Thor Bjarne Bore

135

Kirkemøtet (IV): Ny struktur - aktuelle tall

Dette er en oppsumemring av det viktigste - slik jeg ser det - som var fremme i formiddagsseksjonen på Kirkemøtet osndag

Publisert: 6. apr 2011

Hvordan skal den fremtidige kirkeordningen være? Sentralt i arbeidet med denne står i øyeblikket den arbeidsgruppen som Kirkerådets administrasjon har nedsatt og som allerede har gjennomført en orienterings- og  høringsrunde  i bispedømmene. Prost Trond Bakkevig redegjorde i formiddag om at gruppen har tatt utgangspunkt i følgende:

  • Én arbeidsgiver
  • Én økonomi
  • Én samlet ledelse

 

Jeg siterer hovedpunktene i Bakkevigs solide innlegg:

Man ønsker alt som at den kirkelig virksomhet skal være en, ikke to som i dag. Sognet, ved menighetsrådet, må være den grunnleggende enhet i kirken.  Men mange sogn er svært små.  36 pst. har under 1000 medlemmer, 46 pst har under 1500. Og mange av de 426 fellesrådene er for små til at de på en kompetent måte ivaretar personalansvar, tilsettingsansvar, økonomiansvar og vedlikeholdsansvar. Alle vil være tjent med at dette foregår i større og mer robuste enheter”.

 

Det er to mulige hovedløsninger i forhold til en slik utfordring:

1.Bygge opp bispedømmenivået som et forvaltningsnivå med virksomhetsansvar, arbeidsgiveransvar og overordnet lederansvar. Sognenivået må rustes opp,men det må

sammen i større enheter for å kunne ivareta et virksomhetsansvaret på lokalt nivå.. Samtidig vil bispedømmenivået alle andre steder enn i Oslo være langt vekk – både geografisk og mentalt.

2. Et justert prostinivå er bedre egnet til å ivareta virksomhetsansvaret for i praksis mellom 40 og 150 ansatte. Et prostiråd kan ivareta fellesrådenes nåværende , og samordne bruken av økonomiske ressurser fra statlig og  kommunalt nivå. Kan det  helt eller delvis overta arbeidsgiveransvar fra bispedømmerådene?

Tilsettinger skal skje i et nært samspill mellom menighetsråd, prostiråd og biskop/bispedømmeråd.

Bispedømmerådet trengs fortsatt ((a) 15 pst  av offentlig ansatte prester er ikke i virksomhet i menigheter. (b) Behov for enheter som kan ivareta kompetanseutvikling, rekruttering og faglig veiledning, og (c) for organer som har regionalt ansvar for strategisk planlegging, og fordeling av ressurser. (d) Det er viktig at biskopen er del av et faglig kvalifisert arbeidsfellesskap, og et organ valgt på demokratiske premisser.

 

Prest eller prost skal ikke kunne være daglig leder i en menighet eller et prosti, det blir en rolleblanding.

En ordinert står alltid under biskopens tilsyn – uansett om vedkommende er i et offentlig, kirkelig embete eller ikke. Av denne grunn mener vi at ingen geistlige skal ta legfolks plass i kirkens valgte organer. De er ganske enkelt ikke legfolk.

 

  Arbeidsgruppen er  opptatt av å styrke tilsynsembedets plass og rolle i kirkestyret: Biskopene må få mer robuste verktøy for å kunne utføre tilsynet.. Det gjelder i forhold til tilsettinger – både av prester og andre vigslede medarbeidere, og medarbeidere i stillinger som innbefatter opplæring og diakoni. De må få en tydelig rolle i forhold til utviklingen av bispedømmets strategi og ledelsen av prestetjenesten, og de må få bedre redskaper til å kunne håndtere saker som gjelder presters lære og liv

 

 Bispedømmerådene må dels sammensettes av representanter fra menighetsråpdene, dels av de 3-4 som får flest stemmer i valg til Kirkemøtet.

Arbeidsgruppen ønsker å avvikle ordningen med at leke kirkelige tilsatte skal ha en spesiell representasjon i bispedømmeråd og kirkemøte. Ansattes medbestemmelse skal finne sted

gjennom andre organer, og de kan heller ikke velges inn på legfolkets lister

 Man kan ikke snakke om kirkeordninger uten å snakke om økonomi. Midler fra stat og kommune må fordeles til Kirkemøtet/Kirkerådet som deretter fordeler til  bispedømmeråd som igjen fordeler til prostiråd

 

En ny kirkeordning må ha normalvarianter, samtidig må det kunne åpnes for fleksible og lokalt tilpassede varianter.

 

Bakkevig sa til slutt at ” jeg har allerede lært mye og sier ikke det samme nå som jeg sa ved innledningen av seminarrundene, og kommer ikke til å si det samme når vi er ferdige med vårt arbeid”.

 

 

 Kirkerådsdirektør Jens Petter Johnsen la frem en del tall fra virksomheten i Den norske kirke. Noen tall ( 2009 - 2010

 

Utmeldinger   10.792  -  6.547

Døpte     41.920  -  40.545

Konfirmerte:        41.885   -   41.775

Vigsler     10.009   -  9.513

Gravferder  38.290  -  37.803

Gudstjenestedeltagere 6.232.000   -  6.077.000

 Nattverdgjester 1.114.470  -  1.141.903

Konserter/kulturarr. 10 970  -   11 616

Deltakere konserter 1 190 345  -  1 266 741

Kirkeofringer  260 mill   -  299 mill

Givertjeneste 49 mill  -   57 mill

 

 

·         Andelen av befolkningen som er medlem av Dnk har sunket år for år, fra ca 90 % i 1990 til 78 % i dag. Endringer handler om et samfunn i endring med stort innslag av nye nordmenn, innvandrere med annen tro

·         Det fødes ca 61.000 hvert år, men kun vel 40.500 blir døpt. Dåpsfølgene som følger barn til dåp blir stadig større

·         Konfirmasjon i regi av Human-etisk forbund hadde sitt høydepunkt i 2005 med nær 11 000 konfirmanter, men hadde i fjor knapt 9 900

·         I snitt er det 98 mennesker til stede på hver søndags- eller helligdagsgudstjeneste. For ti år siden var tallet 102

·         Seks av ti menigheter har økning i gudstjenestedeltakelse

·         Faste kirkegjengerne går noe sjeldnere enn før, mens de

·         som går av og til, går oftere.

·         Den kirkelige konsertvirksomheten overstiger Rikskonsertenes antall.

·         I dag er det  25 % kvinnelige prester – for ti år siden var andelen 15 %.

·         Det er et flertall av kvinner på de teologiske studiene.

·         Nær 40 % av prestene over 55 år

·         3000 tiltak i menighetene som mottok trosopplæringsmidler. Nesten hundre tusen barn og unge, og over 14.500 frivillige medarbeidere deltok

·         627 menigheter gjennomførte Tårnagentsamlinger og anslagsvis 10.000 8-åringer var agenter som løste mysterier og feiret gudstjeneste i sin lokale kirke

  •  Vel halvparten av de inviterte deltok i trosopplæringstiltak i 2010.

 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Kjønnsideologi på avveie
av
Marit Johanne Bruset
21 dager siden / 2250 visninger
Den verkeleg raude fare
av
Emil André Erstad
28 dager siden / 2002 visninger
Kunnskapsløst om «koranskoler»
av
Usman Rana
21 dager siden / 1618 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
rundt 1 måned siden / 1396 visninger
KRIK og samlivsteologien
av
Aksel Johan Lund
8 dager siden / 1365 visninger
En fallende stjerne?
av
Vårt Land
21 dager siden / 1273 visninger
Kallmyrs tabbe
av
Vårt Land
24 dager siden / 1195 visninger
Forledet av Frp
av
Vårt Land
28 dager siden / 1128 visninger
Gut eller jente?
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
11 dager siden / 1120 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere