NMS undergraver sine misjonærers arbeide i Japan

Det er ikke lett å være misjonsleder med misjonærer i disse dager. De valg en gjør vil påvirke misjonærenes og misjonens rolle i misjonslandet i lang tid fremover. Det så vi i Israel under Irak-krigen og terrortiden senere. Noen misjoner valgte å hente sine misjonærer hjem, noen satte sine arbeidere fritt til å velge å bli, eller komme hjem. Vi så bl.a. noen misjoner med lang historie i Israel, bl.a. en del amerikanske misjonærer, og en gruppe finske misjonærer som ble beordret hjem av sine hovedstyrer i de tider en fryktet for raketter og gassangrep fra Saddam Hussein i Irak.

Resultatet for misjonærene og tilliten til dem fra de lokale messianske forsamlingene var merkbar. De som valgte "å stikke" når kristen kom. De som hadde posisjon som pastor, eller menighetsarbeider, og så reiste "hjem" mens krisen sto på, de kom tilbake og hadde mistet sin plass. Ikke nødvendigvis at de hadde mistet sin stilling, men anseelsen og autoriteten var borte da de kom tilbake.

Etter min mening gjorde Israelsmisjonen det eneste rette i Israel da de satte sine misjonærere fritt. De som følte de ut fra en totalvurdering ønsket reise hjem kunne reise, og de som ønsket kunne bli.

Det er derfor å håpe at de misjonene som har arbeidere i Japan og andre land der det er krise i størst mulig grad kan sette sine misjonærer fritt til å bli værende for de som opplever dette rett.

Det er helt sikkert noen som synes det er greiest at hovedledelsen bare gjør en beslutning, men for misjonens skyld er det best å sende ut misjonærer som utrustes med nok modenhet og autoritet til å kunne velge å bli værende i kriser de ser seg istand til å takle.

Mvh Torkild Masvie, hovedpastor i Messiaskirken Oslo/Bergen

Tidligere rektor ved Caspari Center for Bibelske og Jødiske Studier, Jerusalem