Kirkeasyl på vei ut?

Antall kirkeasylanter i Oslo domkirke har nå sunket til 30 etter en ukes aksjon. Før helgen begynte de å spise. Lørdagen brukte de til å vaske kirken slik at den var ren og pen til søndagens høymesse.

Hovedhensikten med aksjonen har vært å få oppmerksomhet om de papirløses situasjon. Spørsmålet er nå om de har bidratt til å forverre sin egen mulighet til å bli i landet. Med den linje Arbeiderpartiet har lagt seg på i asyl- og innvandringspolitikken, er ikke oppmerksomhet noen god garanti for at de får bli. Tvert i mot virker det som at prosessen med utsendelse skyter fart.

Jens Stoltenberg har for lengst oppdaget at Fremskrittspartiet henter for mange velgere og sympatisører på en knallhard linje. Før helgen var partileder Siv Jensen frempå igjen. Hun mente at regjeringen skulle be politiet gå inn i kirken og hente ut asylantene.

Det er lite som tyder på at regjeringen har tenkt å oppheve de retningslinjene som justisminister Grete Faremo laget på begynnelsen av 90-tallet. Med unntak av Fremskrittspartiet er det ingen partier som våger å utfordre kirkeasylet som institutt.

En tøffere linje fra myndighetenes side i asylpolitikken, kan godt føre til at antallet kirkeasylanter igjen stiger. I de siste årene har det vært svært få av dem i Norge.

Det ligger mye smerte i kirkeasylet. De som har vært tungt involvert fra norske menigheters side, kan berette om både praktiske og prinsipielle problemer. Likevel er kirkeasylet kirkens adelstegn, og det handler om noe mer enn bare ulovlige innvandrere som søker tilflukt i kirkerommet: Det er en overordnet kirkelig tanke om at alle som lider nød skal sikres hjelp.