Aina Juliet Rygg

1

Jeg trenger å forstå!

Publisert: 30. apr 2009

Hei!

Jeg er en 21 år gammel jente som aldri har vært religiøs.

Jeg trenger å forstå hvordan kristne kan tro på gud.

Noen kan forklare det med at de har sett gud, men jeg har ikke sett gud, så hvordan kan jeg vite at gud finnes, og om det er den kristne gud som er den "rette"?

Jeg trenger å forstå hvordan ateister kan vite at det ikke finnes noen gud.

Jeg synes det er vanskelig å ikke tro noe.

Hilsen fra Aina

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Ingrid E. Fagervik

16 innlegg  218 kommentarer

Heisann

Publisert nesten 11 år siden

Velkommen hit Aina Juliet - dette skal være et godt sted å stille spørsmål som dette, og jeg tror du vil få gjennomtenkte tilbakemeldinger fra flere, både troende og ikke-troende. Ser frem til flere innlegg fra deg i framtida. Spennende å høre hva du som ung jente synes er verdifullt! 

Kommentar #2

Silje Pettersen Holand

51 innlegg  342 kommentarer

:)

Publisert nesten 11 år siden

Hei Aina! :)

Så bra at du søker å finne svar, istedenfor å bare høre på alle andre! Kjenner meg igjen i det! :)

Det første jeg vil si til deg, er at du må huske på at kristne er like forskjellige som alle andre mennesker. Og har også svært ulike meninger om det som står i bibelen! Derfor vil jeg ikke at du skal bestemme om det bibelen forteller om er sant, utifra å se på kristne, og høre på alle meningene deres :)

I bibelen står det at tro er visshet om det en håper på, overbevisning om det en ikke kan se. Høres litt vanskelig ut?! Jeg synes det var kjempevanskelig! Det står også at troen kommer av forkynnelsen. Derfor vil jeg anbefale deg å lese i evangeliene i Det Nye Testamentet, -Markus, Matteus, Lukas og Johannes. Der kan du lese om hvem Jesus er, om hva han sa, hvordan han møtte folk osv.

Jeg er kristen, men jeg pleier si til folk at de ikke får kalle meg religiløs :) For meg handler det å være kristen, om en relasjon. Til Gud og til mennesker. Om at Gud elsker meg, ønsker meg (!), og vil meg alt godt, både i dette livet og i det neste. Mange tror at det å være kristen handler om å GJØRE, men mest av alt handler det om å TA IMOT. Og ha TILLITT til at Gud finnes. Så vil du erfare det ettersom du begynner å leve et liv sammen med Han :)

Liker du å lese bøker? Skuret (The Shack på engelsk) av William P. Young er en kjempefin roman som tar opp spørsmål bl. a. om hvordan Gud kan være god, når det er så mye ondt i verden og mye mer. Den er lettlest, og du blir fanget fra side til side :) Så hvis du liker å lese, anbefales den!! :)

Jeg skal ikke skrive så mye mer nå i første omgang, men bare spør videre, ok? :)

Kommentar #3

Børge Løype

7 innlegg  133 kommentarer

Lengsel etter å tru

Publisert nesten 11 år siden

Heile innlegget ditt viser at du LENGTAR etter å tru - på eit eller anna , eller på ein eller annan.

Som kristen reknar eg naturleg nok mennesket som ein del av skaparverket - skapt av Gud , altså av den Gud me les om i Bibelen.  I den boka kan me faktisk lesa at det å lengta etter ei tru er ein del av det "standardutstyret" som mennesket er skapt med.

Mange misjonærar kan fortelja frå møte med andre kulturar , der spørsmålet er : "Finst det ikkje noko MEIR ? - noko TRYGT - både for livet her på jorda , og ikkje minst for det som kjem etterpå.  Då er det godt å kunna fortelja om Jesus , den Gud me møter i Bibelen.

Så spør du : Korleis kan eg få tak i denne trua ?

Då har eg noko godt å fortelja deg :  Trua er ei GÅVE , som Gud så gjerne vil gje oss alle.  Ja , den einaste måten å kunna tru , er å ta imot trua som gåve , ikkje som noko me sjølve skal "få til".  Dette kan du lesa om i Paulus sitt brev til Efesarane , kapittel 2 , vers 8.

Gud SKAPER tru inne i oss.

Det vil seia , Han VIL så gjerne skapa denne trua i oss.  Men for å kunna gjera det , må Han på ein eller annan måte få gje oss sitt eige Ord - altså noko frå Bibelen.  Som du kanskje veit , er "Guds Ord" ein del av tittelen på Bibelen , altså " Bibelen - Guds Ord".

Dette står det om i Romerbrevet kap. 10 , vers 12 - 17.  Særleg vers 17 er understrekar det eg skreiv ovanfor.

Det er fleire måtar Gud kan gje oss sitt eige Ord , for å skapa denne trua.  Me kan lesa i Bibelen ( starta gjerne med Johannes evangeliet ) , me kan gå på bedehuset , i kyrkja eller andre plassar der Guds Ord vert forkynt , eller snakka med gode vener som me veit er kristne.  Mange har fått god hjelp av akkurat DET - snakka om kva det vil seia å tru , innhaldet i trua.

Og eit tips til slutt :

Du kan falda hendene og BE kort og enkelt :

"Kjære Jesus , kan du SKAPA ei rett og trygg tru inne i meg ? - Ver så snill ! Amen."

_____________________________

Du lurer kanskje på om det er SÅ enkelt. Både ja og nei.  Det er sjølvsagt ein god del viktige ting du må læra eller få greie på , om du ikkje veit det frå før.  Men DET er meir det me kan kalla INNHALDET i trua.  Neste avsnitt , om du vil.

Det at du lengtar etter ei tru , er ein fin start , eit fint utgangspunkt !

Lukke til vidare !

 

Kommentar #4

Fredrik W. H. Steensen

100 innlegg  846 kommentarer

Umulig å forstå, kan kun erfares

Publisert nesten 11 år siden

Hei Ania Juliet.

Det er så mange spørsmål som krever svar og hvor vi aldri kan gi fullgode svar. Det gjelder kjærlighet, det gjelder følelser og hvorfor noen liker mora og andre liker datra, for å si det slik. Jeg trenger også å forstå troen, selv om jeg har erfart troen. Noen ganger må vi ta et valg, men vi kan aldre egentlig forstå troen.

Tro i seg selv handler ikke om å forstå, men nettopp å tro. Så blir spørsmålet hva velger jeg å tro på? Ingen han si deg sikkert hva det vil si å tro, men jeg tror og vet vel at vi alle tror på noe. Og hva vi tror på bygger vi stort sett på hva det er vi erfarer. Så er spørsmålet som ofte klargjør hva vi tror på: Våger vi å erfare og ta egne valg? Selv det å ikke ta et valg er et valg.

Kommentar #5

Joachim Juverud

1 innlegg  65 kommentarer

Hvordan ateister vet/antar gud ikke eksisterer

Publisert nesten 11 år siden

De religiøse tekster setter guds eksistens som sant uten noen nærmere forklaring enn at flere personer sies å ha opplevd gud virke gjennom dem.

Dermed har man spørsmålet som bør stilles som motvekt;

Om du ser naturlovene oppheves hva er da størst sannslighet; at du er under personlig tilstand som ikke er helt i vater eller at naturlovene oppheves for deg alene og ikke minst til ditt beste.

 

Kommentar #6

Per Ervland

0 innlegg  47 kommentarer

Det trenger ikke være så vanskelig å forstå

Publisert nesten 11 år siden

Hei A. Rygg

Ateister vet ikke at det ikke finnes en gud, men vi finner ingen bevis for at det finnes noen gud.

Med beviser så mener jeg vitenskaplige bevis. Og ikke bibelens eller enkeltmenneskers personlige "bevis".

Vi "tror" like mye på enhjørningen eller alver og troll som på at det finnes noe gud. Vi kan ikke "bevise" at gud ikke finnes men vi kan heller ikke bevise at enhjørningen e.l. ikke finnes.

Hvis du ønsker mer info om ateisme så kan du søke på youtube etter "richard dawkins" eller besøke hans hjemmeside http://www.richarddawkins.net/

Ellers kan jeg anbefale boken hans "the god delusion" her får du en vitenskaplig teoretisk forklaring på hvorfor noen tror på gud.

Lykke til i din søken etter forståelse.

 

Kommentar #7

Aina Juliet Rygg

1 innlegg  6 kommentarer

Tusen takk for svar alle sammen.

Publisert nesten 11 år siden

Tusen takk for svar, jeg har noen tilbakemeldinger, og videre spørsmål.

<!-- /* Font Definitions */ @font-face {font-family:"Arial Unicode MS"; panose-1:2 11 6 4 2 2 2 2 2 4; mso-font-charset:128; mso-generic-font-family:swiss; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:-1 -369098753 63 0 4129279 0;} @font-face {font-family:"\@Arial Unicode MS"; panose-1:2 11 6 4 2 2 2 2 2 4; mso-font-charset:128; mso-generic-font-family:swiss; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:-1 -369098753 63 0 4129279 0;} /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-parent:""; margin:0cm; margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:12.0pt; mso-bidi-font-size:13.0pt; font-family:"Times New Roman"; mso-fareast-font-family:"Times New Roman"; mso-bidi-font-family:Arial; font-weight:bold;} p.MsoBodyText, li.MsoBodyText, div.MsoBodyText {margin:0cm; margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:12.0pt; mso-bidi-font-size:13.0pt; font-family:"Times New Roman"; mso-fareast-font-family:"Times New Roman"; mso-bidi-font-family:Arial;} a:link, span.MsoHyperlink {color:blue; text-decoration:underline; text-underline:single;} a:visited, span.MsoHyperlinkFollowed {color:purple; text-decoration:underline; text-underline:single;} p {margin-right:0cm; mso-margin-top-alt:auto; mso-margin-bottom-alt:auto; margin-left:0cm; mso-pagination:widow-orphan; font-size:12.0pt; font-family:"Arial Unicode MS";} @page Section1 {size:612.0pt 792.0pt; margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} -->

Til S. Holand:

 

I bibelen står det at tro er visshet om det en håper på, overbevisning om det en ikke kan se. Høres litt vanskelig ut?! Jeg synes det var kjempevanskelig!”

 

Det som gjør det ekstra vanskelig er at jeg synes ikkje det faktum at jeg er født i et kristent land er god nok grunn til å kunne ha visshet om at den kristne gud er noe mer riktig enn en gud fra en annen religion.

 

Kan du fortelle meg hvorfor du velger å tro på den kristne gud, til fordel fra en annen gud? Er din nasjonalitet den eneste grunnen? Det er den eneste grunnen jeg kan finne.

 

 

Til F. Steensen

Tro i seg selv handler ikke om å forstå, men nettopp å tro. Så blir spørsmålet hva velger jeg å tro på?”

 

Hvordan valgte du å tro på det du tror på? Jeg klarer ikkje finne grunner som er gode nok til å velge en religion over enn annen, eller over ingen religion i det hele tatt.

 

 

Til P. Ervland

 

Ateister vet ikke at det ikke finnes en gud, men vi finner ingen bevis for at det finnes noen gud.”

 

Er det ikkje en agnostiker du beskriver her?

Jeg er ikkje fornøyd med å være agnostiker, hvis jeg hadde vært fornøyd med det, hadde jeg ikkje vært på dette forumet.
Kommentar #8

Frode Meland

84 innlegg  4916 kommentarer

Sva marga

Publisert nesten 11 år siden


Hei!  Jeg falt for innlegget ditt og temaet, derfor mine tanker omkring dette.

Jeg vil gjerne slå et slag for noe så enkelt, men likevel vanskelig, som å være en søkende sjel.  Jeg regner meg selv blant dem.  Å være søkende innebærer så mye for meg, men det viktigste er at jeg ikke har slått meg helt til ro.  Jeg er på vandring gjennom livet.  På min vandring ser og hører jeg mye rart, blant annet treffer jeg mennesker som mener å ha funnet DEN STORE MENINGEN med livet.  Noen av disse er veldig ivrige, og prøver fortvilt å puffe troen sin over på meg. Årsaken til at disse menneskene gjør så kan være mangeartede.  For enkelte handler det om usikkerhet, som må kompenseres med det vanlige overmotet.  For andre er det kanskje et oppriktig ønske om at jeg skal bli med dem til en eller annen himmel etter døden; da de er overbevist om denne himmelens eksistens.  Og det er jo en vakker tanke - eller?

Å være søkende er for meg å ha et åpent sinn, men samtidig begge beina godt plantet på bakken.  Det er å ta med min naturlige og sunne skepsis i møte med de påståelig troende - eller ateistene.  Å være søkende har mange fordeler, og kanskje bare en eneste ulempe.  Jeg skal komme tilbake til den.  Blant fordelene vil jeg særlig trekke fram at den åpne holdningen trekker i samme spann som nysgjerrigheten.  Det å stille de riktige spørsmålene er på mange måter vel så viktig som svarene.  Dermed møter man tilværelsen med den holdning at man hver dag har noe nytt å lære.  Av andre ting vil jeg nevne at man står i "fare" for å treffe mange spennende mennesker med vidt forskjellig livssyn, og bli beriket av det.

Slik jeg ser det er det kun ett drawback med all denne åpenheten.  Og det er at man kan oppleve livet og tilværelsen som rotløst og kaotisk.  Ja det er kanskje prisen å betale for å være på søk.  Dersom man er en mennesketype som ikke tåler overdreven rotløshet bør man kanskje vurdere en annen vei.

Til sist vil jeg si at det å være søkende godt kan kombineres med andre ting.  Man kan f.eks godt være kristen og søkende, eller - som meg - "agnostiker" og søkende.  Man kan helt sikkert være ateist og søkende også.  Men det kan under visse omstendigheter oppstå en situasjon i slike tilfeller.  F.eks dersom man kaller seg kristen og søkende, kan man av enkelte "hardcore" troende bli tillagt å være "liberal", "svak", "sekulær", "ubibelsk" eller hva de nå sier alle sammen.

På sanskrit heter det "Sva marga", det betyr "Følg din egen vei".  Det tror jeg på.  Så enkelt og så vanskelig er livet.

Kommentar #9

Lars Auskog

1 innlegg  92 kommentarer

Agnostiker eller ateist?

Publisert nesten 11 år siden

Bedre definisjoner på agnostiker/ateist:


Gnostisk teisme: Jeg vet gud finnes.
Agnostisk teisme: Jeg vet ikke at gud finnes, men jeg tror.

Gnostisk ateisme:  Jeg vet guder ikke finnes.
Agnostisk ateisme: Jeg vet ikke om gud finnes, og jeg tror ikke.

Altså handler (a)teisme om hva du tror/ikke tror, og (a)gnostisisme handler om hva du mener er viten (gnosis) eller ikke.

 

Du er agnostisk ateist ifølge dette. Hvorfor er du ikke fornøyd med hva du tror/ikke tror? 
For å besvare spørsmålet ditt, så tror mange kristne på gud fordi de - som deg, har trang til å tro noe. Denne troen kan overgå ønsket om å tro på noe som er sant.

Kommentar #10

Leif GuIIberg

72 innlegg  6375 kommentarer

Den "kristne" Gud

Publisert nesten 11 år siden

 

01.05.09 kl. 18:38 skrev Aina Juliet Rygg:

Kan du fortelle meg hvorfor du velger å tro på den kristne gud, til fordel fra en annen gud? Er din nasjonalitet den eneste grunnen? Det er den eneste grunnen jeg kan finne.

Som kristne tror vi på kun EN Gud - universets skaper av alle ting. Det gjør også muslimene, jødene, og sågar tilhengere av noen andre religioner. Riktignok gis Han ulike attributter og karakteristika av ulike religioner, og som kristne tror vi at Jesus ikke bare er verdens eneste frelser, men også den som ga oss et riktig gudsbilde. Han sa vi skulle kalle Ham "Far". Definitivt nye tanker for Jesu samtidige. Men vi snakker hele tiden om EN og samme Gud - ingen "kristen" Gud.

Da apostelen Paulus kom til Aten ble han svært fortørnet over alle avgudsbildene som møtte ham. Men deretter kom han over en statue som var dedikert til en ukjent Gud. Mest sannsynlig var dette Zevs (en omskrivning av gr. Theos). Med utgangspunkt i denne statuen begynte Paulus og forkynne evangeliet for grekerne. Beretningen synes jeg er så spennende at jeg lar likegodt Lukas fortelle det selv:

"Så stod da Paulus frem midt på Areopagus og sa: Atenske menn! I alle måter ser jeg at dere er ivrige i deres gudsfrykt. For da jeg gikk omkring og så på deres helligdommer, fant jeg også et alter som det var satt den innskrift på: For en ukjent Gud. Det som dere altså dyrker uten å kjenne det, dette forkynner jeg dere.

Gud, han som gjorde verden og alt som i den er, han som er herre over himmel og jord, han bor ikke i templer gjort med hender; heller ikke tjenes han av menneskelige hender som om han trengte til noe, han som jo selv gir alle liv og ånde og alle ting; og han lot alle folkeslag av ett blod bo over hele jorderiket, og satte dem faste tider og grenseskjell mellem deres bosteder, forat de skulle lete efter Gud, om de dog kunde føle og finne ham, enda han ikke er langt borte fra nogen eneste av oss.

For i ham er det vi lever og rører oss og er til, som også nogen av deres skalder har sagt: For vi er også hans ætt."

Her går det altså tydelig fram at grekernes ukjente gud også er den samme Gud som tilbes - Skaperen av alle ting.

 

Kommentar #11

Fredrik W. H. Steensen

100 innlegg  846 kommentarer

Hvordan valgte jeg å tro?

Publisert nesten 11 år siden

Hei igjen Aina Juliet.

Du stilte meg et spørsmål, og jeg skal forsøke å svare. I utgangspunktet var jeg ikke troende, religiøs som mange kaller det, og som mange ateister trodde jeg naturvitenskapen visste alle svar. Alle de, ut i fra naturvitenskapen, uforklarlige hendelser trodde jeg, som det Joachim Janikyan, var folks høyst subjektive og ikke edruelige opplevelser. Det var helt til jeg var med og møtte en kjempebølge som ikke kunne eksistere og ikke ble trodd. Siden har naturvitenskapen innrømmet at slike bølger finnes, dog uten å finne en naturvitenskaplig og matematisk troverdig forklaring på selve fenomenet.

Denne opplevelsen fikk meg til å lese en god del av den naturvitenskapelige og matematiske literatur jeg hadde lest på nytt og med andre øyne. Mitt spørsmål ble, noe det fortsatt er, vet vi det vi tror vi vet? Det gikk relativt raskt opp for meg at det jeg visste eller trodde jeg visste i like stor grad bygget på tro som en hvilken som helst annen tro og religion. Spørsmålet ble da, hva er sannhet, og dette var en søken som fortsatte lenge, lenge.

Det gikk etter hvert opp for meg at naturvitenskaplig sannhet ikke nødvendigvis er sannhet og at det søkende og lærende menneske hele tiden forandret sin kunnskapsdatabase, og derigjennom forandre naturvitenskapen sin lære. Dette ble for meg avgjørende sammen med det faktum at jeg traff levende kristne som ikke passet inn i det stigmatiskerte bildet jeg hadde av kristne.

Min store overraskelse angående selve trosperspektivet var at det jeg trodde Bibelen om naturvitenskap ikke stemte, den forteller i utgangspunktet ufattelig lite. Derimot så stemte og stemmer det Skriften lærer meg om meg selv som menneske og om mine medmennesker. Dette ble tilsammen et kall ti omvendelse hvor jeg valgt å si ja, om ikke annet fordi her fant jeg sannheten om meg selv og den verden jeg hadde sett rundt i verden.

Naturligvis vil man kunne si, naturvitenskapen vet ikke alle svarene, men nettopp problemet er den, med alle sine forklaring gav ikke naturvitenskapen egentlig noe svar, men bare en mengde teorier. To av teoriene hadde jeg selv opplevd som feil, og særlig den som gjalt bølger gjorde at naturvitenskapen fikk seg en knekk i min øyne. Den kunne ikke gi svar og hadde ingen svar å gi, bare sannsynlige teorier.

Jeg måtte da ut i fra hva jeg hadde lest og erfart velge hva jeg ville tro på, og da ble svaret enkelt. Det ble Herren Jesus Kristus, ikke minst fordi det jeg leste og undersøkte om den datide historie stemte.

Jeg leser fortsatt både naturvitenskaplige og historiske skrifter, og jeg kan ikke tilbakevise og har ingen lyst til å motbevise/bortforklare de funn som vises, problemet er bare disse funn som mange oppfatter som beviser viser ikke annet enn teorier. Med andre ord, man velger å tro.

Du sier, jeg synes det er vanskelig å ikke tro på noe, og det er rett, helt rett. Jeg tror det er umulig, og da må man velge hva man vil tro på, hva man velger som sannhet. For meg er Kristus Sannheten ut i fra det at jeg fant naturlover og teorier ikke fortalte den hele og fulle sannhet.

Lykke til og spør gjerne mer, eller les gjerne her 

Mvh

Fredrik

Kommentar #12

Silje Pettersen Holand

51 innlegg  342 kommentarer

hei igjen :)

Publisert nesten 11 år siden

"Det som gjør det ekstra vanskelig er at jeg synes ikkje det faktum at jeg er født i et kristent land er god nok grunn til å kunne ha visshet om at den kristne gud er noe mer riktig enn en gud fra en annen religion.

Kan du fortelle meg hvorfor du velger å tro på den kristne gud, til fordel fra en annen gud? Er din nasjonalitet den eneste grunnen? Det er den eneste grunnen jeg kan finne."

Du, det er jeg helt enig med deg i, -at å være født i et kristent land ikke er god nok grunn til å ha visshet om Gud! Og da blir Gud ganske liten, synes du ikke? Hvis Gud virkelig er GUD, så er Han vel i stand til å åpenbare seg til mennesker som søker Ham, uavhengig av hvilket land de bor i, hvilken religion de er oppvokst med osv?

Jeg har bl a vært 3 måneder i India, hvor jeg lærte en god del om buddhisme og hinduisme. Jeg fikk se hvor mye frykt det er i disse religionene, og hvor langt disse menneskene strekker seg for å "tilfredsstille" gudene, så det skal gå dem godt. De har daglige ritualer de må gjennomføre bl a. De fleste religioner i verden handler om å GJØRE noe for å gjøre gud/gudene glade, tilfredse osv.

Det som skiller kristendommen fra så mange andre religioner, er at den går i helt motsatt retning. Her handler det om en Gud som ER kjærlighet, og som visste at de 10 bud ville bare bli som et speil for oss til å se vår egen utilstrekkelighet. Vi er ikke istand til å leve et liv uten synd, -som bibelen forteller skiller oss fra Gud. Så Han sendte sin egen sønn, som ble menneske, og som tilpasset seg den tid og kultur han kom inn i. Han levde det livet vi aldri kan klare å leve, og så døde han, for å ta den straffen vi skulle hatt for syndene våre. Og ikke bare det, men han sto opp igjen, og vant over døden! Når vi blir kristne, får vi ta imot denne gaven, og vi blir både rettferdiggjort fra vår synd i tillegg til at Jesus har vunnet over vår siste fiende: døden, slik at også vi kan ta del i den nye himmel og den nye jord, som bibelen snakker om.

Det var aldri meningen at vi skulle leve våre liv som kopier av Jesus, slik mange kristne strever for å gjøre. Vi er hver og en av oss unike, og Gud vil vise seg i oss på svært forskjellige måter gjennom livet. Poenget er at vi får tilhøre Ham, både nå, og i evigheten.

Men alt dette, både naturlig og overnaturlig, er veldig vanskelig å forstå med sunn fornuft. Det jeg og så mange andre opplever, er at når vi får denne troen, -denne vissheten om det vi håper på, overbevisning om det vi enda ikke har sett, - så forsvinner alle de logiske spørsmålene, fordi de betyr ikke lenger noe. Vi har TILLITT til at Gud er sann, og at det Han har gjort er sant, både for fortid, nåtid og framtid :)

Derfor vil jeg anbefale deg, som også noen andre har skrevet, å aktivt søke Gud. Han har lovet å åpenbare seg for den som søker Ham! Bl a kan du be til Gud, om at hvis Han finnes, så må han gi deg tro, og vise seg for deg.

"Be, så skal du få (svar!). Let, så skal du finne. Bank på, så skal det lukkes opp for deg" -Matteus 7,7

"Når dere kaller på meg og kommer til meg med deres bønner, vil jeg høre på dere. Når dere søker meg, skal dere finne meg. Ja, søker dere meg av et helt hjerte, lar jeg dere finne meg, sier Herren." -Jeremia 29,12-13

Bare spør videre! :) God helg!! :)

Kommentar #13

Bente Haukaas

48 innlegg  1453 kommentarer

RE: Tusen takk for svar alle sammen.

Publisert nesten 11 år siden

 

01.05.09 kl. 18:38 skrev Aina Juliet Rygg:

Jeg er ikkje fornøyd med å være agnostiker, hvis jeg hadde vært fornøyd med det, hadde jeg ikkje vært på dette forumet.

Denne setningen tolker jeg slik at du egentlig ønsker å finne et eller annet som du kan tro på. Du vil i alle fall ikke ta et valg om å bli ateist før du har funnet et rimelig sikkert svar på at Gud ikke eksisterer. Ingen kan gi deg et sikkert verifisertbart vitenskapelig svar på om Gud fins eller ikke fins, så du blir nødt å gjøre valget på indirekte bevis. Det de kaller "Big bang", behøver det å  bety at ikke noen satt det i gang? Hvis noen satt det i gang, så blir spørsmålet hvem denne noen er? Jeg kaller Ham Gud. Steensen har helt rett i at det hele blir et spørsmål om hva du velger å tro på. Du kan bruke hele ditt liv til å tvile, men du kan også folde dine hender og be Gud hjelpe deg på vei. Jeg tror at gjør du det siste, så vil Gud langsomt,men sikkert hjelpe deg i vei. Du vil (tror jeg), som så mange andre før deg har erfart, finne at det fins en skjult viten som gjør at å tro blir noe av det beste du kan forankre deg i.

01.05.09 kl. 18:38 skrev Aina Juliet Rygg:

Til F. Steensen

Tro i seg selv handler ikke om å forstå, men nettopp å tro. Så blir spørsmålet hva velger jeg å tro på?”

 

Hvordan valgte du å tro på det du tror på? Jeg klarer ikkje finne grunner som er gode nok til å velge en religion over enn annen, eller over ingen religion i det hele tatt.

 

 Fredrik Steensen har allerede gitt deg sitt svar. Et godt svar! Selv om ikke spørsmålet var rettet til meg, fikk jeg lyst å si noen ord (uten å bli for privat).Jeg opplever at det spørsmålet du stiller ham egentlig kan stilles til hvem som helst som tror på den kristen Gud.

Å tro er ikke noe du kun kan tenke deg frem til. For hvert spørsmål du stiller, er det klokt huske på å folde dine hender og legge problemet frem for Gud; ellers kan du lett miste Ham (eller gå glipp av å finne Ham).

Jeg trodde på Gud da jeg var barn og helt frem til jeg kom i kontakt med alle de "filsofier" som er ute og går i bla Universitetsmiljøet. Det ble naturlig for meg å parkere Gud. Etter noen år uten Gud (eller med Gud godt gjemt et eller annet sted langt inne), så oppdaget jeg at jeg trodde likevel. Da var det ikke annet å gjøre enn å søke på nytt; denne gangen med foldede hender. Både jeg og andre akademikere som, i sin tid parkerte Gud, har gjerne personlig erfart at Gud faktisk er til. I åpningsinnlegget ditt snakket du om "å se Gud". Du trenger ikke å se Gud for å tro på Ham. Det eneste du trenger er å velge Ham og det gjør du ved å folde hendene dine og selv henvende deg til Ham. Så følger Han deg opp, men ikke alltid i den takt du ønker eller på den måte du evt håper.

Hva er det som er så spesielt med den kistne Gud? Hvorfor kristentroen fremfor f.eks Buddha? Den kristne tro er den eneste tro som har en Frelser. Det fins en begynnelse, Skapelsen,og det fins en slutt, jorden og alt på den skal forgå og en ny jord skal oppstå for å vare til evig tid. Den som vil være med på den nye jord, må tro på Gud, i følge den kristne tro.

Hvis Gud har skapt jorden, så har også Han rett til å bestemme hva Han vil gjøre med den. Den er Hans og vi er Hans. Gud satt premissr for Adam og Eva som de valgte å ikke følge. Gud bestemte at mennesket til tross for dette, en gang skulle få oppreisning via Frelseren, Jesus Kristus. Det er ved troen på Jesus Kristus som Frelser at vi kristne tror vi kan få evig liv.

Hvis jeg var deg, så ville jeg surfet litt på nettet for å lære litt mer om skapelsen fra et kristent perspektiv. (Skapelse behøver ikke nødvendigvis å bety seks 24-timers dager). Det kan kanskje være til hjelp for deg om du finner ut hvorfor det er noe som heter 'falne engler' og hvordan "sjefen deres", som kalles Satan, kunne friste Adam og Eva. Forstår du syndfallet, så forstår du også hvorfor menneskeslekten trengte og trenger en Frelser. Med freslesbegrepet er det ikke behov for reinkarnasjon, slik flere religioner med opphav i Asia hevder. Reinkarnasjonen betyr jo at man må leve flere liv for stadig å bli forbedret (mindre syndefull). Kristne tror at Jesus har gjort "forbedrings-jobben" for oss og at vi ved å ta i mot Jesus selv blir "forbedret" (mindre syndefulle fordi Jesus hjelper oss med dette i en takt som vi orker å bære). Det vi ikke orker å bære, det bærer Han for oss. Når vi faller, og det gjør alle, så er det tilgivelse å få. Buddha, f.eks, har laget mange greie leveregler, men han kan ikke tigi deg når du ikke har strukket til.

Til avslutning: Man kan godt være interessert i vitenskap selv om man tror. Det vitenskapelige er nøytralt i den forstand at man forholder seg til vitenskapelige metoder og ikke leser mer inn i sine funn enn det er dekning for. Funnet er begrenset til det man fant og det er OK, så lenge man forstår at slik er det og at det (selv om det ennå ikke er funnet) kan finnes mer enn det man fant. Å tro, derimot, betyr å sette sin lit til en høyere makt, at det fins noe mer enn det vi kan se. Men man løper ikke rundt og påstår at Gud kan bevises 100 % vitenskapelig. I Vesten er det blitt umoderne å tro. Det fins fremragende vitenskapskvinner og -menn i land hvor man er mindre opptatt av å hevde at Gud må bevises før man kan tro på Ham.

Du har en vanskelig tid foran deg. Det er mye du skal finne ut av.

Jeg ønsker deg lykke til med valget du en dag må ta, Aina Juliet!

Vennlig hilsen Benthe

Kommentar #14

Frode Meland

84 innlegg  4916 kommentarer

RE: Hvordan valgte jeg å tro?

Publisert nesten 11 år siden

 

02.05.09 kl. 16:53 skrev Fredrik W.-H. Steensen:

Naturligvis vil man kunne si, naturvitenskapen vet ikke alle svarene, men nettopp problemet er den, med alle sine forklaring gav ikke naturvitenskapen egentlig noe svar, men bare en mengde teorier. To av teoriene hadde jeg selv opplevd som feil, og særlig den som gjalt bølger gjorde at naturvitenskapen fikk seg en knekk i min øyne. Den kunne ikke gi svar og hadde ingen svar å gi, bare sannsynlige teorier.

 

Dersom man forventer at naturvitenskapen skal gi svar på alle de spørsmål vi måtte stille, så er man dømt til å bli skuffet.  Naturvitenskap har sine klare begrensninger og de aller fleste vitenskapsfolk og folk forøvrig er utmerket klar over dette.  Så finnes det noen ekstreme varianter som mener vitenskap er svaret på alt - men disse er i klart mindretall.

Du nevner et eksempel med en kjempebølge som ingen kunne forklare.  Men at ingen kunne forklare den på et gitt tidspunkt vil ikke si det samme som at det ikke finnes en forklaring.  Vi kjenner den bare ennå ikke.  Vitenskap bygges sten for sten.  Det betyr at noen ganger må vi plukke ned steiner og bruke andre istedet.  I praksis vil det si at teorier justeres, eventuelt forkastes helt, og nye kommer til.  Det er intet uvanlig med dette det er slik vitenskap bedrives.

Men tilbake til bølgen: Jeg er rimelig sikker på at forekomsten av kjempebølgen kan sannsynliggjøres dersom man velger riktig bølgemodell.  At de bølgemodeller vi benytter idag ikke er perfekte er det intet merkelig med.  Jeg er også rimelig sikker på at naturvitenskapen aldri kan gi det hele og fulle svar på hva et menneske er, fordi vi i selve spørsmålsstillingen sprenger rammene for det som naturvitenskapen idag hevder den kan svare på.  Det er rett og slett utenfor vitenskapens domene.  Dermed ikke sagt at det er logisk å tro på en Gud bare fordi man erkjenner naturvitenskapens begrensninger.

 

Kommentar #15

Per Ervland

0 innlegg  47 kommentarer

hmm hvorfor trenger du noe absolutt?

Publisert nesten 11 år siden

Jeg synes det er enklere å leve med ett nysgjerrig og åpent syn på verden omkring meg. Enn å være låst inn i ett "system" hvor alt er bestemt og urokkelig, som samtidig er fullt av ulogiske og motstridene forklaringer.

 

Når det gjelder ateist vs agnostiker så har Richard Dawkins en fin forklaring på dette hvor han har en skala fra 1 til 7 : http://en.wikipedia.org/wiki/Spectrum_of_theistic_probability

fra 1. som vet at det er en gud.... og videre til 7. hvor man vet det ikke er en gud... Han plasserer seg selv på en 6 men heller mot 7, der plaserer jeg nok meg selv også.

 

Når det gjelder: velge å tro... Hvordan kan man velge å tro?
Hvis den gud som noen da velger å tro på er allmektig og kan lese dine innerste tanker vil ikke denne guden da gjennomskue denne troen som ett valg og ikke en genuin tro? Vil det ikke være falskt? Man kan velge å følge ett system men man kan da ikke velge en tro.

Kommentar #16

Fredrik W. H. Steensen

100 innlegg  846 kommentarer

Naturvitenskap og allvitenhet

Publisert nesten 11 år siden

Denne heter denne tråden startet av Aina Juliet: Jeg trenger å forstå. Hva er å forstå? For svare på dette må man seg på hvilket grunnlag man skal forstå og hvordan de presenterer sine teorier og standpunkt. Når F. Meland skriver over:

Dersom man forventer at naturvitenskapen skal gi svar på alle de spørsmål vi måtte stille, så er man dømt til å bli skuffet. Naturvitenskap har sine klare begrensninger og de aller fleste vitenskapsfolk og folk forøvrig er utmerket klar over dette. Så finnes det noen ekstreme varianter som mener vitenskap er svaret på alt - men disse er i klart mindretall. 

Men problemet er jo nettopp at naturvitenskapen har satt opp regler som alt skal fungere innenfor og skal gi svar. Når noen av oss, og høyst edruelige opplever noe som ikke stemmer overens med de gjeldende og av naturvitenskapen lover og regler får man alltid det samme svaret: Det kan ikke stemme. Dette har jeg selv opplevd, og mer enn en gang. Nå vil man kunne hevde, naturvitenskapen søker hele tiden ny viten, noe som er rett, men samtidig så hevder naturvitenskapsmenn relativt ofte: Slik er det, vi kan bevise og se det ut i fra... og dermed stemmer det.

Problem: Hva stemmer? Kartet eller terrenget? Og for meg blir i alle tilfelle, også ut fra studiene, det er kartet, virkeligheten som stemmer.  

Så til min største utfordring når det gjelder naturvitenskap: F. Meland skriver til mitt innlegg: "Du nevner et eksempel med en kjempebølge som ingen kunne forklare. Men at ingen kunne forklare den på et gitt tidspunkt vil ikke si det samme som at det ikke finnes en forklaring. Vi kjenner den bare ennå ikke. Vitenskap bygges sten for sten. Det betyr at noen ganger må vi plukke ned steiner og bruke andre istedet. I praksis vil det si at teorier justeres, eventuelt forkastes helt, og nye kommer til. Det er intet uvanlig med dette det er slik vitenskap bedrives." 

Problemet er ikke at de sa de ikke kunne forklare, problemet er eksperter på bølger og vitenskapsmenn sa rett ut: "Den kunne ikke eksistere." Det er en vesens forskjell, og de ga seg ikke før en kjempebølge kom fra ingensteds under en plattform i Nordsjøen, (Stadtfjord A, tror jeg, men langt fra sikker) og denne var synlig på deres måleinstrumenter. Da måtte man gi seg, men samtidig hadde naturvitenskapen fornektet og benektet den fysiske bølge gjennom flere tiår. Av klare grunner er det for meg dermed slik, selv om jeg liker naturvitenskap meget godt, naturvitenskap er og blir teorier som man kan bygge en forståelse på, men den er ikke eksakt.

Per Ervland skrev: "Jeg synes det er enklere å leve med ett nysgjerrig og åpent syn på verden omkring meg. Enn å være låst inn i ett "system" hvor alt er bestemt og urokkelig, som samtidig er fullt av ulogiske og motstridene forklaringer."

Etter å ha lest Richard Dawking så finner jeg ham låst, og på samme måte som han fordømmer oss kristne å være. Nysgjerringhet avhenger mer av sinn enn av tro, og nysgjerrig skal man være, enig om det.

Kommentar #17

Per Ervland

0 innlegg  47 kommentarer

RE: Naturvitenskap og allvitenhet

Publisert nesten 11 år siden

Jeg ser ikke helt hvorfor man hopper rett til gud i det øyeblikket vitenskapen ikke gir svar der og da. Vitenskapen er i konstant bevegelse og etterhvert som ny informasjon kommer inn blir teoriene omskrevet og utviklet videre. Det vi ikke vet i dag vet vi kanskje i morgen, men ikke hvis man bare stopper opp og nøyer seg med å forklare noe med gud.

Vitenskapen er full av ting som "ikke er mulig" men dette er utifra den kunnskapen vi har på det tidspunktet "det umulige" inntreffer.

Jeg forstår ikke det behovet troende mennesker har for at alt må forklares NÅ. Og så snart minste lille tvil er tilstede kaster seg over dette som "bevis" på gud og "bevis" på at vitenskapen er utilstrekkelig.

Og når det gjelder Richard Dawkins så er jeg ikke helt enig, ja han tar ikke på religion med sikehansker og er noe bastant i sin argumentasjon. Dette kan nok ha med at han er i oposisjon mot svada vitenskapen "Intelligent Design". Men han er vitenskapsmann og vil ikke tviholde på ett standpunkt hvis det blir motbevist i motsetning til religiøse som tviholder på sine "fakta" uansett hvor mye bevis blir lagt frem som motbeviser bibelen.

Kommentar #18

Frode Meland

84 innlegg  4916 kommentarer

RE: Naturvitenskap og allvitenhet

Publisert nesten 11 år siden

 

04.05.09 kl. 16:28 skrev Fredrik W.-H. Steensen:

Denne heter denne tråden startet av Aina Juliet: Jeg trenger å forstå. Hva er å forstå? For svare på dette må man seg på hvilket grunnlag man skal forstå og hvordan de presenterer sine teorier og standpunkt. Når F. Meland skriver over:

Dersom man forventer at naturvitenskapen skal gi svar på alle de spørsmål vi måtte stille, så er man dømt til å bli skuffet. Naturvitenskap har sine klare begrensninger og de aller fleste vitenskapsfolk og folk forøvrig er utmerket klar over dette. Så finnes det noen ekstreme varianter som mener vitenskap er svaret på alt - men disse er i klart mindretall. 

Men problemet er jo nettopp at naturvitenskapen har satt opp regler som alt skal fungere innenfor og skal gi svar. Når noen av oss, og høyst edruelige opplever noe som ikke stemmer overens med de gjeldende og av naturvitenskapen lover og regler får man alltid det samme svaret: Det kan ikke stemme. Dette har jeg selv opplevd, og mer enn en gang. Nå vil man kunne hevde, naturvitenskapen søker hele tiden ny viten, noe som er rett, men samtidig så hevder naturvitenskapsmenn relativt ofte: Slik er det, vi kan bevise og se det ut i fra... og dermed stemmer det.

Problem: Hva stemmer? Kartet eller terrenget? Og for meg blir i alle tilfelle, også ut fra studiene, det er kartet, virkeligheten som stemmer.  

 

Jeg er litt usikker på hvilke "regler" naturvitenskapen har satt opp som du sikter til.  Kan du være litt mer konkret?  Er det den vitenskapelige metode generelt du mener, eller er det bestemte og konkrete teorier fra fysikken f.eks?

Vitenskapsteori er forøvrig et eget fagfelt og det føres tildels hissige debatter rundt omkring for hvordan man skal definere og sette rammer for vitenskap.  Men det vi kan være enige om, er at virkeligheten er fasit.  Teorier er og blir kun teorier, eller modeller av virkeligheten.  En sann vitenskapsmann er alltid åpen for at ny kunnskap kommer til som rokker ved "vedtatte sannheter", samtidig som man med skepsis og en sunn kritisk holdning ikke svelger alt rått.  Samtidig er det viktig å presisere at sann vitenskap aldri har påstått å stå inne for den absolutte sannhet.  Det er kun mennesker, religiøse eller ikke, som påstår slikt.

 

Kommentar #19

Fredrik W. H. Steensen

100 innlegg  846 kommentarer

RE: RE: Naturvitenskap og allvitenhet

Publisert nesten 11 år siden

 

04.05.09 kl. 18:45 skrev Per Ervland:

Jeg forstår ikke det behovet troende mennesker har for at alt må forklares NÅ. Og så snart minste lille tvil er tilstede kaster seg over dette som "bevis" på gud og "bevis" på at vitenskapen er utilstrekkelig.

Og når det gjelder Richard Dawkins så er jeg ikke helt enig, ja han tar ikke på religion med sikehansker og er noe bastant i sin argumentasjon. Dette kan nok ha med at han er i oposisjon mot svada vitenskapen "Intelligent Design". Men han er vitenskapsmann og vil ikke tviholde på ett standpunkt hvis det blir motbevist i motsetning til religiøse som tviholder på sine "fakta" uansett hvor mye bevis blir lagt frem som motbeviser bibelen.

 Jeg er vel heller av den formening at som kristen så trenger jeg ikke forklaringer på så mye, og det meste av utviklingsdabatt og intelligent design. Dette er om mulig enda mer fånyttes en diskusjonen som foregikk en gang i tiden om hvorvidt Adam hadde navle eller ikke. Jeg finner dermed Dawkins i samme posisjon som de kristenfanatikere som hevder hardnakket Bibelens skapelsesberetning helt bokstavlig, og begge dele finner jeg egentlig helt uinteressant.

Derimot så reagerer jeg når folk sier at vi som er kristne skal ha en forklaring her og NÅ, som du skriver. Gang på gang har jeg hevdet og enda oftere har jeg erfart, troen er et mysterium, noe uforklarlig. Egentlig er fortellingen, som dere vil kalle den, om Jesus fra Nasaret utenfor enhver logikk, og i enda større grad et mysterium enn både Big Bang teorier, utviklingslære og mye annen naturvitenskap.

Så hvorfor vende om til tro når man opplever naturvitenskapen ikke stemmer, det har kun med den enkle erfaring å gjøre at det vi tror vi vet er ikke sikkert vi vet i det hele. Og det som var sannhet i fjor kan være fullstendig feil i år, dette åpnet opp for muligheten av at den tross alt historisk godt dokumenterte, om man ser til både skrift og tradisjon, kunne være sann. Jeg sier ikke annet enn at man skal møte Skriften med et åpent sinn, og så tror jeg man vil oppdage Sannheten. Jeg vil når jeg får krefter og overskudd til det komme tilbake til hva jeg mener er viktig... Derfor tror jeg på Gud heter arbeidsdokumentet så langt.

Kommentar #21

Fredrik W. H. Steensen

100 innlegg  846 kommentarer

Ervland; RE: Naturvitenskap og allvitenhet

Publisert nesten 11 år siden

 

04.05.09 kl. 20:01 skrev Frode Meland:

 

04.05.09 kl. 16:28 skrev Fredrik W.-H. Steensen ...

 

Jeg er litt usikker på hvilke "regler" naturvitenskapen har satt opp som du sikter til.  Kan du være litt mer konkret?  Er det den vitenskapelige metode generelt du mener, eller er det bestemte og konkrete teorier fra fysikken f.eks?

Vitenskapsteori er forøvrig et eget fagfelt og det føres tildels hissige debatter rundt omkring for hvordan man skal definere og sette rammer for vitenskap.  Men det vi kan være enige om, er at virkeligheten er fasit.  Teorier er og blir kun teorier, eller modeller av virkeligheten.  En sann vitenskapsmann er alltid åpen for at ny kunnskap kommer til som rokker ved "vedtatte sannheter", samtidig som man med skepsis og en sunn kritisk holdning ikke svelger alt rått.  Samtidig er det viktig å presisere at sann vitenskap aldri har påstått å stå inne for den absolutte sannhet.  Det er kun mennesker, religiøse eller ikke, som påstår slikt.

 

 Jeg er ikke forsker, det skal jeg gjerne innrømme, men jeg er glad i forskning, la det være sagt med en gang. Ingen skal komme å si noe annet. Jeg tror en av menneskets største styrker og farligste egenskaper er ny viten. For ny viten kan brukes både til godt og til ondt. Tar vi tak i Freon 12 eller 22, som vi også kjenner som KFK gasser, så vidt jeg husker, ble disse i sin tid forsket frem av det store selskapet DuPoint som en stridsgass. Problemet var bare at når den skulle testes frøs dyrene ihjel, nå det var en digresjon.

Det jeg kaller regler ville kanskje du kalle rammer, om jeg leser deg rett. Vitenskapskritikk og vitenskapsteori er et skikkelig minefelt hvor det strides enormt, en debatt som kan være morsom å være betrakter til. Kanskje ikke like moro å delta?  Når du skriver: "En sann vitenskapsmann er alltid åpen for at ny kunnskap kommer til som rokker ved "vedtatte sannheter", samtidig som man med skepsis og en sunn kritisk holdning ikke svelger alt rått.", så stemmer nok det, men mitt problem i så måte etter diverse møter og samtaler var at siden mange av oss som opplevde en mosterbølge ikke hadde akademisk nok utdannelse (jeg var ingeniør med ekstra mellomfag matematikk) så veide ikke vår uttalselse tungt nok engang til at det var å bry seg om. Vi var ikke innenfor de vedtatte regler, slik føltes det.

Når det gjelder fysikk og kanskje særlig teoretisk fysikk så finnes det mye som kan kullkaste det vi vet, men den tid den glede eller den sorg. En av de artige teoriene jeg så vidt har skummet litt kullkaster til og med gravitasjonteoriene, så hvem vet, det er et mysterium som må utforskes videre på samme måte som mystriet i den kristne tro må utforskes. Den, troen, kan heller ikke forklares, selv om mange gjør et tappert forsøk. For øvrig, se over.

Kommentar #22

Frode Meland

84 innlegg  4916 kommentarer

RE: Ervland; RE: Naturvitenskap og allvitenhet

Publisert nesten 11 år siden

 

04.05.09 kl. 20:30 skrev Fredrik W.-H. Steensen:

 Når du skriver: "En sann vitenskapsmann er alltid åpen for at ny kunnskap kommer til som rokker ved "vedtatte sannheter", samtidig som man med skepsis og en sunn kritisk holdning ikke svelger alt rått.", så stemmer nok det, men mitt problem i så måte etter diverse møter og samtaler var at siden mange av oss som opplevde en mosterbølge ikke hadde akademisk nok utdannelse (jeg var ingeniør med ekstra mellomfag matematikk) så veide ikke vår uttalselse tungt nok engang til at det var å bry seg om. Vi var ikke innenfor de vedtatte regler, slik føltes det.

 

Da har du etter min mening støtt på representanter for den såkalte vitenskap som er for lite åpen ift erkjennelse av ny kunnskap.  Men det skal sies at dersom jeg hadde vært forsker på bølger, og noen påsto de hadde opplevd en bølge på 100 meter (for eksempel) så ville jeg naturligvis etterspurt dokumentasjon på at bølgen virkelig var så høy.  Og da snakker vi teknisk apparatur som måler bølgehøyde.  En subjektiv og kanskje følelsesladet opplevelse av en "kjempebølge" er ikke nok til å skrive om lærebøkene, og slik må det være.

 

Kommentar #23

Frode Meland

84 innlegg  4916 kommentarer

RE: Hva er et bevis?

Publisert nesten 11 år siden

 

For meg er vitenskapens "bevis" - selv fra folk med mye mer intelligens enn meg - fortsatt mennesketanker.

Og min Gud er ganske mye større enn menneskets tanker. Ikke bare mine uvitenskapelige tanker, (og kanskje også min kristendom!), men sikkert større enn tankene til Dawkins også.

 

Et interessant spørsmål av dette blir jo da som følger: Er dine tanker om Gud større enn menneskets tanker?

 

 

 

Kommentar #25

Frode Meland

84 innlegg  4916 kommentarer

RE: Jeg prøver igjen

Publisert nesten 11 år siden

 

04.05.09 kl. 22:56 skrev Svein Langvad:

"Et interessant spørsmål av dette blir jo da som følger: Er dine tanker om Gud større enn menneskets tanker?" sier Meland.

Jeg prøvde å være ydmyk - og tydelig - og mener ikke jeg framstilte mine tanker som spesielt store. Jeg skal prøve igjen:

Mine tanker - så langt de rekker - ender ytterst med at jeg tror at Gud er større enn menneskenes tanker.

Det er altså ikke størrelsen på mine eller andres tanker som er poenget, men størrelsen på Gud.

Og da synes jeg begrepet "bevis" er blitt liggende igjen på veien.

 

Jeg skjønner forsåvidt tankegangen din.  Men uavhengig av om det finnes en Gud eller ikke; da er dine tanker om Gud og mine tanker om vitenskap, like "store" som tanker betraktet.  Men dersom det finnes en Gud, vil det tankene representerer når man tenker på Gud, være større enn det tankene representerer når man tenker på vitenskap.  Har jeg forstått deg rett?

 

Kommentar #27

Martin Drange

125 innlegg  1114 kommentarer

Ikke dumt spørsmål

Publisert nesten 11 år siden

Hei =D

Jeg har vel vært åpen for at det har vært noe mer hele livet, men ble ikke kristen før for sånn 4-5 år siden.

Men skal vi behandle dette spørsmålet fra et rasjonelt synspunkt, for å starte der, synes jeg det er spennende at vitenskapen på enkelte områder peker på indisier for at det står en skaperkraft bak universet, at det ikke bare er en tilfeldighet.

I stedenfor at vi later som om vitenskapen er "antikristen", eller satser på en "God of the gaps"-tankegang (at vi ikke vet nok om et bestemt område innenfor vitenskapen og dermed erstatter det med Gud), så kan vi heller se hvor vitenskapen virker å peke.

Se f.eks på noe så enkelt som at ekstremt mange fininnstillinger måtte klaffe, til akkurat rett tid, rett etter Big Bang oppstod, for at det skulle kunne bli et univers i det hele tatt. For at det skulle kunne bli liv. Hadde bare èn av alle disse samarbeidende prosessene gått galt, hadde det simpelthen ikke vært noe univers. Ikke noe tid. Ikke noe rom. 

Sjansen for at vi har blitt til, er kort sagt astronomisk liten. Ren tilfeldighet? Tja..  (^_^)

Her har jeg tre bøker å anbefale (ut fra det jeg hittil har lest).

SKAPERKODEN - Har moderne naturvitenskap knekket den?, av Oskar Skarsaune (kan bestilles her: http://www.bokogmedia.no/gws/main/bm9004/product/product89681/Skaper-koden.html )

GOD AND EVOLUTION - A faithbased understanding, av David L. Wilcox (kan bestilles her: http://www.amazon.com/God-Evolution-Understanding-David-Wilcox/dp/0817014748 )

GODS UNDERTAKER - Has science buried God?, av John C. Lennox (kan bestilles her: http://www.amazon.com/Gods-Undertaker-Has-Science-Buried/dp/082546188X/ref=sr_1_1?ie=UTF8&qid=1241483141&sr=8-1 )

Anbefaler spesielt nederste boken, om du er glad i engelsk ;) Der står det også om en del av disse fininnstillingene som jeg skrev om.

Når det gjelder hvorfor akkurat Jesus Kristus burde være veien for deg: Fordi han var og er et fantastisk forbilde på alle måter (noe de aller fleste mennesker som har hørt om ham er enige i), og Bibelen sier at han er Gud inkarnert som menneske. Med andre ord er Gud som Jesus. På den måten blir Gud svært levende, og svært aktiv. Ikke en fraværende Gud, men en Gud som kan glede seg med oss og gråte med oss.

Og Bibelen forteller om en faderlig Gud som elsker oss på tross av våre feil og mangler, ikke fordi vi kan være flotte mennesker. Med andre ord, vi blir frelst av nåde, og han elsker oss alle sterkt. Dette viste han den gangen han lot straffen gå ut over sin egen sønn, for at vi skulle bli frelst og leve evig med ham.  I stedenfor å leve i evig straff, pga av de første menneskene syndet mot Gud. Gud er god. Han vil hjelpe oss i hverdagen med våre problemer, han vil ha en relasjon med oss. Han elsker deg, akkurat som du er. Og han vil hjelpe deg til et rikere liv (da mener jeg ikke nødvendigvis materielt sett, for det er absolutt ikke det viktigste)  

Jeg har selv erfart mye åndelig, og jeg merker at jeg blir mer og mer sulten på det Gud ønsker for meg. Derfor er jeg stadig en nybegynner som kristen, man har muligheten til å stadig vokse som kristen. Så livet kan bli stadig mer spennende, om man er åpen for det.

Lykke til på din leting :)

 

 

Kommentar #28

Aina Juliet Rygg

1 innlegg  6 kommentarer

Tusen takk alle sammen!

Publisert nesten 11 år siden

<!-- /* Font Definitions */ @font-face {font-family:"Arial Unicode MS"; mso-font-alt:"MS Mincho"; mso-font-charset:128; mso-generic-font-family:swiss; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:-134238209 -371195905 63 0 4129279 0;} @font-face {font-family:"\@Arial Unicode MS"; mso-font-charset:128; mso-generic-font-family:swiss; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:-134238209 -371195905 63 0 4129279 0;} /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-parent:""; margin:0cm; margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:12.0pt; font-family:"Times New Roman"; mso-fareast-font-family:"Times New Roman";} p {margin-right:0cm; mso-margin-top-alt:auto; mso-margin-bottom-alt:auto; margin-left:0cm; mso-pagination:widow-orphan; font-size:12.0pt; font-family:"Arial Unicode MS";} @page Section1 {size:612.0pt 792.0pt; margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} --> Jeg må inrømme at jeg fikk svar over all forventning på dette innlegget mitt, og jeg er vedig glad for alle svarene. Jeg synes denne nett-siden virker kjempebra, og at det virker som om det er bare flotte mennesker her, for jeg har bare fått seriøse svar og det er jeg veldig takknemlig for.

Jeg er glad for at mitt innlegg har kunne vært grunnlaget for diskusjoner her på nettsiden.

Jeg må inrømme at jeg i noen tilfeller har falt litt av lasset når det gjelder kommentarer, men det er slikt som skjer, og de spørsmål jeg sitter igjen med tar jeg gjerne opp igjen seinere:)

igjen, tusen takk!

Kommentar #29

Gunnar Skeid

84 innlegg  121 kommentarer

Levende Gud

Publisert nesten 11 år siden

Hei Aina,

Håper du har plass til en kommentar til:

Jeg tror på Gud fordi jeg har fått en relasjon til ham som en levende Gud.

Jeg tror ikke på grunn av en gammel bok, tradisjoner, eller fordi folk rundt meg gjør det.

Den Gud som jeg har blitt kjent med har ikke gjort annet enn å etterfølge meg med godhet og storsinn, til tross for at jeg gang på gang må melde pass på å gjengjelde denne kjærligheten like fullt.

F.eks. har jeg to sønner som jeg ikke skulle ha hatt. Spesialister i to ulike land har sagt at det det var nesten umulig. Det ble nevnt odds på 1:100 000 på den ene gutten og 1:30 millioner på den andre. Ganger du disse to oddsene i sammen, finner du fort ut at det ikke er mange andre i Norge som har opplevd et slikt naturlig mirakel.

Jeg har opplevd utrolig mange slike ting. Det er så mange indisier på hans eksistens i mitt liv. Og jeg kjenner denne Guden i det daglige. Jeg kjenner at denne Guden elsker meg og vil ha dypere relasjon med meg. Så disse tingene Det gjør det rett og slett totalt umulig for meg å benekte at Gud finnes.

Søk Gud som en levende Gud, så vil han vise deg at han virkelig eksisterer og at han elsker deg! Ikke forveksle alle oss kristne med Gud, for vi er ikke Gud. Vi kristne vil skuffe deg, gang på gang. Ikke gi deg, før du har funnet Gud selv. Han har nemlig lovt at du skal finne ham, hvis du ikke gir deg og leter.

Dette handler ikke om å tro på den "rette" Gud eller den "rette" religion. Det handler om å finne den levende, sanne Gud, som elsker deg.

Masse velsignelse til deg!

 

Kommentar #30

Lars Auskog

1 innlegg  92 kommentarer

RE: Wow... takk

Publisert nesten 11 år siden
04.05.09 kl. 23:33 skrev Ole Jensen:

En mann langt klokere enn jeg har sagt noe sånn som dette (fritt sitert):

"Guds eksistens er 50 % sannsynlig".

Noe som ikke er særlig klokt sagt. Resonnementet likner det i neste sitat du kommer med. Eksempel på idiotien:
Enten så er du død, eller så er du ikke. Derfor er det 50% sannsynlighet for at du er død.
Enten er du etnisk norsk, eller så er du ikke det. Derfor er det 50 % sannsynlighet for at du ikke er etnisk norsk.

At man klarer å presentere to muligheter betyr ikke at de er like sannsynlige. For å si noe om sannsynligheten må man kunne vise til hvordan man har kommet frem til tallet. Uten det, er det meningsløst.

En annen har sagt (også fritt sitert):

"Enten så finnes det en Gud eller ikke. Begge muligheter er like skremmende. Hvis han ikke finnes så raser vi altså rundt i verdensrommet i en hastighet av over 30.000 kilometer i sekundet, og ingen har kontrollen. Hvis han finnes bør vi jammen se ut til å finne ut av hvem han er og hva han vil."

Enten finnes Zeus (lynkasteren), eller ikke. Begge muligheter er like skremmende. Hvis Zeus ikke finnes så har ingen kontrollen over lyn. Hvis han finnes bør vi jammen finne ut hvem han er og hva han vil med alle lynene.

I så måte kommer du ikke utenom Jesus Kristus. Jeg sier ikke at du automatisk må tro på ham, men du må uansett ta stilling til hvem han er.

Ingen har vært i nærheten av Jesus når det gjelder å sette spor etter seg i verdenshistorien. Sjekk dagens VG. Der forkynnes det på forsiden at det er ca 2009 1/2 år siden Jesus ble født... Joda... Sjekk datoen... Vi lever i år 2009 ETTER KRISTUS (mer eller mindre nøyaktig)

Det forkynnes også at dette er den norrøne guden Ty's dag, og at vi er i Mayas måned. Hvis du ikke tar hintet, så har f.kr. og e.kr. (i likhet med Torsdag, og Mars) fullstendig mistet sin opprinnelige mening, men brukes fortsatt av konvensjon.

Kommentar #31

Svein Olav Nyberg

6 innlegg  139 kommentarer

RE: hei igjen :)

Publisert nesten 11 år siden
02.05.09 kl. 17:38 skrev Silje Holand:

Jeg har bl a vært 3 måneder i India, hvor jeg lærte en god del om buddhisme og hinduisme. Jeg fikk se hvor mye frykt det er i disse religionene, og hvor langt disse menneskene strekker seg for å "tilfredsstille" gudene, så det skal gå dem godt. De har daglige ritualer de må gjennomføre bl a. De fleste religioner i verden handler om å GJØRE noe for å gjøre gud/gudene glade, tilfredse osv.

 

Hvilke guder er det buddhistene du har truffet må blidgjøre? Buddha selv gjør ikke krav på å være noen guddom, ei heller på å måtte blidgjøres. Så hvem?

.

Bortsett fra det er selvsagt kristendommen interessant idet den starter med en mann som (nesten) ofrer sønnen sin til guden, for så å bli matchet av guden som ofrer sønnen sin på alter til menneskene. Det gir spillerom for den spenningen som har tillatt stor toleranse innen kristendommen, da gjerne i rak motsetning til de heller strenge, sharia-lignende påbudene i gammeltestamentet.

.

Men grunnlaget for tro og vantro ... tja, der har hver enkelt sin historie, og den teller nok ofte mer enn hva de poengene vi kommer trekkende med i debatter gjør. Jeg for min del forkastet kristendommen for ... mange år siden ... på grunnlag av helvetestroen; en slik Gud er etter min mening så ond at han ikke kan finnes.

Kommentar #32

Gunnar Opheim

142 innlegg  6550 kommentarer

RE: Jeg trenger å forstå!

Publisert nesten 11 år siden

 

30.04.09 kl. 12:41 skrev Aina Juliet Rygg:

Hei!

Jeg er en 21 år gammel jente som aldri har vært religiøs.

Jeg trenger å forstå hvordan kristne kan tro på gud.

Noen kan forklare det med at de har sett gud, men jeg har ikke sett gud, så hvordan kan jeg vite at gud finnes, og om det er den kristne gud som er den "rette"?

Jeg trenger å forstå hvordan ateister kan vite at det ikke finnes noen gud.

Jeg synes det er vanskelig å ikke tro noe.

Hilsen fra Aina

 Hei på deg.

Anbefaler deg Ordspråkene og Predikeren/ Forkynneren jeg. Grunn på det og skjønner du det ikke så la det hvile litt, ta det så opp igjen. Husk at hvis Gud finnes så vil Han vise deg at Han finnes men du må være tålmodig og av alle ting, ydmyk.  

Så ett vers til slutt..:

Heb 4:12
For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd.

Mest leste siste måned

Guds fravær
av
Geir Tryggve Hellemo
16 dager siden / 1202 visninger
Ja vel, gamlis
av
Heidi Terese Vangen
22 dager siden / 1201 visninger
Det vi ikke ser
av
Magne Nylenna
8 dager siden / 844 visninger
Hjemmesentrert kirke
av
Joanna Bjerga
4 dager siden / 800 visninger
Biskop Byfugliens merkelige avskjedsreplikk
av
Roald Iversen
rundt 2 måneder siden / 619 visninger
Humanismens hellige skrifter
av
Didrik Søderlind
nesten 2 år siden / 577 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere