Espen Utaker

298    459

Har drept for 650 millioner

På fem år er det utbetalt 650 millioner kroner i rovdyrerstatning til norske rein- og sauebønder.

Publisert: 11. mar 2011 / 7 visninger.

Det betyr at hver eneste ulv, gaupe, jerv og bjørn tok livet av tamdyr verdt nær 140.000 kroner bare i 2009, skriver Vårt Land.

Er dette fornuftig bruk av penger – er det riktig at ulv, bjørn og andre rovdyr skal få luske rundt i villmarka vår?

Les også Lars Gilbergs Drømmeulven.

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Kersti Zweidorff

2 innlegg  2246 kommentarer

Pengebruk og villdyrstammen

Publisert over 6 år siden

Det er helt rett at villdyr får "luske" rundt i sin naturlige fauna. Det var da òg ett uttrykk å bruke. Jeg ser det heller sånn at villdyrene bor i villmarken - synes ikke de lusker!

 

Kan det også være en del av bildet at erstatning for tamdyr ligger for høyt pr. individ slik at det driver opp erstatningen? Synes uansett at Norge - det voldsomt rike Norge, har råd til dette.

 

Vi bygger oss inn på villdyrenes områder, uten respekt for det som er deres naturlige bosted. Og som de bortskjemte menneskene vi er blitt, så synes vi det er urettferdig at villdyrene gjør bruk av sine instinkter. Vi må vel også bestemme oss for om vi ønsker mangfold i naturen, eller om det bare er blant menneskene det skal være etterktraktet med mangfold og forskjellighet.

Svar
Kommentar #2

Arne D. Danielsen

294 innlegg  5445 kommentarer

Er det riktig at rovdyr dreper for 140.000 kr. hver?

Publisert over 6 år siden

... eller er talllene også ispedd fantasifull rapportering?

Har fristelsen blitt for stor for enkelte husdyrbrukere, som tupper sauene sine i ræva (unnskyld uttrykket) om våren og henter dem inn igjen om høsten - attpå til med sanketilskudd(!) fra staten.

Hvis jeg hensetter eiendelene mine i naturen halve året, får jeg ingen offentlig støtte til å hente dem inn igjen. Bøndene derimot, får støtte - også til dette. Og gidder de ikke lete (sanke) godt nok, er det bare å sette igang papirarbeidet, og etter en tid sjekke kontoen, så renner pengene inn.

Vel, så enkelt er det vel ikke, men karikert er dette trolig en del av sannheten bak de glupske rovdyrene - som jeg synes litt synd på. De må ha en travel sommer, som må rase rundt å bite i hjel så mange dyr, for her det det snakk rent lystmord. Rekker de i det hele tatt å ete noe som helst? De grerier uansett ikke å ete kjøtt for 140.000 kr.. Og så slenger det vel til at de tar ett og annet vilt dyr, som er det naturlige matfatet deres.

Holder de på slik, behøver ikke lenger sauebøndene i grensetraktene å tjuvjakte på ulv og annet utyske. De kreperer av seg selv - av ren utmattelse.

Svar
Kommentar #3

Arne D. Danielsen

294 innlegg  5445 kommentarer

Noen tall - som det ikke er til å bli klok på

Publisert over 6 år siden

Rovdyrerstatningen er raus. Hver tapte rein gir 2.800. Når det gjelder sau, er prisen pr. dyr Kr. 1500 - som til alt overmål er godt over slaktepris(!). Dette er i seg selv en god insentiv for kreativ bokføring og fantasifull rapporteirng. For oss vanlig dødlige, sliter vi med forstå logikken i en slik raushet.

Dette betyr at hvert rovdyr dreper 50 rein, eller 90 sau. Hvis en del av dem ikke gjør "jobben" sin og ikke dreper noen husdyr, eller svært få, øker presset på rovmorderne. De må drepe hundre, ja kanskje flere hundre hver hvis statistikken skal oppfylles.

Svar
Kommentar #4

Egil Meinich Misje

0 innlegg  130 kommentarer

Kast ikke stein når du sitter i glasshus!

Publisert over 6 år siden
Espen Utaker. Gå til den siterte teksten.

På fem år er det utbetalt 650 millioner kroner i rovdyrerstatning til norske rein- og sauebønder.

Vårt Land mottar over 37 mill. i pressestøtte +momsfritak .

Det blir ca 400 000 +momsfritak pr ansatt.

Staten betaler for å ha rovdyr.

Staten betaler for å ha aviser. 

Svar
Kommentar #5

Ståle Halsne

50 innlegg  1177 kommentarer

Uvitenhet!

Publisert over 6 år siden
Arne D. Danielsen. Gå til den siterte teksten.

Hvis jeg hensetter eiendelene mine i naturen halve året, får jeg ingen offentlig støtte til å hente dem inn igjen. Bøndene derimot, får støtte - også til dette. Og gidder de ikke lete (sanke) godt nok, er det bare å sette igang papirarbeidet, og etter en tid sjekke kontoen, så renner pengene inn.

Jeg tror Danielsen skal ta seg noen dager i et sauefjøs om våren, noen dager da dyrene blir ført til fjells, og noen dager da sankingen pågår. Så vil kanskje bildet Danielsen har av "giddeløse" sauebønder bli noe mer nyansert. Dette er særdeles krevende arbeid.

Sauenæring og reindrift er næringer med verdiskapning for landet vårt. Det er snakk om produksjon av mat. I tillegg bidrar det til sysselsetting. Vi snakker her om arbeidsplasser. Det triste er at mange sauebønder gir seg i næringen, nettopp pga. påkjenningen rovdyr medfører.

Vi må også være klar over at rovdyrskader ikke bare dreier seg om ulv. Reindrift og sauehold må takle jerv, gaupe, rev, bjørn og ulv. Det er heller ikke slik at bøndene uten videre kan forsvare seg mot disse farene. Da risikerer de tiltale for ulovlig felling av rovdyr.

Danielsen nevner også at erstatningen for en søye (kr. 1.500,-) og en rein (kr. 2.800,-) er godt over slaktepris. Slaktepris er ikke tema dersom en skal sette verdien på en sau, eller en rein. Det er verdiskapningen denne ene sauen står for som er interessant. Dersom bonden skal kjøpe sauen igjen (noe som egentlig ikke er mulig, fordi det er sterke restriksjoner på salg av levende sauer), må bonden betale ca. 2.000,- eks. mva, for en sau. En sau får i gjennomsnitt 2 lam pr. år, og enkelt sagt kan en da si at disse 2 lammene kan slaktes for mellom 1.500,- og 2.000,- til høsten. Erstatningen på kr 1.500,- kan da ikke sies å være urimelig.

Danielsen kommer for øvrig med en ganske drøy påstand om at erstatningene fører til kreativ bokføring, og fantasifull rapportering av tapstall hos bøndene. Ganske drøyt Danielsen. Igjen vil jeg si; bli med en bonde og prøv å få et innblikk i hvordan sauehold fungerer, og hvilket forhold bonden har til dyrene sine. Se for deg hvordan det er å finne drepte dyr. Selv om det kan være vanskelig, så prøv å trekk en sammenligning til en hvilken som helst annen næring som sto overfor en trussel en ikke kan forsvare seg mot, og som raserte deler av produksjonsapparatet.

Svar
Kommentar #6

Arne D. Danielsen

294 innlegg  5445 kommentarer

Enig

Publisert over 6 år siden
Ståle Halsne. Gå til den siterte teksten.

Sauenæring og reindrift er næringer med verdiskapning for landet vårt. Det er snakk om produksjon av mat. I tillegg bidrar det til sysselsetting. Vi snakker her om arbeidsplasser.

Ja, visst. Primærnæringene generelt er viktig, herunder husdyrholdet. Jeg er blant de som er for levende bygder - men dog kanskje ikke for enhver pris, sånn i sin ytterste konsekvens, mener jeg. Når jeg beskrev lempfeldighetene og tilbakelentheten i blant husdyrbrukere, skrev jeg i neste avsnitt at dette ver karikert. Men jeg holder fast ved at kreativ bokføring er en del av utfordringene når de reelle rovdyrtapene skal registreres. Dette er ikke et påhitt fra sofakroken. Det er en kjennsgjerning.

Som du skriver, dreier det seg ikke bare om ulv, men om alle de fire rovdyrene + luringen reven. Og her er vi ved nok et paradoks. Før ulv og bjørn igjen begynte å "befolke" skogene, var de registrerte "tapene" likevel høye. Da var ble det anført at de var tatt av rev. Etter at de store tok over er det ikke regisrert et eneste tap for rev i områder der det finnes ulv og bjørn.

Til slutt vil jeg si at jeg naturligvis har betydelig respekt for at de fleste dyreholdere er ansvarllige. Jeg kejnner selv flere av dem, og som for en stor del av landets befolkning, stammer jeg fra bondeslekt, faktisk for bare én genrasjon tilbake. Spesielt reindrift og sauheold innbyr imidlertid til slurv og vannskjøtsel. En del sauebønder bryr seg lite om hva som skjer med dyrene deres i løpet av sommeren. Det kan skje mye uten at rovdyr er inneblandet. Beinbrudd, og andre skader, annen sykdom, dyr som går seg fast i bergsider eller i gjerder, går inn i buer og blir stående der uten vann og mat, faller ned der de ikke kan komme opp igjen osv.. Det er grotesk dyremishandling å ikke passe på dyrene sine bedre på sommerbeite - enn det enkelte, ja, kanskje en god del gjør. Derfor har jeg ikke lett for å få sympati for suaebønder som står med tårer i øynene ved siden av ihjelrevne dyr. For noen av dem er det berettiget, de passer på som best de kan, mens andre igjen dukker først opp foran kameranene når skaden er skjedd.

Denne saken har flere sider. Jeg ønsket å peke på ei side av den. Så vet jeg jo at det er mange nok som er dyktige på å forsvare de positive sidene ved hysdyrholdet og de flinke og samvittighetsfulle bøndene. Det har de fortjent, og det er bra.

Svar
Kommentar #7

Ståle Halsne

50 innlegg  1177 kommentarer

Publisert over 6 år siden

Jeg skal innrømme, Danielsen, at du nok traff en nerve hos meg med karikaturen din!

To kommentarer;

Rev er først og fremst et problem for sauebøndene de to første månedene etter at lammene er født. Etter dette klarer rett og slett ikke reven å ta lammene for de er for store. Rev er derfor ikke et problem på sommerbeite/fjellbeite. Ved tap av lam på innmarksbeite om våren må lammene obduseres av veterinær for å konstatere hvilket dyr det er som har drept det. For svært mange bønder er reven et kjempeproblem om våren.

Fjellbeite blir karakterisert som vannskjøtsel og dyremishandling. Det er ikke riktig. Fjellbeite/sommerbeite er viktig fordi bøndene ikke har nok innmarksbeite. Men det har også betydning ut over dette. Sauer som går på innmarksbeite hele sommeren er utsatt for stort smittepress fra innvollsparasitter, fluer og lignende. Dette unngår man på fjellbeite.

Så er det også slik at dyr går seg fast i fjellet, og noen ramler utfor skrenter og lignende. Men at det ikke føres tilsyn med dyrene er ikke tilfelle. At noen ikke fører nok tilsyn kan så være, men de aller fleste sauebønder har tilsyn med sauene sine, vet hvor sauer går seg fast, og har oppsyn med slike steder. Går alarmen fordi en sau har satt seg fast, rykker bonden ut umiddelbart for å få dyret i sikkerhet. Grunnen til at jeg nevner dette er fordi det skapes et bilde av at sauebønder sitter hjemme og venter på erstatning og statstilskudd, og ikke bryr seg om dyrene overhodet. Det stemmer ikke! I tillegg er det slik at beitedyr har sørget for at kulturlandskapet vårt ser ut som det gjør. Men mindre beitedyr gjør at mange områder rundt om i landet er i ferd med å gro igjen av busk og trær.

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Njål Kristiansen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 5 timer siden / 1174 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 5 timer siden / 156 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 6 timer siden / 1174 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 6 timer siden / 156 visninger
Randi TunIi kommenterte på
Er Gud urettferdig - tier Gud i dag - skjuler Gud seg?
rundt 6 timer siden / 183 visninger
Knut Nygaard kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 7 timer siden / 156 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 7 timer siden / 156 visninger
Asbjørn E. Lund kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 7 timer siden / 6189 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 7 timer siden / 1174 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 8 timer siden / 1174 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 8 timer siden / 1174 visninger
Les flere