Audun Hjertager

149

Grønn klagesang

Mennesket forvalter naturen grådig, tankeløst og ødeleggende. Men det er ikke for sent å gjøre noe med det.

Publisert: 9. mar 2011

Utrydelse av arter

I løpet av organismenes levetid på jorda har det funnet sted 5 masseutryddelser. Nå tror forskere vi er i ferd med å møte den sjette. Denne gang forårsaket av mennesker. Mange narurvernorganisasjoner har i flere år formidlet at vi må slutte å utrydde arter i en hastighet verden ikke har sett maken til på 65 millioner år, men zoolog Petter Bøckmann sier til NRK at det ikke er for sent å unngå den sjette.

Vi kan snu i tide

Vi truer artene med utryddelse gjennom global oppvarming, habitatødeleggelse, overbeskatning og indirekte sykdom. Det haster for oss å erkjenne at vi har feilet i vår forvaltning av naturen, og stake ut en ny kurs. Jeg tror vi må erkjenne at vi er grådige, og snart oppdage at dette er noe vi ikke ønsker å være, selv om det innebærer å tenke radikalt nytt. - Gjerne lengte etter ting som medmenneskelighet, lykke og frisk natur i mye større grad enn materiell velstand og økonomisk vekst.

Økosystemer på en knivsegg

Både temperaturen og hastigheten på temperaturøkningen er med på å avgjøre hvordan økosystemene på sikt endrer seg som følge av den globale oppvarmingen. Økologene sier at den generelle tålegrensen er en temperaturøkning på ca 0,2'C per tiår over tid. Oppvarmingshastighet på mer enn 0,3'C per tiår betyr i mange tilfeller (de fleste?) økosystemer i forråtnelse. Sannsynligheten for at temperaturøkningen vi har satt i gang vil akselerere av naturlige årsaker (tilbakekoblingsmekanismer) er så stor at en utslettende global oppvarming ikke er et mareritt, men noe vi skimter forut i våken tilstand. Vi må bremse.

Ikke så galt at det ikke er godt for noe

Den globale oppvarmingen får som forutsagt konsekvenser først i Arktis. Planter og smådyr i havet (plankton) blomstrer nå opp hele 50 dager tidligere enn før. Hvis vi ser bort fra ekstremvær, haverosjon, hva som vil sje med økosystemet på sikt o.l., er det lett å se positivt på dette økte matforrådet, og at man kan få høyere vegetasjon der det før var tundra (selv om vi nok mister noen kuldekjære plante- og dyrearter). Også på våre breddegrader betyr noe temperaturøkning sannsynligvis økt produksjon. Men økosystemer i endring er ofte ustabile og preget av opportunister: Varmekjære arter vil prøve seg i et nytt miljø, også nye virus, bakterier, parasitter og andre "skadedyr". Hva som skjer videre med økosystemet i det Arktiske havet er ikke godt å si.

Ikke så bra likevel

Mens "klimarealister" og "klimaskeptikere" på 80- og 90-tallet ennå snakket om at vi nærmet oss en ny istid, advarte forskere mot nedsmelting av isen i Arktis. Mange forskere (de fleste?) mener nå nedsmeltingen er irreversibel (følg med på utviklingen), og at den vil føre til en varmere verden: Både gjennom mer absorbsjon av varme (siden den reflekterende isen smelter) og gjennom de økte utslippene av metan, en mange ganger kraftigere klimagass enn CO2, fra tinende tundra.

En grønn bønn

La oss slutte å forbruke uten å tenke på hva vi ødelegger rundt oss og hvem vi ødelegger for. Og la oss ikke bruke gyldne utsikter til økt produksjon i våre områder til å frotse mer. Men la oss heller lete og finne meninger med livet andre steder enn i oljespeilet og i materialismen, og forvalte naturen med mer kløkt enn vi har gjort i det siste. Om markedsøkonomien er en hjørnestein i samfunnet vårt, så la oss i det minste sørge for at prisen på en vare gjenspeiler økologiske og sosiale kostnader.

 

Audun Hjertager

Cand. Scient. marinbiologi

 

 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Kjetil R. Henriksen

2 innlegg  69 kommentarer

Kornsort

Publisert over 8 år siden

Jeg ser ditt fagfelt er noe utenfor hva overskriften min gjelder, men innlegget ditt har relevans for tematikken rundt det biologiske mangfoldet innen kornsort. I dag snakker vi om et mangfold innen den genmanipulerte kornsorten og den ville kornsorten. Sistnevnte er i fare for å bli utryddet grunnet den grønne revolusjone på 60-70 tallet. Videre vil naturmessige endringer ha sterke implikasjoner på de ulike kornsortenes overlevelsesevne.

Tall

I dag er vel brød og korn av de mest elementære matvarene i både utviklings- og industrilandene, hvor ris og mais ligger noe under. Kornproduksjonen utgjør omlag 13% av verdiskapingen innen jordbruket, og 80% av kornproduksjonen (ca 560mill tonn) går til hvetebrød.

Den grønne revolusjonen

På 1960-70 tallet fikk man den såkalte grønne revolusjonen, der man klarte å manipulere frem en kornsort som lot seg dyrke i mye større mengder enn tidligere (semi-dwarf). På denne måte klarte man altså imøtekomme befolkningsveksten i bl.a India og mangelen på mat. I Afrika viste det seg at dyrkingen ikke var like vellykket grunnet ustabilt politisk miljø og endel naturmessige utfordringer. Alternativet til den grønne revolusjonen kunne i verste fall vært en enorm hungersnød.

Semi-dwarf

I dag har denne kornsorten - semi-dwarf - tatt over mesteparten av kornproduksjonen i verden (ca 70%). Selv om man har frøbanker (bl.a på Svalbard), er det lite å spore til korn som er blitt avlet frem fra naturens side, kornsort som er kommet frem under harde værforhold og tåler hyppige og temperaturmessige endringer. Vi klarer å manipulere frem ulike kornsorter i laboratorier, og kornsortene viser seg å ha ulike egenskaper og forskjellig evne til å tåle temperaturer, men pga at det biologiske mangfoldet er kraftig redusert grunnet den grønne revolusjonen, sitter størstedelen av verden igjen med semi-dwarf.

Utfordrende værforhold

Hvis vi forutsetter at den globale oppvarmingen fortsetter og gir unormalt høye og varierende temperatursvingninger (mer enn det vi opplever i dag), vil implikasjonen være at denne kornsorten vil vise seg å ikke tåle disse endringene i både temperatur og jordsmonn. Siden kornsorten mangler genmaterialet til den ville og værharde sorten, vil man ikke kunne gå tilbake å dyrke frem en kornsort med egenskapene til å tåle disse værmessige endringene.

Selv om vi eventuelt skulle klare å dyrke en sort som tåler ekstreme værforhold, vil det ta relativt lang tid før sorten vil produseres i store nok mengder til å forsyne etterspørselen.

Kornsykdommer

I tillegg til dette er det jo også farer for motstandsdyktige sykdommer som angriper hveten. Det er bl.a stor bekymring knyttet til Ug99, en hvetesykdom som spres i Afrika, Asia og er på vei til Midt-Østen. Disse sykdommene har tidligere vist seg å være destruktive, og ødela mellom 1917-1935 mer enn 20% av kornavlingene i USA, opptil flere ganger. Selvom vi har hatt slike sykdommer i korn i lang tid, vil redusert genmateriale svekke kornsortens overlevelsesevne.

Den grønne revolusjonen kan i verste fall gi oss store utfordringer i fremtiden fordi vi har avlet bort viktig genmateriale.

Om dette ikke er ditt fagfelt, kanskje du har kommentarer knyttet til problematikken likevel? Jeg vil jo tro du møter på noe av dette i en tverrfaglig sammenheng.

Kommentar #2

Audun Hjertager

149 innlegg  1187 kommentarer

Re: Kornsort

Publisert over 8 år siden
Kjetil R. Henriksen. Gå til den siterte teksten.

Om dette ikke er ditt fagfelt, kanskje du har kommentarer knyttet til problematikken likevel? Jeg vil jo tro du møter på noe av dette i en tverrfaglig sammenheng.

Takk for viktig innspill. Dette er ikke mit fagfelt men jeg kjenner litt til problematikken. Utviklingsfonnet og De Grønne har i mange år påpekt problemet med at genmanipulerte kornslag er sårbare for f.eks klimaendringer og som erstatter biologisk mangfold slik du formidler. Biologisk mangfold er både en verdi og en sikkerhet som vi taper. En sikkerhet ikke minst afrikanske bønder trenger i møte med klimaendringene som vil ramme dem hardest.

Jeg oppfatter at kilden til probleme er internasjonale handelsavtaler og patentering som styrker makten til få multinasjonae kornselskaper som baserer seg på genmodifiserte kornslag og som har interesse for kortsiktig økonomisk profitt, og ikke lokal velferd og lokal matvaresikkerhet gjennom bruk av lokale kornslag tilpasset lokale forhold. En fattig bonde har ikke råd til å konkurrere med dette. Dermed vinner "markedet" igjen over mennesker, planter og dyr spør du meg, samtidig som det også ødelegger for seg selv.

Norsk jordbruk blir rammet av det samme. At noen f.eks dyrker spelt hos oss (gammelt hveteslag) er på tross av handelsavtalene, og skyldes at vi er økonomisk rike nok til til å bruke og handle nisjeprodukter (speltbrød, gammelnorsk spelsau/ursau, økologiske produkter osv).

Jeg tor løsningen igjen er å la prisen på en vare gjenspeile økologiske og sosiale kostnader. Dette må verden og/eller lokalsamfunn ta mer tak i snarest. Genmodifserte kornslag koster mye!

Jeg synes forøvrig at det er veldig misvisende at den ikke-økologiske effektiviseringen i jordbruket kalles "grønn revolusjon". Det er en grønn revolusjon vi trenger...

 

Kommentar #3

Audun Hjertager

149 innlegg  1187 kommentarer

Mat og befolkningsvekst

Publisert over 8 år siden

Det er nok en sannhet med modifikasjoner at genmodifiserte produkter kan ha dempet hungersnød og hindret katastrofer i.f.m. befolknigsvekst. Problemet er mer sammansatt. - Det skulle f.eks vært interessant å vite om Afrika, uhindret av korrupsjon og internasjonale handelsavtaler, med frihet til å utvikle lokalproduksjon, kunne vært selvforsynt.

Jeg mistenker også at det er en stor netto utførsel av ressurser fra dette kontinentet, og at landarealer som kunne vert benyttet til å brøfø egne blir benyttet til produksjon av ressurser som føres ut.

Og så har vi dette med at den industrialiserte verden okkuperer store arealer både hos seg selv og hos andre for å opprettholde overforbruk (bl.a. for mye kjøtt), og dumper enorme mengder gjødsel (kloakk). Forutsatt tilgang på gjødsel vil økologisk landbruk kunne tilføre 10 kg mer mat hvis man erstatter en kilo næringsineffektivt kjøtt med en kilo økologiske grønnsaker korn.

Jeg tror fremtidens politikk må handle om å bygge livskraftige lokalsamfunn basert på lokale ressurser. Mindre transport.

Kommentar #4

Mette Solveig Müller

55 innlegg  4939 kommentarer

Bibelske proporsjoner

Publisert over 8 år siden

Du skriver:

"I løpet av organismenes levetid på jorda har det funnet sted 5 masseutryddelserNå tror forskere vi er i ferd med å møte den sjette. Denne gang forårsaket av mennesker."

........

Du har virkelig bibelske proporsjoner over dette, Audun. - Jeg har trykket Bra! - Men spør meg likevel om løsningen finnes politisk eller religiøst? Jeg tror den finnes religiøst, og jeg kjenner at jeg må våge mer enn jeg tidligere har gjort her på VD.

Som det vel har vist seg tidligere, som da Noah bygde "Arken", - handlet det vel om å gjenkjenne "Byggherren" for den "orden" som skulle skapes? De som gjorde det, gikk ombord i arken og ble reddet. Kan denne fortellingen gi oss en pekepinn?

Jeg begynner sakte å forstå, at det handler om å gjenkjenne Guds manifestasjon for "den nye tid"! - Bare den ORDEN som han har skapt, har evnen til den nødvendige forsoning som vil muliggjøre "Jesu gjenkomst", "ENHETEN" på denne jord, "En Ny Åndelig Verdensorden"!

Jeg siterer fra bahai sin hjemmeside: "

* Bahá’í-troen er den yngste verdensreligionen. Den har til hensikt å forene alle raser og folk i én universell sak og én felles tro.

* Verdens bahá'íer er forenet i troen på én Gud, at menneskeheten er én og at de store religionene er som kapitler i én og samme bok.

* Vi ønsker å samarbeide med alle som vil fremme åndelige og etiske verdier, verdensborgerskap og en fredelig, rettferdig verdensorden.

* Ta kontakt!"

Beklager om noen fant dette påtrengende misjonerende, men innholdets alvorlighetsgrad  klarte ikke å holde meg borte fra denne kommentaren. "Forsoningen" som gjelder alle konflikter vi opplever på denne jord, er maktpåliggende, skal vi få ned vårt forbruk - "ARKEN", organisasjonen,  er faktisk bygget, for dem som vil være med.

Den struktur som denne "verdensorden" innehar, har vært utprøvet i verdens bahaisamfunn. - Jeg sier ikke at bahaisamfunnet ER verdensordenen, om det er til noe hjelp.

i største ydmykhet mette

 

 

Kommentar #5

Audun Hjertager

149 innlegg  1187 kommentarer

Politiske eller religiøse løsninger

Publisert over 8 år siden
Mette Solveig Müller. Gå til den siterte teksten.

Du har virkelig bibelske proporsjoner over dette, Audun. - Jeg har trykket Bra! - Men spør meg likevel om løsningen finnes politisk eller religiøst? Jeg tror den finnes religiøst,

Takk for innspill Mette. Måten vi oppfører oss på, og dermed måten vi velger å styre samfunnet på er vel i stor grad religiøst. En ateist vil kanskje heller si at det handler om hvilke verdier man tror på. Så jeg kan god se at vi må ha "vekkelser", og legge tilrette for slike vekkelser, for å velge å oppføre oss riktig, og velge en bedre måte å styre samfunnet på.

I dag sitter det både humanister, kristne, muslimer og buddister i fremtredende verv i Norge. Kanskje noen bahaier også? De har kommet frem til samme løsninger uavhengig av religion, og det er vel litt i Bahaienes ånd? Slik du har beskrevet Bahaier, vil jeg tro mange av dem vil vurdere å stemme på De Grønne hvis de får høre om dem ;).

 

Kommentar #6

Kjetil R. Henriksen

2 innlegg  69 kommentarer

miljøhensyn -> handelsbarrierer?

Publisert over 8 år siden
Audun Hjertager. Gå til den siterte teksten.

Jeg oppfatter at kilden til probleme er internasjonale handelsavtaler og patentering som styrker makten til få multinasjonae kornselskaper som baserer seg på genmodifiserte kornslag og som har interesse for kortsiktig økonomisk profitt, og ikke lokal velferd og lokal matvaresikkerhet gjennom bruk av lokale kornslag

Et problem med mange av frihandelsavtalene, er at innenlandske politiske beslutninger blir overkjørt av handelsavtaler. Hvis eksempelvis Norge beslutter å innføre restriksjoner på import av genmanipulert kornsort fordi man mener det ikke står i forhold til det økologisk samspillet, vil disse multinasjonale selskapene kunne utfordre beslutningen - og velte en evnt. bestemmelse.

Et eksempel på dette er frihandelsavtalen mellom USA, Mexico og Canada (NAFTA). Selskaper har her ført sak fordi de mener at miljøbestemte reguleringer fungerer som handelsbarrierer. Den kanadiske asbestindustrien søkte om å få fjernet Statenes restriksjon på salg av kreftfremkallende asbestprodukter, mens den amerikanske pesticid industrien utfordret kanadisk reguleringer. I et tilfelle klarte Ethyl Corporation (et amerikansk selskap) å velte en kanadisk bestemmelse om å forby import og salg av tilsetningstoffet til bensin MDMA. Det er sterke mistanker om at det er en sammenheng mellom nerveskader og MDMA, og Canda forbød derfor import. Men Canada ble pålagt å ikke bare tillate import og salg, men Canada fikk også en bot på 10 mill. USD for på den måten å kompensere Ethyl Corp. for tapt inntekt og omkostninger.

Dette er jo bare ett eksempel på hvordan økonomiske interesser går foran miljømessige hensyn, men enda viktigere hvordan innenlandske beslutninger veltes av store interesseorganisasjoner.

Du skriver at:

"Jeg synes forøvrig at det er veldig misvisende at den ikke-økologiske effektiviseringen i jordbruket kalles "grønn revolusjon". Det er en grønn revolusjon vi trenger..."

Dette har du helt rett i. I ettertid viser det seg at 75% av det genetiske mangfoldet innen jordbruket er gått tapt, bare de siste 50 årene(!). Dette har jo en sterk sammenheng med det du påpeker i forhold til den grønne revolusjonen og hvordan man neglisjerer viktighetene av å ivareta lokale hensyn og tradisjoner (kinesiske bønder har for eksempel 1000 ulike sorter ris som de har benyttet gjennom generasjoner, og de er ikke på samme måte utsatt for markedskreftene)

...du skriver videre:

"Jeg tror fremtidens politikk må handle om å bygge livskraftige lokalsamfunn basert på lokale ressurser. Mindre transport."

Det er et ambisiøst standpunkt med tanke på den globale verden som i større grad handler om større mobilitet, mer (fri)handel og uavhengighet av statlige grenser som handelsbarrierer. WTO arbeider jo aktivt for å bygge ned tollbarrierer, og skaper en sterkere flyt av ressurser og handel mellom land (selvom WTOs visjon går i denne retningen, kan jo resultatene diskuteres). Hvordan tenker du at dette (sitatet over) er mulig? Er det f.eks aktuelt med økt toll for å beskytte lokale forhold, eller tenker du i andre retninger?

Kommentar #7

Audun Hjertager

149 innlegg  1187 kommentarer

WTO

Publisert over 8 år siden
Kjetil R. Henriksen. Gå til den siterte teksten.

Men Canada ble pålagt å ikke bare tillate import og salg, men Canada fikk også en bot på 10 mill. USD for på den måten å kompensere Ethyl Corp. for tapt inntekt og omkostninger.

Spennende eksempel.

Ad. hvordan det er mulig å tro at fremtidens politikk må handle om å bygge livskraftige lokalsamfunn basert på lokale ressurser. Mindre transport, på tross av WTO, ja det er et godt spørsmål :-)

Jeg tror ikke det er vanskelig å dokumentrere at vi må endre handelsavtalene og vekstfokuset for å overleve, ikke bare som individer, men også som art. Og jeg tror det er mange mer eller mindre sannsynlige scenarier som kan/vil lede til fremtidens politikk slik jeg ser den. F.eks

1) Fortsette som nå til økonomien kollapser totalt og håpe at den ikke kollapset for sent for oss

2) Naturkatastrofe (kometnedslag, utbrudd på sola, jordskjelv, ekstremvær) som slår ut økonomien og restarter samfunn

3) En eller annen form for global verdiforandring som gjør at vi vil ha et annet fokus enn økonomisk vekst og materiell velferd.

4) Et par foregangsland landserer en ny internasjonal, bærekraftig handelsavtale og får flere med seg, gjerne i form av et nytt, mer handlekraftig FN. De burde kunne bruke de samme midlene WTO opprettholder ikke-bærekraftighet med, til å sørge for bærekraftighet.

- Det burde være mulig med en ny handelsavtale å begrense unødvendig produksjon og transport av sosialt og økologisk skadelige produkter, men opprettholde sosialt og økologisk bærekraftig produksjon og transport. Hvordan, rent konkret tør jeg ikke uttale meg særlig om, men toll/skatter/avgifter og subsidier verktøy vi har i dag. Skulle helst overlatt forhandlingsbordet til økonomer med bakgrunn i steady state- eller økologisk økonomi.

Ad WTOs ønske om fri flyt av ressurser mellom land... Jeg tror ikke dette er et mye viktigere verdigrunnlag for folk flest enn f.eks overlevelse av egne barn, frisk natur, flyt av mennesker, eller flyt av ikke-skadelige produkter kontra flyt av skadelige produkter. Så jeg håper og tror på en kombinasjon av 3) og 4).

 

Kommentar #8

Mette Solveig Müller

55 innlegg  4939 kommentarer

;-)

Publisert over 8 år siden
Audun Hjertager. Gå til den siterte teksten.

I dag sitter det både humanister, kristne, muslimer og buddister i fremtredende verv i Norge. Kanskje noen bahaier også? De har kommet frem til samme løsninger uavhengig av religion, og det er vel litt i Bahaienes ånd?

Så absolutt i bahai ånd, Audun. - Når en ser seg rundt, så skjer det utrolig mye positisvt :-) Jeg er overbevist om at du finner bahaier mange steder, om ikke akkurat i partipolittikken? For i bahaisystemet, så velges individene individuelt, og alle er valgbare i en demokratisk, hemmelig prosess.. - Slik er dette systemet bygget opp for å kunne bli ledet av mennesker som har vist forståelse, visdom og lederegenskaper i samfunnet for øvrig (man kan miste sin stemmerett riktignok).

Jeg har tidligere holdt oppe religionenes 3 virkeområder; - 1) på individet, 2) den etiske samhandlingen mellom oss og 3) den politiske styringen.

For å si det veldig enkelt. - Jeg ser på en religiøs vekkelse, nærmest som en "grasrotbevegelse", som angår punkt 1 og 2.  Der kan vi individuelt kaste oss med på og evne å utrette enormt for å høyne de gode vilkårene i samfunnet! Dette er et område alle religioner faktisk enes også vil jeg tro?

Politikk, punkt 3, ser jeg mer som en overordnet enhetlig maktfaktor, "ovenifra og ned". Den må styres med visdom i forhold til folkets modenhet. Noen ganger behøver man strenghet og mye politi, men velger vi selv å overholde samfunnets styresett i det vi holder det for rettferdig, vil vi vel kunne få større politisk frihet? Det trenges mye visdom for å styre, og makten bør aldri ligge på en hånd.

Jeg tror på denne "grasrotbevegelsen", Audun.  Derfor kaller jeg meg religiøs. - Selv om jeg var innom "De Grønne" en snartur, (som jeg har fortalt deg før), så blir nok jeg aldri en politiker mer (ler) Men jeg er glad for at flotte typer som deg engasjerer seg :-)

Men at vi har mye å vinne på å utdanne kvinner i andre deler av verden og bygge på forsoning mennesker i mellom? Samt lokal mat i mer "småskala"? Slike faktorer tror jeg må være grunnlaget som gir best vilkår for forvaltningen av jordas ressurser? - At vi kan "smi om våpnene", leve godt i parforhold uten rus og pornoindustri med mer? - For hvilke kostnader medfører ikke bare denne "fremmedgjøringen" overfor hverandre?

vennlig hilsen mette

 

 

Kommentar #9

Kjetil R. Henriksen

2 innlegg  69 kommentarer

Publisert over 8 år siden
Audun Hjertager. Gå til den siterte teksten.

- Det burde være mulig med en ny handelsavtale å begrense unødvendig produksjon og transport av sosialt og økologisk skadelige produkter, men opprettholde sosialt og økologisk bærekraftig produksjon og transport. Hvordan, rent konkret tør jeg ikke uttale meg særlig om, men toll/skatter/avgifter og subsidier verktøy vi har i dag. Skulle helst overlatt forhandlingsbordet til økonomer med bakgrunn i steady state- eller økologisk økonomi.

Det er jo en overliggende frustrasjon at man observerer at jorden blir slitt som et gammelt klesplagg, og på samme tid oppleve en handlingslammet verdensøkonomi, uten evne til å adressere problemet. Befolkningsveksten fra 1700-tallet og frem til i dag har ikke hatt sidestykke i vår kjente historie. Ressursene må derfor fordeles og forvaltes på en slik måte at det både er bærekraftig og rettferdig, og det spesielt i den tiden vi lever i. Men jeg tror det kreves mer enn nye avtaler - vi trenger et organ på verdensbasis, med forvaltet myndighet til å regulere og styre interessekonfliktene mellom aktører og multinasjonale selskaper - for nettopp å kunne ta hensyn til økonomiske interesser samtidig som man ivaretar miljø. Våre økonomiske interesser kan fort bli vår bane.

Selv om det er mye ønsketenkning i det jeg skriver over, så er det ikke usannsynlig at verden vil organiseres i retning av et mer enhetlig organ. Derimot; i dag er det dog viktig med motvekt til hedonismen, slike som miljøpartier, til å tale miljøets sak. Det burde kjøres enda sterkere og målrettet lobbyvirksomhet.

Kommentar #10

Audun Hjertager

149 innlegg  1187 kommentarer

Lobbyvirksomhet

Publisert over 8 år siden

Lobby i fair former kan være god og viktig undervisning. Jeg oppfatter i grunnen Miljøpartiet De Grønne mest som en ide- og prinsippleverandør som jobber på mange områder. Liten i forhold til oljebransjen dog. - Man involverer seg ikke dette politiske partiet hvis man er ute etter økonomisk profitt, med en oppslutning på 0,3% i Norge og praktisk talt uten økonomi til markedsføring. Heller  ikke hvis man ønsker politisk karriære eller kjemper for reformer på tradisjonelt vis...

For min egen del bygger engasjementet først og fremst på samvittigheten, og at sannsynligheten er større for en mer bærekraftig verden dersom både stemmeberettigede og politiske partier snapper opp ideene som De Grønne rundt om i verden klarer å selge. Om De Grønne fortsetter å vokse på ideene som nå, vil stadig flere snappe opp ideene. Det er håp.

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
19 dager siden / 3288 visninger
For kort for Jesus?
av
Øyvind Hadland
26 dager siden / 2422 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
14 dager siden / 2356 visninger
Om Gud vil
av
Vårt Land
27 dager siden / 2355 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
13 dager siden / 1809 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
10 dager siden / 1636 visninger
Å trene motstandskraften
av
Knut Arild Hareide
26 dager siden / 1490 visninger
Jakt og offer
av
Hilde Løvdal Stephens
7 dager siden / 1390 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere