Israelsmisjonens samarbeidspartner

På bakgrunn av denne fine målsettingen er det trist å lese hans uttalelser om hvordan han ser på årsaken til spenningen mellom israelere og palestinere. Stemningen mellom de to folkegruppene beskriver han som «veldig spent og forgiftet». Det er en riktig beskrivelse, men dessverre bidrar han med sine uttalelser til å vedlikeholde denne forgiftede stemningen. Hans uttalelser om politiske forhold i Midtøsten er helt i tråd med det som presenteres i sekulære medier overalt i verden, og også av mange norske og palestinske kristenledere.

Madanat sier: «Nyhetene som kom ut nylig via Wikileaks som røpet at Israel ikke tok imot tilbud fra president Abbas om deler av Jerusalem», er nedslående. Han ser bort fra at Al-Jazeeras lekkasje i januar i år om forhandlingene mellom partene i 2008 er selektive og halvsannheter (løgn). Lekkasjen har endog blitt stemplet av den palestinske presidenten, Mahmoud Abbas, som «en samling grove løgner». Kilder i Israel sier at i dette tilfelle snakker presidenten sant om de lekkasjene som passer hans agenda, men holder tett om det viktigste. Sannheten er at hvis president Abbas hadde kommet med en eneste innrømmelse om deling av Jerusalem hadde hans liv vært i fare, og det var han klar over.

Den Israelske Ambassaden i Oslo kan orientere om hva som er sannhet og løgn i dette spørsmålet: De palestinske selvstyremyndighetene (PA) har ikke tilbudt Israel noe av betydning, og derfor er det uetterrettelig av Labib Madanat å hevde at Israel har avslått et generøst palestinsk fredstilbud. Dessuten kan PA ikke tilby Israel noen del av Jerusalem, som selvstyremyndighetene aldri har hatt suverenitet over. Hele Jerusalem har vært og er Israels udelte hovedstad siden 1967. Det vet Madanat, som bor i Jerusalem.

Madanats groveste overtramp er likevel det han sier i intervjuet om israelsk innenrikspolitikk og landets statsminister : «Jeg tror ikke president Netanjahus høyreregjering vil ha fred, og det bekymrer meg». Det burde bekymre misjonslederne i de to kirkesamfunnene, DNK og FK, at en slik påstand kommer fra en medarbeider i misjonens og bibelselskapenes tjeneste. Å påstå at Netanjahu ikke vil ha fred, er å bidra til mistenkeliggjøring av andres motiver. Det er ødeleggende for Israelsmisjonen at han inntar et slikt uetterrettelige standpunkt og kan umulig stimulere givertjesten til Israelsvenner i de to kirkesamfunnene.

Hva Labib Madanat tenker om president Abbas og hans fredsvisjon, kommer ikke frem i intervjuet. De som har satt seg inn i Midtøstens historie, vil kjenne til hvem som 5 ganger siden 1937 har veltet fredsforhandlingene mellom palestina-arabere og jøder (Israel): Det er blant andre holocaustfornekteren Mahmoud Abbas, som i 2008 takket nei til enda en palestinsk stat (ved siden av Jordan). Israel har 5 ganger sagt ja til kompromisser - og til en slik stat.

Roald Øye,