Jon-Øivind Storaker

1    10

Øredøvende stille om Rahim Rostami

8. februar ble iranske Rahim Rostami pågrepet og sendt til Iran, asylsøknaden var avslått.

Publisert: 25. mar 2011 / 218 visninger.

Mange av oss husker Sakineh Mohammadi Ashtiani, den iranske kvinnen som var dømt til steining for utroskap av en islamsk domstol. Alle norske aviser gav bred dekning.

Denne gangen er offentligheten øredøvende stille. Virker som om det er en slags resignert tilslutning til avgjørelsen i folk og presse. Som om vi sier til oss selv: "Ja visst, UNE har gjort et uforståelig vedtak for tusende gang, hva så? Det er jo sånn de er, og dessuten holder det jo asylstrømmen i sjakk.”

Eller for å sitere Jens Stoltenberg: ” Det betyr at etter en grundig vurdering, så har utlendingsmyndighetene kommet fram til at hun (Maria Amelie, min anm.) ikke trenger beskyttelse, og da er det veldig viktig at hun returnerer som veldig andre mennesker i tilsvarende situasjon.”

Det forelå faktisk et dokument som viste at Rahim Rostami hadde en dødsdom hengende over seg, henrettelsesmetode var fastsatt: steining.  Dokumentet var oversatt fra persisk av politiets utlendingsenhet.  Dette er selvsagt ingen garanti for ekthet, men gir i hvert fall grunn til å ta det med et visst alvor.  I klartekst sto:

«Etter direkte tilståelse fra den tiltaltes side, dømmer retten den tiltalte til Rajm [steining til døden], jf den islamske straffeloven...»

Men UNE har vært ute en vinterdag før. De konkluderer elegant:

«UNE kan heller ikke se at det foreligger individuelle omstendigheter som tilsier at klageren ved en retur står i en reell fare for å å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig behandling eller straff.»

Det er kanskje dette som gjør folk resignerte: "UNE kan ikke se at...".   En resignasjon over at en forvaltningsenhet synes å mangle en av fem sanser. - Nei, da så. Kan de ikke, så kan de ikke.  Da er det vel heller ingen grunn til å bråke om dette, skrive en aldri så liten notis om saken.  De kan jo ikke noe for det!

Bladde gjennom Dagsavisen i går flere ganger. Hmm, er det mulig?  Ikke ett notat om saken.  Nei nei.  Sånn er det vel blitt da, med gamle velfødde, nyrike Norge.

I aviser kan en nå lese at Iran har bestemt seg for at alle som blir returnert til landet etter å ha søkt asyl er fiender av den islamske republikken. I denne nye situasjonen ville oppholdstillatelse til Rahim gitt et "uheldig" signal til Iranere som trenger asyl. Ved derimot å sende ham tilbake vil mange i Iran avskrekkes.  De oppfatter nå at å søke asyl i Norge kan medføre tilbakesendelse, fengsling og tortur.

Som nevnt: Det forelå dokumentasjon på dødsdommen mot Rahim. UNE tvilte på ektheten (sa de). Dokumentet var altså oversatt fra persisk av Politiets Utlendingsenhet. Tydeligvis ikke nok for UNE til å anse dokumentet som troverdig, tvert i mot må de av en eller annen grunn ha vært overbevist om at det var falskt. For visshet må de jo ha hatt, Norge sender, etter det jeg har lært, ikke med viten og vilje ut personer hvis det er risiko for henrettelse. For så kyniske er vi ikke, selv av ”innvandringsregulerende hensyn”.  Er vi vel?

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Karl Eldar Evang

3 innlegg  22 kommentarer

Inngripen fra myndighetene

Publisert over 6 år siden

Jon-Øivind Storaker. Takk for viktig innlegg! Denne saken framstår så alvorlig ut fra de opplysninger som er kommet ut i pressen, bl. a Ny Tid, de siste dagene, at det krever at norske myndigheter bruker alle diplomatiske kanaler for å påvirke en svært farlig, og potensielt livstruende situasjon for Rahim Rostami i Evanfengselet i Iran. Tausheten fra norske politikere i denne saken er illevarslende.

Svar
Kommentar #2

Liv Hannestad

0 innlegg  9 kommentarer

Hva nå?

Publisert over 6 år siden
Jon-Øivind Storaker. Gå til den siterte teksten.

Denne gangen er offentligheten øredøvende stille. Virker som om det er en slags resignert tilslutning til avgjørelsen i folk og presse. Som om vi sier til oss selv: "Ja visst, UNE har gjort et uforståelig vedtak for tusende gang, hva så? Det er jo sånn de er, og dessuten holder det jo asylstrømmen i sjakk.”

Alle må gjøre alt vi kan i denne saken. Det haster.

Hva nå? Dette kan vi ikke sitte stille å se på. Norge har sendt han tilbake til Iran til tross for at han dokumenterte at han ville være i livsfare der.

Sendte Rahim til torturfengsel.

Til tross for at Rahim Rostami påsto at han var dømt til døden i hjemlandet ble han tvangsutsendt fra Norge. Nå sitter han fengslet i det som skal være Irans verste torturfengsel.

 http://m.nrk.no/m/artikkel.jsp?art_id=17561903

Det haster og det står om livet for Rahim Rostami. Nå trenger vi å vise at vi bryr oss. Alle kan hjelpe til ved å spre saken om han overalt, til medier, til organisasjoner, til politikere, til venner, til alt og alle dere kan komme på i inn- og utland.

Hva nå? Hvorfor er det så stille?

Svar
Kommentar #3

Jon-Øivind Storaker

1 innlegg  10 kommentarer

Uhyggelig

Publisert over 6 år siden
Liv Hannestad. Gå til den siterte teksten.

Hva nå? Hvorfor er det så stille?

Det mest uhyggelige er kanskje at nemndleder tilsidesatte et brev pga tvil om ektheten. Hun har altså tilsidesatt en konkret dokumentasjon til fordel for generell informasjon fra Landinfo! Med dette har hun satt Rahim Rostamis liv i ytterste fare.

Hun har dessuten praktisert omvendt bevisbyrde, tvilen er kommet UNE til gode, ikke asylsøker.

Jeg har en mørk, uhyggelig følelse av at myndighetene, på grunn av utviklingen i Iran, har latt en form for "Innvandringsregulerende hensyn" ha betydning ved vurdering av beskyttelsesbehovet her. Slike hensynen skal kun anvendes ved vurdering av §38.

Ble det for viktig for dem å sende et "signal" til potensielle asylsøkere? Det lyder: "Ikke kom til Norge, da blir du returnert. Og da vet du hva som skjer med deg!"

 

Svar
Kommentar #4

Evy Ellingvåg

4 innlegg  9 kommentarer

stillheten...

Publisert over 6 år siden

Jeg lurer på om stillheten har flere årsaker?

* Kanskje er det samme stillhet som vi ser hos en ærfugl på vannet i kuling? Rolig på overflata, men vilt padlende under vannet? For at våre politikere skal kunne si eller gjøre noe som helst i denne saken, må de først ha fordelt roller - og det må skje utenfor offentligheten. Det tar seg så dårlig ut dersom man står og gjentar noe en politisk motstander har sagt før... For ikke å snakke om at den jobben diverse statssekretærer må gjøre med å finne argumenter for at det ikke er full tillit til UNE akkurat nå, men at det ikke er grunn til å tro at de tidligere osvosv...

* Kanskje er stillheten en form for "granatsjokk" i pressa? Kanskje de syns det er for vanskelig, er redd det er for komplisert? Den samme stillheten ser vi i saken til Dritan Kreshpaj, den utviklingshemmede, døve mannen som skal sendes alene til Albania. Den samme stillheten så vi i saken til Abdulkarim Hossein, som ble returnert til tortur i Syrisk fengsel. Norge anerkjente ikke hans behov for beskyttelse. Det gjorde heldigvis FN i etterkant.

 

* Jeg håper at stillheten vi ser, er fordi det foregår en hel masse under overflata - og at når vi har kommet til en rollefordeling, når alle statssekretærer har skrevet alle talene sine, og når avisene har funnet sine respektive kilder - DA får vi saken presentert.

Jeg håper, men jeg tør ikke stole på at dette er tilfelle. Derfor skriver jeg, spør jeg og diskuterer jeg. Og jeg lurer på om jeg har felles målsetting med regjeringen. Jeg har trodd at målsettingen for Norge har vært å sikre at alle som har rett til beskyttelse skal få det, uavhengig av innvandringspolitiske hensyn. Retten til beskyttelse skal gå foran.

Det spørs om jeg har vært naiv.

Svar
Kommentar #5

Liv Hannestad

0 innlegg  9 kommentarer

Hvordan?

Publisert over 6 år siden
Evy Ellingvåg. Gå til den siterte teksten.

Jeg håper, men jeg tør ikke stole på at dette er tilfelle. Derfor skriver jeg, spør jeg og diskuterer jeg. Og jeg lurer på om jeg har felles målsetting med regjeringen. Jeg har trodd at målsettingen for Norge har vært å sikre at alle som har rett til beskyttelse skal få det, uavhengig av innvandringspolitiske hensyn. Retten til beskyttelse skal gå foran.

Hvordan foregår behandlingen i to instanser?

Hva innebærer behandling i to instanser innen norsk utlendingsforvaltning?

Jeg er bekymret for Rahim. Han sitter i et beryktet fengsel i Iran. Jeg har sendt e-mail til UDI, UNE, vår ambassade i Teheran, statsminister, justisminister, utenriksminister, UD m.fl.

Utenriksdepartementet svarer meg:

Spørsmålene du stiller bør rettes til norske utlendingsmyndigheter.
Etter det UD kjenner til har vedkommende fått endelig avslag på sin søknad om asyl etter behandling i to instanser innen norsk utlendingsforvaltningen. 
Ambassaden arbeider med å verifisere opplysninger om hans situasjon i Iran og årsaken til at han skal være arrestert.

Jeg har ikke fått svar fra noen andre enn utenriksdepartementet.

Det er så enkelt å gjemme seg bak byråkratiske vendinger;  vedkommende (upersonliggjøring) har fått endelig avslag på sin søknad om asyl etter behandling i to instanser innen norsk utlendingsforvaltning.

To instanser innen norsk utlendingsforvaltning. Det høres umiddelbart ut som en god og solid behandling. Det gis som et svar vi bør slå oss til ro med. To instanser.. endelig avslag.. norsk..

Spørsmålet jeg sitter igjen med er:

Hva innebærer behandling i disse to instansene, UDI og UNE?
-Hvordan foregår denne behandlingen/saksbehandlingen?
-Hvor grundig behandler de hver enkelt sak?
-Hvordan har de kommet fram til vedtaket om å sende han tilbake til noe som viser seg å være tortur og mulig dødsstraff?
-Hvordan kvalitetssikrer de vedtakene sine?

Etter det UD kjenner til har vedkommende fått endelig avslag på sin søknad om asyl etter behandling i to instanser innen norsk utlendingsforvaltningen.

Hva innebærer det?

 

 

Svar
Kommentar #6

Karl Eldar Evang

3 innlegg  22 kommentarer

Regjeringen ber UNE granske saken, det er ikke tilstrekkelig

Publisert over 6 år siden

Nyheten er akkurat kommet ( NY tid på nettet) at Regjeringen har bedt UNE granske sin behandling av  Rahim-saken. Spørsmålet er om det holder at UNE gransker seg selv? Jeg synes ikke det- Det bør reises krav om en uavhengig granskning av UNE i denne saken, og liknende saker, som saken hvor en asylsøker i august 2010 ble sendt til  tortur i fengsel i Syria ( dette er dokumentert- se NOAS`nettside) fra Norge. UNE har ikke tatt selvkritikk i denne saken overhodet. ( Se artikkel om dette også på NOAS`nettside NOAS.no)

Svar
Kommentar #7

Hamed Raoufi

0 innlegg  3 kommentarer

VIS STØTTE!

Publisert over 6 år siden

Oslo protesterer 28 mars 2011 for å vise støtte og medlidenhet for Rahim Rostami som ble pågrepet av norske myndigheter for manglende oppholdstillatelse. Han har blitt returnert tilbake til Iran og risikerer dermed straff med døden til følge for å ha vist misnøye mot det iranske regimet.
Mandag 28. Mars ber vi alle som har mulighet til oppmøte, å demonstrere foran Stortinget fra 18.00 - 19.30 i håp om å slippe fri denne fritalende unge mannen som kun har fyllt 19 år. Vi ønsker alle sammen velkommen i håp om å stå sammen for rettferdigjøre denne uskyldige handlingen.

 

Svar
Kommentar #8

Hamed Raoufi

0 innlegg  3 kommentarer

Om liknende saker

Publisert over 6 år siden

Kjære Karl Eldar Evang! Jeg kunne ikke se den liknende saken i NOAS hjemme-siden, men det er også en sak i Amnesty Internasjonal Norges nett- side i den følgende link, den 12.09.2007. Var det den samme saken som du mente eller var det noe annet i 2010?

Svar
Kommentar #9

Karl Eldar Evang

3 innlegg  22 kommentarer

Annen sak

Publisert over 6 år siden

Kjære Hamed Raoufi. Nei, det var enda en liknende sak! Kopierer fra brev på NOAS nettside:

"

I Vårt Land 28. februar 2010 svarer Utlendingsnemnda (UNE) på kritikk av returvedtak til tortur. UNE besvarer etterlysning av ansvar og oppfølging i saken, med ubegrunnede anklager om at den torturerte asylsøkeren mangler troverdighet. UNEs svar viser en skremmende holdning til de menneskeskjebner nemnda er satt til å forvalte.

I april i fjor gjorde nemndleder alene et vedtak om å tvangsreturnere den syriske kurderen Abdulkarim Hossein til Damaskus. Vedtaket ble effektuert i august. Hossein ble arrestert umiddelbart etter ankomst og deretter fengslet og torturert.  Amnesty International igangsatte en kampanje for Hossein overfor både syriske og norske myndigheter. Kampanjen ble først avsluttet 2. september 2010, etter at Hossein var blitt løslatt.

Hossein fikk hjelp av familie og venner til å komme seg ut av fengselet og i sikkerhet i Tyrkia. Før han forlot Syria, ble Hossein undersøkt av en lege. Denne legerapporten har UNE fått tilgang til. Legen ble anonymisert av hensyn til egen sikkerhet i Syria. Etter ankomst til Tyrkia, sørget Human Rights Foundation of Turkey (HRFT) for en ny medisinsk undersøkelse av Abulkarim Hossein. Den navngitte tyrkiske legen signerte i oktober 2010 en rapport som konkluderte med at de medisinske funn stemmer overens med den forklaring om tortur som Hossein har gitt.  På bakgrunn av funnene valgte HRFT å igangsette en 30 dagers gratis behandling av ham på deres senter for behandling av torturofre i Izmir.

FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) i Ankara har gitt Hossein flyktningstatus. I desember 2010 tok Noas og Antirasistisk Senter, sammen med en rekke andre organisasjoner, opp Abdulkarim Hosseins situasjon med norske myndigheter. I brev til Justisdepartementet, Utlendingsdirektoratet (UDI) og UNE har vi bedt om at Hossein må hentes til Norge på den norske flyktningkvoten siden han ble torturert etter avslag på sin asylsøknad i Norge . Vi ba videre om at behandlingen av Hosseins sak må få konsekvenser både for ham og for norsk praksis, og at det bør etableres rutiner for oppfølging av mennesker som blir returnert til tortur. Ingenting av dette har blitt fulgt opp av norske myndigheter. Hosseins situasjon i Tyrkia er senest omtalt i mars-utgaven av = Oslo.

Når Noas påpeker at UNE har gjort en feil beslutning, med dramatiske konsekvenser for et menneske, og ber nemnda ta ansvar, får vi et avvisende og ansvarsfraskrivende  svar fra UNEs informasjonssjef Bjørn Lyster. I Vårt Land velger han å angripe Hosseins troverdighet, ved å komme med udokumenterte påstander om at Hossein tidligere har gitt uriktige opplysninger. Deretter trekker han legeerklæringene i tvil, ved utelukkende å vise til den anonymiserte syriske legen, og se bort fra den signerte tyrkiske legerapporten. Lyster fortsetter med å bagatellisere informasjonen fra organisasjonen Human Rights Foundation of Turkey. En svært etterrettelig organisasjon, som har dokumentert tortur og arbeidet med torturoverlevere i 20 år i Tyrkia. Organisasjonen har et tett samarbeid med Den norske legeforeningen og andre tilsvarende foreninger i andre europeiske land. Human Rights Foundation of Turkey driver fem sentre for behandling av torturofre i Tyrkia og har mottatt betydelig støtte fra norske myndigheter. Lyster avslutter sitt svar med å benekte riktigheten i at Amnesty faktisk aksjonerte for Abdulkarim Hossein i august i fjor.

Til sammen gir dette et skremmende bilde av UNEs manglende ydmykhet overfor den makt nemnda har til å avgjøre menneskers skjebne. Minst like bekymringsfullt er det, dersom Lysters svar er et uttrykk for UNEs bruk av fakta i sin saksbehandling.

Organisasjonene ber UNEs direktør klargjøre om dette er den standard for behandling av et torturoffer  og en kommunikasjonsform UNE ønsker å stå for.

På vegne av Norsk Folkehjelp, Helsingforskomiteen, Amnesty International, Selvhjelp for innvandrere, Antirasistisk senter, Foreningen for syriske kurdere, SOS Rasisme og Noas


Ann-Magrit Austenå

Generalsekretær

Noas"

 

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
2 minutter siden / 1216 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Hellig krutt-tønne
15 minutter siden / 2813 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
31 minutter siden / 1216 visninger
Rune Holt kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 1 time siden / 1216 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 9 timer siden / 1216 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 9 timer siden / 178 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 10 timer siden / 1216 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 10 timer siden / 178 visninger
Randi TunIi kommenterte på
Er Gud urettferdig - tier Gud i dag - skjuler Gud seg?
rundt 10 timer siden / 192 visninger
Knut Nygaard kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 11 timer siden / 178 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 11 timer siden / 178 visninger
Les flere