Espen Utaker

298

Hvem kan være faddere?

Kommende uke skal Kirkemøtet vedta hvem som kan være fadder i Den norske kirke.

Publisert: 3. apr 2011

Faddere til dåpsbarn i Den norske kirke må ikke forkaste barnedåpen, heter det i dagens alminnelige bestemmelser for hvem som kan være faddere. Men det er ikke uvanlig at verken pinsevenner eller baptister stiller opp som faddere, skriver Vårt Land.

Kan personer som forkaster barnedåpen være faddere? Kan ikke-kristne være faddere?

Hva mener du?

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Kjell Bjarne Sandvik

19 innlegg  667 kommentarer

Hva mener jeg!

Publisert over 8 år siden

Da både barnedåp og komfirmasjon er noe menneskeskapt å der folk flest bare ser det som en gammel fin tradisjon ser vi hvor håpløst allting blir. Las vel i en tidligere tråd her at både foreldre og faddere forpliktet seg til å oppdra barna i den kristne tro og da kan en no tenke seg. Faddere er gjerne litt bakfull/Fyllesyke å i verste senario tror ingen av dem på noen Gud og blir det noen form for restriksjoner å krav lyver de gjærne også for tradisjonen er så sterk. Nei pinsevenner og baptister har ingen faddere for de er troende som følger bibelen og etter bibelens bud lærer opp sine barn sammen med menigheten da de gjerne tar med barna på møte hver søndag. Mitt råd blir, avskaff både barnedåpen, fadderordningen og komfirmasjon som bare er noe menneskeskapt å begynne å lev etter ORDET.

Mvh Kjell

Kommentar #2

Kjersti Melkersen

4 innlegg  96 kommentarer

Bekjennelsen avgjør

Publisert over 8 år siden

Å være fadder er en stor og viktig oppgave. Man skal først og fremst be for barnet, og følge barnet gjennom oppveksten for å hjelpe det til en levende tro på Jesus Kristus. Hva er da avgjørende? Ikke medlemsskap i Den norske Kirke eller noe annet trossamfunn heller. Det avgjørende er foreldrenes tillit til fadderen, at vedkommende kan fylle den rollen som er så nødvendig for barnets trosutvikling. Dersom foreldrene har denne tilliten, er det fordi fadderen har en tro og et verdisyn som foreldrene ønsker for barnet. Er foreldrene selv troende, vil jeg mene at fadderens egen bekjennelse og trosliv er avgjørende for fadderskapet. I dagens kirkelandskap er våre nettverk gjerne sammensatt av kristne fra ulike sammenhenger og med ulik menighetstilhørighet. Da kan det fort skje at en av våre nærmeste tilhører et annet kirkesamfunn, men allikevel er den som er best skikket til å være fadder.

Kommentar #3

Kristian Kahrs

109 innlegg  2165 kommentarer

Barnevelsignelse i Dnk

Publisert over 8 år siden

I 2009 skrev Jakob Anfindsen det beste jeg har sett skrevet om barnedåp og Den norske kirkes praksis på det området. Jeg vil på det varmeste anbefale hans innlegg Barnevelsignelse i Dnk her på VD. Anfindsen retter et kritisk søkelys på at at ateister skal love å be for barnet, lære det selv å be og lære barnet å bruke Herrens nattverd. Det hører dessverre til unntakene at dåpsforeldre og faddere faktisk går til den nattverden de lover å lære sitt barn opp til å bruke. Han stiller spørsmålet om ikke Dnk praktiserer en barnevelsignelse i stedet for barnedåp.

Men det kan se ut til at dåpsforståelsen blir marginalisert av kirkens egne. Ser man på VL artikkelen Utaker viser til, uttaler forsker Ida Marie Høeg ved Stiftelsen Kirkeforskning (Kifo) om fadderansvaret. – Prestene vil være mest opptatt av at fadderne støtter opp om den religiøse oppdragelsen. Dåpssynet kommer i andre rekke, sier hun. Joda, så lenge fadderne er medlemmer av Dnk, spiller det ingen rolle hva slags religion de lærer barnet opp i. Det kan være new age, buddhisme eller kanskje hedonisme bare det er noe som kan anses som religiøst i rammen av den åpne og inkluderende folkekirken.

Ser man på Den norske kirkes offisielle dåpssider, fratas fadderne ethvert selvstendig ansvar for å lære barnet å være en kristen:

Fadrane er ikkje åleine om oppgåva si. Saman med heile kyrkja - spesielt den lokale kyrkjelyden - skal dei ”be for barnet, lære han/ho sjølv å be, og hjelpa han/ho til å bruka Guds ord Herrens nattverd,” som det heiter i dåpsliturgien.

Kommentar #4

Marita Bjørke Ådland

10 innlegg  10 kommentarer

Publisert over 8 år siden

Eg lurer litt på kva dette betyr: "Men det er ikke uvanlig at verken pinsevenner eller baptister stiller opp som faddere." Skal det vera "både?" Eg meiner at dåpssynet er underordna med at det viktigaste er at fadrane er kristne og vil vera med og be for barnet og skapa gode vilkår for kristen tru og kristenliv for barnet.

Kommentar #5

Kjell Arne Norum

58 innlegg  670 kommentarer

Faddernes ansvar

Publisert over 8 år siden

Faddernes oppgave er enkelt og greit beskrevet i det som presten sier til dem i kirken. Vi ber foreldre og faddere om å reise seg, og så sier vi til dem: "Dere som i dag bringer dette barnet til Kristus, skal være vitner om at han er døpt til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Sammen med denne menighet og hele vår kirke får dere del i et hellig ansvar: å be for barnet, lære ham selv å be, og hjelpe ham til å bruke Guds ord og Herrens nattverd, for at han kan bli hos Kristus når han vokser opp, likesom han ved dåpen blir forenet med ham." (Tilsvarende "hun" når barnet er en jente, naturligvis.)

På mange måter kan f. eks. en pinsevenn oppfylle dette. Men på et punkt blir det vanskelig. Man kan ikke være vitne om at barnet er døpt når man i virkeligheten ikke tror at barnedåpen er en gyldig dåp. Selv om det er både trist og ergerlig å måtte si det, så mener jeg at det eneste ryddige er at de som ikke anerkjenner barnedåpen heller ikke stiller som skrevne faddere. Naturligvis er det godt om de på alle måter ellers støtter og hjelper barnet på troens vei.

Sitatet fra dåpsliturgien sier ellers med all ønskelig tydelighet at Kristian Kahrs tar feil når han påstår at "så lenge fadderne er medlemmer av Dnk (Den norske kirke), så spiller det ingen rolle hva slags religion de lærer barnet opp i".

Like galt blir det å påstå, som Kahrs gjør, at fadderne fratas ethvert selvstendig ansvar for å lære barnet å være en kristen. Vi legger bare ikke alt ansvar over på fadderne alene. Det skulle da også bare mangle. Da ville vi jo frita både foreldrene og menigheten.

Dessverre har jeg ikke anledning nå om dagen til å engasjere meg i noen videre samtale om dette. Men dette måtte jeg få sagt!

Kommentar #6

Kristian Kahrs

109 innlegg  2165 kommentarer

Ikke-kristne som faddere?

Publisert over 8 år siden
Kjell Arne Norum. Gå til den siterte teksten.

Dessverre har jeg ikke anledning nå om dagen til å engasjere meg i noen videre samtale om dette. Men dette måtte jeg få sagt!

Norum, når du først har involvert deg i debatten, synes jeg det er alt for defensivt at du umiddelbart melder deg ut av debatten igjen. Det er mye av det du skriver som trenger en avklaring.

Jeg snakker ikke om teologien i Den norske kirke som tillater alle slags religiøse uttrykk; jeg snakker om en utvannet praksis hvor den såkalt åpne og inkluderende folkekirkeideologien blir viktigere enn teologien.

Mener du seriøst at en ateist, deist eller agnostiker er en bedre fadder enn en kristen pinsevenn eller baptist? Problemet med Den norske kirkes dåpspraksis er at at nesten ingen dåpsforeldre blir utfordret til å bli Jesu etterfølgere. Alt for stor vekt blir lagt på det kollektive ansvaret i menigheten med å be for barnet, og det individuelle ansvaret blir minimalisert. Det blir som Anfindsen skriver i sitt gode innlegg mer en barnevelsignelse enn en dåp. En dåp med foreldre og faddere som ikke er kristne, selv om de er medlemmer av Dnk, mister mye av sin betydning.

Kommentar #7

Ragnhild Kimo

8 innlegg  2038 kommentarer

Døper dem og lærer dem alt...

Publisert over 8 år siden
Kristian Kahrs. Gå til den siterte teksten.

En dåp med foreldre og faddere som ikke er kristne, selv om de er medlemmer av Dnk, mister mye av sin betydning.

Enig med deg! Det står vel ingenting i Bibelen om faddere? Men dette med opplæring er vesentlig. Dette er det store problemet i vår såkalte folkekirke. Opplæringen blir veldig tilfeldig, og med dåp uten opplæring er bare halve oppdraget utført. Jeg vet at dette er et tankekors for flere prester også.

Ellers tror vi vel at Gud er til stede i ordet og ved vannet i dåpen uansett faddernes tro. Vi skal derfor ikke undervurdere dåpen. En kan aldri bli udøpt igjen. 

Jeg har inntrykk av at de fleste kristne velger kristne faddere til sine barn. Jeg kjenner også til at foreldre som ikke bekjenner seg som kristne selv, har valgt kristne faddere for at barnet skal få litt opplæring!

Jeg synes det er uvesentlig om fadderne er Lutherske, pinsevenner eller har annet evangelisk kristent ståsted. Men det avhenger nok av vedkommende fadder vil jeg tro. En vil vel neppe være fadder ved barnedåp hvis en mener det er vranglære?

Mvh Ragnhild.

 

Kommentar #8

Kjell Arne Norum

58 innlegg  670 kommentarer

Svar til Kahrs

Publisert over 8 år siden

Jeg har sagt at jeg ikke kan engasjere meg i denne samtalen videre, og slik må det være denne gangen. Det er personlige grunner til det, og det har ikke noe med temaet å gjøre. Noen oppklarende ord har jeg likevel anledning til.

Du spør meg om jeg mener at en ateist, deist eller agnostiker er en bedre fadder enn en kristen pinsevenn eller baptist. Svaret er nei. Jeg mener at de førstnevnte ikke passer til å være faddere. Det gir seg ut fra fadderansvarets karakter. Det er vårt ansvar som kirke å klargjøre hvilket ansvar det innebærer å være fadder. De lover ved døpefonten at de vil at barnet skal oppdras i den kristne forsakelse og tro.

De som må ta støyten i det daglige, er foreldrene. Den beste måten å vise vei for barna på, er å gå den selv.

Mange foreldre er usikre. Derfor forteller vi dem om hva menighetene gjør for barna. Det er ingen motsetning mellom å tydeliggjøre det ansvaret foreldre og faddere har, og det å fremheve gode tilbud i menigheten.

Dette var det jeg kunne bidra med denne gang.

Vennlig hilsen Kjell Arne Norum

Kommentar #9

Arne B. Varmedal

7 innlegg  107 kommentarer

Et unntak

Publisert over 8 år siden
Espen Utaker. Gå til den siterte teksten.

Hvem kan være faddere?

fra en såpass krevende oppgave bør vel gjelde for "de mongoloide" eller "de schizofrene", eller? 

http://www.verdidebatt.no/debatt/cat28/subcat29/thread137340/#post_137364

;-)

 

Kommentar #10

Mette Solveig Müller

55 innlegg  4939 kommentarer

Om unntakene fra fadderansvaret

Publisert over 8 år siden
Arne B. Varmedal. Gå til den siterte teksten.

fra en såpass krevende oppgave bør vel gjelde for

Ja, og så meg da, Varmedal. -

Jeg fikk jo selvsagt ikke være fadder for mine barnebarn. - Budet om å hedre din far og din mor ble jo også opphevet med kristendommen har jeg nå forstått? Så heller ikke det kunne brukes som noe godt argument.

Da min sønn forespurte presten om dette, så visste vi jo selvfølgelig ikke at jeg sto dobbeltført og slik sett også var medlem i kirken. - Kanskje hadde saken da stilt saken annerledes? -

Ja kirken har en lang historie med å gripe inn i menneskers hverdag og skille de verdige fra de uverdige etter ytre merkelapper. - Det må virkelig være en slitsom jobb de har påtatt seg for "Vår Herre" på denne jord?

vennlig hilsen mette

 

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere