mennesklig genmateriale. Det må da være litt skremmende for religiøse om vi finner ut at det er forskjeller mellom ulke folkegrupper, for har da guden skapt alle i sitt billede eller barne noen av oss. Er du en av de som er skapt i guds billede eller en av de som ikke er det? Hvem har svaret på det?

Selvfølgelig er en annen mulighet å skape en ny forståelse av mennesket og menneskets plass i systemet. Litt som Aldos Huxley skisserer i sin bok Vår vidunderlige nye verden hvor alle har sin plass og er lykkelige og designet til å gjøre det de skal gjøre og så har man en liten plett hvor man har beholdt natrurlige mennesker slik at man langt på vei kan studere dem og kikke på dem som vi gjør med innesperrede dyr i dyrehagen.

Ja mulighetene er magne og som kjent er mennesker utmerkede skapninger som sjedent lar en mulighet gå fra seg.

Kommentar #21

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Kristian Kahrs. Gå til den siterte teksten.

Øvert i høyre hjørne på forsiden av Verdidebatt står nå følgende avsnitt:

Dette er Vårt Lands nettforum for seriøs debatt, støttet av stiftelsen Fritt Ord. Alle brukere må registrere seg med fullt navn og vi oppfordrer til konstruktiv og respektfull dialog, i tråd med avisens visjon om å være «en bro mellom mennesker, tro og tanke».

Her vil jeg tro Kristiansen vil få noen tips på hvordan man opptrer i en sivilisert debatt. Du kan skrike alt du vil, Kristiansen, men troverdigheten din kan ikke bli stor når du skriver ting som åpenbart er feilaktig. Evne til refleksjon er noe du burde trene på, Kristiansen. Du kan også se på kapittel 6, Vesten og Islam i Selvmordsparadigmet for å se om du virkelig har grunnlag til å hevde at Anfindsen virkelig hater islamitter, hva nå det er.

Jeg har sluttet meg til reglene for deltagelse på Verdidebatt. Jeg gjør mitt for å følge disse. Mitt helhetlige inntrykk er at det er en god side, men jeg beflitter meg på å se bort fra enkelte skrivere som jeg anser å være fra en verden jeg ikke ønsker å bli kjent med.

Uthevelsen jeg gjorde var et forsøk på å få frem Anfindsens syntese av hans monomane artikkelserier. For egen del hadde jeg oppfattet hans budskap greiere om han hadde sentrert den til den vesle syntesen jeg laget. Det er likevel ikke annet han sier, men han bruker forskjellige innfallsvinkler som om han har oppdaget hjulet på nytt, og som om han har kommet videre i det han kaller "forskning". Dette er ikke tilfellet. Han kretser rundt sin egen sol mens han skaper inntrykk av at han er en fagmann på et område hvor vi andre er blanke, hvilket også er feil. Jeg skal komme tilbake til dette i mitt neste innlegg.

Kommentar #22

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

E. Vi finner en tredje innvandringspolitisk vei – stabile demokratier, bærekraftig utvikling, fredelig sameksistens

Publisert over 8 år siden

Overskriften er hentet fra Anfindsens innvandringspolitiske manifest. Når jeg dveler ved dette er det fordi det er svært fristende ord og uttrykk som brukes både om demokrati og bærekraftig utvikling.

Problemet er at det er en umulighet slik det beskrives. Uten at befolkningen suppleres med innvandrere vil det ikke være mulig å opprettholde levestandarden, for det vil ikke være hender nok til å gjøre det. Vi kan ikke med rimelighet pålegge en befolkning å være mer fruktbare, og det er vanskelig å se for seg offentlige tiltak som skal klare å fylle opp kvotene som kan opprettholde det tjenesteydende næringsliv mens vi venter på at barna skal vokse seg til. Alt i alt; En lite tilgjengelig fremgangsmåte for å opprettholde velferdsnivået. Med en senkning av nivået vil demokratiet stå i fare. spesielt i Norge hvor vi har økonomiske muligheter til å kjøpe oss de goder vi trenger, både privat og offentlig. Det blir fort en veldig urealistisk politikk ut av det. Man kan seffli si som Smiths Venner gjorde at det er et poeng å utvikle samfunnet slik at gjennomsnittslønnen går ned, men dette vil før eller siden ende i dne rene fattigdom, og det er vanskelig å se at det skal være varig demokratisk flertall for at vi skal sende oss selv til fattigkassen.

Bærekraftig utvikling er ikke mulig uten at noen vil produsere. Det er bare en vekstøkonomi som kan sikre den bærekraftige utvikling, og vi må gjøre en grundig prosess slik at alt fra uttaket av råvarer frem til bruker er bærekraftig. Da må det igjen innvandrer inn i systemet for å opprettholde produksjonsvilkårene.

Fredelig sameksistens ja. Det var det apartheidsystemet i Sør-Afrika ville. Ideen er ikke så dum på papiret men der hvor den skal gjennomføres i praksis, hvor den ene rase settes opp mot den andre på ulike utviklingstrinn, vil de som har makten undertrykke de svakeste. Slik er mennesket innrettet. Vi ser det til og med blandt svake grupper at de finner seg en enda svakere gruppe å undertrykke, så jeg tipper det ligger i vår natur. Derfor blir fredelig sameksistens med de ulike rasene plassert på hvert sitt område et urealistisk fenomen. Fredelig sameksistens er noe vi må VILLE her hos oss selv, like meget som de som ønsker å leve i sitt fødelang må få lov til det. Vi har utviklet enkelte rigide holdninger mot fremmede mennesker i landet, dvs, noen av oss har tydeligvis gått i rigid retning, mens andre er mer vennlig innstillet. Jeg kan ikke se det moralsk høyverdige i å kjøpe produkter fra noen som vi ikke vil se snurten av i vårt eget land. Det er en smålighet som virker påfallende og menneskefiendtlig.

Andfindsen besværet seg over at jeg ikke hadde lest hans skrifter. Jeg gjespet meg altså gjennom dette innvandringsmanifestet mens jeg forventet å få lyset kastet i ansiktet. Men det skjedde ikke. Det mest rosverdige jeg kan si om det er at det klart sier at man ikke må forveksle de menneskerettighetene som skal fremelskes med FN's erklæring om Menneskerettighetene. Denne klargjøring er verdifull, for da må de som trykker hans skrifter til sitt bryst også vite hva de trykker og evt gå god for et noe anderledes sett å tenke menneskerettigheter på.

Jeg er altså ikke imponert. Jeg tar avstand fra at vi i vårt land skal sende ikke etnisk norske med norsk pass og levetid ut av landet for den minste ting. Jeg tar avstand fra avvisning som credo for innvandringspolitikk. Jeg gjør det fordi jeg mener alle mennesker bør få lov å bosette seg der de vil, først og fremst etter stedets skikk og bruk, men også med rett og mulighet til å leve slik de selv vil. Frem fra dette skapes symbiosen som bringer verden videre.

Kommentar #23

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Hallvard Jørgensen. Gå til den siterte teksten.

Det er nettopp ei erkjenning av at vi ikkje er like og ikkje kan ha heilt lik undervisning - og så å ta konsekvensen av dette. Det er mitt inntrykk at ein også i dei to siste tiåra har opna seg meir for slike erkjenningar i norsk skule også.

Har det ikke alltid vært slik at målet har vært individuell undervisning? Hvor har du det fra at alle skal behandles likt? Problemet har vel vært at en ikke har klart å tilrettelegge, ikke at det har vært ett mål om helt lik undervisning.

 

Ellers, Njål :tommelopp:

Det forbauser meg at noen tror Andfinsen er nøytral, bare legger frem forskning uten å trekke konklusjoner, og er ute etter sannheten. Han har helt klart en ideologisk agenda, og bruker kvasivitenskapelige propgandametoder. Han bestemmer hvilke forskere som er riktige, og hvem som er "politisk korrekte venstreradikale". Han bestemmer hvilke grener som er ekte og hvem som ikke er det. Han legger frem konklusjoner så det holder etter, og så sier han at han er ute etter sannheten.

Når jeg da leser fra den oppegående Randeby at Andfinsen ikke trekker konklusjoner så klør jeg meg litt i hodet. Han SIER han ikke gjør det, det er ikke det samme som at han ikke gjør det.

Kommentar #24

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.

Ellers, Njål :tommelopp:

Det forbauser meg at noen tror Andfinsen er nøytral, bare legger frem forskning uten å trekke konklusjoner, og er ute etter sannheten. Han har helt klart en ideologisk agenda, og bruker kvasivitenskapelige propgandametoder. Han bestemmer hvilke forskere som er riktige, og hvem som er

Han får meg til å tenke på de to gamle nabokjerringene som sto og sludret i oppgangen, og så sa den ene at "jeg sa ikke at vaktmesteren hadde en vorte på sin, men det KJENTES slik".

Det er en gammel metode å ikke si klart ja eller nei, for så lenge det ikke er definitivt er det ikke definitivt, og da er det opp til hver enkelt å skjønne det de skal skjønne, og slik han helst vil det skal skjønnes. Jeg kaller det folkeforføreri.

Kommentar #25

Ole Jørgen Anfindsen

172 innlegg  2072 kommentarer

Satoshi Kanazawa

Publisert over 8 år siden

Satoshi Kanazawa, PhD (born November 16, 1962) is an evolutionary psychologist at the London School of Economics. His research uses evolutionary psychology to analyze social sciences such as sociology, economics, and anthropology. [...] Kanazawa has co-written three books with Alan Miller: "Why Beautiful People Have More Daughters: From Dating, Shopping, and Praying to Going to War and Becoming a Billionaire—Two Evolutionary Psychologists Explain Why We Do What We Do", Why Men Gamble and Women Buy Shoes: How Evolution Shaped the Way We Behave and Order by Accident: The Origins and Consequences of Conformity in Contemporary Japan. He also writes a blog entitled The Scientific Fundamentalist for Psychology Today.

Ovenstående er hentet fra Wikipedia, der interesserte lesere også vil kunne finne en del kritiske merknader om Kanazawa og hans forskning.

Her er utdrag fra en epost han sendte meg 07.01.2011, inkludert mine spørsmål som hans kommentarer knytter seg til (gjengis med tillatelse, kursiv i original).

 

Sitat:

I represent and conduct research in two separate fields:  Evolutionary psychology/biology, and intelligence research.  Evolutionary psychology has very little to say about human races and race differences, as the field is focused on discovering universal human nature and human universals.  Evolutionary psychologists also typically do not study intelligence.  I therefore speak mostly as an intelligence researcher here, with respect to race differences.

OJA: What, according to your knowledge/judgment is the prevailing view in your own scientific community concerning the relevance (or lack of such) of the race concept?


The consensus among intelligence researchers and other scientists who are not afflicted with political correctness (which, unfortunately, exclude most social scientists) is that race is a biological reality, not a social or cultural construct.  However, it is very important to remember that race is like height, not like sex.

The sexes (male vs. female) are qualitatively and categorically different from each other.  All genetically and developmentally normal humans (and other sexually reproducing species) are either male or female, nothing in between.  Races are not like that.  No matter how many racial categories one uses (J. Philippe Rushton uses three, Richard Lynn uses 10), they are approximations.  We can talk about "Asians," "Caucasians," and "Africans" in the same sense that we can talk about "tall people" and "short people."  Any attempt to make qualitative and exclusive categories of people by height by saying, for example, "A man is short if he is 6 feet or less, and tall if he is 6 feet 1 inch or more" is arbitrary and could be otherwise.  Any such demarcation will be as good as another.  Similarly, the number of racial categories are culturally and socially constructed, in the sense that we could believe in the existence of three races or 10 races or any other number.

This is not to say, however, that race itself is socially constructed.  Racial categories are socially constructed, race is not, just like height categories (6+ = tall 6- = short) are socially constructed, but height is not.  To say that race does not exist and race is socially constructed is as absurd as saying that height does not exist and height is socially constructed.  Just as we can make useful and scientifically accurate generalizations about people of different heights (for example, "tall people on average make better basketball players," "short people on average make better jockeys,"), we can make useful and scientifically accurate generalizations about people of different races.  The fact that races are approximations and that there are exceptions does not make such generalizations inaccurate.  There are exceptions about generalizations about people of different heights as well.  Some people who are 5'10" make better basketball players than others who are 6'2".  But it is still true that taller people in general make better basketball players than shorter people.

Once again, to claim that race does not exist is as absurd as to claim that height does not exist, and all humans are equally tall.  Further, just because the number of racial categories chosen is arbitrary does not mean that such categorization itself is arbitrary.  Once again, to use height as an example, you may choose any number of "height categories," and they would all be equally correct, as long as such categorization respects the underlying continuum of height.  So, for example, one can categorize people who are 6'1" and 6'2" as "tall" and people who are 5'5" and 5'6" as "short."  Or, alternatively, one can classify people who are 6'1 and 5'6" as "tall," and people who are 5'2" and 5'1" as "short."  However, one cannot categorize people who are 6'1" and 5'5" as "tall" and people who are 6'2" and 5'6" as "short."  Such a classification does not make scientific sense given the underlying continuum of height.  Similarly, one can categorize, for example, peoples of the Indian subcontinent with "Caucasians," or with "Middle Easterners," or as their own race.  However, one cannot categorize, for example, Norwegians with Africans, and Indians with East Asians.  Such a classification does not make any scientific sense given the human evolutionary history.

To recap, race, which reflects underlying genetic differences between individuals, is a biological reality.  The number of racial categories commonly employed is a social and cultural construction.

OJA: What, according to your knowledge/judgment is the prevailing view in your own scientific community concerning the IQ gap between races; is it caused by environmental factors only, or are genetic differences also a factor in this?


There are well documented differences in average intelligence between the races.  Rushton provides one set of estimates based on his 3-race categorization, and Lynn provides another based on his 10-race categorization, but there are no inconsistencies between these two sets of estimates.  In fact, there are no inconsistencies in all the studies that have been conducted on race differences in intelligence.

Race differences in intelligence are largely, but not entirely, genetic in origin.  A precise estimate of heritability is difficult to establish, because it depends largely on the populations studied.  But the current consensus is that roughly 80% of the race differences in intelligence among adults is heritable (genetic in origin) and roughly 20% of the race differences in intelligence is environmental (which includes the prenatal environment inside the mother's womb).  Heritability of intelligence among children is substantially smaller (about 40%).  Genes become more important as individuals get older.

It is important to point out that, as all societies become wealthier, the sanitation and medical care improve, and the environment of most people is equalized, genes become more important.  As the variance in the environment is reduced, the individual differences in intelligence (or any other trait) must increasingly be explained by genetic differences.  So heritability of intelligence in Europe is much higher than heritability of intelligence in Africa.

 

Sitat slutt.

 

Kommentar #26

Kjersti Aspheim

65 innlegg  895 kommentarer

Moral og menneskeverd må gå foran forskerenes frihet!

Publisert over 8 år siden
Lars Randby. Gå til den siterte teksten.

Slik jeg ser det ligger kjernen i spørsmålet om raseforskjeller hva vi ønsker med det. Som tidligere nevnt kan det ha en nytte ved å foredle menneskerasen litt slik vi selv som mennesker har gjort med mange andre arter fra dyr til planter. Så la oss da si at vi om 2000 år har utviklet supermennesker som er langt klokere og bedre enn det vi som mennesker er i dag.

Den soleklare nytten man kan ha av kunnskap om raseforskjeller er innenfor legevitenskapen:

http://www.document.no/2008/09/medisiner_rase_og_individer/

For både den enkelte og samfunnet er kunnskap om medisiner, hvordan de virker på forskjellige mennesker vesentlige. Rasene er dog i ferd med å forsvinne, så for fremtiden har det lite for seg:

http://www.document.no/2007/12/raseforskjeller_og_sa_likevel/

Her er en jordnær betraktning om forskning på rase:

http://www.dagbladet.no/kronikker/960211-kro-1.html

Å tro at forskjellen mellom raser når det gjelder intelligens er større enn individuelle forskjeller er naivt og har lite for seg som utgangspunkt. Kunnskap, livsforhold og tilgang på teknologi opphever de små forskjellene som faktisk er der. Faren for at slik forskning blir utnyttet i feil hender er stor, det vet vi av historisk erfaring. Derfor må moral og menneskeverd gå foran forskerenes frihet. Det kan virke som enkelte ønsker å fremstille det som om forskjellene er større enn de er.

Kommentar #27

Ole Jørgen Anfindsen

172 innlegg  2072 kommentarer

Human Genome Project

Publisert over 8 år siden
Toril Søland. Gå til den siterte teksten.

Hvorfor nevner du ikke det som må stå som milepælen i vår tids genforskning?

Nemlig kartleggingen av det menneskelige genom. Et gigantprosjekt!

Gjennomføringen av HGP er utvilsomt en av de største, vitenskapelige milepæler i nyere historie (omtalt flere steder i boken min). Foreløpig har verken Craig Venter eller Francis Collins (de to mest sentrale personene i HGP) mottatt noen Nobelpris, men det kan muligens tenkes at de er aktuelle kandidater? Jeg vet ikke.

Selv om jeg har dette gjennombruddet høyt oppe i bevisstheten, har jeg foreløpig ikke tenkt at Venter eller Collins har gitt vitenskapelige bidrag som er på høyde med Hamilton, Crick, Watson et al (se ovenfor), skjønt jeg er åpen for å revurdere dette.

Ellers er det jo videreføringen av HGP som gjør at det blir vanskeligere for hvert år som går å hevde at det ikke finnes genetisk betingede raseforskjeller. Det er nettopp dette som er bakgrunnen for flere av mine tidligere VD-kommentarer, f.eks. disse:

Mark Pagel. Lahn & Ebenstein. Genetiske klustre. Faster evolution means more ethnic differences.

At det nydarwinistiske paradigmet må gjennomgå noen justeringer i møtet med nye forskningsresultater burde ikke overraske noen (epigenetikk kan være et aktuelt stikkord), men at det skulle være noen krise der i gården, er ukjent for meg. Dersom Søland mener situasjonen er mer dramatisk enn som så, håper jeg hun vil utdype dette.

 

Kommentar #28

Ole Jørgen Anfindsen

172 innlegg  2072 kommentarer

Nuvel

Publisert over 8 år siden
Kjersti Aspheim. Gå til den siterte teksten.

Å tro at forskjellen mellom raser når det gjelder intelligens er større enn individuelle forskjeller er naivt og har lite for seg som utgangspunkt. Kunnskap, livsforhold og tilgang på teknologi opphever de små forskjellene som faktisk er der.

Det du skriver her er sannheter med store modifikasjoner. Dersom to populasjoner med normalfordelt IQ har en forskjell i gjennomsnittlig IQ på f.eks. 5 eller 10 poeng, vil dette gi seg meget store utslag i praksis (selv om de individuelle forskjellene selvsagt kan være det mangedobbelte). Dette illustreres på en ganske slagkraftig måte av Gottfredsons kjente illustrasjon med to bell curves.

Dette er da også en av de viktigste enkeltårsakene til at det vil bli dramatiske endringer i ethvert nabolag, samt enhver by eller bydel, som overtas av folkegrupper som kjennetegnes av en gjennomsnittlig IQ som ligger 10, 20 eller enda flere poeng under det som er vanlig for europeere. De fleste europeere vil da også på ett eller annet tidspunkt resignere og flytte vekk fra slike områder. Dette skyldes selvsagt ikke bare IQ-forskjellene og de adferdsmønstrene som gjerne følger med, men kanskje vel så mye at vi mennesker trives best sammen med 'våre egne'; svært få mennesker er komfortable med å bo på steder der det finnes få eller ingen andre fra samme rase eller etniske gruppe. Vi kan like dette eller ikke, men slik er menneskets natur.

 

Kommentar #29

Kjersti Aspheim

65 innlegg  895 kommentarer

Flere ting å ta tak i.

Publisert over 8 år siden
Ole Jørgen Anfindsen. Gå til den siterte teksten.

Dette er da også en av de viktigste enkeltårsakene til at det vil bli dramatiske endringer i ethvert nabolag, samt enhver by eller bydel, som overtas av folkegrupper som kjennetegnes av en gjennomsnittlig IQ som ligger 10, 20 eller enda flere poeng under det som er vanlig for europeere. De fleste europeere vil da også på ett eller annet tidspunkt resignere og flytte vekk fra slike områder. Dette skyldes selvsagt ikke bare IQ-forskjellene og de adferdsmønstrene som gjerne følger med, men kanskje vel så mye at vi mennesker trives best sammen med 'våre egne'; svært få mennesker er komfortable med å bo på steder der det finnes få eller ingen andre fra samme rase eller etniske gruppe. Vi kan like dette eller ikke, men slik er

Punkt 1. Det er overhode ikke en selvfølge at IQ testene sier noe som helst om intelligens av den typen som dreier seg om å omgå sine naboer. Her vil EQ spille en mye større rolle.

Punkt 2. Det er faktisk ikke fastslått om IQ tester overhode kan si noe om intelligens, på den måten at testene også måler ferdigheter som er kulturrelatert. Ikke vestlige innvandrere vil dermed skåre lavere på slike tester ene og alene pga kultur.

Punkt 3. De som skårer høyt på IQ tester er sjelden mennesker det er enkelt å forholde seg til, slik at adferdsmønstret koblet til IQ forskjeller neppe vil ha noen nevneverdig adekvat sammenheng. Her vil problemer med EQ og kultur med segregering som ideal ha betraktelig større potensial som forklaringsfaktor.

Punkt 4. Vi mennesker trives best med ”våre egne”. Det er ett faktum, om hvem som er ”våre egne” har med rase og etnisk gruppe å gjøre er ett helt annet spørsmål.

Punkt 5. Menneskets natur bør ikke nødvendigvis være noe man gir etter for, å jobbe med seg selv for å nå én høyere grad av evne til aksept er for meg ett ideal.

Fraflytting av bydeler med høy innvandrerfaktor er ett faktum. Jeg er likevel overbevist om at forklaringsmodellen din er feil. Hovedproblemet slik jeg oppfatter det, er at integrering av kulturer som har segregering som ideal er blott en utopi. Jeg er dog for innvandring. Av to grunner:

Punkt 1. Humanitære årsaker. Jeg vil gå så langt å påstå at en kristen som ikke ser at vi har forpliktelser på dette området bør lese enkelte deler av Bibelen om igjen.

Punkt 2. Det er like greit å kalle en spade for en spade. Vi er avhengig av arbeidsinnvandring for å takle eldrebølgen som er i ferd med å skylle over oss.

Hvordan vi skal takle kulturforskjellene er en sak for seg. Her må vi gå noen runder med oss selv, både politisk og menneskelig. Både som gruppe og som enkeltpersoner. Hva kan Norge stå for som ett kristent land, og hva kan vi stå for som kristne mennesker. Vi har lært at vi skal vende det andre kinnet til. I møte med kulturer der slike idealer blir sett på som å være lettlurt og dum er det lett å miste idealene sine. Den største utfordringen vi står overfor er i vårt eget hode. Hvem er jeg, i møte med en som er annerledes enn meg. Det er ikke i flytteprosessen til en annen bydel vi taper, det er om vi mister idealene våre i møte med ”de andre” vi har tapt.

Kommentar #30

Gunnar Bergstrand

0 innlegg  5 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.

Problemet er at det er en umulighet slik det beskrives. Uten at befolkningen suppleres med innvandrere vil det ikke være mulig å opprettholde levestandarden, for det vil ikke være hender nok til å gjøre det. Vi kan ikke med rimelighet pålegge en befolkning å være mer fruktbare, og det er vanskelig å se for seg offentlige tiltak som skal klare å fylle opp kvotene som kan opprettholde det tjenesteydende næringsliv mens vi venter på at barna skal vokse seg til. Alt i alt; En lite tilgjengelig fremgangsmåte for å opprettholde velferdsnivået. Med en senkning av nivået vil demokratiet stå i fare. spesielt i Norge hvor vi har økonomiske muligheter til å kjøpe oss de goder vi trenger, både privat og offentlig. Det blir fort en veldig urealistisk politikk ut av det.

At Norges demokrati står i fare uten innvandring er en svært unyansert påstand jeg tviler på du har noe som helst belegg for å komme med. Du har rett i at arbeidsinnvandrere bidrar til å holde lønningene nede når det gjelder "drittjobbene", slik at vi unngår at økte lønnskostnader velter over på prisene og dermed får inflasjon. Noe som igjen ville ført til økt rente og sterkere krone, og dermed lavere konkurransedyktighet. I tillegg vil forholdet mellom antall arbeidstakere og pensjonister være bedre med innvandring.

(La meg understreke at jeg snakker om arbeidsinnvandrere, og ikke asylsøkere som dessverre er et tapssluk uten like.)

Likevel er dette kun en side av saken. I et egalitært samfunn kan man stille spørsmål om man ønsker å holde lønningene nede på jobbene som allerede er dårligst betalt. Med dagens innvandringspolitikk genererer vi faktisk en etnisk underklasse.

Ser man i Europa generelt er det mange land som opplever økonomisk vekst til tross for fallende befolkningstall. Man kan spekulere i årsaken til dette, men det er åpenbart at lavere belastning på infrastruktur og lignende gir bedre produktivitet. I tillegg fører befolkningsvekst til økte priser på begrensede ressurser, for eksempel boligprisene. En rapport fra Overhuset i London viste at boligprisene var 10% høyere grunnet innvandring.

Som andre land og bl.a. Sigurd Skirbekk skisserer i "Ti tabulagte temaer i innvandringsdebatten" finnes det alternativer til storstilt innvandring for å løse problemene Norge står ovenfor med tanke på eldrebølgen. Det er ikke et statisk problem med utelukkende en løsning.

I tillegg overser du totalt de økologiske konsekvensene av en konstant befolkningsvekst. Norge er et av de mest forurensende land i verden, og forurensningen øker i takt med antall mennesker vi er. Uten innvandring ville folketallet i Norge gått ned, og overbefolkning (spesielt i Vesten) er kanskje det største problemet planeten står ovenfor grunnet alle miljøproblemene det medfører.

Kommentar #31

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Gunnar Bergstrand. Gå til den siterte teksten.

At Norges demokrati står i fare uten innvandring er en svært unyansert påstand jeg tviler på du har noe som helst belegg for å komme med. Du har rett i at arbeidsinnvandrere bidrar til å holde lønningene nede når det gjelder "drittjobbene", slik at vi unngår at økte lønnskostnader velter over på prisene og dermed får inflasjon. Noe som igjen ville ført til økt rente og sterkere krone, og dermed lavere konkurransedyktighet. I tillegg vil forholdet mellom antall arbeidstakere og pensjonister være bedre med innvandring.

Jeg tenker ikke her på demokratiet via stemmeseddelen først og fremst, selv om det nok vil være en del av demokratiets forfall, men mest den økonmiske delen av demokratiet. De to forutsetter hverandre, og går økonomien dårlig vil vi kunne oppleve mer polarisering og mindre god politisk styring, med dårligere nasjonaløkonomi som konsekvens, og til sist polarisert stemmgivning. Å rive ned velferden er ingen bra sak for noe parti, og vil åpne for en sterkere "spis eller bli spist"-politikk, som jeg ikke ønsker.

Kommentar #32

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Gunnar Bergstrand. Gå til den siterte teksten.

I tillegg overser du totalt de økologiske konsekvensene av en konstant befolkningsvekst. Norge er et av de mest forurensende land i verden, og forurensningen øker i takt med antall mennesker vi er. Uten innvandring ville folketallet i Norge gått ned, og overbefolkning (spesielt i Vesten) er kanskje det største problemet planeten står ovenfor grunnet alle miljøproblemene det medfører

Dette er helt feil. Du kan ikke mene at Norge er av de mest forurensede land i verden. Her er det forbud mot både utslipp og innslipp og vi er stort sett flinke til å presse melkekartonger. Hele påstanden må bare falle på sin egen urimelighet.

Så kan du sammenligne med de landene som produserer varene for vesten, India og Kina eller Indonesia. De har ikke råd til å bedrive forebyggende miljøarbeide som vi gjør, og jeg er stadig i tvil om det er lønnsomt for vesten å produsere i en del av verden for så å importere råvarene sine tilbake i foredlet form.

Når jeg tenker innvandring tenker jeg mye i retning av at vi trenger ca 150 000 hvert år i ti år for å bygge videre på velferden. Vi trenger disse til å forsyne oss med tjenester, men det er også slik at de vil være en tjenestetrengende kraft i seg selv. Siden dette er mennesker som allerede finnes våger jeg påstanden at det er bedre å ha dem i mini-forurensende Norge enn i andre land med lavere miljøprofil. Disse menneskene, om de kommer vil bosette seg der hvor det allerede finnes infrastruktur. Vi vil få bedre kapasitetsutnyttelse på allerede eksisterende infrastruktur, og supplerende utbygging vil også gi god ressursutnyttelse.

Kommentar #33

Toril Søland

119 innlegg  1478 kommentarer

Genforskning

Publisert over 8 år siden

Hei, takk for svar.

Du sier bl a om HUGO og Celera Genomics:

"Selv om jeg har dette gjennombruddet høyt oppe i bevisstheten, har jeg foreløpig ikke tenkt at Venter eller Collins har gitt vitenskapelige bidrag som er på høyde med Hamilton, Crick, Watson et al (se ovenfor), skjønt jeg er åpen for å revurdere dette.

Ellers er det jo videreføringen av HGP som gjør at det blir vanskeligere for hvert år som går å hevde at det ikke finnes genetisk betingede raseforskjeller."

Francis Crick og James Watson mfl som kartla oppbygningen av DNAet fant ikke en bekreftelse på den mendelske arvelære, men at et gen var det som "koder for et gitt protein, likefullt fortsatte de å snakke om de mendelske trekk som om det var en logisk sammenheng mellom denne og de molekylærbiologiske funnene.

Crick skapte selv betegnelsen "Det sentrale dogmet" og  presiserte denne og formulerer den slik i artikkelen "On protein synthesis"1958:

...Den informasjon som en gang er overført til proteinet kommer ikke tilbake fra det igjen. En informasjonsstrøm fra nukleinsyre (DNA) til nukleinsyre er mulig og fra nukleinsyre til protein. Hva som ikke er mulig er overføring av informasjon fra protein til protein eller fra protein til nukleinsyre....Sitat slutt.

Det han sier her er at genet bestemmer organismen, og organismen kan ikke påvirke, eller omprogrammere basesekvensen i DNA , slik at organismen er en utskrift av et genetisk program.Crick sa det så sterkt og tydelig:

......oppdagelse av bare en type levende celler der den genetiske informasjonen går fra protein til DNA/RNA eller fra protein til protein ville skake hele det intellektuelle fundament for molekylærbiologien....sitat slutt

Med dette vitenskaplige dogmet fulgte en sterk tro på genene som oppskriften på organismen, og denne troen passet både darwinister og kreasjonister og ble den dominerende i vitenskapsmiljøene.

Dermed knyttet det seg store forventninger til prosjekt HUGO.

Francis Collins kalte Hugo for..." det viktigste og mest betydningsfulle prosjekt som mennesket noensinne har gått løs på..."

Og James Watson, HUGOs leder de først fem årene, slo fast at prosjektet ville gi oss den endelige beskrivelsen av livet.

Våre lærebøker har i stor grad formidlet oss troen på at genenes samlede informasjon er tilstrekkelig til å lage organismen. Hele vårt vitenskaplige miljø trodde at HGP ville gi oss den endelige beskrivelsen av livet.

Gigantiske midler ble investert i dette prosjektet og det ble som et "kappløp" mellom HUGO og Celera Genomics for å sikre  investorer størst mulig gevinst i form av rettigheter til denne unike informasjonen.

Celera Genomics hadde 600 patentsøknader på menneskegener.

Hundrevis av forskere fra over 40 land arbeidet intenst med dette i 13 år, og så samkjørte de seg og offentligjorde resultatene den 11 februar 2001 om at de faktisk hadde tatt feil.

Var arbeidet mislykket? Nei, det var et fantastisk vitenskaplig arbeid, apsolutt så fantastisk som de forestillet seg, men deres "gentro" stemte ikke med forskningsresultatene.

Dogmet deres viste seg å være feil.

Harpers Magazine, febr 2002 oppsummerer slik:

... Det sentrale dogmet er desverre falskt.... Teorien kollapset under vekten av fakta.Det mest dramatiske ved HGP er at dets eget vitenskaplige fundament ble tilbakevist...

Celera Genomics hadde samme konklusjon og Venter forsøkte å forklare deres investorer at hele prosjektet hvilte på et sviktende idemessig grunnlag. Venter sa:

.........Farmasøytiske og biotekniske ledere har kjøpt forestillingen om at ett gen lager ett protein, lager en medisin verdt en million dollar. Men det stemmer ikke.. .......Vi tok feil! Genene inneholder ikke oppskriften for organismen! Vi må nytenke biologien fra bunnen av.......Sitat slutt.

Så ble det lenge taust om saken.

Det vitenskaplige miljøet måte gjennomtenke de nye funnene, og detr var jo et fantastisk materiale å arbeide med!

Det var de mest "gentroende", de som ikke klarte å legge Cricks "sentrale dogme" bort, som straks ville nytenke dogmet, så det kunne tilpasses de ny funnene, men de har valgt en taus strategi.Og de ønsker nok å få til en tilpasning av neodarwinismen som du nevner, eller Crick sentrale dogme. Tro er ikke lett å bli kvitt, selv om en selv har deltatt i å avskaffe den.

HUGO og Celera Genomics representerte så enormt mange vitenskapsmenn at Venter, Watson og Collins personlig neppe instilles til noen Nobelpris, men et samlet vitenskapsmiljø må etter HUGO tenke nytt, og der har vi ingen ferdige teorier, heller ingen nye dogmer, men bare mange "enkeltsynsere".

Så, i den usikre,  fragmentariske virkelighetsforståelse vi nå har, kan mange gamle "gentroende" fristes til å gjennoppta dogmene... for man har jo  ikke noe annet... og selv om man heller ikke har det, så kan det vel la seg gjøre å justere litt på dogmet så det kan passe bedre....?

Jeg har hentet sitatene jeg har brukt her fra en bok om dette emnet.

Jeg vil anbefale boken for den som er interessert  :"Genparadigmets fall" av Skaftnesmo. En meget informativ og lesverdig bok.

Men som en følge av  denne nye forskningen vil mye stille seg i et annet lys enn det "de gamle"neodarwinistene kunne forutse. Spørsmål om raser vil også se anderledes ut. Jeg tror ikke det er ferdigforsket, og det er heller ikke sikkert at denne forskningen har svar på dette, men tradisjonelt oppfattet finnes ikke raser lenger, men det er egentlig slik at man ikke vet noe om raser utfra de nye funnene. Det er verken bevist eller motbevist at raser finnes. I hvertfall, så langt jeg har forstått det, gir ikke kartleggingen av det menneskelige genom svar på dette.

Foreløpig holder det for meg at vi gjenkjenner en rase når vi ser den. Så om ikke vitenskapen har egnede metoder ennå til å utlegge dette, men fremdeles er uenige etter hva tro de har om tingene, så godtar jeg mine sansers evne til å se forskjell på folk.

 

 

 

 

Kommentar #34

Kjersti Aspheim

65 innlegg  895 kommentarer

Det kan du faktisk ikke

Publisert over 8 år siden
Toril Søland. Gå til den siterte teksten.

Foreløpig holder det for meg at vi gjenkjenner en rase når vi ser den.

Siden folkegruppene er såpass blandet er det bare en blodprøve som kan avgjøre hvor du rasemessig hører hjemme, ikke hudfarge etc. Du kan mao være hvit, men genetisk høre til en annen rase...

Kommentar #35

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert over 8 år siden

Yess. Hvite sør-afrikanere ble regnet som farvet selv om de var bare 1/16 farvet, dvs at en av oldeforeldrene måtte ha hatt noe farvestoff i seg. Så grundig gikk de til verks der.

Kommentar #36

Gunnar Bergstrand

0 innlegg  5 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.

Jeg tenker ikke her på demokratiet via stemmeseddelen først og fremst, selv om det nok vil være en del av demokratiets forfall, men mest den økonmiske delen av demokratiet. De to forutsetter hverandre, og går økonomien dårlig vil vi kunne oppleve mer polarisering og mindre god politisk styring, med dårligere nasjonaløkonomi som konsekvens, og til sist polarisert stemmgivning. Å rive ned velferden er ingen bra sak for noe parti, og vil åpne for en sterkere "spis eller bli spist"-politikk, som jeg ikke ønsker.

Som jeg allerede har poengtert går ikke nødvendigvis økonomien i et land dårlig selv om det opplever en befolkningsreduksjon. Det finnes flere faktorer som øker produktiviteten i et slik tilfelle. Studerer man Europa i dag ser man det er heller globale konjunkturer som påvirker nasjonaløkonomiene. Derfor har jeg til gode å høre en begrunnelse hvorfor Norge skal være et unntak fra denne regelen, som tross alt er blant de mest stabile landene i verden.

Kommentar #37

Gunnar Bergstrand

0 innlegg  5 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.

Dette er helt feil. Du kan ikke mene at Norge er av de mest forurensede land i verden. Her er det forbud mot både utslipp og innslipp og vi er stort sett flinke til å presse melkekartonger. Hele påstanden må bare falle på sin egen urimelighet.

Så kan du sammenligne med de landene som produserer varene for vesten, India og Kina eller Indonesia. De har ikke råd til å bedrive forebyggende miljøarbeide som vi gjør, og jeg er stadig i tvil om det er lønnsomt for vesten

Norges økologiske fotavtrykk, altså vår belastning på jordens økosystemer sammenlignet med jordens evne til å restituere seg, er blant de verste i verden. I tillegg har et vi svært høyt utslipp av CO2 per person og vi har et svært høyt ressursforbruk. Dette er faktorer som bidrar til miljøproblemer som global oppvarming, overfiske, rovhogst, raskere forbruk av begrensede ressurser med mer. Problemer som altså forverres i takt med at folketallet øker.

Siden infrastruktur ikke kan utbedres i det uendelige vil økte befolkningskonsentrasjoner danne såkalte flaskehalser og resultere i køer og høyere kostnader på flere områder i samfunnet. Dette fungerer på samme måte som at siden beboelig areal er et begrenset gode, vil innvandring og befolkningsvekst nødvendigvis gi inflasjon i boligprisene.

Kommentar #38

Ole Jørgen Anfindsen

172 innlegg  2072 kommentarer

Jo, sannhet har verdi i seg selv

Publisert over 8 år siden
Lars Randby. Gå til den siterte teksten.

Hva om sannhet fører til destruktivitet, er den da like verdifull bare fordi den er sann? Kunnskap er ikke synonymt med klokskap. Det har vært litt for mange mennesker opp gjennom tidene som har hatt mye kunnskap men lite klokskap. Det burde fortelle oss noe om at kunnskap ikke bare skal tilegnes den må også forvaltes.

Helt enig i at kunnskap ikke nødvendigvis impliserer klokskap. Alt vi sier bør (så langt vi klarer det, og med visse moralfilosofisk begrunnede unntak) være sant, men vi trenger ikke si alt som er sant. Å tale usant om raseforskjeller tror jeg likevel er en usedvanlig lite klok strategi, og resultatene har da også vært mildt sagt nedslående i alle land som har forsøkt å løse raseproblemene ved å late som de ikke til en viss grad har sin basis i naturgitte forskjeller.

Systematisk bruk av løgn, inkludert hvite løgner, vil i det lange løp være skadelig for et samfunn. I vesten har man helt systematisk valgt å underslå det enhver som er ved sine fulle fem kan registrere, og som på toppen av det hele er innlysende fra et evolusjonsbiologisk perspektiv, nemlig at ulike raser har ulike sterke og svake sider.

Nettopp fordi vi bør arbeide for et samfunn som blir i stand til å håndtere disse ulikhetene på en noenlunde sivilisert måte, og da helst uten å synke ned i den typen tilstander som preger f.eks. Brasil, og i stadig større utstrekning også en rekke steder i USA, tror jeg det er viktig at vi, i så stor utstrekning som vi kan klare det, forsøker å bygge på en sannferdig beskrivelse av hvordan vi mennesker faktisk er - på godt og vondt.

Som den meget anerkjente afro-amerikanske forskeren Thomas Sowell skriver i en av sine bøker (se tidligere VD-artikkel): ”False beliefs are not small things, because they lead to false solutions.”

Kommentar #39

Ole Jørgen Anfindsen

172 innlegg  2072 kommentarer

Finske skoler

Publisert over 8 år siden
Hallvard Jørgensen. Gå til den siterte teksten.

Ja, Finland får det til, men dei er også så vidt eg har forstått ganske tidleg inne i læringsløpet hjå elevane og finn ut kven som har lærevanskar og såleis treng spesiell undervisning. Det er nettopp ei erkjenning av at vi ikkje er like og ikkje kan ha heilt lik undervisning - og så å ta konsekvensen av dette. Det er mitt inntrykk at ein også i dei to siste tiåra har opna seg meir for slike erkjenningar i norsk skule også.

La oss i denne sammenheng ikke underslå (a) at språkproblemene i finsk skole formodentlig er betydelig mindre enn i Norge, og heller ikke (b) at spredningen i kognitive ferdigheter høyst sannsynlig er mindre blant elevene der enn her.

Det er et aldri så lite paradoks at SV-folk (ikke minst Kristin Halvorsen) gjerne snakker om at vi lever i et informasjonssamfunn og at det blir stadig viktigere at alle får mer utdannelse, samtidig som SV er ivrigere enn nesten alle andre partier (med mulig unntak for KrF) etter å hente hit til landet folk som mangler forutsetninger for å kunne bli velfungerende medlemmer av et utdanningsintensivt informasjonssamfunn.

Kommentar #40

Kjersti Aspheim

65 innlegg  895 kommentarer

Dette er sant, og bør være til ettertanke, også for deg.

Publisert over 8 år siden
Ole Jørgen Anfindsen. Gå til den siterte teksten.

False beliefs are not small things, because they lead to false solutions.”

Jeg vet ikke om du forstår det selv, men de konklusjonene du ser ut til å trekke er ikke basert på logikk, og blir dermed ikke riktige. Det virker mer som du har ett korstog på gang.

Jeg vet ikke om du mener det seriøst, men det budskapet jeg oppfatter er noe slikt:

Det finnes rasemessige forskjeller

Etnisk norske flytter fra områder med mye invandrere.

Grunnen til at etnisk norske ikke vil bo i samme område som ikke etnisk norske er på grunn av rasemessige forskjeller.

Konklusjon: Siden vi vil ha landet for oss selv, må vi forhindre innvandring i størst mulig grad.

En ting er at konklusjonene dine er ulogiske, men de er også til dels ufine. Jeg håper virkelig jeg har tolket budskapet ditt feil.

 

Kommentar #41

Ole Jørgen Anfindsen

172 innlegg  2072 kommentarer

IQ vs EQ

Publisert over 8 år siden
Kjersti Aspheim. Gå til den siterte teksten.

Punkt 1. Det er overhode ikke en selvfølge at IQ testene sier noe som helst om intelligens av den typen som dreier seg om å omgå sine naboer. Her vil EQ spille en mye større rolle.

Neida, det har du nok rett i. Korrelasjonen mellom IQ og EQ (eller emosjonell intelligens, som det gjerne kalles) er, etter hva jeg forstår, lav.

Samtidig tror jeg ikke det kan være så veldig mye tvil om at lav IQ har en tendens til å medføre oppførselsmønstre som folk med normal IQ (sett ift den opprinnelige befolkningen) opplever som problematiske. I tillegg synes de fleste at det er vanskelig å forholde seg til folk som tenker, prioriterer og uttrykker seg på måter som skiller seg dramatisk fra deres egne. Dette er viktige, bakenforliggende faktorer når fenomenet white flight skal forklares.

Kommentar #42

Ole Jørgen Anfindsen

172 innlegg  2072 kommentarer

IQ vs intelligens

Publisert over 8 år siden
Kjersti Aspheim. Gå til den siterte teksten.

Punkt 2. Det er faktisk ikke fastslått om IQ tester overhode kan si noe om intelligens, på den måten at testene også måler ferdigheter som er kulturrelatert. Ikke vestlige innvandrere vil dermed skåre lavere på slike tester ene og alene pga kultur.

Her tror jeg du tar munnen litt for full. Dette er et spørsmål som lar seg undersøke rent empirisk, noe som har blitt gjort i svært stor utstrekning de siste 100 årene.

Som Linda Gottfredson skriver i sitt brev til VD-leserne ovenfor (hennes uthevelse):

I don't know any serious scientist (one who knows anything about individual differences) who asserts that IQ tests are not effective measures of (phenotypic) differences in general intelligence, if by that we mean what the average person does--aptness at learning and reasoning. Most of the disagreement rests on one form of fallacy or another. Unfortunately, as we saw in Snyderman and Rothman, not everyone who knows the evidence is willing or able to say publicly what it means, One thus commonly finds top scientists seeming to dispute true facts by picking on a side issue just so they don't get embroiled in controversy themselves. Translated: don't expect them to stand behind you. IQ testing is psychology's biggest technical achievement and it wouldn't be if the tests didn't measure something very important in life affairs, and measure it very well besides. To have to still defend this conclusion against claims that it is questionable is a commentary on the resolute ideological hostility directed toward the empirical facts discovered.

IQ omtales gjerne som en hypotese om intelligens, hvilket bl.a. innebærer at dersom man først lykkes i å fastslå en persons IQ med en eller annen passende feilmargin (+/- 5 poeng f.eks.), ja så kan man si noe om omtrent hvor intelligent den personen er sett i forhold til resten av befolkningen.

Det er med andre ord innlysende at det alltid vil være visse feilmarginer inne i bildet her. Men derfra til å påstå at IQ overhode ikke sier noe om intelligens (noe du nøyer deg med å antyde, uten direkte å påstå det), ja, det er et drøyt stykke. En slik påstand er såpass ekstrem at det knapt er mulig å ta den seriøst. For dersom det faktisk hadde vært slik at det nesten ikke fantes noen sammenheng mellom IQ og generell intelligens (g) i det hele tatt, da er det en lang rekke nokså konkrete observasjoner man ville kunne forvente å kunne påvise. Men de forventede observasjonene lar seg neppe påvise (hadde de gjort det, ville det ha vært helt sensasjonelt, og saken ville ha vært på førstesiden av alle aviser).

Dersom du kjenner til forskning som viser at det knapt finnes noen korrelasjon mellom IQ og g, da håper jeg du vil presentere dette materialet for oss.

 

Kommentar #43

Ole Jørgen Anfindsen

172 innlegg  2072 kommentarer

IQ vs asosial oppførsel

Publisert over 8 år siden
Kjersti Aspheim. Gå til den siterte teksten.

Punkt 3. De som skårer høyt på IQ tester er sjelden mennesker det er enkelt å forholde seg til, slik at adferdsmønstret koblet til IQ forskjeller neppe vil ha noen nevneverdig adekvat sammenheng. Her vil problemer med EQ og kultur med segregering som ideal ha betraktelig større potensial som forklaringsfaktor.

De aller fleste synes det er litt anstrenge, noen ganger vanskelig, og forholde seg til folk som tenker og resonnerer helt annerledes enn dem selv. Nerder med skyhøy IQ, lav EQ og aspberger-aktige personlighetstrekk illustrerer poenget.

Men denne typen spesialtilfeller motbeviser selvsagt ikke mer generelle påstander om at det faktisk finnes en positiv korrelasjon mellom lav IQ på den ene siden og asosiale tendenser på den annen. En som har skrevet en god del om dette, er den allerede nevnte Linda Gottfredson. Her er noen aktuelle referanser:

 

 

Linda S. Gottfredson (red), 1994. Racial Differences in Intelligence: What Mainstream Scientists Say. The Wall Street Journal 13.12.1994. (www.honestthinking.org/en/pub/HT.2008.02.11.Mainstream_scientists_on_race.htm).

 

_____, 1998. The General Intelligence Factor. Scientific American Presents, 9(4), side 24 – 29. (www.udel.edu/educ/gottfredson/reprints/).

 

_____, 2005. What if the hereditarian hypothesis is true?.  Psychology, Public Policy, and Law, 11, 311 – 319. (www.udel.edu/educ/gottfredson/reprints/).

 

_____, 2006a. Social consequences of group differences in cognitive ability (Consequencias sociais das diferencas de grupo em habilidade cognitiva). In C. E. Flores-Mendoza & R. Colom (red), Introducau a psicologia das diferencas individuais (side 433 – 456). Porto Allegre, Brazil: ArtMed Publishers. (www.udel.edu/educ/gottfredson/reprints/).

 

_____, 2006b. Unmasking the egalitarian fiction. Duke Gifted Letter, 6(3), 10. (www.udel.edu/educ/gottfredson/reprints/).

 

_____, 2009. Logical fallacies used to dismiss the evidence on intelligence testing.  In R. Phelps (red), Correcting fallacies about educational and psychological testing (side 11 – 65). American Psychological Association. (www.udel.edu/educ/gottfredson/reprints/). *

 

Dersom du kan vise til forskning som dokumenterer at det ikke finnes en slik korrelasjon som jeg nevner ovenfor, ber jeg deg om referanser.

 

Kommentar #44

Ole Jørgen Anfindsen

172 innlegg  2072 kommentarer

Genetiske interesser

Publisert over 8 år siden
Kjersti Aspheim. Gå til den siterte teksten.

Punkt 4. Vi mennesker trives best med ”våre egne”. Det er ett faktum, om hvem som er ”våre egne” har med rase og etnisk gruppe å gjøre er ett helt annet spørsmål.

Vel, også dette er et spørsmål som belyses av både empirisk og teoretisk forskning. At genetisk nærhet ikke skulle være en faktor i denne sammenheng, betrakter jeg som en hypotese som har fremtiden bak seg.

En kjent og mye omtalt empirisk undersøkelse (som opphavsmannen lenge nølte med å publisere fordi han ikke likte de resultatene han hadde funnet) er følgende:

Robert D. Putnam, 2007. E Pluribus Unum: Diversity and Community in the Twenty-first Century The 2006 Johan Skytte Prize Lecture. Scandinavian Political Studies, Volume 30 Issue 2, Pages 137 – 174, Published Online: 15 Jun 2007. (www3.interscience.wiley.com/journal/118510920/abstract).

Her er en svært god artikkel som tar en mer evolusjonsteoretisk og -psykologisk tilnærming:

J. Philippe Rushton, 2005b. Ethnic nationalism, evolutionary psychology and Genetic Similarity Theory. Nations and Nationalism 11 (4), 2005, 489–507. (psychology.uwo.ca/faculty/rushtonpdfs/n&n 2005-1.pdf).

Og ikke minst så har min venn og samarbeidspartner Frank Salter skrevet en hel bok viet til akkurat dette emnet:

Frank Salter, 2003. On Genetic Interests: Family, Ethnicity, and Humanity in an Age of Mass Migration. Peter Lang (republisert i 2007 av Transaction Publishers) (en.wikipedia.org/wiki/On_Genetic_Interests:_Family,_Ethnicity,_and_Humanity_in_an_Age_of_Mass_Migration).

Salter har dessuten skrevet et appendiks til min bok Selvmordsparadigmet. Dette appendikset oppsummerer hovedbudskapet i hans egen bok, og et lengre utdrag er fritt tilgjengelig på nettet.

 

 

Kommentar #45

Kjersti Aspheim

65 innlegg  895 kommentarer

Jeg skal komme tilbake til saken

Publisert over 8 år siden
Ole Jørgen Anfindsen. Gå til den siterte teksten.

Her tror jeg du tar munnen litt for full.

Det kan godt være jeg tar munnen litt for full, men dog mener jeg seriøst at intelligens må ses i videre perspektiv enn bare en IQ test. Spesielt når det gjelder samhandling med andre.

Jeg har ikke lyst til at debatten skal spore av på hva intelligens egentlig er og bort fra tema, men skal gi deg ett seriøst svar. Dog må det vente, jeg reiser bort og er tilbake til uka.

Jeg syns IQ kontra EQ er ett interessant tema og det fortjener vel i utgangspunktet en egen tråd.

Kommentar #46

Ole Jørgen Anfindsen

172 innlegg  2072 kommentarer

Idealer og virkelighet

Publisert over 8 år siden
Kjersti Aspheim. Gå til den siterte teksten.

Punkt 5. Menneskets natur bør ikke nødvendigvis være noe man gir etter for, å jobbe med seg selv for å nå én høyere grad av evne til aksept er for meg ett ideal.

Jeg er helt enig med deg i at det ofte vil være nødvendig eller ønskelig, både for enkeltmennesker og samfunn, at hver og en av oss unnlater å gi etter for drifter, lyster, laster, tilskyndelser, og annet som kommer fra vår menneskelige natur. Men det er visse momenter som tilsier at det er høyst begrenset i hvilken grad denne typen idealer har så veldig mye å tilføre en innvandringsrelatert debatt.

En sak er hvordan ressurssterke mennesker kan håndtere sine møter med innvandrere. En annen sak er hvordan samfunnets mindre ressurssterke håndterer det samme. Og en tredje sak er hvordan innvandrere håndterer sitt møte med nordmenn og det norske samfunnet. Det som teller her er ikke alle solskinnshistoriene som du og jeg og mange andre kan berette om (jeg har selv et alldeles utmerket forhold til en rekke innvandrere, og en av dem var min forlover forrige gang jeg giftet meg); det som teller er hva som skjer når en stadig voksende gruppe på hundretusenvis av innvandrere skal forholde seg til noen millioner nordmenn; å tro at menneskets natur i en slik sammenheng er noe man ganske enkelt kan oppfordre folk til å heve seg over, er i beste fall naivt.

En viktig observasjon i forlengelsen av dette, er følgende: Et sivilisert samfunn er nettopp et samfunn der en tilstrekkelig stor andel av befolkninen i tilstrekkelig stor grad har oppøvd evnen til å kunne heve seg over sine menneskelige tilbøyeligheter på en rekke områder. Og så kan man spørre: Hvilke grunnleggende egenskaper bør være tilstede for at man skal lykkes i å få et sivilisert samfunn, altså et samfunn der folk ikke uten videre lar seg styre av sin menneskelige natur hele tiden? Vel, svaret på dette er dessverre at IQ har en god del å si. Helt enkle, teoretiske betraktninger tilsier at det er folkeslag som har høy gjennomsnittlig IQ som vil være i stand til å etablere siviliserte samfunn (se ovenfor), og all praktisk erfaring tilsier da også at det er akkurat slik det er. Graden av sivilisasjon rundt omkring i verden ser ut til å ha en meget høy korrelasjon nettopp med befolkningens gjennomsnittlige IQ. Dersom dette er en noenlunde korrekt beskrivelse av virkeligheten, betyr det at det vil være svært vanskelig, i noen tilfeller mer eller mindre umulig, å gi innvandrere med lav IQ fulle rettigheter i et sivilisert samfunn, uten at graden av sivilisasjon i dette samfunnet etter hvert blir redusert.

Dette stiller oss overfor etiske dilemmaer.

 

Kommentar #47

Ole Jørgen Anfindsen

172 innlegg  2072 kommentarer

Byron M. Roth

Publisert over 8 år siden

Byron M. Roth is Professor Emeritus of Psychology, Dowling College. He received his B.A. from Rutgers University and his Ph.D. from the Graduate Faculty of the New School for Social Research. His work has appeared in The Journal of Conflict Resolution, The Public Interest, Academic Questions, and Encounter. His previous books include Decision Making: Its Logic and Practice (co-authored with John D. Mullen), and Prescription for Failure: Race Relations in the Age of Social Science. The latter was described by the editors of the journal Political Psychology as "a book of major importance to the science and the applications of political psychology."

Nestemann ut i min lille føljetong er altså Byron Roth. Mange lesere vil allerede være kjent med ham; se VD-tråden Mangfoldets farer. Han sendte meg 10.01.2011 et brev der han blant annet inkluderte følgende kommentarer om rasedebatten i Norge (siteres med tillatelse, hyperlenker tilføyd av meg).

Sitat:

 

On race and racial differences

1. On the issue of the reality of race, please check out pages 11-28, 87-90 and 128-143 in my book.

 

I consider the denial of race (i.e., that it is merely a social construct) among the most absurd claims by P.C. (generally Marxist) supporters of multiculturalism. It is usually made by people whose main expertise is in literature and to some extent sociology and anthropology. Among biologists there is no question as to the reality of race and its definition. One can consult almost any introductory biology text as a reference. I really have little to add to the debate other than what I have said in the pages mentioned above. You can check endnote #18, chapter 1. Also endnotes to chapter 3 include numerous references to the origins of racial types. Among them is Nickolas Wade’s Before the Dawn. Wade was, and I think still is, the science editor for the New York Times.

 

2. On the relationship between IQ and genes, I think it is safe to say that among psychologists there is a general consensus that IQ is partially accounted for by genes. The Bell Curve made a powerful case for that position and it has never really been rebutted effectively and now is mainly ignored in discussions by those claiming no genetic basis for IQ.

 

Racial differences in IQ

On racial differences in IQ, which I discuss at great length, I rely on many of the authors you cite. There is of course disagreement on this, but not to the extent your critics suggest. If no actual consensus exists, the position that groups differ in IQ and is in substantial degree based in genes is a perfectly legitimate scientific position and is viewed as such in the United States. That legitimacy is attested to in the following references.

 

1. Endnotes #6 and #7 chapter 3 refer to articles published in the American Psychologist and Psychology, Public Policy and Law. Both are highly reputable journals of the American Psychological Association and both acknowledge, by their publication in those journals, the legitimacy of the position tying racial differences in IQ to inheritance.

 

2. Check out an article by Linda Gottfredson published in the Wall Street Journal on December 13, 1994: Racial Differences in Intelligence: What Mainstream Scientists Say: An Editorial with 52 Signatories, History, and Bibliography.

 

3. Also see: Stanley Rothman and Mark Snyderman, Survey of Expert Opinion on Intelligence and Aptitude Testing”, American Psychologist, February 1987, 137-144. The article was expanded into a book: Mark Snyderman and Stanley Rothman, The IQ controversy, the Media and Public Policy, 1988. They found that most experts in the field thought inheritance played a substantial role in IQ, though they were reluctant to say so publicly. That was back in the 1980s.

 

I think the issue was neatly explained by Steven Pinker quoted at the bottom of page 24 in my book. In other words the neo-Marxist template replacing class conflict with race conflict is exploded if races fare differently due to inherent differences and not to racial oppression.

 

Sitat slutt.

 

 

 

 

 

 

 

Kommentar #48

Ole Jørgen Anfindsen

172 innlegg  2072 kommentarer

Roth & Pinker

Publisert over 8 år siden

I ovenstående brev henviser Roth til evolusjonspsykologen Steven Pinker, og en uttalelse fra ham som er gjengitt på side 24 i Roths bok The Perils of Diversity. Nedenfor gjengir jeg et lengre utdrag fra det delkapitlet det henvises til (det aktuelle sitatet fra Pinker kommer mot slutten, og er uthevet med fete typer; hyperlenker tilføyd av meg).

 

Sitat:

 

Group Differences and Political Correctness

It is important to emphasize the significance of group differences in immigration policy, and reiterate some of the points already raised. The historical record makes it clear that it is very difficult for large and recognizably different groups to live side by side in harmony. It is also clear from the historical record that if the groups differ in relative success, social harmony is even more difficult to achieve. It is therefore extremely important when assessing immigration policy to consider group differences and their potential impact.

Such a concern would have been obvious to all serious scholars at the beginning of the twentieth century. Few scholars would have questioned the widely held belief that the differences so apparent in the world’s various societies reflected differences in the innate characteristics of their inhabitants. This was a common view throughout history, and was given added weight by Charles Darwin’s theory of evolution. Francis Galton’s work on hereditary genius and the early work of psychologists on the measurement of intelligence seemed to reinforce the scientific basis of this popular understanding of human cultural variation.26

This view of racial difference that came to dominate thought in the late 19th century was not without dissenters. Enlightenment thinking, so prominent during the preceding century, tended to support the idea of racial equality and played a prominent role in the ideology supporting the French Revolution. This view also played an important role in the American Declaration of Independence, but did not inform the Constitution of the new nation inasmuch as it allowed for the continued practice of slavery.27

By the late 19th century, however, few people would have questioned the assertion that if large numbers of Africans, for instance, were to migrate to Europe and be set up in separate communities for themselves, they would reproduce many of the characteristics common to African communities. Of course, it was widely believed that small groups would and could assimilate fairly readily to European culture, as had been the common experience in Europe at the time. However, most Europeans would have been surprised if more than a small number of those immigrants rose to high status in their societies.

Europeans who migrated to other continents, even if small in number, almost invariably preserved their own ways, and with very few exceptions, did not attempt to integrate into the cultures they colonized. In whatever continent they settled, Europeans set up communities that were almost identical, in physical appearance and in social customs, to their native communities. This was because they believed that European culture was materially and morally superior to other cultures. It was also the case that their superior power and wealth allowed them to settle almost anywhere without any need to assimilate to the native cultures they colonized. Whenever European migration involved large numbers it drastically altered the cultures in which Europeans settled. In other words, they turned those societies into multicultural societies that came to resemble European cultures in many respects, at least as long as they remained in sufficient numbers.

If one were to ask thoughtful people in the late 19th century to speculate about the prospects of the large scale migration of the more primitive of the world’s inhabitants to the more civilized countries of Europe or Asia, they would have expressed grave reservations. Given the great disparities believed to exist between the races in ability and temperament, they would have doubted that assimilation of large groups of racially distinct people could be successfully accomplished. In addition, they would have doubted, given the evidence of ingroup favoritism and ethnic war, that such a large migration could have peaceful consequences.

In the 1930s, the early 20th century intellectual consensus regarding the hereditary sources of group differences came into question, and by the 1950’s it had been largely abandoned in favor of the view that all human differences resulted from a variety of environmental factors and were, in fact, the product of learning. This was not so much the result of new evidence, but rather a shift in sentiment among scientists.28 This change reflected new social attitudes among American social scientists about the place of blacks in American society. It also reflected widespread political concern in Europe and America about the rise of the Nazi party, and, in particular, the apparent popular appeal of its racial doctrines. The new consensus among social scientists that arose in the prewar years became nearly unanimous among educated people in the 1960s and remains so to this day. This is so, in spite of the fact that it has been under serious challenge since the 1970s by theoretical advances in evolutionary theory and empirical evidence. Both theory and evidence suggest that genes play a powerful role in shaping human nature and in accounting for human differences, including those between the races. Arthur Jensen’s 1969 article arguing for a partially genetic explanation for black-white IQ differences in school performance can be seen, in retrospect, as seminal in this regard.29 Since then, evidence from evolutionary and developmental psychology, from biology and anthropology, has tended to cast serious doubt on the mid-century consensus that all differences are the result of environmental factors.30

In the last decade, developments in population genetics, spurred in part by the mapping of the human genome, have tended to provide further evidence for powerful genetic influences on human biology and psychology.31 Recent studies have begun to throw into question the long held assumption that evolution, which was generally thought to proceed at a very gradual rate, could not explain differences among human groups during the last 50,000 years when the first modern humans are thought to have migrated out of Africa, since that seemed too short a time for natural selection to produce meaningful differences. Oddly, many of those who so argued readily accepted the argument that all the variation in human skin color and physiognomy were produced in this same brief span of evolutionary time. Recent evidence suggests that, in fact, evolution continues and natural selection does seem to have produced significant differences of relatively recent origin among human populations.32

All of which has led reasonable people to ask whether the original rejection of the early twentieth century view of human variation was premature, resting as it did more on ideological grounds than scientific ones. It has also led reasonable people to ask what, if any, impact this will have on the success of various immigration strategies. Formulating immigration policy in the absence of sound scientific knowledge regarding human differences would be irresponsible in the extreme.

While there has been a great deal of serious scientific work on group differences, the proponents of political correctness have managed to achieve a stranglehold over honest discussion of this research. Some of the most incisive work in the social sciences ranging over a wide range of topics is placed off-limits and treated as heretical. Distinguished scholars and scientists such as Arthur Jensen, Linda Gottfredson, Richard Herrnstein, Charles Murray, and Richard Lynn have all been characterized as racist for their work on intelligence. Similarly demonized has been J. Philippe Rushton for his prolific work on group differences and ethnic conflict, Frank Salter for his work on ethnocentrism and Kevin MacDonald and Albert Lindemann for their groundbreaking work on anti-Semitism. These are but a few of the distinguished scientists and only a small number of the topics they have researched that have been, and continue to be, suppressed. Every one of these scientists has been abused by mainstream social scientists and their work all but ignored by the mainstream media and intellectual elites. Those attempting, for instance, to understand anti-Semitism or racism are accused of condoning those practices. It is reminiscent of the attacks on early medical researchers promoting the use of inoculation as a means of preventing smallpox who were accused of trying to facilitate its spread.33 Such an assertion was preposterous at the time. On similar grounds, it is equally preposterous to condemn scientists studying racism with the claim they are really trying to promote it.

A consequence of this censorship is that public policy is uninformed by the most significant scientific knowledge about a host of issues and is, in effect, placed in a straitjacket imposed by political correctness. This has led to wasteful and often disastrous policies. Responsible decision-making requires at the minimum a reasonable estimate as to the likely consequences of this or that decision. To act without seeking such information is therefore irresponsible, especially when the consequences could have enormous ramifications for human well-being and societal harmony. And yet the scientific debate surrounding these issues has quite literally been banned in mainstream intellectual circles, on the claim that such debate violates in some serious way the West’s democratic ethos.

No one familiar with the research examining the genetic basis of ethnic conflict could possibly have been surprised by the vicious ethnic slaughter which broke out in the wake of the United States’ toppling of Saddam Hussein. No one even marginally familiar with the massive research into the genetics of IQ differences could imagine that ethnic and racial gaps in educational success could be eliminated by government fiat (as is supposed in The No Child Left Behind Act). No one familiar with the powerful relationship between IQ and economic success could have thought that all people, even those with limited and spotty employment history, possessed the human capital to maintain the income required for homeownership.

Physical scientists, until now, have not had to contend with political correctness, but that is changing. The recent completion of the mapping of the human genome and very recent advances in the ability to decode individual genes has led many geneticists, especially those concerned with the genetic components of disease, to explore racial differences. This research has not always been welcomed, even though it promises to lead to better diagnosis of diseases, which are more common in some races, and in better treatments, some of which are more effective in some races than in others.34

Bruce Lahn, for instance [se tidligere omtale her på VD], a University of Chicago geneticist, analyzed the genetic pattern for two genes implicated in brain size (and perhaps intelligence), taken from individuals of different racial groups. His research indicated that one of these genes was common among people from Asia and Europe, but not among people from Africa, and seems to have arisen about 40,000 years ago. This is roughly within the time frame during which the first modern humans are thought to have appeared in Europe. The other gene he isolated occurs mainly in people from Europe and the Middle East and was thought to have arisen about 6,000 years ago. Lahn speculated that the first may have been selected for conditions in northern latitudes and the second may have been the product of, or the explanation for, large-scale agriculture and the rise of early civilizations. These changes imply quite recent evolutionary developments. Other researchers have discovered similar, quite recent, changes.35 The clear implication of the research is that these may be among those many genes thought to influence the various differences among the three large racial groups found in Africa, Asia, and Europe.

This point was not lost on Lahn’s colleagues, and many of them found reason to object to his work. As a consequence of many personal attacks, Dr. Lahn abandoned the study of brain differences.36 In explaining the hostility Lahn encountered, Harvard evolutionary psychologist Steven Pinker notes that findings of a genetic basis for racial differences would put into question “the assumption that all group-wide social differences (e.g., in crime, poverty, and health) are caused by discrimination or a rigged economic system. It would be an enormous challenge to the unspoken consensus of mainstream left-of-center politics during the past fifty years…”37 Part of that mainstream consensus is support for very liberal immigration policies, especially from third world countries. Evidence of important group differences might require serious reconsideration of those immigration policies that are supported almost unanimously by intellectuals in all Western countries. This sort of ostracism of those who dissent on this issue is not practiced only by those on the left. Kevin Lamb was summarily fired from his job as managing editor of the conservative newsweekly Human Events when it was discovered that he was writing for, and editing in his free time, The Occidental Quarterly, a journal “that specializes in research and analysis on issues involving race, ethnicity, politics and culture…” He was fired because the journal in question was termed “white supremacist” since it promotes the idea that Western Civilization is a product of the unique nature of European peoples.38

But if Pinker is correct, then the argument about group differences is really an ideological disagreement and not a scientific one. Scientific debate requires at the very least an impartial examination of theory and fact and civil discourse among participants, and this has certainly not been the case in the debate over group differences and immigration policy. Immigration advocates in all Western societies have attempted to shut down debate on the issue, rather than engage in it.

In American academic circles and in elite circles generally, it is clearly forbidden to discuss group differences without putting oneself or one’s career in jeopardy. Lawrence Summers, hardly a right-wing ideologue, was forced to resign as president of Harvard University for suggesting a possible genetic explanation for differences in scientific achievement between the sexes. His suggestion is hardly exceptional, and, in fact, is based on well-established research that has been well known for years. One of the best-known explanations is that most characteristics are more widely distributed among men than among women; i.e., there are more males than females at the extreme tails, top and bottom, of the bell curve. Therefore, it is perfectly reasonable to argue that among those scientists who have made extraordinary contributions, there are likely to be more men than women.39 Similarly, those who advanced a genetic explanation for group differences in social and economic success, such as Richard Herrnstein and Charles Murray, have been almost completely marginalized in elite academic circles. Christopher Brand, a highly respected British scholar, published a book on group IQ differences that produced such uproar among his critics that his publishers canceled his contract and went so far as to recall all the books it had already distributed to bookstores.40 He was subsequently dismissed from his position at Edinburg University, although the university eventually settled with him for unlawful dismissal. Similar tales are legion.

 

Sitat slutt.

 

 

Kommentar #49

Ole Jørgen Anfindsen

172 innlegg  2072 kommentarer

Bongard & Røskaft

Publisert over 8 år siden

Nedenfor finnes utdrag fra boken Det biologiske mennesket av Bongard og Røskaft, etterfulgt av drøftelse av en del momenter den aktualiserer.

 

Det Biologiske Mennesket

 

Følgende sitater er hentet fra side 235 – 237 (mine uthevelser):

 

At alle skal like alle like godt, vil aldri bli mulig i en befolkning. Mennesker er selekterte for å være etnisk nærsynte og egosentriske isolasjonister på vegne av inngruppa. Dette passer dårlig i et globalt samfunn. Fremmedfryktfølelser slår ut når forholdene tilsier det.

 

[...]

 

Av de tre hovedgruppene mennesker er det afrikanerne som lider mest. Fattigdommen er bunnløs. [...] Evolverte adferdsulikheter mellom folkegrupper danner et mønster som kan bidra til å forstå den dypere bakgrunnen for Afrikas smerter og vanskeligheter, slik at det kan bli lettere å målrette bistandsarbeidet.

 

[...]

 

Det er mange ting som kunne diskuteres rundt ulikheter mellom folkegrupper, men vi lar det ligge i denne omgang. Her er noen referanser om IQ-forskning (*).

 

[...]

 

Journalisten Michael Meredith ga i 2005 ut boka The State of Africa. Hans beskrivelse av Afrikas nære historie gjennom de siste tiårene viser at dette kontinentet sliter med problemer som kan ha dypere årsaker enn slave- og kolonitidens undertrykkelser.

 

[...]

 

Utviklingsminister Erik Solheim innrømmer at u-hjelpen til Afrika ofte har vært naiv og i mange tilfeller har bidratt til å gjøre korrupsjonen verre.

 

[...]

 

Hvorfor ligger Afrika fremdeles i kne? Forskeren Jared Diamond har foreslått at ulikhetene mellom Afrika og resten av verden bunner i folkegruppenes leveområder i førhistorisk tid og de lokale plante- og dyreartenes muligheter for å kunne dyrkes eller husholdes. [...] Forklaringen virker ved første øyekast plausibel, men Afrika har i århundrer hatt tilgang til de artene som resten av verden har domestisert. [...] Var asiatene og europeerne mer pågående og utholdende for å domestiesere arter å leve av? Kan det tenkes at afrikanerne ikke var utsatt for det samme evolusjonspresset om å overleve vintre, lagre og forberede måneder uten mattilgang?

 

[...]

 

Japanerne bygget en industristormakt på ruinene etter annen verdenskrig. Det tok bare noen få år. Kinas vareproduksjon eksploderte med én gang muligheten bød seg. Hvorfor har ikke det samme skjedd i Afrika?

 

[...]

 

Det framtrer et evolusjonært mønster i dette, som henger logisk sammen med de siste 50 000 årenes miljøulikheter for menneskeheten. Human atferdsøkologi kan åpne nye forskningsområder som kan bety løsninger for Afrikas lidelser.

 

 

Rosende omtale fra andre fagfolk

Noen vil kanskje tenke at ovenstående sitat fra Det biologiske mennesket viser at Bongard og Røskaft står for et helt annet syn, og/eller helt andre holdninger, enn hva som ellers er vanlig blant norske fagfolk. Det kan det muligens være noe i, men neppe så veldig mye, tror jeg. En pekepinn på dette er at boken har fått rosende omtale bl.a. fra følgende forskere (gå til bokomtalen for å se hva de faktisk skriver):

 

Dag O. Hessen (prof. i biologi, UiO) Tore Slagsvold (prof. i biologi, UiO) Sigmund Hågvar (prof. i biologi, UMB, Ås) Peter J. Schei (direktør FNI) Trond Andresen (aman., NTNU og samfunnsdebattant).

 

 

Bongard om vitenskapelig konsensus

 

Jeg har ved flere anledninger hevdet at visse genetisk betingede forskjeller mellom rasene er nødt til å eksistere. Dette har blitt benektet, eller i det minste trukket i tvil, av noen av mine meningsmotstandere.

 

Som et apropos til dette tar jeg her med noen utdrag av epost-korrespondanse jeg hadde med Terje Bongard 17.09.2010. I januar spurte jeg Bongard om det var greit at jeg siterte utdrag fra vår korrespondanse noen måneder tidligere. Siteringstillatelse, samt en presisering (som jeg altså har innarbeidet), ble mottatt via epost 24.01.2011 (min uthevelse):

 

OJA: I boka kommer dere inn på dette at diverse ulikheter som kan observeres mellom etniske grupper følger et "evolusjonært mønster". Mitt inntrykk er at mange (de fleste?) forskere innen biologi, evolusjonspsykologi, o.l. vil si seg enig med dere i det. Stemmer det? TB: Du vet, logikken er jo så enkel og uangripelig at det er vanskelig å være ’uenig’, hvis en er så heldig å få diskutere realitetene: det fysiske og det psykiske viser evolusjonsmønsteret som vi så vidt er innom i boka. Vi hadde opprinnelig med mye mer, men forlaget vurderte delene som omtalte ulikheter mellom afrikanere, asiater og europeere slik at dette ville ta oppmerksomheten bort fra viktigere sider av boken. OJA: Eller er synspunktene dere gir uttrykk for i boka, kontroversielle på dette området? TB: I forhold til politisk korrekthet er det såklart kontroversielt, men vitenskapelig er det bare disputter rundt dette med genetiske prosenter, osv.

 

 

Venstresidens biofobi

Vi har sett det utallige ganger på VD det siste halvannet året eller så. Dersom man hevder at det finnes genetisk betingede raseforskjeller, da er man ’rasist’. Og alle de fagfolkene man måtte finne på å henvise til, er selvsagt høyreekstreme xenofober som ikke driver med skikkelig forskning (særlig ikke Rushton), kun med politisk aktivisme. Og så videre.

 

Fullt så enkelt er det selvsagt ikke, og denne typen retorikk sier mest om den som faller for fristelsen til å bruke den (dersom man har gode argumenter på hånden, hvorfor da nedverdige seg til å bruke såpass dårlige argumenter?). Saken er nok heller den at en rekke folk med tilhørighet på venstresiden lider av biofobi, dvs en irrasjonell og overdreven frykt for hva konsekvensene kan komme til å bli dersom man tillater arv og biologi å bli trukket inn som forklaringsfaktorer ifm sosioøkonomiske forhold.

 

Her er hva Trond Andresen (samfunnsdebattant og amanuensis ved NTNU) skrev som kommentar ifm utgivelsen av Det biologiske mennesket:

 

Venstresida har vært allergisk mot evolusjonære forklaringer på menneskelig atferd. Denne boka viser at holdningen bør være motsatt: bare ved vitenskapelig basert innsikt i menneskelige tilbøyeligheter, blir det mulig med effektivt samvirke for å skape et bedre samfunn.

 

 

Hvor ble det av høyreekstremismen?

Men det som er helt sikkert, det er at Bongard og Røskaft står for et helt annet syn enn meg, vil noen kanskje påstå. Vi har jo sett det før, at dersom folk med de ’riktige’ holdningene snakker om f.eks. IQ-forskjeller mellom raser, da er det greit for de legger ikke det samme ’rasistiske’ innholdet i påstanden som jeg og visse andre gjør. Og så videre.

 

Her er hva Adresseavisen skrev om dette ifm med boklanseringen (Biologi på venstresiden):

 

Venstreorienterte tilhengere av miljøets betydning og høyreorienterte disipler av genenes dominans sto mot hverandre i debatten som fulgte Harald Eias «Hjernevask». Det var i hvert fall dette inntrykket som festet seg i mediene. Boka «Det biologiske mennesket – individer og samfunn i lys av evolusjon» viser at de politiske skillelinjene slett ikke er så enkle når det er snakk om arv og miljø.

 

Bongard legger ikke skjul på at han hører hjemme på den politiske venstresiden, men det har ikke hindret ham og meg i å ha hatt faglig kontakt med ujevne mellomrom de siste årene. Og det er jo hyggelig å kunne fortelle at jeg, sammen med en rekke andre forskere m.m., er nevnt som en inspirasjonskilde for Bongard og Røskafts bok (side 7).

 

Som Bongard skrev til meg i en epost 15.09.2010: ”Å se at dette ikke handler om gammel høyre-venstre er et langt lerret å bleke.”

 

 

 

Fotnote: litteratur om rase og IQ

 

(*) Bongard og Røskaft henviser her til følgende bøker og fagartikler om rase og IQ:

 

Diamond, J., 1997. Guns, germs, and steel – a short history of everybody for the last 13,000 years. (en.wikipedia.org/wiki/Guns,_Germs,_and_Steel).

 

Dunbar, R.I.M., Barrett, L., 2007. The Oxford Handbook of Evolutionary Psychology. Oxford University Press.

 

Herrnstein, R.J. & Murray, C.A., 1994. The Bell Curve – intelligence and class structure in American life. New York: Free Press. (en.wikipedia.org/wiki/The_bell_curve).

 

Rushton, J.P., 1997. Race, Evolution, and Behavior: A Life History Perspective. Transaction Publishers. (en.wikipedia.org/wiki/Race,_Evolution_and_Behavior).

 

Gould, S.J., 1981. The mismeasure of man. Norton. (en.wikipedia.org/wiki/The_Mismeasure_of_Man).

 

Rushton, J.P.  & Ankney, C.D., 2000. Size matters: a review and new analyses of racial differences in cranial capacity and intelligence that refute Kamin and Omari. Personality and Individual Differences, 29(4): p. 591-620.

 

Rushton, J.P.  & Ankney, C.D., 2009. Whole brain size and general mental ability: a review. International Journal of Neuroscience, 119:691–731, 2009.

 

Lynn, R., 2008. The Global Bell Curve. Race, IQ, and Inequality Worldwide. Washington Summit Publishers.

 

Haworth, C.M.A. et al, 2009. A Twin Study of the Genetics of High Congnitive Ability Selected from 11,000 Twin Pairs in Six Studies from Four Countries. Behaviour Genetics, 39(4): p. 359-370.

 

Deary, I.J., Spinath, F.M., & Bates, T.C., 2006. Genetics of intelligence. European Journal of Human Genetics, 14(6), p. 690-700.

 

Kommentar #50

Ole Jørgen Anfindsen

172 innlegg  2072 kommentarer

Høyreekstrem forskning?

Publisert over 8 år siden

Det er gjentatte ganger her på VD blitt hevdet at det kun er forskere med et konservativt, reaksjonært, høyreekstremt eller rasistisk grunnsyn som mener at rase er et biologisk meningsfylt begrep, eller at det bare er nevnte type forskere som mener at anerkjennelse av raseforskjeller er viktige når vi skal forsøke å forstå hvorfor verden er som den er. Dette er er nok en sannhet med store modifikasjoner.

Selvsagt finnes det raseforskere med et konservativt grunnsyn. Det er imidlertid ikke forbudt å være konservativ, og ens forskning blir ikke automatisk ugyldig selv om man skulle ha nevnte typen politiske holdninger. Jeg har ingen mulighet til å granske folks hjerter og nyrer, men her noen eksempler på forskere som så vidt jeg vet enten har (en mer eller mindre klar) politisk tilhørighet på venstresiden / i sentrum, eller som alternativt har en utydelig/uuttalt politisk preferanse (lenkene henviser til tidligere VD-innlegg/kommentarer med relevante sitater fra dem):

Mark Pagel. Jonathan Haidt. Steven Pinker. Bruce Lahn & Lanny Ebenstein. Terje Bongard & Eivin Røskaft.

 

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
18 dager siden / 3214 visninger
For kort for Jesus?
av
Øyvind Hadland
24 dager siden / 2410 visninger
Om Gud vil
av
Vårt Land
26 dager siden / 2345 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
12 dager siden / 2333 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
12 dager siden / 1794 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
9 dager siden / 1614 visninger
Å trene motstandskraften
av
Knut Arild Hareide
25 dager siden / 1480 visninger
Jakt og offer
av
Hilde Løvdal Stephens
6 dager siden / 1381 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere