Grete Ullestad

52

IV: Slaveri i den kristne verden

Publisert: 2. mar 2011 / 530 visninger.

 

Slavehold  og  slavehandel   -  dette  lange  skammens  kapittel  i  Europa  -  er  ganske  riktig  et  eldgammelt  fenomen,  kjent  og  utbredt  også  i  det  hedensk- romerske  imperiet.  Romas  forbruk  av  slaver  i  antikken  var  enormt  (de  fleste  var  krigsfanger).  De  rikeste  romere  kunne  ha  opp  til  100  slaver  -  bare  til  personlig  oppvartning  i  hjemmet. 

De  aller  fleste  slaver  levde  hele  livet  på  bunnen  av  det  romerske  samfunnet  (noen  få  velutdannete  slaver  kunne  gjøre  karriere  som  embetsmenn eller  personlige  assistenter).  De  ble  hundset,  ydmyket  og  straffet  like  grusomt  som  de  afrikanske  slavene  ble  det  ca.  halvannet  årtusen  senere  i  den  kristne  verden. 

Slavene  opprettholdt  økonomien  i  antikken  og  i  middelalderens  føydalsamfunn,  slik  de  gjorde  det  mange  århundrer  senere  i  den   såkalt  "nye  verden"  (bl.a.  som  slaver  på  sukker-  og  bomullsplantasjer  i  Karibien  og  i  sørstatene  i  Amerika).  Både  i  antikken  og  i  Europa  og  Amerika  fram  til  1800-tallet  ble  slaveriet  sett  på  som  en  naturlig  og  nødvendig  institusjon  i  samfunnet. 

Et  resonnement  som  ikke  skiller  kirke-kristendommens  barbari  fra  overgrep  begått  av  andre  kulturer/religioner/despoter  bekrefter  bare  at  kristendommen  og  den  kristne  teologi  er  et  høyst  skrøpelig,  begrenset  og  menneskelig  fenomen.   Nettopp  på  bakgrunn  av  Kirkens  konkrete  voldshistorie  kan  Kirken  ikke  hevde  at  kristendommen  er  en  OPPHØYET  religion.   Tvert  i  mot  er  menneskevurderingen  i  kristendommen  verre  enn  i  noen  annen  religion.  Den  har  siden  oldtiden  vært  forbilde   for  rasismen,  bl.a.  ved  å  fremstille  jødene  som  "undermennesker". 

De  ikke-kristne  blir  SÅ  nedvurdert  i  vår  kirkes  offisielle  bekjennelse  (jf.  Augustana  art.  17)  at  de  stilles  i  klasse  med  "djevlene",  og  det  sies  at  de  skal  pines  uten  ende.  Det  er  Kirkens  MENNESKESYN  jeg  dokumenterer  i  denne  innleggs-serien.  De  som  ikke  har  lest  mine  tidligere  innlegg  og  kommentarer  henvises  til  disse,  hvor  jeg  også  har  skrevet  om  jødedommen  og  islam. 

Ved  siden  av  Kirkens  fanatiske  og  hatefulle  jødeforfølgelser  siden  oldtiden  (i  lære  og  praksis),  er  det  mer  enn  300  års  afrikansk  slavehandel  som  fremfor  alt  avslører  Kirkens  lave  etiske,  kulturelle  og  religiøse  nivå.  Det  er  Kirken  og  den  kristne  verdens  slaveri  som  er  tema  i  dette  innlegget.   At  også  den  muslimsk-arabiske  verden  har  holdt  slaver  er  selvsagt  ingen  formildende  omstendighet  for  de  kristne  kirker. 

Vi  kan  konstatere  at  slaveriet  i  det  kristne  Europa  ble  opprettholdt  lenge  etter   kristendommens  inntog.  Slavene  ble  ikke  bare  underkuet  ved  hjelp  av  vold,  men  også  med  RELIGION!  Verken  prester  eller  muinker  så  noen  problemer  med  å  eie  slaver  selv.  I  middelalderen  ble  slavene  betraktet  som  kirkegods  og  kunne  ikke  kjøpes  fri. 

Verken  Jesus  eller  Paulus  opponerte  mot  trelle-institusjonen.  Ingen  av  dem  la  for  dagen  noen  interesse  for  bedring  av  slavenes  kår  (jf.  Mt.  24: 45 flg.,  25: 14 flg.,  Lk.  16:  13).  Jesus  bekreftet  sin  godkjenning  av  slaveriet  ved  bl.a.  å  benytte  herre-trell  som  modell  for  forholdet  mellom  gud  og  mennesker.  Det  gjelder  flere  av  hans  lignelser,  se  særlig  Mt.  kap.  18,  24  og  25.   

Hos  Tit.  2: 9 - 10  sier  Paulus  følgende:  "slavene  skal  være  lydige  mot  sine  herrer  og  rette  seg  etter  dem  uten  å  si  dem  i  mot" ... for  at  de  dermed  "kan  være  en  pryd  for  sin  frelsers  lære".  Både  herrene  og  deres  treller  skal  bli  på  den  plass  de  hadde  da  de  ble  kristne,  sier  Paulus.   

(jf.  A.  Edwien:  Jesus  i  konflikt  med  menneskerettighetene,  s.  28 -  30)

-----------------

Etter  romerrikets  oppløsning  ble  det  tradisjonelle  slaveriet  i  Europa  (og  Norden)  gradvis  erstattet  med  en  ny  form  for  slaveri:  festebøndenes  trelldom.   

Først  så  sent  som  på  1800-tallet  begynte  noen  kristne  misjonsorganisasjoner  å  uttrykke  sin  moralske  forargelse  over  slaveriet.  Knapt  noen  i  det  kristne  Europa  og  Amerika  tok  avstand  fra  slaveri  FØR  annen  halvdel  av  1700-tallet.  Å  være  "barn  av  sin  tid"  innebar  altså  at  kristenheten  aksepterte  slaveriet  i  mer  enn  halvannet  årtusen.  Det  bør  være  tankevekkende. 

Å  fornekte  menneskeverdet  hos  fremmede  folkeslag  var  helt  i  tidens  ånd  i  det  kristne  Europa  på  1500-tallet.  Antall  millioner  afrikanere  som  ble  ført  bort  fra  det  afrikanske  kontinent  som  slaver  varierer  (det  gjelder  også  antall  millioner  som  døde  under  og  etter  overfarten).  Historikerne  regner  med  at  ca.  9 -  11  mill.  slaver  ble  fraktet  over  Atlanterhavet  og  solgt  som  slaver  i  Nord-  og  Sør-Amerika.  Ca.  38  %  av  slavene  ble  fraktet  til  det  portugisisk-katolske  Brasil. 

Det  hollandske  Vestindia-kompani  hentet  15 430  slaver  til  Brasil  i  1623.  I  1646  ankom  de  første  svarte  slavene  til  den  tidligste  hollandske  bosettingen  i  Nord-Amerika  (New  Amsterdam,  på  Manhatten).  Til  dansk  Vestindia  ble  det  innført  mer  enn  3000  slaver  fra  de  danske  besittelser  på  Gullkysten  i  årene  1745 - 1755.  Engelske  slavehandlere  fraktet  mellom  1698  og  1807  ca.  3.  mill.  slaver  til  Amerika.  Slavehandelen  utviklet  seg  til  en  meget  innbringende  forretning.  Både  katolske  og  protestantiske  stater  var  dypt  innvolvert  i  denne  motbydelige  menneskehandel. 

Slaveriet  ble  forbudt  i  Danmark-Norget  i  1792,  men  uoffisielt  vedvarte  slavehandelen  inntil 1802  (30 000  slaver  ble  fraktet  av  dansk-norske  skip  de  siste  ti  årene).

 

SLAVERI  I  DEN  KRISTNE  VERDEN

"Slavesystemet  utviklet  seg  i  De  forente  Stater  mer  totalt  og  mer  grusomt  enn  kanskje  noe  annet  slavesystem  som  en  gruppe  mennesker  har  utpønsket  for  å  undertvinge  enn  annen.  Det  slavesystemet  som  Amerikas  grunnleggere  instituerte  har  i  sin  grusomhet  få  sidestykker"  (Julius  Lester:  Å  være  slave). 

I  1493  talte  Columbus  til  kongen  og  dronningen  av  Spania:  "Gud  har  reservert  for  den  spanske  kongen  ikke  bare  skatter  i  Den  nye  verden,  men  en  enda  større  skatt  av  uvurderlig  verdi  i  et  uendelig  antall  sjeler,  bestemt  til  å  bli  fraktet  over  i  den  kristne  Kirkes  skjød".

Senere,  før  et  slaveskip  kunne  forlate  Gullkysten  med  retning  Brasil,  ble  (menneske)frakten  døpt  en  masse.  Innenfor  det  portugisiske  fort  (Elmina)  ble  et  kapell  innviet  til  St. George. 

Helt  fra  portugiserne  erobret  Brasil  fra  hollenderne,  brukte  de  slaver.   Som   andre  europeiske  kolonister  erfarte  de  at  indianerne  ikke  var  egnet  til  "slaveri".  De  døde  av  utmattelse  og  av  kopper,  meslinger, lungeinfeksjoner  og  veneriske  sykdommer  som  kolonistene  brakte  med  seg,  og  som  indianerne  ikke  hadde  immunitet  mot.  Afrikanske  slaver  var  derimot  mer  hardføre  og  utholdende,  og  ikke  minst:  på  grunn  av  sin  hudfarge  kunne  de  ikke  gjemme  seg  bort  eller  flykte.

(Men  i  det  store  og  hele  ble  slavene  behandlet  noe  bedre  i  de  romersk-katolske  kolonier  enn  i  de  protestantiske.  Det  skyldes  til  dels  at  Frankrike,  Spania  og  Portugal  hadde  en  detaljert  lovgivning  om  hvordan  man  skulle  behandle  slaver)

De  engelske  nybyggerne  hadde  stort  behov  for  arbeidskraft  til  å  opparbeide  og  drive  sine  nye  kolonier.  I  staten  Virginia  (som  i  følge  Bastrup  var  særlig  ivrig  når  det  gjaldt  steriliseringsprogrammer  i  første  del  av  1900-tallet)  ble  de  første  afrikanske  slaver  landsatt  i  1619  av  et  et  hollandsk  skip.  Da  var  den  afrikanske  slavehandelen  allerede  100  år  gammel.  Den  bredte  seg  snart  til  England,  Spania  og  til  deres  kolonier  i  Amerika.  Også  franskmenn,  tyskere,  svensker  og  dansker  etablerte  sine  slavefort  på  Gullkysten.  I  1560  begynte  engelskmennene  å  ta  aktivt  del  i  slavehandelen. 

Kapteinen  på  slaveskipet  Zong,  Luke  Collingwood,  kastet  i  1789  132  syke  og  medtatte  slaver  over  bord  -  for  å  innhente  forsikringen!  Bortsett  fra  at  hendelsen  fikk  et  langt  etterspill  i  den  engelske  rettssal,  viser  den  hvilken  ufattelig  kynisme  og  terror  som  preget  slavehandelen. 

Den  franske  kolonien  San  Domingo  ble  i  1789  av  slavene  beskrevet  som  "worst  hell  on  earth".  40 000  slaver  i  året  ble  brakt  til  denne  øya  for  å  arbeide  (slave)  under  umenneskelige  forhold.  Den  franske  revolusjonens  likhetsidealer  skapte  forandringer,  men  først  og  fremst  for  et  begrenset  antall  mulatter  (deres  rettigheter  ble  avvist  av  plantasjeeierne). 

Både  skipskapteiner  og  slaveeiere  var  kristne.  Jeg  har  i  et  tidligere  innlegg  omtalt  den  engelske  kapteinen,  JOHN  NEWTON  (død  1807),  som  skrev  280  salmer.  Etter  sin  karriere  som  sjøkaptein  og  slavehandler  ble  han  anglikansk  prest  og  salmedikter. 

De  afrikanske  slavene  fikk  ikke  utøve  den  religion  de  brakte  med  seg  fra  Vest-Afrika.  Det  var  vanlig  praksis  i  de  katolske  kolonier  å  DØPE  de  afrikanske  slavene  som  kristne.  Ofte  fikk  de  et  bibelsk  navn. 

Noen  har  spekulert  i  hvorfor  slave-opprør  forekom  relativt  sjelden,  og  langt  sjeldnere  i  Amerikas  sørstater  enn  i  Karibien.  En  av  årsakene  kan  være  den  kristne  (protestantiske)  indoktrinering,  som  fremhevet  underordning,  underkastelse  og  avmektighet/hjelpeløshet  som  en  kristen  dyd

 

DE  AFRIKANSKE  SLAVENES  VILKÅR 

I  staten  Virginia  drev  kristen-europeiske  kolonister  og  slaveeiere  regelrett  "oppdrett"  av  afrikanske  slaver.  På  auksjoner  måtte  mødre  være  hjelpeløst  vitne  til  at  deres  barn  ble  ført  bort  bort  til  ukjent  sted.  Mange  vil  være  kjent  med  de  groteske  bilder  og  illustrasjoner  av  "lenkegjengen",  dvs.  rekken  av  mannlige  slaver  lenket  sammen  med  jernklaver,  hengelås  rundt  halsen,  håndjern  og  fotlenker. 

Lover  og  regler  regulerte  slavenes  tilværelse  ned  til  den  minste  detalj.  Forseelser  ble  straffet  uhyggelig  hardt.  Sorte  slaver  var  slaveeierens  og  herrens  "eiendom"  og  skulle  adlyde  ham  blindt.  De  fikk  ingen  lønn,  hadde  ingen  eiendomsrett,  kunne  ikke  vitne  mot  hvite  eller  gifte  seg  i  lovens  forstand.  I  noen  kolonier  fikk  slavene  ikke  lov  til  å  gifte  seg.  På  de  karibiske  øyer  var  det  forbudt  for  slaver  å  bli  kristne  og  å  lære  seg  å  lese  og  skrive. 

(Også  danske  embetsmenn  utformet  et  slavereglement  for  de  Vestindiske  øyer,  hvor  slaver  ble  ansett  som  en  del  av  eiendommen) 

Slaver  fikk  PISK  (en  spesiallaget  pisk)  for  den  minste  forseelse.  I  blant  ble  et  øre  eller  en  hånd  skåret  av,  og  i  verste  fall  ble  slaven  begravet  levende  eller  hengt.  I  det  engelske  Karibien  foretrakk  man  å  henge  eller  brenne  opprørske  slaver.  I  de  amerikanske  sørstatene  innførte  man  "pumpestraffen",  hvor  slavene  ble  tvunget  til  å  stå  nakne  under  en  kraftig  vannstråle.  Først  mot  slutten  av  1800-tallet  ble  det  i  mange  kolonier  innført  grenser  for  avstraffelsens  brutalitet.   

Kvinnelige  "husslaver"  måtte  stå  på  pinne  for  sine  herrer  og  deres  koner.  Både  i  huset  og  på  plantasjene  var  de  utsatt  for  den  hvite  herrens  seksuelle  tilnærmelser. 

 

KIRKEN  VELSIGNET  SLAVERIET 

Dette  er  tittelen  på  en  artikkel  i  Apollon  2/2008,  som  jeg  tidligere  har  henvist  og  linket  til.  Her  sies  at  Den  katolske  kirke  aksepterte  slaveriet  som  institusjon  lenge  etter  at  andre  samfunn  og  stater  hadde  fordømt  det.  Først  i  1965  fastslo  paven  at  "slaveri  er  en  forbrytelse  mot  menneskeverdet". 

Forfatteren  Siv  Falang  Gravem  stiller  innledningsvis  et  meget  viktig  og  avgjørende  spørsmål:

Hvordan  lot  den  kristne  tanken  om  nestekjærlighet  seg  forene  med  det  å  eie,  kjøpe og  selge  mennesker?  Og  når  ble  slaveriet  betraktet  som  uforenlig  med  den  kristne  tro?

 

Mvh.  G.  Ullestad 

 

 

 

 

 

 

 

 

Bli med i debatten!

Direkte kommentering er avviklet. Du har mulighet til å svare på innlegg ved å skrive et selvstendig debattinnlegg.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert nesten 8 år siden

Hva mener du Grethe. Man ga jo disse apekattene mat og losji. Det er jo ett utslag av menneskekjærlighet. Hvem andre skulle ta seg av dem? Vi så jo hvor mye verre mange slaver fikk det når de ble frie og ikke fikk mat levert til seg.

 

Det finnes alltid rasjonaliseringer for hvorfor man gjør som man gjør.

 

Slaveriet forsvant når man fant ut at det var billigere med innleid hjelp enn å ta ansvar for menneskers liv 24/7. Takk kapitalismen, ikke ideologier. Det rike nord (fabrikker/innleide arbeidere), vant over det gamle sør (slaver/bomull) i en kamp over økonomi og land.

Kommentar #2

Njål Kristiansen

151 innlegg  20654 kommentarer

Inn i vår tid

Publisert nesten 8 år siden

Her har vi faktisk en moderne bekymring for slaveriet å forholde oss til.

http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat2/thread129492/

Som nevnt i forrige historiske oppsummeringstråd om verdens fortredelighet bør vi kunne tilgi det som var i historien, vise at vi har lært noe og hver for oss gå hen og gjøre det bedre. Det må være viktigere å slutte opp om antislaveriarbeidet som skjer i dag, enn å forbli i historien. Her er det enda forbedringspotensiale fremad.

Men fru Ullestad har en merkelig metode ved å ignorere kritiske tilsvar. Enser hun ikke dagen i dag?

Kommentar #3

Arnt Thyve

17 innlegg  1393 kommentarer

Kristenfobi?

Publisert nesten 8 år siden

Når jeg leser dine innlegg må jeg si at jeg lurer på hva som feiler deg. Hvor kommer dette endeløse hatet mot kristne ifra? Du mangler totalt nyansering, og ser på historien med veldig rare briller. Om jeg hadde skrevet et like hatefullt innlegg om islam hadde ord som fremmedfrykt, islamofob, rasist, osv. haglet mot meg.

Det største problemet med dine innlegg er at du ikke ser på konteksten i det hele tatt. Fram til 1800-tallet var det en vanlig oppfatning i verden at slaveri var greit. Ikke bare kristne drev med dette. Slaveri har vært vanlig lenge før kristendommen, og er det enda, lenge etter at kristne har sagt nei til slaveri. Det finnes ingen eksempler på motstand mot slaveri før enkelte kristne og humanister begynte kampen mot dette på 1800-tallet. Dette betyr at de kristne kommer ganske bra ut av historien fordi de var blant de første som så at slaveri var galt.

Et annet problem er at de kristne får skylden for alt i et kristent land. Hvis man tar ett blikk på dagens nyheter med dine øyne har de kristne skylden for monstermaster i Hardanger, for forurensing, ja for alt Norge gjør. Sannheten er litt mer sammensatt. Ikke alt innbyggerne i "kristne" Norge gjør er nødvendigvis kristne handlinger. Jeg tror vi bør la tvilen komme tiltalte litt til gode i denne saken også. Ikke mange slavehandlere eller slaveskippere passer inn i bildet av en god kristen.

Jeg gleder meg til du skal ta for deg muslimer i dine innlegg - de driver jo som kjent med slavehandel enda...

 

PS. Du skriver veldig feilaktig om John Newton:

"Både  skipskapteiner  og  slaveeiere  var  kristne.  Jeg  har  i  et  tidligere  innlegg  omtalt  den  engelske  kapteinen,  JOHN  NEWTON  (død  1807),  som  skrev  280  salmer.  Etter  sin  karriere  som  sjøkaptein  og  slavehandler  ble  han  anglikansk  prest  og  salmedikter."

John Newton ble en kristen og innså på grunn av dette hvor galt det var med slavehandel, og ble deretter prest. Det var altså ETTER at han ble omvendt at han skjønte hvor galt dette var. Så ønsket han å rette opp i noe av dette ved å bli prest. I tiden som slaveskipper var han altså ingen kristen, bare døpt slik som de fleste nordmenn er. Han skriver om sin omvendelse i den verdenskjente sangen "Amazing grace". 

Kommentar #4

Jan Bording

57 innlegg  2503 kommentarer

Noe skjevt

Publisert nesten 8 år siden

Dette var vel en noe skjev framstilling. Jesus tok vel ikke opp noe politisk tema, men han la til grunn en tenking om menneskeverd der alle var like. Du skal bedrive ganske fantasifull teologi for å komme fram til en oppfordring til slavehold ut fra NT. Selv om Paulus ikke oppfordret til å oppheve slaveriet, av praktiske grunner siden det var så kort tid igjen, påbød han å behandle slavene som brødre. Den likestillingen som rådet i urmenighetene vakte oppsikt i den tiden, i menighetene var slaven og hans eier likestilt, noe som var ganske enestående på den tiden. Da blir jo din framstilling litt skjev. Når det gjelder pave-kirkens historie skal ikke jeg forsvare den i slaverisaken, den har mye å stå til rette for, men i de tilfeller var det ikke kristendom som ble bedrevet. I Norge ble slaveri forbudt da kristendommen kom, fordi kristne ikke kunne ha slaver. Slaveri i USA var økonomisk motivert, ikke religiøst, men avskaffelsen av slaveri hadde sterke religiøse impulser. Bare for å hinte til noen utelatte poeng.

Kommentar #5

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

***

Publisert nesten 8 år siden

Noen vil vel si at dette gjør galskapen fullkommen:

I Norge tar staten 70-80% skatt (inkludert moms og hele pakka). Om tvungen gratisarbeid er slaveri, så opplever de fleste nordmenn slaveri, med jensemann som slavedriver nummer en...

Siste innlegg

Makt, privilegier og julens budskap
av
Jarle Haugland
rundt 14 timer siden / 91 visninger
Jødenes rett til landet Israel
av
Svein Grav
rundt 14 timer siden / 161 visninger
Angående "Statsfinansiert hatblogg"
av
Robin Tande
rundt 14 timer siden / 168 visninger
Identitet og miljø
av
Leif Halvard Silli
rundt 14 timer siden / 54 visninger
Stemmerett for 6-åringer?
av
J.K. Baltzersen
rundt 14 timer siden / 155 visninger
På lag med Listhaug
av
Vårt Land
rundt 17 timer siden / 288 visninger
Våpen og verdier i Jemen
av
Hilde Frafjord Johnson
rundt 17 timer siden / 336 visninger
Helliget det Qvindelige
av
Heidi Karlsen
rundt 17 timer siden / 87 visninger
Jødehatets gåte
av
Arne Øgaard
rundt 17 timer siden / 135 visninger
Kristendom – rett og slett
av
Ståle Johannes Kristiansen
rundt 17 timer siden / 126 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
2 måneder siden / 77590 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 43573 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
10 måneder siden / 34898 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
7 måneder siden / 27893 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
9 måneder siden / 22467 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
4 måneder siden / 22168 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
10 måneder siden / 20079 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
3 måneder siden / 19083 visninger

Lesetips

Helliget det Qvindelige
av
Heidi Karlsen
rundt 17 timer siden / 87 visninger
Jødehatets gåte
av
Arne Øgaard
rundt 17 timer siden / 135 visninger
Kristendom – rett og slett
av
Ståle Johannes Kristiansen
rundt 17 timer siden / 126 visninger
Kirken er politisk
av
Andreas Masvie
1 dag siden / 195 visninger
Kontrastenes jul i Frankrike
av
Tom Holta Heide
1 dag siden / 136 visninger
Hatet mot miljøbevegelsen
av
Eivind Trædal
1 dag siden / 194 visninger
Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
3 dager siden / 196 visninger
Trangere og farligere
av
Wenche Fone
4 dager siden / 422 visninger
Les flere

Siste innlegg

Makt, privilegier og julens budskap
av
Jarle Haugland
rundt 14 timer siden / 91 visninger
Jødenes rett til landet Israel
av
Svein Grav
rundt 14 timer siden / 161 visninger
Angående "Statsfinansiert hatblogg"
av
Robin Tande
rundt 14 timer siden / 168 visninger
Identitet og miljø
av
Leif Halvard Silli
rundt 14 timer siden / 54 visninger
Stemmerett for 6-åringer?
av
J.K. Baltzersen
rundt 14 timer siden / 155 visninger
På lag med Listhaug
av
Vårt Land
rundt 17 timer siden / 288 visninger
Våpen og verdier i Jemen
av
Hilde Frafjord Johnson
rundt 17 timer siden / 336 visninger
Helliget det Qvindelige
av
Heidi Karlsen
rundt 17 timer siden / 87 visninger
Jødehatets gåte
av
Arne Øgaard
rundt 17 timer siden / 135 visninger
Kristendom – rett og slett
av
Ståle Johannes Kristiansen
rundt 17 timer siden / 126 visninger
Les flere