Bjarne Dæhli

4    3

Statsstøtte mot diskriminering

Publisert: 30. apr 2009 / 17 visninger.

Når politikk møter virkelighet kan verdier som henger høyt smake ganske surt. Hijab, blasfemi og spørsmålet om Frelsesarmeens barn- og unge (FABU) skal motta statsstøtte har vært krevende debatter om verdier og valgfrihet. Krevende var det også for de landsdekkende barne- og ungdomsorganisasjonene når de møttes for å diskturere grunnstøtte til organisasjoner med krav til leders samlivsform.

Homofile diskrimineres og kristne stigmatiseres. Ingen vil gi fra seg valget av partner, kjæreste, ektefelle, samlivsform eller ønske om troskapsløfte. Skal ikke friheten til å velge partner også innebære en respekt for andres partnervalg? Dualiteten kommer sjelden til ordet når forsøk på dialog resulterer i rop om fordommer, moralisme eller prinsippsvakhet. Det samme kan sies om religiøse begrunnelser for valg av tillitsvalgte. Heldigvis finnes det krefter som ønsker å forstå fremfor fordømme.

Å ha flere tanker i hodet på engang. Valg av livspartner og valg av tillitsvalgte er to ganske forskjellige ting. Med litt godvilje er fremtidsutsikter, tilhørighet og et håp om et felles beste noe som tilhører dem begge. Som regel tar vi utgangspunkt i oss selv når vi skal forstå andres valg og forventninger.

LNU speiler på mange måter samfunnsdebatten, sett med ungdoms øyne. Det er flere oppfatninger i samme hus og mange er sikre på at egne verdier og normer er den rette og farbare vei. Sprengkraften i FABU-saken kunne slitt LNU i fillebiter, akkurat som verdidebatten ellers kan splitte familier og gamle vennskap.

Vårt fortrinn er å verdsette mangfold og et ønske om å forstå ulike syn, uten at det går på bekostning av egne verdier og prinsipper. Sånn sett har den nye generasjonen et fortrinn, mangfoldet er noe vi ser, ønsker, tar del i og ikke minst er åpne for.

Derfor har også organisasjonene kommet de kristne organisasjonene i møte, men med en klar melding om at praksisen de står for er en diskriminerende praksis, trosgrunnlag eller ikke.

Kompromissvilje er ikke å ofre kampen mot diskriminering på pragmatikkens alter. Anniken Huitfeldt har håndtert FABU-saken dårlig, men den underliggende begrunnelsen har hun delvis fått gjennomslag for. Barne- og ungdomstinget tar avstand fra blankofullmakten religiøse organisasjoner i vår fikk til å diskriminere i religionens navn, men erkjenner organisasjonene retten og muligheten til å knytte seg til et trosgrunnlag. 

Statssekretær Lotte Grepp Knutsen i BLD ønsker en presisering av forskriften før sommeren. Et tilnærmet samlet Barne- og ungdomsting mener LNU skal jobbe for at organisasjoner med de samme mulighetene og rettighetene til sine medlemmer har en uttelling for dette. Formålet med støtteordningen er tross alt å fremme demokrati og deltakelse i barne- og ungdomsorganisasjonene.

Menneskeverd, likeverd og den samme muligheten til et lykkelig og meningsfullt liv. Verdidebatten skal skape innsikt og forståelse i vårt møte med oss selv og andre. Det er både mulig og nødvendig at negative menneskesyn finner sin plass på historiens skraphaug en gang for alle.

Åpenhet, endringsvilje og motivasjon til å lytte. Vi vil aldri lykkes dersom friheten til å tenke ikke følges opp av respekten for at andre gjør det samme. Det er her verdidebatten kan hjelpe oss i å hvert fall forstå, før vi eventuelt fordømmer.

I det lange løp vil FABU-saken bidra til å styrke diskrimineringsvernet for barn og unge. De livssynsbaserte barne- og ungdomsorganisasjonene står inne for at LNU skal fremme respekt for homofiles rettigheter. Alle ser at det er problematisk når en barne- og ungdomsorganisasjon ønsker deg  velkommen til å delta, men på et senere tidspunkt gjør deg uønsket grunnet legning eller orientering. Historien om Arnfinn Nordbø har berørt oss alle, uavhengig av livssyn eller trostilhørighet.

Hvis alternativet er å frata trossamfunn eller andre organisasjoner vi ikke liker statlig støtte, mister vi også muligheten for konfrontasjon og samtale. Dersom vi fratar oss selv muligheten til dialog er det likeverdet og likestillingen som taper.

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Roald Sikveland

1 innlegg  4 kommentarer

Konsensus og eksklusjon

Publisert rundt 8 år siden

Hei Bjarne!

Jeg setter stor pris på din rolle som samlende leder i en svært vanskelig sak. Jeg vet du har jobbet hardt for å finne samlende løsninger.

Nå deltok jeg desverre ikke årets barne og ungdomsting (BUT) men har lyst til å kommentere noe av det du skriver.

For oss som kristne og barne- og ungdomsorganisasjon er det krevende å være en del av LNU. En opplever det som om noen politiske, og interessepolitiske organisasjoner ser sin mulighet til å tydelig fremheve hvor "ille" vi er.-og vi blir sittende igjen uten å kjenne oss igjen i det som skjer.

Du fremhever at det er viktig å fortsatt gi støtte for å ha mulighet til konfrontasjon og samtale.

Jeg håper at samtalen kan få større plass, og at konfrontasjonen kan avta. Vi er ikke et politisk parti, men en religiøs barne- og ungdomsorganisjon.

Selvsagt er både vi som organisasjon, ungdommer og menigheter i en teologisk utvikling. Men denne utviklingen skjer på andre steder enn på BUT. Og retningen den tar må våre medlemmer få lov til å bestemme, ikke et flertall på BUT.

Praktiseringen av konsensusprinsippet er underlig. Gang på gang kjører en gjennom saker, med store mindretall, som er med på å frustrasjonen blant det store mindretallet.

Det at BUT i det hele trenger å behandle en sak som i bunn og grunn er et eksklusjonsforslag av 15-16 organisasjoner og ca 150.000 barn og unge mener jeg er et brudd på konsensusprinsippet.

LNU er et forum som favner svært bredt, det er krevende. Jeg tror LNU trenger en oppklaring på hvilke saker det er mulig å mene noe om, og hvilke saker det ikke er mulig å mene noe om. Så om du fortsatt vil være en samlende leder, håper jeg du i enda større grad er observant på noen grupperingers ønske om å ekskludere religiøse barne- og ungdomsorganisjoner fra støtteordningene.

Alternativt kan en bevisst se bort fra idealet om konsensus.

Når jeg leser innlegget før jeg poster det, ser jeg at formen har større preg av konfrontasjon enn av samtale. Det beklager jeg! -Og jeg skulle ønske vi hadde kommet lenger. Men også med de vedtakene som ble gjort på årets BUT føler jeg at vi fortsatt har et stykke vei å gå.

Jeg håper det vil være mulig å gå denne veien i LNU, men da håper jeg at respekten som du representerer i enda større grad vil prege resten av LNU...

Svar
Kommentar #2

Jarle Skullerud

3 innlegg  5 kommentarer

Ta vare på og fremme mangfoldet

Publisert rundt 8 år siden

Dette uttrykkes klart i LNUs prinsipprogram, men som Sikveland allerede har kommentert, er det grunn til å stille spørsmål om det fortsatt er et etterlevd prisnipp i LNU.

Jeg var på årets barne- og ungdomsting og jeg er glad for at Dæhli bidrog sterkt til å komme frem til løsninger som vi kunne enes om. Jeg oppfatter nok ikke situasjonen like negativ som Sikveland gir uttrykk for i sin kommentar, men jeg kjenner meg heller ikke helt igjen i virkelighetsbeskrivelsen til Dæhli.

Først og fremst oppleves det rart å lese at organisasjonene kom de kristne organisasjonene i møte. Mitt inntrykk var at de kristne organisasjonene beveget seg minst like mye som de andre i denne saken, og når styrets forslag til resolusjon ble vedtatt med et klart flertall, var det nettopp fordi de kristne organisasjonene valgte å stemme for den i sin helhet. Dette på tross av at vi er svært uenig i prinsippet om flere bonuskristerier. Dette gjorde vi fordi vi mente at det var viktig å finne fram til et kompromiss som LNU kunne stå sammen om. Utenfor LNU vil vi likevel forbeholde oss retten til å kjempe mot et slik bonuskriterium, samtidig som vi vil forsvare de andre organisasjonenes rett til å kjempe for sitt syn i denne og andre saker.

Når dette er sagt, vil jeg også peke på et par viktige setninger i resolusjonen som ble vedtatt. Det sies her at "LNU anerkjenner trosfriheten som en grunnleggende verdi i samfunnet og organisasjonenes rett til å knytte seg til spesifikke verdigrunnlag." Videre skal organisasjonene ha "en reell mulighet til å mene og handle ut fra sitt tros- og verdigrunnlag, uten å miste statsstøtten av den grunn."

Når Dæhli sier at barne-og ungdomstinget gav de kristne organisasjonene en klar melding om at praksisen vi står for er en diskriminerende praksis, er jeg litt usikker på hva han mener. At flere delegater, inkludert Dæhli, ytret dette fra talerstolen, er sant. Men jeg kan ikke se at BUT gjorde vedtak som gir en slik klar melding. En resolusjon som gav et slik signal ville nok ikke fått støtte av de 27 delegatene som ba om protokolltilførsel i forbindelse med avstemningen for styrets resolusjon, og dermed heller ikke fått flertall.

Jeg vil utfordre LNU til å tenke gjennom hva det betyr å "ta vare på og fremme mangfoldet" og å "ha respekt for ulike livssyn og politiske oppfatninger, likestilling mellom jente og gutt, tolleranse for og vilje til å inkludere mennesker med ulik funksjonsevne, respekt for ulik seksuell legning, og respekt for ulik etnisk tilknytning og kulturbakgrunn."

Min oppfatning er at dette gjøres best ved å respektere hverandres rett til å mene og handle ut fra vår egen organisasjons verdi- og trosgrunnlag, ikke bruke LNU som arena for å presse våre verdier på de andre gjennom votering.

Til slutt vil jeg si at jeg har tro på at LNU kan være en platform for samtale fremover, men jeg tror også at det vil være krevende, for alle parter. Og selv om jeg ikke er helt enig i beskrivelsen til Dæhli, har jeg tro på at han vil være med å legge grunnlaget for gode samtaler på tvers av verdigrunnlag og meninger i LNU fremover.

Svar
Kommentar #3

Espen Andreas Hasle

5 innlegg  15 kommentarer

Ord og mening

Publisert rundt 8 år siden

Noe som slo meg på barne og ungdomstinget (BUT) til LNU er hvor forskjellig vi brukte ord i denne diskusjonen. I Odelstingsproposisjon 79 (Ot. prop. 79) avklares endel viktige begrep.  (http://www.regjeringen.no/pages/2179509/PDFS/OTP200820090079000DDDPDFS.pdf)

De viktigste forskjellene viser seg i omtalen av diskriminering og i bruken av legning/orientering.

For å forsøke å gi noen presiseringer.

Det viktig å skille mellom saklig begrunnet forskjellsbehandling og diskriminering. Diskriminering er usaklig forskjellsbehandling. Diskriminering i denne siste betydningen vet ikke jeg om noen som er for. Dette er forståelsen i hvert fall de kristne barne- og ungdomsorganisasjonene på BUT la til grunn, og denne forståelsen støttes også av Ot. prop. 79. Da blir omtaler av at en del kristne organisasjoner skal få støtte selv om de diskriminerer helt feil (eller tilsvarende: Ikke få støtte fordi de diskriminerer), og baserer seg på en ordbruk og terminologi de ikke selv kjenner seg igjen i.

Videre er det åpenbart strid om muligheten til å omtale seksualitet adskilt i legning og praksis. Dette er reflektert også i Ot. prp. 79, der de sier ”Likeledes er det grunn til å tro at svært mange i samfunnet har vanskelig for å se det rasjonelle i å skille seksuell legning/orientering/identitet og seksuell praksis/samlivsform, samt at både samlivsform og eventuelle preferanser jo for mange endrer seg gjennom livet.” De ender likevel opp med å gi trossamfunn rett til å stille krav til samlivsform, og anerkjenner dermed rett til å bruke et slikt skille.

Jeg tror det ville vært nyttig for den videre samtalen om man i det minste kunne enes om å legge begrepsbruken i Ot. prp. 79 til grunn, slik at vi unngår å legge forskjellig innhold i ordene. Jeg tror det vil være viktig for samtalen i LNU og andre fora å forsøke å bruke en terminologi som kan omtale flest mulig posisjoner i debatten på en saksvarende måte.

Svar
Kommentar #4

Bjarne Dæhli

4 innlegg  3 kommentarer

Takk for tilbakemeldinger

Publisert rundt 8 år siden

Hei og takk for gode tilbakemeldinger.

Først til Roald. Konsensusprinsippet for LNU innebærer ikke at vi kan la være å ta stilling når det er saker vi ikke blir enige om. Det er noe vi selvsagt skal strekke oss langt for å etterleve, men konsekvensen av konsensus kan ikke være å ikke ta stilling de gangene vi ikke oppnår enighet. Det er likevel et viktig MEN her, og det er ettervirkningene av et flertallsvedtak. LNU ta med seg nyansene til mindretallet i de sammenhenger LNUs politikk skal settes ut i livet. Det tror jeg vi som paraplyorganisasjone ikke alltid ha vært like gode på, men både for troverdigheten og legitimteten internt avhenger av det, for som du sier Roald, frustrasjoner hos mindretallet vil oppstå.

Dersom noen organisasjoner føler at de er uønsket i LNU beklager jeg dette. Det ville være å skyte segselv i foten å forsøke å presse organisasjonene inn i en form de ikke ønsker å være. Dersom en ønsker et bredt og sterkt LNU må en akseptere organisasjonsmangfoldet. Det betyr ikke at en ikke kan være kritisk til enkelte deler av praksisen til organisasjonene. Det er ikke å overstyre, men en naturlig konsekvens av at LNUs politikk også setter forventninger til hva slags organisasjoner barn og unge skal møte, medlemsorganisasjoner som andre. Å være kritisk til praksis betyr ikke at en alltid vet hva praksisen innebærer, men at det kan oppleves problematisk eller som et forhold som skaper bekymring.

Jeg tror at LNU er inne i en positivt utvikling ved at vi i større grad er interesserte i den virkeligheten organisasjonene lever i. Styringsdokumentene er selvsagt viktige og noe vi skal iverksette konsekvensene av, men det er en forskjell mellom å forholde seg til de vedtatte programmenes blinde ordlyd og å samtidig se hvilken realitet programmene skal forholde seg til. Uten disse nyansene blir LNU en paraply som ikke er i takt med sine medlemmer.

På barne- og ungdomstinget var det nettopp som Jarle sier, de kristne organisasjonene som strakk seg langt for å bevare LNU som et samarbeidsorgan. Jeg har en stor respekt for dette. Med "å komme de kristne organisasjoene i møte" mener jeg at selv om 9 av organisasjonene var kompromissløse, gav et bredt flertall en annerkjennelse av organisasjonenes rett og mulighet til å knytte seg til et verdigrunnlag. Dette kunne selvsagt vært åpenbart, men det veier utrolig tungt at barne og ungdomstinget har vedtatt dette, og mitt inntrykk er at flere sluttet et annet sted enn hvor de begynte. "En klar melding om at praksisen er en diskriminerende praksis" var som Jarle sier ikke vedtakets innhold, og dette er nok skarpere formulering enn hva som var intensjonen. En må likevel være åpen om at effekten av det aktuelle bonuskriteriet innebærer også en oppfatning av hvilken praksis en mener grunnstøtten skal gi utelling på for det statlige støtteverket, uten at LNU skal stemple det som diskriminerende av den grunn.

Til Espen så takker jeg for tips om begrepsavklarigner i lovforslag 79. Jeg vil likevel mene at den samme situasjonen kan oppleves usaklig for noen og diskriminerende for andre, og at det som var saklig i går kan være usaklig i morgen. Begrepsbruken blir ofte en grøt av påstander. Jeg tror ikke at medlemmer i en organisasjon som har sluttet seg til og akseptert dens formål og verdigrunnlag og som forstår hva dette innebærer vil oppleve det som en usaklig forskjellsbehandling dersom det angår dem, men jeg mener at diskrimineringsvernet må veie tungt i de miljøene barn og unge er. Distinksjonen mellom legning og praksis er også for meg ganske vanskelig å sette meg inn i. Jeg ser ikke helt hvordan noen kan leve i harmoni med seg selv hvis det ikke er et samsvar mellom legning og praksis. Det får stå for min egen regning.

Takk for alle som har lest innleggene, setter veldig pris på respons og tilbakemeldinger i en vanskelig og krevende, men også lærerik sak. Til syvende og sist handler det om at barn og unge skal ha en meningsfull fritid samtidig som vi skal anerkjenne innsatsen organisasjonene gjør for å gi en meningsfull fritid til mange tusen barn og unge, om det er korps, politikk, kristenliv eller friluftsaktiviteter.

Bjarne

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
2 minutter siden / 1217 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Hellig krutt-tønne
16 minutter siden / 2813 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
32 minutter siden / 1217 visninger
Rune Holt kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 1 time siden / 1217 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 9 timer siden / 1217 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 9 timer siden / 178 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 10 timer siden / 1217 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 10 timer siden / 178 visninger
Randi TunIi kommenterte på
Er Gud urettferdig - tier Gud i dag - skjuler Gud seg?
rundt 10 timer siden / 192 visninger
Knut Nygaard kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 11 timer siden / 178 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 11 timer siden / 178 visninger
Les flere