Verdidebatt

Sosialismen og Kristendommen

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Kommunismen har jo lenge blitt forbundet med ”Gudløshet” og ateisme, og mange har nok av den grunn hatt vanskelig for å se likhetene mellom sosialismen og kristendommen. Kristne befinner seg gjerne på høyresiden i det politiske landskapet, men i apostlenes gjerninger 2:44-45 får vi et innblikk i hvordan de første kristne levde som i et kommunistisk fellesskap:

44 Alle de troende holdt sammen og hadde alt felles. 45 De solgte eiendommene sine og det de ellers eide, og delte ut til alle etter som hver enkelt trengte det.

Selv har jeg alltid befunnet meg langt på venstre fløy, men jeg har ikke alltid vært enig med den konvensjonelle formen for sosialisme. Det totalitære aspektet har alltid plaget meg, og er en av hovedgrunnene til at jeg heller aldri har vært aktiv i politikken.

I kjølvannet av Stalin, Pol Pot og ikke minst Nord-Korea problematikken, mener mange nå at sosialismen og kommunismen har spilt falitt. Jeg mener at det grunnleggende sosialistiske prinsipp om å dele jordens ressurser noenlunde likt ikke har spilt falitt, men det er diktaturet og den mentale frihetsberøvelsen som har spilt falitt. Den virkelige sosialismen hviler ikke på et politisk vedtak eller væpnet revolusjon, men er et spørsmål om evolusjon. Man kan derfor si at den formen for sosialisme vi har vært vitne til i historien har vært en misforstått sosialisme, hvor makten fikk fokus på bekostning av individets frihet.

Sosialisme er vel et konsept som alltid har eksistert men på vår jord finner vi grunnlaget for sosialismen hos en klok mann som levde for ca. 2000 år siden ved navn Jesus. Hele hans vesen og væremåte var en praktisk demonstrasjon av den sanne ”kommunisme”. Om dette sier den danske mystiker Martinus sier følgende i Livets Bog 4, stk. 1333:

”Jesus af Nazareth, Ophavet til „Det ny Testamente"sKerneideer, er saaledes Verdens største og første „Kommunist". Hans Væsen eller Væremaade udgør Billedet eller Modellen, efter hvilken det jordiske Menneske skal forvandles fra at være „Det falske Forretningsprincip"s Slave til at være „Det ægte Forretningsprincip"s geniale Udøver, der kulminerer i „hellere at give end at tage", og iKraft af hvilken guddommelig Væremaade al Udslettelse af de materielle Værdiers samfundsskadelige Ophobninger til Fordel for en total samfundsmæssig økonomisk Ligevægt imellem alle Stater saavel som imellem Individer vil blive praktiseret.”

I lys av dette så kan man se at det ligger i sosialismens natur at den ikke kan "gripes" eller tas med makt. Prøver man dette sklir den bare ut av hendene på en som en fisk. Da sosialismen som mentalitet baseres på det "å heller gi enn å ta" så kan den ikke tas, den må gis. Den fullstendig gjennomførte sosialismen er ikke mulig ved dags dato, den må bli til ved en endring av menneskets natur og er dermed et resultat av naturlig utvikling. Vi får i grunn det samfunn vi ber om og i vår del av verden har vi en slags mellomting mellom kapitalisme og sosialisme. I USA er kapitalismen nærmest i renkultur fremdyrket og hvor forskjellene mellom fattige og rike derfor er enormt store. Vi kan ikke bebreide amerikanerne for dette, det er jo kun uttrykk for USA's naturlige trinn i utviklingen. Videre sier Martinus også noe om det å fremtvinge en sosialistisk samfunnsform ved diktatur og "væpnet revolusjon":

Men naar et „kommunistisk Samfund" saaledes maa gaa tilbage til forhenværende „kapitalistiske" Tilstande, vil det jo afsløre, at man er gaaet for voldsomt til Værks. Man er gaaet stærkere end Udviklingen. „Kapitalismen" var ikke helt udlevet af depaagældende Individer. Og det, der ikke er udlevet, vil hverken et Individ eller et Samfund kunne løbe fra, ligesom man heller ikke ved Hjælp af „Diktatur" kan springe noget Udviklingstrin over. Alt maa udvikles. Vejen til „Kommunisme" er udelukkende „Udvikling", thi „Kommunisme" er ikke et opdigtet eller opfundet „politisk System", den er et „Udviklingstrin", i hvilket „Næstekærligheden", hvilket her vil sige „Fællesskabet", „Kollektiviteten" eller Erkendelsen af Samhørigheden er hellig, er et Bud, er en Livsbetingelse.

Marx mente at det er den samfunnsmessige væremåte som bestemmer vår bevissthet. Men er det ikke egentlig slik at samfunnets karakter bestemmes av vår bevissthet? Den materialistiske kommunisme mente lenge at den virkelig hadde skapt et nytt menneske. I Stalin- tiden i Sovjetunionen forsøkte man til og med å gi denne skapelse en biologisk genetisk motivering. I følge Lysenko kunne ervervede egenskaper nedarves fra en generasjon til den neste. Denne teori tjente som bekreftelse på ”Sovjetmenneskets” suksessrike frembringelser. Men i kjølvannet av Sovjetunionens kollaps ser vi at russere ikke har blitt mer moralske eller kollektivistiske selv etter 70 år med indoktrinering. Det ”nye mennesket” var fremkaldt av ytre tvang og ”dressur”, og da tvangen forsvandt blomstret kapitalismen og den organiserte kriminaliteten. Menneskets dominerende natur er inntil videre egoistisk – eller kapitalistisk.

I dag har flere kjente gammelkommunister blitt konfrontert med det faktum at de engang støttet opp om despoter og folkemordere som f. eks. Stalin og Pol Pot. Noen går til og med så langt som å si at det ikke er bedre å være kommunist enn det er å være nazist, og på en måte har de et poeng i den forstand at begge ismene har ledet til totalitære regimer.  Men til forsvar for de som har en fortid i de kommunistiske organisasjonene i Norge på 70-tallet vil jeg allikevel påpeke en viktig forskjell, og det er intensjonene. Intensjonene var blandt annet at samfunnsgodene skulle fordeles og å avsløre USA’s internasjonale overgrep i etterkrigstiden. USA har jo spilt rollen som internasjonal bølle, det vet vi jo alle, og det hadde jo venstresiden for så vidt rett i. Det lett å være ”etterpåklok” og å moralisere og si at venstresiden var naiv, og det var de nok også. Men på hvilke områder er man selv naiv? Jeg tror vi alle kan ha godt av å ransake oss selv på det området enten man befinner seg til venstre eller høyre i politikken.

Lærdommen i dette er jo at selv med de beste intensjoner så kan ikke sosialismen tas, men den må gis. Fremtidens kommunisme vil ikke være en slags sirkusforestilling, men en ekte manifestasjon av menneskers felleskap og nestekjærlighet.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt