Verdidebatt

Hva Carissimi-debatten handler om

Carissimi-debatten handler om kirkens sjel. Det er derfor den blir så omfattende og engasjerende. Det ser ut som en debatt om samlivsetikk, men i virkeligheten er dette en debatt om hva den kristne tro og den kristne kirke egentlig er.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Utgangspunktet for Carissimi sitt engasjement er respekten for det historisk gitte innhold i den kristne tro. Denne respekten bunner ikke tradisjonsbundet konservatisme, men i en forståelse av den radikale annerledeshet i det kristne evangelium. Det er et evangelium om en kjærlighet og en benådning som er så grensesprengende at det rett og slett ikke fanges opp av menneskers naturlige måte å tenke på. Gjennom kirkens historie har mange prøvd å skape kompromisser mellom denne radikale annerledeshet og andre måter å tenke på. Men disse kompromissene er i ettertid alltid blitt forkastet som utilstrekkelige.

For at evangeliets annerledeshet skal bevares i sin radikalitet, må definisjonene av livets avgjørende skillelinjer få stå der Jesus og apostlene plasserer dem. Det gjelder både i spørsmål som vi forstår som dogmatiske (Jesus er Guds Sønn) og som etiske (du skal ikke bryte ekteskapet); gjøres dette skillet for skarpt, er det antagelig i seg selv et symptom på at helheten i den bibelske tenkemåten ikke er godt ivaretatt. Så når Herrens apostel sier at menn som ligger med menn . . . ikke skal arve Guds rike (1 Kor 6,9-10), vil den sakssvarende kommentar ikke være at dette er så ulikt vår måte å tenke på i dag at dette må vi bare la ligge; den sakssvarende kommentar vil være: Dette er så annerledes at det provoserer og utfordrer. Hvorfor skriver apostelen slik? Kan det være en dypere sammenheng her som jeg ikke helt har skjønt enda? Burde jeg ikke egentlig prøve å finne ut mer om dette?

Det er i vår tid ikke lett å forstå hvordan denne skarpe avvisning av samkjønnet samliv kan være et uttrykk for det kristne evangelium og den kristne nestekjærlighetstanke. Men når ble det et kriterium for det kristne evangelium og den kristne nestekjærlighetstanke at de på samtidens premisser skulle være lette å forstå?

Carissimi har aldri påstått å ha svarene på de spørsmålene evangeliet og den kristne etikks annerledeshet reiser. Men Carissimi har ment at når personer i ledende stillinger i kirken bruker denne posisjonen til å undertrykke dem og påstår at de er så uvesentlige at her kan kirken godt tale med to tunger uten at det gjøre noe, da er det noe alvorlig som er galt. Så galt faktisk, at det har konsekvenser for tillitsforholdet mellom biskop, prest og menighet. Og da er det bedre at dette tillitsbruddet kommer til uttrykk enn at det blir dekket med falsk fromhet.

Carissimi sitt ønske om å reise en debatt om den vei kirkens lederskap her har gitt seg inn på, og om hvordan vi i kirken skal gripe det an når tillitsforholdet til våre ledere er brutt, møtes nå med krav om innordning. Åndelig nød og forsøket på å la den komme til uttrykk ved å prøve å finne et rom der en kan stille de grunnleggende teologiske spørsmålene, møtes med jus og mer eller mindre vage trusler om oppsigelse; vil du ikke, så skal du. Er det virkelig slik vi ønsker å ha det i Den norske kirke?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt