Daniels bok.

... som Septuaginta har tatt med. Dette medfører et unikt problem for forskere for det er tydelig at boken allerede rundt år 150 – 125 f.Kr. hadde oppnådd en kanonisk status. De forskjellige kopiene viser også flere tegn til at den skal ha blitt kopiert mange ganger. At alt dette skulle ha skjedd i løpet av 40 år gjør en datering til rundt 164 f.Kr. usannsynelig. Videre så er språkformen som brukes i Daniels bok typisk det 6. århundre – altså fra den tiden jødene var i Babylonsk fangenskap. Det er benyttet tre greske og flere persiske låneord, og de persiske låneordene i Daniels bok var i bruk fram til slutten av det 4. århundre eller ca. år 300 f.Kr. Disse ordene var m.a.o. ikke i bruk 150 år senere da Antiokus IV Epifanes levde. Forskere henger seg opp i at det er tre greske låneord i Daniels bok. Dersom boken hadde blitt skrevet i det 2. århundre burde andelen av greske låneord vært mange ganger høyere enn bare tre ord. Men det mest oppsiktsvekkende er vel at Esekiel (14,14) nevner Daniel som et eksempel på rettferdighet sammen med Noah og Job.

Kort om hva boken omhandler.

Daniels bok forteller i første rekke verdenshistorien fra Daniels tid, som ble bortført til Babylon i år 605 f.Kr. og til Jesu andre komme. Han gir oss detaljerte opplysninger om fire verdensrikers vekst og fall i den rekkefølge de dukker opp i historien, og fletter dette inn i en lang (2300 dager) og en noe kortere tidsprofeti (70 uker eller 490 dager) som har samme starttidspunkt. Jeg må legge til nå at disse tidsangivelsene i dager og/eller uker er profetisk tid hvor en dag er lik et år. Det fortelles også ganske klart når denne tidsperioden begynner Dan 9,25: #Du skal vite og forstå: Fra den tid det ordet gikk ut at folket fra Jerusalem skulle føres tilbake og byen bygges opp igjen, … (Daniel 9,25)# Dette dekretet ble gitt i Artaxerxes 7. regjeringsår som var året 457 f.Kr. Det fortelles riktignok om en hjemreise noe tidligere hvor man forsøkte å gjenreise tempelet, men dette arbeidet stoppet av en eller annen grunn opp. Det er også et poeng til som støtter årstallet 457 f.Kr. som hjemreiseår og det er at Artaxerxes utrustet jødene med de nødvendige papirer/fullmakter og ga en rundhåndet økonomisk hjelp slik at gjenoppbyggingen av tempelet og Jerusalem kunne realiseres. Artaxerxes dekret kan lese her: Esra 7,7 ff.

Det er blitt gitt mange spenstige fortolkninger av Daniels bok, men det er vel kun en fortolkning som er enhetlig og harmonisk. Mange tolker Daniels 70 uker (av år) slik at de må deles i to, og at ene delen bestående av 69 (7 + 62) uker som er lik 483 år er oppfylt og med en uke eller syv år som ligger inn i framtiden. Noen deler faktisk den siste uken, syv år, i to deler av tre og et halvt år hvorav den første halvparten er oppfylt, mens den andre halvparten venter på sin oppfyllelse. Dette kan ikke medføre riktighet. De fleste fortolkerne tillegger også Antiokus IV Epifanes den store æren av å bli nevnt i disse profetiene. Dette kan heller ikke være riktig. Den mest harmoniske og helhetlige fortolkningen går ut på at begge disse tidsperiodene starter samtidig og oppfylles løpende uten at noen av disse periodene delses opp, noe som gir mening all den tid den korteste perioden er avskåret en lengre periode.

Kapitlene 2, 7 og 8 henger nøye sammen og forteller alle den samme historien. Nebukadnesar drømmer i kap. 2 om en statue bestående av forskjellige metaller. #Hodet på støtten var av rent gull, brystet og armene av sølv, magen og hoftene av kobber; leggene var av jern og føttene dels av jern, dels av brent leire. (Daniel 2,32-33)#

Denne drømmen tyder Daniel og forklarer den slik at hodet av gull var Nebukadnesar - Babylon, og at det etter Babylon skal komme et rike som er ”ringere” eller med mindre pomp og prakt. (Babylon er jo kjent for sine rike utsmykninger og lignende.) Dette er brystet av sølv. Så kommer et tredje rike, hoftene av kobber, som etterfølges av det fjerde riket, legger av jern som etter hvert blander seg med leire. Dette riket sterkt som jern skal slå i stykker og knuse alle de andre, men som Daniel sier så er dette et delt rike, blandingen av jern og leire, og dette riket endrer karakter. Til slutt legger Daniel til at mens det fjerde riket fortsatt regjerer på jorden med sin endrede karakter så vil Jesus komme til jorden for andre gang noe som Daniel forklarer slik i kap. 2, vers 40: #Du så jo at en stein ble revet løs fra fjellet, men ikke av menneskehender, og den knuste jernet, kobberet, leiren, sølvet og gullet…#

Dette er historien i grove trekk, og vi vet med sikkerhet at det første riket i denne historien er Babylon, for det kommer jo fram av taksten i Dan 2,38. Etter Babylon kommer det så et rike som vi ikke har navnet på i kap. 2 og erobrer Babylon. Dette riket av sølv blir så erobret av rike tre, det av bronse, og bronseriket blir igjen erobret av jernriket som består til Jesus kommer igjen, selv om det endrer karakter underveis.

Går vi til kapittel 7 (versene 2 – 8) får vi den samme historien i et av Daniels syner. Her blir imidlertid rikene vist som dyr som dukker opp i tur og orden; først en løve, så en bjørn, så en leopard og til slutt det fjerde riket med tenner av jern. Forklaringene på dette blir gitt i versene 16 ff. Det fortelles ikke hvilke riker det er snakk om, men det fokuseres på det fjerde dyret. Men både i kapitel 5,28 og 8,20 får vi vite hvilket rike det andre riket er.

I kapittel 8 har Daniel nok et syn, som denne gang kun omhandler tre riker, men det er vel naturlig fordi dette skjedde etter Babylons fall og de var "ute" av historien. Dyrene Daniel ser nå er en vær, geitebukk og et lite horn. I versene 20 og 21 fortelles det direkte hvilke riker det er snakk om i forbindelse med væren og geitebukken. Dette er hhv. Medo-Persia og Grekenland (Javan). Det fjerde riket blir heller ikke nå forklart, bortsett fra at dette er en makt eller myndighet all den tid det symboliseres med et horn. Historiene er like i de tre kapitlene og vi kan da oppsummere kort slik: Dette omhandler rikene Babylon, Medo-Persia, Grekenland og det hittil navneløse riket. Slik de tre historiene er bygd opp fortelles det hver gang at rikene etterfølges av hverandre uten opphold, og leser vi historiebøkene så finner vi fort ut at Babylon ble erobret av Kyros og Medo-Persia i året 539 f.Kr. Medo-Persia ble erobret av Alexander den Store og Grekenland da han slo Medo-Persia ved Issos i året 333 f.Kr. og Grekenland ble delt i fire av Alexander den Stores generaler noe som fortelles i versene i kap. 8,22 og kap. 11,4 for så å bli erobret av Romerriket da romerne slo det greske akkadiske forbund i året 148 f.Kr. Det var ingen annen verdensmakt mellom Alexander den Stores Grekenland og Romerriket. Selv om Antiokus IV Epifanes i seks år herjet vilt med jødene (rundt 164 år f.Kr.) gjør ikke det ham til noen verdensmakt. Han var kun en parentes i historien. Mange velger å plassere Antiokus IV Epifanes inn i vers 23 i kapittel 8, men problemet er at Romerriket ikke engang var på sin høyde denne tiden. Rommeriket gikk i oppløsning i det 5. århundre e.Kr. og tidlig i det 6. århundre står denne kongen med hardt ansikt og glatt tunge fram, ca. 670 år etter Antiokus IV Epifanes.

Går vi til kapittel 11 som flere har hatt utlegninger om i en annen tråd så finner vi følgende paralleller til kap. 8: (Alt er hentet fra Daniels bok) 8,22 og 11,4 – 8,23-25 og 11,21 – 8,24 og 11,22 – 8,25 og 11,23 – 8,25 og 11,24. Det er ikke vanskelig å få dette til å passe på Antiokus IV Epifanes som menge påstår profetien gjelder, men ser vi på hva Jesus selv sier om dette så plasserer han disse hendelsene i framtiden. Jesus henviser til Daniels bok og den ødeleggende styggedom i Matt. 24,15 og Mark. 13,14. Ut over disse to stedene så nevnes den ødeleggende styggedom kun to ganger til i Bibelen og det er i Dan. 11,31 og 12,11. Denne hendelsen som mange tillegger Antiokus IV Epifanes legger altså Jesus, som levde mer enn 150 år senere enn Antiokus, til framtiden. Det bare må bli feil.

Vi har altså sett følgende: kapittel 2, fire riker, gull – sølv – bronse og jern. Kapittel 7, fire riker, løve – bjørn – leopard og et fryktelig dyr med tenner av jern. Kapittel 8, tre riker, vær, geitebukk og et lite horn. Bibelen forteller også hvordan disse det siste av rikene skal forandres. I kapittel 2 er det en blanding av jern og leire som vi vet ikke kan holde samme, i kapittel 7 dukker det plutselig opp ti horn, og i kapittel 8 står de fram en konge med hardt ansikt og glatt tunge. Så mens det siste av de fire rikene, det riket som endret karakter fortsatt er en "hersker over hele verden" kommer Jesus tilbake og oppretter guds evige rike som gjør ende på det fjerde riket, det som endret karakter. Bibelen selv har forklart for oss at de tre første rikene er Babylon, Medo-Persia og Grekenland, og vi vet fra historien at Grekenland ble erobret av Romerriket. Hva skjedde så med Romerriket? Jo, som jern og leire ikke kan holde sammen delte riket seg opp, og vi fikk følgende folkegrupper/riker/nasjoner: Østgoterne, Vestgoterne, Herulerne, Vandalene, Frankerne, Angelsakserne, Alemannerne, Langobardene, Burgunderne og Sveverne. Nøyaktig slik Daniels syn sier ble det fjerde riket delt i ti nye riker.(Dan. 7,7 og 7,24) Det som så skjer er at det dukker opp et nytt horn, et lite horn som hadde øyne som et menneske og en munn som talte store ord. Dette hornet bryter i følge Daniel av tre av de ti hornene som er nevnt over. Hva skjedde? Jo, i årene fra 476, da den siste keiseren ble avsatt, og fram til år 538 ble tre av de ti hornene (folkegruppene) som nevnt over så å si utryddet, dette var Herulerne, Vandalene og Østgoterne. Dette avsluttet da den forandringen det fjerde dyret måtte gjennomgå etter profetien, og resultatet ble da at der det politiske og militære Romerriket hadde vært vokste nå fram det religiøse Romerriket.

Profetiske paralleller i kapitlene 2,7,8 og 11.

Rikene:

Babylon finner vi i 2,32 - 7,4 utelatt i kap. 8 og 11.

Medo-Persia finner vi i 2,32 – 7,5 – 8,3 og 11,2

Grekenland finner vi i 2,32 – 7,6 – 8,5 og 11,3

Det ikke navngitte riket finner vi i 2,33 – 7,7 – 8,9 utelatt i kap. 11.

Det lille hornet og kongen av nord:

Spotter Gud 7,25 og 8, 23-24 – Taler store og uhørte ord mot Gud 11,36.

Angriper helligdommen 8,11-12 og 11,31.

Forandrer tid og lov 7,25 – Angriper den hellige pakt 11,28.30.

Forfølger de hellige 7,21.25; 8,24 – 11,33-34.

Begynner lite blir stort 7,20 og 8,9 – Blir svært mektig 11,42-44.

Tre og et halvt år 7,25 – Til fastsatt tid 11,27.33-35.

Gud tilintetgjør hornet 7,11.26 og 8,25 – Gud tilintetgjør kongen 11,45.

Dette ble langt og lenger enn langt, men...