Kirken og skolen - ekstremistenes nye tumleplass?

Vi lever i en underlig tid. I Ishavskatedralen i Tromsø står en vikarprest fra AKP og problematiserer teksten om vingårdsherren i Matteus 20, 3-16, en godt kjent tekst forøvrig, hvor teksten fortolkes som kapitalismens utbytting av arbeidere. I en annen kirke står en prest, samtidig drapert i et PLO-sjal og banner så det lyner foran et kor som øver. Hva skjer der ute?

Rundt tusenårsskiftet synes Human-Etisk Forbund (HEF) å ha blitt til en politisk front i hendene på kannestøpere som bruker forbundet som ideologisk brekkstang for å fremme bestemte politiske interesser. Nåværende leder i HEF har avløst Lars Gule som ny frontkjemper. Her på Verdidebatt gikk Gule nylig berserk i en diskusjon med den mer garvede bloggeren Roy Vega – åpenbart ut av ideologiske preferanser som Gule ikke har lykkes i å riste av seg fra en heller høyeksplosiv kommunistisk fortid. Nåværende HEF-leder, Jens Brun-Pedersen, følger nå opp i sosiale medier som ”Twitter” og stempler Roy Vega på samme usaklige måte. Hva er de redd for?

Etter det jeg kan se har historikeren Roy Vega kun vist til at Tysklands største nynazistiske organisasjon, Wehrsportgruppe Hoffmann hadde mellom 20 og 33 personer i samme treningsområde i Damour i Libanon – som tidligere leder i Human-Etisk Forbund, Lars Gule fikk sin terrortrening i. Dette er opplysninger som er godt dokumenterte. Altså da Gule fikk spesialopplæring i å sette sammen elektroniske bomber av russiske instruktører, før han dro ut på det som ble en mislykket tur for å avsette en bombe i en gate i Jerusalem. Vega har også i flere meget godt dokumenterte artikler på Document.no, vist til at en gruppe tyske og belgiske nynazister fra ”Freigruppe Adolf Hitler” var samtidig med norske kommunister i Jordan, høsten 1970.  Det er også detaljert beskrevet hvordan deler av det palestinske prosjektet ble bygd opp i Egypt med ledende SS-offiserer fra Hitlers stab som designere og ledere. Mye mer konkret enn noen kunne ha forestilt seg.

Er det noe rart at flere reagerer når en av de mest kjente personene med bakgrunn fra bombemiljøet til PLO spretter opp som leder for Human-Etisk Forbund i en avgjørende fase da den kristne formålsparagrafen blir skviset ut av norsk skole?  Roy Vega har vist til at Gule var innom gamle kontakter så sent som 1989. Vega klarte på en glimrende måte å vippe Lars Gule av pinnen og avsløre at hans stil og politiske preferanser ikke synes å ligge spesielt fjernt fra ekstremist-miljøet han har tilhørt. Lars Gule responderte som en tradisjonell ekstremist, og nektet å forholde seg til det faktum at han har delt interesse for trening i PLO-leire med Tysklands største nynazistiske organisasjon, Wehrsportgruppe Hoffmann. Så svarer altså sannelig nåværende leder i Human-Etisk Forbund med angrep på Vega i sosiale medier også, hvor Vega stemples som ”konspiratoriker”. Nå burde vel Jens Brun Pedersen eventuelt avvise at Wehrsportgruppe Hoffmann var i PLO-leire og fikk trening, på linje med Gule. Men nei, en fortsetter med en stil og en form som er så usaklig og vulgær at det automatisk vil bli stilt spørsmål om hva som egentlig foregår i Human-Etisk Forbund? Dersom Lars Gule og Jens Brun Pedersen er de tydeligste norske lederskikkelsene humanistene kan få opp og frem, er det vel samtidig grunn til å reflektere over deres usedvanlig enkle oppløp for å fjerne den kristne formålsparagrafen fra norsk skole. Hva med grunnloven og den norske kulturarven i dette bildet?

En annen kjent blogger, Hanne Nabintu Herland, skriver dette om toleranse som hersketeknikker: "Det er ikke nødvendigvis et uttrykk for manglende toleranse når man kraftig imøtegår andres meninger." Lars Gule og Jens Brun-Pedersen må rett og slett tåle at det stilles spørsmålstegn ved deres reelle humanistiske integritet, ut fra det de faktisk lirer av seg, men har derimot kommet med usakligheter og spydigheter.

Hanne Nabintu Herland etterlyser respekten for uenigheten, og har mer enn en gang påpekt intoleransen fra sekstiåtterne og retro-radikalerne som kom til i tiåret etterpå, som for en stor del la føringene for dagens opinion. Mens latterliggjøring og sarkasme knyttet til kristne prinsipper og verdier ikke var uvanlig, ser vi i dag at kristen religionsutøvelse er fortrengt fra det offentlige rom. Underveis har Human-Etisk Forbund  kjent sin besøkelsestid ved en kynisk utnyttelse av muslimer i debatten om integrasjon og respekt. Da er plutselig troen opphøyet til et gode. Forstå det den som kan.

For departementet var det relativt problemfritt å gjøre knefall for Strasbourg og HEF, og det på vegne av det norske folk. Underhånden er norske elever og studenter blitt enda mer distanserte i forhold til vår jødisk-kristne kulturarv. Det dreier seg om en målstyrt politisk prosess. Unnfallenheten fra en regjeringskontrollert statskirke har vært slående, og vi minnes Bjørnstjerne Bjørnsons ord: "Dersom de kristne tror det de lærer, må jeg beundre deres ro". Han får godt følge av Jan E. Hansen der han i en kronikk skrev: "Å forsvare europeiske verdier er umulig uten å stå fast ved en viss gresk-romersk og jødisk-kristen arv." ("Hva vil Europa være?", Aftenposten 05.07.2010).

Norgeshistorien kan fortelle at Hans Nielsen Hauge gikk fra gård til gård og bidro til en åndelig bevisstgjøring, basert på hardt arbeid, nøysomhet og ”inderlig søgen efter Gud”. Den etterfølgende haugianismen hadde et sylskarpt blikk på det jødisk-kristne fundament, og ble omfavnet av den vanlige mann og kvinne. For dem var det rasjonelt å tro, og Hauges budskap styrket folkets selvfølelse og identitet i et Europa som skalv under giljotinene. For autoritetene – eller Makta, ble nettopp folkets rasjonelle og frie tanke møtt med fengsel og bøter. Som lærere, og ikke minst som foreldre øyner vi likhetstrekkene: Dagens utpressing av faget Kristendom ble gladelig velsignet av ”Makta” med sekularisering, relativisering og marginalisering.

Roy Vegas diskusjon med Lars Gule her på Verdidebatt.no var en kraftig vekker som illustrerer en type holdninger fra ”humanistisk” (HEFs) side som en trodde lå minst et tiår eller to tilbake i tid. Intoleransen, mangelen på respekt for andres meninger er jo like ekstrem som den ideologi vi må anta fortsatt ligger i bunnen av dette angivelig humanistiske forbundet. Hva skjedde egentlig da kristendomsfaget i en elegant, tilsynelatende overnasjonal prosess bare ble hempet ut av norsk skole? Er Grunnloven det neste en skal gå løs på?

Som mange andre ønsker jeg faget Kristendom tilbake. La gå med at det er vannvittig naivt, men i en tid da Kristelig Folkeparti synes å være helt ute av bildet, kan en jo spørre hvilke ambisjoner de øvrige politiske partiene egentlig har. Noe skal vi jo stemme på ved neste valg.

Roy Vegas artikkel om bl.a. nazister og nynazister i Midtøsten:

[ http://www.document.no/2011/02/den-glemte-politiske-undergrunnen-iii/ ]

Eivind Lundager