Manglende medmenneskelighet i mediene

«Bry deg,» sier VG i sin antimobbekampanje, og viser til en undersøkelse som sier at 46 prosent av Norges befolkning har blitt mobbet som barn eller unge. Dette er nedslående tall, og VG skal ha ros for å sette et svært viktig tema på dagsorden.

Dessverre finnes det ikke enkle svar på hvordan vi skal få bukt med mobbingen i samfunnet vårt. Vi trenger å angripe problemet fra flere hold, og Familie & Medier mener at mediene også må ta sin del av ansvaret. Da holder det ikke med isolerte kampanjer. Det er nødvendig med en gjennomgående holdning også på det redaksjonelle plan, der alle mennesker blir behandlet og omtalt med respekt og medmenneskelighet.

I en kronikk i Samtiden denne uken går NRK-journalist Ahmed Fawad Ashraf ut og kritiserer navngitte journalister, blant annet i VG, for deres arbeidsmetoder i forbindelse med at hans søster Faiza Ashraf ble kidnappet og drept. Til tross for familiens uttalte ønske om å få være i fred, opplevde de gjentatte henvendelser og utpressing av privat informasjon.

Er det slik at behovet for å skape de eksklusive vinklingene, de sjokkerende overskriftene og de pirrende spekulasjonene har blitt viktigere enn hensynet til de berørte partene? Det er blitt viktigere enn noensinne å «smi mens liket er varmt», som Øystein Sunde treffende sang i 1989. Da blir mediene direkte eller indirekte mobbere ved å bidra til et kaldere samfunn der man kynisk utnytter andres smerte til egen vinning. Andre menneskers grenser respekteres ikke, slik tilfellet er hos mobbere. Dessverre tyder mye på at Ahmed Fawad Ashrafs historie heller er regelen enn unntaket, ikke bare for VG, men for store deler av tabloidpressen.

Er «Bry deg»-kampanjen til VG kun et sjarmerende spill for galleriet som skal dekke over avisens eget bidrag til et kaldere samfunn, eller vil den også få konsekvenser for avisens arbeidsmetoder og redaksjonelle valg?