Statskirkens mening og misjon

I mine øyne er Statskirkens hovedoppgave å være kulturbærer for den kristne kultur i Norge, og det er en viktigere oppgave nå enn noen gang! Med kristendomsundervisningen ute av skolen er norske barn i ferd med å få ett stort hull i sin kunnskap om den kristne moral og kulturarv. De trenger å lære andre julesanger enn ”På låven sitter nissen” etc. De trenger å lære om den barmhjertige samaritan, og de ti bud. Der ”Å slå i hjel” = å drepe.  De trenger å lære at alle mennesker er like mye verdt…

Og der var vi ute og syklet gitt, for det er man faktisk ikke enig om. Ikke rart det er ”krig” i kirken.

Jeg syns synd på entusiastiske ung prester som kommer til å love å holde seg til skrifter som har bibelvers som står i strid. For da kan de aldri gjøre ting helt riktig. Det finnes ingen fasit. Den samme handlingen er ikke like riktig hver gang. Det kommer an på situasjonen.

Jeg syns synd på gamle prester som ser kirkens budskap sause seg skikkelig til og blir riktig så ”ugudelig” der handlinger som det står helt klart i bibelen er galt, likevel blir akseptert i kirken. Jo da, det er nok mange som snur seg og stønner i graven.

Kirken er på riktig vei. Den har riktignok voksesmerter, og den må svelges en del kameler. Enkelte nedskrevne regler og løfter må endres. Det er skremmende. Det må innrømmes at bibelen er en bok skrevet av mennesker, og som ikke alltid har ett fasitsvar å tilby. Det er skummelt det, men i høyeste grad nødvendig.

I mine øyne må kirken åpne seg enda mer. Engler er noe jeg syns skulle være helt stuerent å tro på.

Jeg har tro på Statskirken i Norge. Den må stå så stødig som mulig, for den er en bærebjelke for kulturarven vår. Alle er hjertelig velkomne til å kritisere tvilerne, de homofile, de som ikke er kristne nok, og de som ”bare” vil døpe barna sine. De er alle syndere selvfølgelig… men en av en eller annen grunn var det blant de helt vanlige folka Jesus befant seg.

De rene og rettferdige, himmelen verdige klarer seg helt fint selv, ikke sant?