Verdidebatt

Morgenstjernen

Hva vil det si at morgenstjernen går opp i menneskers hjerter – eller som det står i Peters Andre Brev: ” … inntil dagen lyser frem og morgenstjernen går op i eders hjerter.” (1:19)?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Dagen er skrevet i bestemt form entall. Det er selvsagt ikke å forstå slik at dagen er ment som en hvilken som helst ukedag enhver troende kjenner seg inspirert til å uttrykke sin personlige frelse, men refererer til en åpenbaringsdag. Grunnen til det er at når morgenstjernen går opp i hjertene må dette være å forstå som Jesu gjenkomne ånd som går opp i hjertene. Før morgenstjernen går opp i hjertene må nødvendigvis hjertenes ”status” heller sies å bære preg av nattens mørke som tilkjennegir seg med frafall av forskjellige årsaker som antydet i Andre Tessalonikerbrev 2:3 med referanse til Daniel 9:24:

La ingen dåre eder på nogen måte! for først må frafallet komme, og syndens menneske åpenbares, fortapelsens sønn.

Med referanse til:

Sytti uker er tilmålt ditt folk og din hellige stad til å innelukke frafallet og til å forsegle synder og til å dekke over misgjerning og til å føre frem en evig rettferdighet og til å besegle syn og profet og til å salve et Aller-helligste.

Siden ordene om morgenstjernen ble tilgjengelig ved Jesu første komme angår ordenes oppfyllelse rimeligvis hans gjenkomst.

Jesu ånd uttrykkes i Johannes' Åpenbaring (22:16) som: "Jeg er den klare morgenstjerne" og hjertenes tilkjennegivelse i en for menneskeheten enhetlig tiljubling av dennes tilsynekomst kan kun skje i tiden for hans gjenkomst - slik ånden vitaliserte disiplene ved Jesu første komme. Av det jeg har skrevet er Jesu gjenkomst etter min forståelse uløselig oppfylt med Báb som ofret seg på Sønnens vis for Faderens tilsynekomst tilkjennegitt i Bahá'u'lláh – Guds herlighet.

Om noen vil innvende at ikke mange enhetlige tegn i menneskeheten har vist seg i tiden etter 1844, er mitt svar at dette kun må tilskrives menneskene selv og ikke morgenstjernens tilsynekomst hos de som har våknet og bejublet den nye Dag. Hadde troende ikke latt seg forføre av mennesketillagt tro ville muligens heller ikke frafallet kommet som kjent, men disse to gjenstridige posisjonene som menneskene synes for alt i verden IKKE å ville forlate er i dag til stor forsinkelse for tilsynekomsten av Guds rike. Dette er imidlertid et forhold mellom Gud og hvert enkelt menneske som er ansvarlig alene for sitt liv.

Min henvisning har jeg fremført nå over flere år og blitt møtt med likegyldighet, skuldertrekk, religiøst tøv og manglende interesse eller interesse kun for egne prosjekt  og gjøremål. Dette berører egentlig ikke meg for min henvisning hadde ikke vært mulig uten Guds innflytelse og beror ikke på en personlig tilfredsstillelse. Fra kristent hold har jeg blitt møtt med ord som falske profeter og djevelens forførelse. Og dette kommer fra troende som etter å ha skrevet slike ord ikke en gang rekker å blunke før de folder sine hender og fremføre denne bønnen:

Derfor skal I bede således: Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn; komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden; gi oss idag vårt daglige brød; og forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere; og led oss ikke inn i fristelse; men fri oss fra det onde. For riket er ditt, og makten og æren i evighet. Amen. Matteus 6:9-13.

Med vennlig hilsen Svein-Ole

(Uthevet av meg)

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt