Verdidebatt

I: Innledning

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Olav  Rune  Ekeland  Bastrup  (troende  katolikk)  har  ganske  nylig  i  en  lengre  artikkelserie  på  dette  forum  informert  oss  om  bl.a.  rasismens  opprinnelse,  rasehygiene  OG  om  steriliseringsprogrammenes  omfang  og  praksis  i  USA  i  årene  1927 - 1972.  Det  er  utmerket!  Det  teologisk-ideologiske  slektskapet  mellom  det  kristne  Europa  og  USA  er  ubestridelig.  Som  vi  vet  var  det  i  hovedsak  kristne  europeere   som  koloniserte  det  amerikanske  kontinent.  Vi  snakker  altså  om  kultursamfunn  som  delte  (og  deler)  de  samme  "kristne  verdier".

(Bastrup  lever  i  sin  katolske  verden,  hvor  han  fraber  seg  forstyrrelse  og  innblanding  fra  kirkesamfunn  som  ikke  har  den  ufeilbarlige  biskop  (pave)  som  bestemmer  hva  de  skal  tro  og  mene  om  hvem  Jesus  var  og  hva  kristendommen  er)

Etter  mitt  syn  hopper  Bastrup  alt  for  lett  over  kirke-kristendommens  totalitære,  voldelige  og  rasistiske  ideologi.  Hans  tidsperspektiv  er  også  betenkelig  kortsiktig  og  avgrenset.  De  kristne  kirker  bærer  et  blytungt  ansvar  -  etisk,  historisk  og  teologisk  -  for  det  kristne  Europas  totalitære  og  voldelige  framferd  mot  folk  og  stater  på  alle  kontinenter.  Ja,  vi  må  følge  linjen  tilbake  til  det  hedenske  romerriket,  og  deretter  det  kristne  romerrikets  politiske  og  religiøse  ekspansjon   i  oldtiden  og  middelalderen.

Sammenhengen  mellom  kristendommen  og  de  totalitære  ideologier  i  vår  moderne  tid,  som  kommunismen,  fascismen  og  nazismen,  er  ubestridelig.  Undertegnede  har  i  mange  innlegg  og  kommentarer  drøftet  og  henvist  til  Andreas  Edwiens  studier  av  forholdet  mellom  kristendommen  og  den  europeiske  rasismen,  som  vi  europeere  har  gjort  til  en  religiøst  sjelelig  rasisme.  Bastrup  har  betegnende  nok  ikke  vist  noen  interesse  for  dette  tema  og  dets  problem.

----------------------

Bastrups  nevnte  artikkelserie  inviterer  i  høy  grad  til  en  utvidelse  av  temaet  RELIGIONSHISTORIE.  Og  da  fremfor  alt  et  korrektiv   til  kristendommen,  med  dens  imperialistiske  misjonshistorie  OG  betydelige  påvirkning  på  Europas  politiske  historie.  Man  kan  derfor  aldri  komme  utenom  en  dyptgående  og  kritisk  analyse  av  kristendommen  og  de  kristne  kirkers  MENNESKESYN,  som  helt  frem  til  vår  tid  har  gjennomsyret  vår  europeiske  (og  vestlige)  sivilisasjons  mentalitet  og  politiske  historie.

Rasisme  og  rasehygiene  har  og  har  hatt  dype  ideologiske  røtter  i  det  kristne  menneskesyn.  Se  særlig  kap.  II  "Jesu  uholdbare  dualisme:  læren  om  de  to  sjeleraser"  i  idéhistoriker  og  teologikritiker  Andreas  Edwiens  bok  DOGMET  OM  JESUS  (Pax  Forlag  1965,  5.  oppl.  1995),  et  tema  som  har  vært  grunnleggende  i  Edwiens  kristendomskritiske  forfatterskap  helt  siden  han  angrep  kirke-kristendommens  antisemittisme  da  det  europeiske   folkemordet   ble  kjent  i  siste  halvdel  av  1940-årene.

Edwien  betegner  her  den  kristne  rasismen  som  en  slags  psykisk,  metafysisk  rasisme,  som  går  langt  dypere  enn  noen  biologiske  raseteorier.  Det  ikke-kristne  mennesket  blir  betraktet  som  et  sjelelig  laverestående  individ,  som  kvalifiseres  til  EVIG  STRAFF  OG  TORTUR   -  i  likhet  med  "djevlene".  Dette  er  fortsatt  det  heslige  menneskesynet  i  vår  statskirkelige   offentlige  bekjennelse  (jfr.  Augustana  art.  17).  Forhåpentligvis  er  det  noen  av  leserne  som  vil  nekte  å  tro  dette.  Men  dessverre,  denne  uhyrlige  inhumane  og  antidemokratiske  "ondartede  giften"  er  ennå  ikke  fjernet  fra  vårt  lands  statsforfatning  (Grunnloven).

Det  gjenstår  mye  opplysningsarbeid  og  opprydning  i  den  kirke-kristne  TEOLOGI  og  ANTROPOLOGI  før  de  europeiske  og  vestlige  kristne  kirker,  menigheter  og  kultursamfunn  avlegger  sin  herrefolk-mentalitet  og  tilkjenner  enhver  ikke-kristen  borger  av  verdenssamfunnet  sitt  menneskeverd.  Det  er  kirke-kristendommens  mytologiske  voldseskatologi  -  med  sitt  personifiserte  dualistiske  menneskesyn  -  som  fortsatt  (etter  1700  år!)  utgjør  den  største  trussel  mot  fredelig  og  folkelig  sameksistens  på  vår  felles  jord.

---------------------

Jeg  har  med  stor  interesse  merket  meg  den  "vegring"  mange  kristne  og  ikke-kristne  deltakere  på  dette  forum  har  mot  å  erkjenne  kirke-kristendommens  skyld  og  ansvar  for  den  verste  og  hesligste  form  for  rasisme  historien  kjenner:  antisemittismen.

Jostein  Gaarders  mildt  sagt  tankeløse,  avslørende  og  skandaløse  kronikk  i  Aftenposten  august  2006  er  nylig  blitt  re-aktualisert  både  i  Aftenposten  og  i  Vårt  Lands  papiravis.  Gaarders  totale  mangel  på  selverkjennelse  og  selvkritikk  i  Aftenposten  nylig  avslører  fremfor  alt  hans  dype  LOJALITET  til  kirke-kristendommens  antisemittisme  gjennom  mer  enn  halvannet  årtusen.

Her  på  forumet  ble  Gaarders  kronikk  i  Aftenposten  august  2006  fremhevet  positivt  av  bloggeren  og  ateisten  Jon  Kristiansen  i  hans  kommentar  12.  nov. 2010.   I  sitt  eneste  innlegg  på  dette  forum  fremhevet  Jon  Kristiansen  også  Ole  Jørgen  Anfindsens  bok  ("Selvmordsparadigmet") slik:  "Vår  vestlige  kultur  er  i  ferd  med  å  begå  selvmord.  Glimrende  fremstilt  og  dokumentert  i  Ole  Jørgen  Anfindsens  eminente  arbeid...600  sider  pepret  med  dokumenterte  eksempler  på  hvorfor  det  går  galt  når  vi  foretrekker  religiøse  og  politiske  illusjoner  fremfor  å  forholde  oss  til  virkeligheten  slik  den  faktisk  foreligger."

Mange  kan  ikke  eller  vil  ikke  innse  at  jødene  trenger  mer  beskyttelse  enn  andre  utsatte  minoriteter.  Jødenes  ulykkelige  og  fatale  skjebne  i  det  kristne  Europa  gjennom  mer  en  1700  år  -  uten  en  egen  stat  å  søke  tilflukt  til  -  er  vanskelig  sammenlignbart  med  andre  minoriteters  skjebne  i  det  kristne  Europa  (jfr.  Nordens  behandling  av  samene).

Beskyttelsesbehovet  er  ikke  noe  jødene  bare  "føler".  Jødenes  historiske  tilknytning  til  Palestina  er  heller  ingen  "myte"  (i  så  fall  vil  ingen  av  de  folk  og  nasjoner  som  finnes  på  vår  jord  ha  noe  rettmessig  krav  på  sitt  territorium).   Fordi  det  var  de  europeiske  romerne  fra  år  70  e.v.t  til  år  135,  og  deretter  kristne  europeere,  som  i  mer  enn  1700  år  hindret  jødene  i  å  skaffe  seg  et  beskyttet  oppholdssted  (noe  vi  nordmenn  medvirket  til  i  ca.  800  år)  -  en  stat  -er  det  selvsagt  europeernes  rettslige  og  moralske  plikt  å  sørge  for  at  jødene  får  gjenreist  sin  politiske  selvstendighet.

Så  sent  som  i  1920-årene  var  det  bare  ca.  10%  av  befolkningen  i  Palestina  som  hadde  jødisk  herkomst.  De  var  mer  eller  mindre  uønsket,  både  av  sine  muslimsk-arabiske  naboer  OG  av  de  kristen-europeiske  stormakter -  for  å  få  tilbake  det  fedreland  vi  europeere  hadde  berøvet  dem.  Da  kan  man  selvsagt  ikke  forlange  at  jødene  på  egen  hånd  skulle  kunne  skaffe  seg  et  politisk  grunnlag  for  bosetting  i  området.  Vi  vet  at  både  kristendommen  og  islam  langt  på  vei  stemmer  overrens  i  en  religiøst-teologisk  antisemittisme.

Europeerne  har  ganske  riktig  ikke  bare  DEFINERT  jødenes  status  og  menneskeverd  gjennom  årtusener,  men  også  en  lang  rekke  andre  mennesker  og  folkegrupper  som  kom  i  veien  for  kristen-europeisk  imperialisme, kolonialisme  og  misjon.  Når  vi  vet  at  de  kristen-europeiske  kirker  i  dag  i  fullt  alvor  lærer  og  forkynner  jødenes  MINDREVERD,  må  vi  selvsagt  også  kunne  stille  spørsmål  om  hvilken  autoritet  og  kompetanse  det  kristne  vesten  (og  "den  norske  opinion")  har  i  moralske  og  juridisk-etiske  spørsmål.

---------------------------

Jeg  vil  i  noen  følgende  innlegg  gi  konkrete  eksempler  som  viser  sammenhengen  mellom  kirke-kristendommens  teologisk-ideologiske  grunnlag  OG  dens  maktutøvelse.  Mitt  ønske  er  å  bidra  til  å  skjerpe  den  historiske  bevissthet  omkring  vår  "offentlige  religions"  opprinnelse  i  oldtidens  verdensbilde,  livs-  og  historieoppfatning  OG  den  mytologi  som  har  preget  den.  Dermed  kan  jeg  kanskje  motvirke  den  "kollektive  fortrengning"  (eller  "forvrengning")  av  historien  som  både  statskirken  og  det  man  kan  kalle  "folkekirkens"  teologer  og  forskere  synes  å  ha  stor  interesse  av  å  vedlikeholde.

(Helt  til  slutt  i  artikkelserien  vil  jeg  oppgi  en  litteraturliste)

Mvh.   G.  Ullestad

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt