Verdidebatt

Grønn klagesang

Mennesket forvalter naturen grådig, tankeløst og ødeleggende. Men det er ikke for sent å gjøre noe med det.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Utrydelse av arter

I løpet av organismenes levetid på jorda har det funnet sted 5 masseutryddelser. Nå tror forskere vi er i ferd med å møte den sjette. Denne gang forårsaket av mennesker. Mange narurvernorganisasjoner har i flere år formidlet at vi må slutte å utrydde arter i en hastighet verden ikke har sett maken til på 65 millioner år, men zoolog Petter Bøckmann sier til NRK at det ikke er for sent å unngå den sjette.

Vi kan snu i tide

Vi truer artene med utryddelse gjennom global oppvarming, habitatødeleggelse, overbeskatning og indirekte sykdom. Det haster for oss å erkjenne at vi har feilet i vår forvaltning av naturen, og stake ut en ny kurs. Jeg tror vi må erkjenne at vi er grådige, og snart oppdage at dette er noe vi ikke ønsker å være, selv om det innebærer å tenke radikalt nytt. - Gjerne lengte etter ting som medmenneskelighet, lykke og frisk natur i mye større grad enn materiell velstand og økonomisk vekst.

Økosystemer på en knivsegg

Både temperaturen og hastigheten på temperaturøkningen er med på å avgjøre hvordan økosystemene på sikt endrer seg som følge av den globale oppvarmingen. Økologene sier at den generelle tålegrensen er en temperaturøkning på ca 0,2'C per tiår over tid. Oppvarmingshastighet på mer enn 0,3'C per tiår betyr i mange tilfeller (de fleste?) økosystemer i forråtnelse. Sannsynligheten for at temperaturøkningen vi har satt i gang vil akselerere av naturlige årsaker (tilbakekoblingsmekanismer) er så stor at en utslettende global oppvarming ikke er et mareritt, men noe vi skimter forut i våken tilstand. Vi må bremse.

Ikke så galt at det ikke er godt for noe

Den globale oppvarmingen får som forutsagt konsekvenser først i Arktis. Planter og smådyr i havet (plankton) blomstrer nå opp hele 50 dager tidligere enn før. Hvis vi ser bort fra ekstremvær, haverosjon, hva som vil sje med økosystemet på sikt o.l., er det lett å se positivt på dette økte matforrådet, og at man kan få høyere vegetasjon der det før var tundra (selv om vi nok mister noen kuldekjære plante- og dyrearter). Også på våre breddegrader betyr noe temperaturøkning sannsynligvis økt produksjon. Men økosystemer i endring er ofte ustabile og preget av opportunister: Varmekjære arter vil prøve seg i et nytt miljø, også nye virus, bakterier, parasitter og andre "skadedyr". Hva som skjer videre med økosystemet i det Arktiske havet er ikke godt å si.

Ikke så bra likevel

Mens "klimarealister" og "klimaskeptikere" på 80- og 90-tallet ennå snakket om at vi nærmet oss en ny istid, advarte forskere mot nedsmelting av isen i Arktis. Mange forskere (de fleste?) mener nå nedsmeltingen er irreversibel (følg med på utviklingen), og at den vil føre til en varmere verden: Både gjennom mer absorbsjon av varme (siden den reflekterende isen smelter) og gjennom de økte utslippene av metan, en mange ganger kraftigere klimagass enn CO2, fra tinende tundra.

En grønn bønn

La oss slutte å forbruke uten å tenke på hva vi ødelegger rundt oss og hvem vi ødelegger for. Og la oss ikke bruke gyldne utsikter til økt produksjon i våre områder til å frotse mer. Men la oss heller lete og finne meninger med livet andre steder enn i oljespeilet og i materialismen, og forvalte naturen med mer kløkt enn vi har gjort i det siste. Om markedsøkonomien er en hjørnestein i samfunnet vårt, så la oss i det minste sørge for at prisen på en vare gjenspeiler økologiske og sosiale kostnader.

Audun Hjertager

Cand. Scient. marinbiologi

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt