Kjetil R. Henriksen

2

Forfølgelse av de ressurssvake

Staten og de lokale myndighetene skal være et vern og en beskyttelse, holde et overordnet tilsyn - og som borgere skal vi kunne finne trygghet i lovene og ha tillit til institusjoner som har sin legitimitet av departementene. Hva når dette svikter?

Publisert: 7. mar 2011

Det kom inn et anonymt tips til barnevernet i Lister regionen, i Vest-Agder, om at kvinnen i en familie hadde slått lokalpolitikeren Melinda Kvinlaug. Barnevernet kontaktet familien angående bekymringsmeldingen, og de måtte derfor undersøke familien nærmere etter sømmene, fordi kvinnen kunne jo også være i stand til å slå barna sine.

Familiefaren aner ikke råd og vet at familien ikke har gjort noe galt, og han fortviler over hele situasjonen. Barnevernet anklager familien, drar inn parets barn i saken og er klar til å ta en oppvask. Faren tar kontakt med lokalpolitikeren som er nevnt i barnevernets melding. Til hans store lettelse viser det seg at lokalpolitikeren ikke har kjennskap til saken, og hun har heller aldri blitt slått ned av noen.

Det viser seg altså at barnevernet ikke har forhørt seg med den navngitte lokalpolitikeren. Et anonymt tips var utslagsgivende for at en institusjon, med myndighet til å ta barna dine, kontaktet familien, og på denne måten mistenkeliggjorde intetanende borgere.

Skal det være sånn at dersom noen hater deg og din familie, så skal det ikke mer enn en anonym bekymringsmelding til før barnevernet blir brukt som en slags "hevnens stav"?

Men disse sakene kommer sjeldent til overflaten da ressurssvake mennesker blir overkjørt av myndighetene, og enten våger de ikker, eller så er mangel på ressurser og kapasitet et hinder for å kjempe kampen. Hvor mange barn er blitt tatt fra sine foreldre grunnet feilbehandling hos barnevernet? Hvor mange familier er skadelidende og krenket av staten grunnet anonyme angivere?

denne saken kan leses om her

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Knut Nygaard

487 innlegg  6965 kommentarer

Anonyme meldinger

Publisert nesten 9 år siden

Innledingsvis er jeg enig med deg, Moen at det eksemplet du kom med ikke skulle utløse ... nå sier du ikke hva den utløste, men mest sannsynlig ble det igangsatt en undersøkelse der barnevernjenesten innen tre måneder skal komme til en konklusjon om .. enten henleggelse...komme med forslag til tiltak som familien står fritt til å ta imot eller ei...komme med forslag til tiltak som barneverntjenesten ønsker at familien skal ta imot og ..hvis familien ikke gjør det ...så utløser det en henleggelse med bekymring ... noe som gjør at barneverntjenesten tar saken til ettervurdering 6 mnd. fram i tid,

Når det gjelder anonyme meldinger generelt, så er ikke disse ønskelige ... men de er heller ikke til å unngå. 

Det kan være bestemor som kjenner uro over det som skjer med barnebarn og håper at barneverntjenesten kan bidra til endring/bedring.

Det kan være naboen i oppgangen som ser... og hører .... om forhold som barn absolutt ikke skal vokse opp under .... som ønsker at barna/familien skal få mulighet til hjelp, men er ikke sikker på naboens reaksjon hvis det gjenkjennes eller er tydelig at bekymringen kommer fra en svært sannsynlig anonym adresse... det er ikke alle som er klar for å flytte etter å ha tatt samfunnsmessig mot til seg og sagt i fra.

En anonym melding står svakere som innledende rapport enn en navngitt.  En anonym melding må alltid ta en ekstrarunde sett i forhold til innhold og mulig sjikanhensikt.  Det er etter min mening utrolig hvor mange kvinner som i årevis har vært gitt med barnemishandlere og psykopater uten at det tilsynelatende har vært en aktiv problemstilling .. før samlivsbruddet.  Hvorfor det blir en aktiv problemstilling tre måneder etter bruddet kan en i de fleste tilfelle tenke seg...

En anonym melding uten en for barnevernet rimelig trygghet på at innholdet er seriøs bekymring vil føre galt av sted - derfor er det en god kjøreregel å snakke mye med melder og be om konkrete beskrivelser.  Det er verdt å merke seg at denne konkretiseringen kan bety mye for fremdriften i saken; det bør avklares hva som kan benytte og hva som kan avventes - og den anonyme bør får vite at det kan skje at barneverntjenesten tar ny kontakt for å drøfte anonymiteten alt etter hvor alvorlig konkretiseringen er.

Det er alltid vanskelig å være barnevern... og vite mer ... enn det som det er hensiktsmessig å slippe ut.  Det er alltid vanskelig å være familie å føle på at barnevernet har mer på listen enn det de snakker åpent om.  Derfor - er det et must å ha en god avklaring på meldingsinnhold - og holde seg til komma og punktum - og ikke trekke med seg uåpnet kunnskap...

Kommentar #2

Mons Henrik Slagsvold

160 innlegg  2436 kommentarer

Angiversamfunnet

Publisert nesten 9 år siden

Du reiser en forsømt men viktig problemstilling. Baksidekonsekvensene av alle tipstelefoner, oppfordringer om å melde fra når man ser noe mistenkelig osv. Ikke minst i forbindelse med barn og dyr. Selv har jeg hørt flere historier i samme retning som den du skildrer. Jeg kjenner bestefedre som unngår å ta barnebarn på fanget av frykt for å bli mistenkeliggjordt. En kar jeg kjenner som har en hest fikk et svært ubehagelig møte med mattilsynet etter en anonym «bekymringsmelding». Hesten hadde det aldeles udmerket og det hele løp ut i sanden. Men det var selvfølgelig en svært ydmykende og ubehagelig opplevelse for han. Min kamerat greide vet en tilfeldighet å oppspore den anonyme. Det hele var en ren hevnaksjon for en bagatellmessig uoverensstemmele.

 

Men det hele er vel en del av den generelle utvikling vi ser mens vi beveger oss mot et mer paranoid og utrygt samfunn preget av mistenksomhet. Det gjelder om å låse døra om natten, unngå verdisaker i skuffene, se seg over skuldrene når man drar kortet, unngå å stoppe etter veien for å hjelpe folk som ser ut som de har problemer osv.

 

Det går kanskje i retning av tilstander vi tidligere kjenner bl.a. fra Sovjetunionen hva forholdet mellom mennesker angår. Men utrivelig er det. Men så lenge man skal bekjempe lovbrudd ved hjelp av å etablere sosiale kontrollmekanismer og borgerne skal brukes til å holde hverandre i sjakk må det vel bare bli slik. Og hensikten er jo god. Men som du påviser: Vi betaler en pris for det.

Kommentar #3

Kjetil R. Henriksen

2 innlegg  69 kommentarer

Publisert nesten 9 år siden

Nygaard

Anonyme meldinger, er som du også sier, ikke til å unngå. Men denne saken illustrerer tydelig at det er oppstått en sedvane utenom protokollen når de velger å vektlegge anonyme tips i den grad de gjør her. Det som er mer skremmende er jo at dette tilfellet ikke er enestående. At en institusjon kan gjøre feil er ikke til å unngå, men dersom institusjonen har utviklet en sedvane, og på denne måte misbruker sin myndighet, er dette svært alvorlig. Saken er som kjent politianmeldt av lokalpolitikeren, og det understreker bare alvorlighetsgraden i denne saken.

Slagsvold

Det er rart det du nevner om hesten. Jeg har en venn med tilsvarende historie. En nabo kjørte forbi gården hans, og naboen fikk øye på en hest som stod ute i vinterkulden (dette er jo vanlig hos enkelte typer hester). Naboen sendte inn en bekymringsmelding og min venn fikk et tilsyn på døra ikke lenge etter. Hesten hadde fri vilje til å gå ut og inn av fjøset, slik at den stod ikke ute i kulden mot sin vilje. Dette var også en ikke-sak og på en måte nedverdigende for den det gjaldt. Jeg synes også dette illustrerer, som du selv er inne på, at vi er mer mistenkelige mot hverandre. Hvor vanskelig er det å gjøre seg kjent med en nabo, og undersøke ting selv? Min venn er en meget hyggelig kar.

Det er kanskje altfor lett å benytte seg av anonymitet. Når slike tips setter igang et stort apparat, er det tydelig at det ligger en strukturfeil i vårt byråkrati. Forøvrig vil jeg bare henvise til mitt forrige innlegg som har litt relevans i forhold til anonyme angivere. På 100-tallet e.Kr begynte forfølgelsen av de kristne å eskalere. I denne sammenheng skjer det en brevveksling mellom en provinsstyrer og Keiser Trajan. Dette er også en av de første brevene der vi får skildret kristne fra et hedensk perspektiv.

"... anklageskrifter som innbringes anonymt bør ikke tas hensyn til. For det ser både dårlig ut og stemmer ikke med tiden vi lever i." - Keiser Trajan

Kommentar #4

Mons Henrik Slagsvold

160 innlegg  2436 kommentarer

Keiser Trajan.

Publisert nesten 9 år siden

Din link til brevvekslingen mellom Keiser Trajan og hans undersått var forbløffende lesning. Og dette var altså lenge før "den mørke middelalder". Den satte virkelig din problemstilling i perspektiv. En eller annen har sagt: "Hvi skrider verden å langsomt frem?"

Kommentar #5

Tor Arve Barøy

0 innlegg  2 kommentarer

Hei Andreas!

Publisert nesten 9 år siden

Du går her ut mot barnevernets «makt», men som Knut Nygaard skriver så forteller han deg jo om saksgangen i barnevernet, og at anonyme meldinger ikke er ønskelige. Men i noen tilfeller er det alt de har å gå etter, jeg synes at de bør sjekke det i den grad det er mulig, men uten å blande inn flere enn nødvendig. Tror dette er blant instruksen til barnevernet i undersøkelsessaker.
Ender det opp med henleggelse eller tiltak, så er det basert på resultater etter en undersøkelsessak. De har heller litt lite makt i forhold til hva som er barnets beste i enkelte tilfeller.

Jeg har selv kjennskap til en sak der det ble levert inn hele tre bekymringmeldinger med fullt navn fra barnets fastlege og fra barnets familie. Undersøkelsen avdekket ett omfattende medikamentmisbruk, og nedsatt psykisk helse. Men likevel, for barnevernet sin del handler det ikke om hvor barnet har det best, eller hvem av foreldrene som kan gi den beste omsorgen, men om barnet har det «ille nok»
Denne saken endte opp med tiltak fra barnevernet, dette gir jo en viss trygghet for den bekymrede part, men det er synd når det finnes en annen part der det ikke er påvist noe form for lignende problemer, som ønsker å ha barnet.
Det er synd, men slik er det.

Sitat:
Skal det være sånn at dersom noen hater deg og din familie, så skal det ikke mer enn en anonym bekymringsmelding til før barnevernet blir brukt som en slags "hevnens stav"?


Nei, slik bør det ikke være, men barn som ikke har mulighet til å forsvare seg selv bør prioriteres høyere enn i hvilken grad dette desverre kan gå ut over de voksne involverte.

Tross alt er barnevernet der for barna.


Sitat:
Men disse sakene kommer sjeldent til overflaten da ressurssvake mennesker blir overkjørt av myndighetene, og enten våger de ikker, eller så er mangel på ressurser og kapasitet et hinder for å kjempe kampen.


Ja, dette kan jo stemme, men gjelder det økonomiske ressurser så kvalifiserer de fleste i disse situasjoner  til fri rettshjelp. Også anerkjente dyktige advokater tar gjerne slike saker. Gjelder det andre former for dårlige ressurser så er hjelpeapparatet i Norge bra, men likevel må den som ønsker hjelp ta kontakt med hjelpeapparatet.

Sitat:
Hvor mange barn er blitt tatt fra sine foreldre grunnet feilbehandling hos barnevernet?


Det tror jeg ikke er så mange, jeg har stor kjennskap til hvilken makt barnevernet har og ikke har, og i de saker barnevernet «henter» ett barn, så er det som oftest gode grunner til det. Men dette er  noe barnevernet som oftest ikke kan gå ut med. Derfor blir de lett «syndebukker»

 

Sitat:

Et anonymt tips var utslagsgivende for at en institusjon, med myndighet til å ta barna dine

Barnevernet kan ikke "ta" barna dine. De er nødt til å anlegge sak, tiltalt part har rett på forsvarer, og det skal mye til at barnevernet "tar" barna dine. Da er det alvorlige grunner til det!

Kommentar #6

Tor Arve Barøy

0 innlegg  2 kommentarer

verdi-debatt...?

Publisert nesten 9 år siden

Ikke mye debattering å spore fra deg i ett såpass krast innlegg her på verdidebatt, det var jo litt synd, menmen.

Jeg vet jo hvorfor.

Jeg kjenner godt til dine verdier Andreas.

Kommentar #7

Håkon Andreas Hestenes

1 innlegg  131 kommentarer

Bra inlegg.

Publisert over 8 år siden

Det det du beskriver i innlegget ditt er langt ifra et engangstilfelle, tvert imot er det blitt normalen og gagns prosedyre. I tilfellet du beskriver skulle vel barnevernet meldt moren   til politiet om hun hadde slått til lokalpolitikeren, slik at de kunne etterforske det. Det sier jo litt om Barnevernet at man setter igang med anonym varsling uten å ha instrukser om hvordan man behandler diverse meldinger. Man tar seg ikke engang bryet med å sjekke den informasjonen man har fått før man setter igang kostnadskrevende prosesser. Så altfor ivrig, verkende etter å redde barn ut av dårlige foreldres klør. Debatten om hvilken makt anonyme meldinger kan gi hevngjerrige og syke mennesker har vært totalt fraværende - det er jo til barnas beste. Engstelsen, ydmykelsen og skammen over å bli grunnløst innvadert av barnevernet skal foreldre bare så inderlig vel tåle - det er jo til barnas beste. Vi har alle hørt diverse statistikker (fra Barnevernet) om hvor mange det er som er utsatt for overgrep - så om det ikke er deg så må det være naboen. Mistanken sås så alle skal mistenke alle - alle skal angi enhver for hvert minste avvik, ikke ulikt tilstanden i Sovjetunionen.

Barnevernet har de siste årene kurset kommuner, skoler, barnehager, politi etc inn i sin virkelighet av familiefiendtlige holdninger. Til grunn ligger en ideologi som ikke har fundament i seriøs forskning. En følge av denne "kursingen", eller indoktrineringen om en vil, har antall bekymringsmeldinger økt enormt. Barnevernet igjen har brukt disse konstruerte meldingene som et tungt argument for flere stillinger, mere bevilgninger, mere penger. Et eks: I Drammens Tidende (oktober 2010) finner man en henvisning til statistikken for vold mot barn i Drammen siste halvår  2009 kontra første halvår 2010 - fra 7 anmeldelser til 44. En økning på 628,5%. 

Jeg har sett flere såkalte bekymringsmeldinger hvor det synses, generaliseres, sykeliggjøres og forhåndsdømmes; hvor språket er, i tillegg til stakkarslig, rent ut ledende, tendensiøst og spekulativt. Så tydelig ivrig etter å male fanden på veggen og lage høns av fjær - fast bestemt på forhånd at mor eller far, om ikke begge, er overgriper av en eller annen sort. Jeg har sett notater fra barnevernsansatte hvor de tydeligvis besitter synske evner, da de utaler seg i sterke ordlag om personligheten til mennesker de aldri har vekslet et ord med, ei heller sett. Jeg vet om foreldre som har ventet i nesten et år uten å få høre om "saken" er henlagt eller ei, levende med en grå sky av uvisshet hengende over seg.

For meg er det bare trist når samfunnet er blitt slik at man stoler mer på det abstrakte begrepet "Staten" og dens institusjoner, enn sin neste og naboen. La oss spole litt tilbake i tid: lobotomi, tvangsterilisering, maktmisbruk, overgrep etc. alt i det godes navn, utført av diverse statlige institusjoner hvor narsisster, overgripere og sadister fikk boltre seg fritt i årevis. Vi snakker med forakt i stemmen om disse tingene og tror overgrep av en slik karakter hører fortiden til. En hver tid har sine overgrep. Det Barnevernet holder på med er vår tids. En statsfinansiert milliardindustri som tar barn fra deres biologiske familie for å gi det til fremmede - menneskehandel under en paraply av godhetsideologi. Med reklame på bussene :"Bli noens helt - vi søker fosterforeldre". Ordvalget oser av den ene selvgodes henvendelse til den andre.

Bjarøy påstår at Barnevernet er der for barna, under det sedvanlige mantraet "barnas beste" skal tydeligvis foreldre gjøres rettsløse.  Hva "barnas beste" egentlig er spørres det sjelden om. Gidder man å lese litt forskning på området fremstår Barnevernet overhodet ikke for barn og deres ve og vel. Ei heller hvis man orker å lese historiene til deres ofre. Tvert imot. 

Man kan google følgende:

Daly & Wilson

Bohman og Sigvardson

Lars B. Kristofersen (NOVA)

for å nevne noen som tar for seg barnevernsproblematikk.

Mitt inntrykk er at Barnevernet er til for seg selv og sin stadige ekspansjon.

Mest leste siste måned

Juleangst og julelettelse
av
Aud Irene Svartvasmo
24 dager siden / 1680 visninger
Hvorfor jeg er kristen
av
Geir Tryggve Hellemo
4 dager siden / 1477 visninger
Hva Ari Behn åpenbart gikk glipp av
av
Leif Knutsen
24 dager siden / 1165 visninger
Min drøm for 2020
av
Ragnhild Mestad
20 dager siden / 1151 visninger
White Christmas
av
Hilde Løvdal Stephens
rundt 1 måned siden / 1074 visninger
Storpolitikk i religionens vold
av
Ingrid Vik
14 dager siden / 820 visninger
Smiths Venner på ville veier.
av
Gerard Oord
rundt 2 måneder siden / 800 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere