Asbjørn Kvalbein

65

Baklengs inn i fremtiden?

Publisert: 14. aug 2009

– Jeg har mistet all respekt for de kristne, hørte jeg en si. – De går baklengs inn i fremtiden. De stritter imot nye ting, men etter noen år godtar de utviklingen.

    Og så kom eksemplene: Før aksepterte ikke kirken skilsmisse. Men nå skiller til og med prestene seg, den ene etter den andre. Før kjempet de kristne mot fri abort, men nå er det greit. Før sa man at samfunnet ville rase sammen hvis samfunnet godtok homofili. Men nå er det godtatt av alle. Har samfunnet rast sammen av den grunn? Nå diskuterer man aktiv dødshjelp til de sykeste. De kristne protesterer iltert, men vil nok godta det etter hvert.

    Ja, slik tenker og sier man, og det er mye å si til dette. Om meningspresset har brakt mange til taushet, er det ikke sikkert at alle har skiftet syn. Det er heller ikke sikkert at all såkalt utvikling fører oss oppover og fremover.

    Når vi lever intenst med i vår egen tid, ser vi ikke hva som skiller den fra andre tider og andre kulturer. Da tenker jeg ikke på tekniske ting, men på selve måten å tenke på. Er det noe som preger vår tid, er det en tydelig individualisme. Jeg lever for meg selv, jeg vil konstruere mitt eget liv, jeg vil være fri og uavhengig. Jeg har rett til å rydde unna det som legger bånd på meg.

    Det er slike tanker som ligger under en abortlovgivning basert på personlige rettigheter. Passer det ikke å få et barn, må jeg ved statens hjelp kunne fjerne det fra mors liv. Om foreldrene mine, samfunnet eller til og med kjæresten min mener noe annet, må min egen vilje gå foran. Hvis ektefellen min ikke stimulerer meg lenger, må jeg ha rett til å skille meg, uansett om det sårer barna mine eller slekten omkring meg. Slik tenker man. Om jeg får lyst til å praktisere sex med en av samme kjønn, må mine egne lyster gå foran skremsler fra homofobe holdninger. Om helsevesenet nærmest bryter sammen, må vi få en kultur der de sykeste velger å be om å få avslutte livet. Slike tanker styrer i dag.

    Vi aner en felles tenkemåte: Individet, meg selv, mine egne behov er målestokken for rett og galt. Dette er svært forskjellig fra dem som sier: Menneskelivet er hellig, for det er skapt av Gud. Familien, barna og slekten er viktige verdier som jeg med glede viser respekt for. Av hensyn til ordninger, bud og institusjoner vil jeg ikke ta meg til rette. Hvordan jeg lever, får store følger for menneskene omkring meg og etter meg. Jeg tenker ikke baklengs, men med blikket rettet fremover.

    Mener jeg å forsvare tvangsekteskap, en despotisk stat eller en kollektivisme alle må bøye seg for? Nei, det er ytterliggående på den andre siden. Jeg mener å si at det fins en gyllen middelvei, og at vi med dagens individualistiske tankegang faktisk er ekstreme og ytterliggående, sett i et større perspektiv. Så vi trenger å bevege oss i retning av ærefrykt for fellesskapet, for de nærmeste, for slekten før og etter, for gode ordninger og institusjoner, ja, for Gud selv.

    Bibelen sier: «Ingen av oss lever for selv … Enten vi lever eller dør, så hører vi Herren til.»

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Arne Henriksen

3 innlegg  111 kommentarer

Vend om ormeyngel! :)

Publisert nesten 11 år siden

Alle andre er egoister som gjør som de selv vil, det er bare jeg som vil ha det slik jeg vil :)  Det er vel litt slik kristen uselviskhet fungerer i praksis. Det er alltid lett å fremme egen uselviskhet ved å kritisere egoisme rundt seg. Ekte uselviskhet innebærer derimot å tillate andres individuelle frihet. Følgelig er det også et samfunn som kan gi rom for det som er sterkest kollektivt, slik jeg ser det. En ser jo gang på gang at teokratiske, kommunistiske og andre sterkt "kollektivistiske” samfunn er det tvert motsatte når sannheten kommer frem.

Kanskje den største forutsetninga for "høyere" bevissthet er individuell frihet, enten det er i Kristus, for Gud eller Norge? Kanskje Paulus forstod noe vesentlig når han fremhevet at alt er lov (men ikke alt gagner…ingenting skal få makt over ham)? Kanskje man også bør være åpen for at sannheten og Gud er som en gåte, og at man møter paradokser på veien. Slikt som å såre og bli såret kan til og med vise seg å utgjøre viktige steg. Kanskje Gud vet hva han gjør, til tross for alle kristenkonservative protester :)

Kommentar #2

Håvard Skattum

4 innlegg  24 kommentarer

Vanlig, verdslig reaksjon...

Publisert nesten 11 år siden

Bet meg merke i tittelen på blogginnlegget "Baklengs inn i fremtiden". Den sier mye om hvordan verdslige folk tenker om, og argumenter mot kristne mennesker. Vet ikke om du har lagt merke til det samme, men jeg har ofte tenkt på argumentasjonsteknikken ikke-kristne bruker mot kristne i betente verdispørsmål. Om man foreksempel setter menneskeverdet høyere enn kvinners rett til å ta abort, så blir man stemplet som "middelaldersk". Likeens blir man stemplet som bakstreversk og "underutviklet" om man har restriktivt syn på homofile ekteskap og bioteknologi.

Synes slike betegnelser av andre mennesker vitner om en forakt for de som levde før, og implisitt sies det at våre forfedre var mindre smarte og gjennomtenkte enn vi som lever idag. Det tror jeg absolutt ikke er tilfellet, og tror det heller kan være motsatt på mange områder. Mange før stilte opp om verdier som vi er i ferd med å miste idag, som vi fortsatt ville hatt god bruk for i vårt samfunn. For eksempel mener jeg at hvis man begynner å tukle med menneskeverdet, og tanken om livets ukrenkelighet, så vil det føre til et kaldere og mer egoistisk samfunn.

Jeg synes det er feigt, feil og utspekulert å avfeie all debatt med at de som mener noe annet "ikke har fulgt med i timen"eller har holdninger som hører til i en "mørk fortid". Det må være lov til å stille spørsmål med hele hypotesen at "verden går framover". Personlig tror jeg ikke særlig på den påstanden, for selv om den gjelder på en del felt (som medisin), så viser historien seg at feiltrinn gjentas gang på gang.

MItt håp er at kristne, eller andre som kjemper for tradisjonelle verdier, ikke lar seg tråkke på og godtar å bli kalt "middelaldersk". På samme tid ønsker jeg at journalistene kan plukke denne argumentasjonsteknikken fra hverandre og få folk til å diskutere saklig for og mot istedet for å bruke uvitenskapelige og ufine personangrep. Ble litt engasjert her, men la gå..:)

Kommentar #3

Asbjørn Kvalbein

65 innlegg  150 kommentarer

En god individualitet

Publisert nesten 11 år siden

Jeg tolker deg slik, Arne Kristensen, at hvis vi ikke har individualistiske, bevisste mennesker, så er de kollektive størrelsene virkelig i fare. Er det en riktig tolkning, så er jeg enig med deg. Massemenneskene er en farlig størrelse hvis de ikke balanseres av individualister med moralsk integritet.

Og dine synspunkter, Skattum, er viktige, og jeg er enig. Det sitter i ryggmargen på folk at alt utvikles mot det bedre. At ikke det 20. århundre med sine verdenskriger og sine folkemord har hjulpet folk til et mer realistisk syn på mennesket og utviklingen, er for meg en gåte. Mye er blitt bedre, mye er blitt verre. Og i mange spørsmål ser det ut til at vi ikke har lært noe av historien, men blir da dømt til å gjenta fortidens tabber.

 

Mest leste siste måned

Slik jeg ser det
av
Magne Nylenna
17 dager siden / 1465 visninger
Med vandreskoene på
av
Anita Reitan
27 dager siden / 1285 visninger
Sekulariseringen av Rumi
av
Usman Rana
7 dager siden / 966 visninger
Slappe konspirasjonsteoretikere
av
Øivind Bergh
4 dager siden / 888 visninger
Morna, Facebook!
av
Heidi Terese Vangen
rundt 1 måned siden / 792 visninger
Stopp banningen, Vårt Land!
av
Terje Tønnessen
26 dager siden / 575 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere