Olav Andreas Sæther

52

Oss kristne, og vårt kommunikasjonsproblem.

En kristen som i tillegg til å være troende, tenker at troen ikke alltid er en "privatsak", men noe man godt kan, (og noen ganger, dog ikke alltid bør) - snakke høyt om, vil fort finne at vi har jaggu et komunikasjonsproblem.

Publisert: 13. feb 2011

Og problemet ligger kanskje helst oss selv?

Problem 1. Våre gjerninger!

"Kristne trur de er bedre enn andre" (men det er de ikke)...
Dette hører mann fra personer som gjerne har vokst opp i et "kristent hjem" eller annen kristen kontekst, hvor det var viktig å holde masken og fasaden ren og fin. Men hvor det er mer enn nok av familihemmeligheter, skjulte synder, tabuer som holdes innestengt. Folk gjennomskuer dette, og holder det mot "oss kristne". De kan derfor med rette si:

"De kristne er hyklere" og "de kristne er løgnere".

Vi har oss selv å takke, vi har blitt advart mot dette. Men hva om også det bak fasaden er rent og pent. La oss si: vedkommende kristne er rett og slett "en snill gutt", og har aldri gjort noe galt. Folk kan gjerne si at "han er godheten selv, men..." ja men. De holder et likevell i mot oss, for denne gutten er så glad i å skryte over alt det fine han gjør. Det framstår kvalmt og støtenden. "Han gjør det for å få folk til å synes godt om ham..."

Matt 6. 1 Pass dere for å gjøre gode gjerninger for øynene på folk, for å bli sett av dem. Da får dere ingen lønn hos deres Far i himmelen.  2 Når du gir en gave til de fattige, skal du ikke utbasunere det, slik hyklerne gjør i synagogene og på gatene for å bli æret av mennesker. Sannelig, jeg sier dere: De har alt fått sin lønn.  3 Når du gir en slik gave, skal ikke din venstre hånd vite hva den høyre gjør,  4 for at det kan være en gave i det skjulte. Og din Far som ser i det skjulte, skal lønne deg.

Komunikasjonsproblemet er egentlig enda større.

Også når alle motiver bak gjerningen er fult ut sanne og rene, så kan vi bli mødt med "du trur du er bedre enn oss." Vi kan bli møtt med dette argumentet både når det er på sin plass, en rettmessig anklage. Men også noen ganger når anklagen er feil.

Hvordan løse dette komunikasjonsproblemet?

Hvordan få fram at kristendommen ikke handler om å være "bedre enn andre". Nei tvert i mot, den handler om alle de som er alt annet enn "bedre", og som trenger frelse. Hvordan få fram at kristendommens verdensbilde handler om de mange fortapte som ikke klarer livet sitt uten en frelser. Om alle de som "har tungt å bære" og som trenger å komme til ham?

SVAR MOTTAS MED TAKK.

Løsningen er ihvertfall ikke å la være å gjøre godt. Tvert i mot har vi en sterk oppfordring til nettopp det. En oppfordring som atpåtill gir inntrykk av at gode gjerninger er et viktig misjonstrategisk virkemiddel :O

Matt 5. 13 Dere er jordens salt! Men hvis saltet mister sin kraft, hvordan kan det da bli gjort til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men kastes ut og tråkkes ned av menneskene.
    14 Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. 15 Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset. 16 Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen!

Spørsmålet blir altså: Hvordan "leve i Matt 5. 13-16" uten at man fristes til å "utbasunere" det og gå rett i fella som omtales i Matt 6. 1-4. For ligger ikke den fristelsen nær? Den kan gjerne komme i form av en god (gjerne kristen) venn som roser deg for noe du har gjort. Så dukker det opp "ja... jeg vet det..." eller noe lignende på dine lepper. POFF så var du i Matt 6.1-4 og trampet rundt med begge beina.

Spørsmålet blir også: Hvordan "leve i Matt 5.13-16" uten å få falske anklager om at du er i Matt 6.1-4, selv når du faktisk ikke er det. Eller: hvordan møte slike falske anklager uten at forsvaret ditt fører deg rett ut i nettopp Matt 6.1-4 (slik at anklagen ikke lengre er falsk).

VI HAR ET KOMMUNIKASJONSPROBLEM! (Og vi har ingen å skylde på).

Problem 2. "Pietiesme".

Dette problemet er forsåvidt relatert til det første. Mann hører vonde historier fra små bygder, fra innestengte små samfunn, hvor de kristne som forsøkte å leve ett stille og sannferdig liv, men samtidig ikke nekte seg enhver nytelse, har følt på fordømmelse fra de "pietistiske". Eller man hører om barn som har vokst opp med "nei ditt, nei datt", og har et bilde av kristendommen som er alt annet enn frihet.

Da har vi et komunikasjonsproblem når vi forsøker å snakke om den kristne friheten, og si "Jeg har lov til alt".

Jeg har likevell sansen for pietismen. I mine øyne var pietismen en positiv kraft som på ingen måte benektet "Jeg har lov til alt", men samtidig la vekt på "men ikke alt gagner", og "men jeg skal ikke la noe få makt over meg" 1.Kor 6.12

Tanken var enkel: dersom det er farlig å leke på spissen av stupet vil jeg ikke bare stå en halvmeter innenfor (selv om jeg vet jeg har lov til det). Fordi: det gagner ikke. Nei, jeg vil heller gå en km inn fra kanten å leke der.

Men gjennom generasjoner blir den gode tanken bak ikke kominusert videre. Gjerningene blir stående alene uten at de gode motivene og begrunnelsene blir kommunisert videre. Når motivet og begrunnelsen for en gjerning forsvinner, blir gjerningen til "må" "skal", "skal ikke". Og evangeliets frihet, som i Pietismen gav utslag i vellmente godt begrunnede retningslinjer, går over til lovtrelldom.

Det finnes noen fantastisk flotte Pietister i dag også. Herlige frelste mennesker som i aller høyeste grad vet å verdsette at de "har lov til alt". Likevel er det mye de tar avstand fra. Motivert av frihet og glede, og ikke av tvang. Fordi de har funnet : det gagner ikke, eller; det fikk makt over meg derfor tok jeg det bort fra livet mitt. At noe har makt over deg er jo nettopp det motsatte av frihet.

Men å forklare dette for en ikke troende er og blir et stort kommunikasjonsproblem. "Pietisme" brukes som skjellsord, som noe mørkt og dystert som motstander av de gode livskrefter og av selve gleden.

Hvorfor har det blitt slik? Hva kan vi gjøre med det?
Jeg skulle egentlig over alt ønske at alle var "første generasjons pietister", og at det kommunikasjonsproblemet som oppsto en gang på veien var ryddet bort.

Er 1.Pet. 2. 16 ett stikkord?
16 Dere er frie. Bruk bare ikke friheten som påskudd til å gjøre det onde, men til å tjene Gud

Eller vil slike vers bare forsterke komunikasjonsproblemet?

Hvis noen har løsning på disse komunikasjonsproblemene, så hører jeg fra dere :)
Jeg hører også fra dere som har andre former for kommunikasjonsproblemer å vise til, for jeg tviler på at disse to er de eneste. Eller, jeg vet at de ikke er de eneste. Det er bare to eksempler som jeg har møtt direkte den seneste tid, og som jeg derfor har blitt minnet om.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 9 år siden

Jeg er ikke sikker på om jeg forstår deg. Du fremstiller det som om det handler om ett kommunikasjonsproblem, men det du så beskriver er handlinger.

Når USA gikk inn i Irak så ble de tatt litt på sengen over at de ikke ble mottatt som helter, og de ble sinte på kritikken fra deler av resten av verden. Hvordan skulle de takle dette? De tenkte selvsagt overhodet ikke på at de faktisk kunne gjør noen galt, så dette måtte jo være ett utslag av at andre ikke forstod hva de gjorde. Det var et kommunikasjonsproblem, og det kunne løses ved å ansette en PR ekspert som skulle spre riktig kommunikasjon.

Problemet var ikke kommunikasjon, men at invasjonen (handlingen) var gal.

Kommentar #2

Olav Andreas Sæther

52 innlegg  188 kommentarer

definitivt et kommunikasjonsproblem.

Publisert over 9 år siden

Til Morten. Du sier "Du fremstiller det som om det handler om ett kommunikasjonsproblem, men det du så beskriver er handlinger"
Jeg vil si: ja, det handler om handlinger. Men handlinger komuniserer, i det ligger kommunikasjonsproblemet.

La meg forsøke å si det samme som jeg sa, med andre ord:

Det kristne budskapet, det man som "hverdagsmisjonær" gjennom liv (handlinger) og litt også med ord, ønsker å formidle har mange aspekter. Jeg har ikke berørt alle. Men jeg tar fram noen:

Det kristne budskapet er blandt annet:
Kristne er ikke bedre enn andre, og vi trur ikke det. Kanskje tvert i mot, fordi:
Å være kristen er å ikke klare alt, å være avhengig av "han" (Jesus).
Samtidig: Fordi Gud er god, skal vi være gode. Ikke minst mot vår neste. (Med en "agenda" om at vår neste kan få se et glimt av Guds godhet gjennom oss, jamf Matt 5. 13-16.

Kort fortalt: vi har et kall til å "leve i Matt 5. 13-16" men en advarsel om å ikke havne i Matt 6. 1-4.

Det å komunisere et slikt budskap er problematisk av MANGE årsaker. Jeg har bare forsøkt å peke på noen av dem. De er:

1) Kristne gjør ikke bare godt. Det gjelder alle.
1a)Noen ganger (alt for ofte) dukker det opp grusomme historier om overgrep av verste sort. Det er fristende å kalle det "enkelt tilfeller", men det er desverre for mange til at de kan bortforklares som det. Slike ting er skadelig for komunikasjonen av budskapet. Den eneste måten i mine øyne å få bukt med denne siden av problemet er å som kristen ikke late som slikt ikke skjer, men tvert i mot oppfordre om mest mulig åpenhet om det. Få det fram i lyset, om nødvendig ved "gravende journalistikk". Få det inn i rettsvesenet der det hører hjemme. Døm de skyldige etter norsk lov. Gi erstatning til de som er utsatt. Om ikke noe "straffbart" er gjort, så likevell erkjenn at noe etsiks uforsmalig kan ha forekommet hvis så finnes bevis for, og vurder vedkommendes stilling dersom det er snakk om en person med lederansvar.
1b)Når det gjelder de mange "små" innfall av lite gjennomtenkte, dumme, tildels direkte slemme, ting som absolutt samtlige kristne ender opp med å gjøre mot sin neste gjennom hverdagen: de forkludrer også budskapet. På en måte understreker de at kristne ikke er bedre enn andre, på samme tid vanskeligjør de budskapet om en god Gud, siden denne gode Gudens disipler finner på å gjøre slikt. Jeg kaller dette et komunikasjonsproblem.

2) Når vi så faktisk gjør gode gjerninger så blir også det et komunikasjonsproblem. Fordi enten
2a) vi har håppet med begge beina rett inn i Matt 6. 1-4. Vi framhever oss selv, vi er med rette hyklere. Vi skulle ha gjort uselviske gode gjerninger, drevet av en god bakenforliggende moral. Uten mål om å framheve oss selv. Men... nei, vi er skyldige som hyklere og selvforherlige. Utenforstående sier "de kristne trur de er bedre enn andre". OG DE HAR RETT! - Vi har et komunikasjonsproblem. I dette tilfellet er det ikke gjerningene som er problemet, men motivet bak gjerningen, og måten vi selv etterpå soler oss i glansen av å ha gjort gjerningen. Det forkludrer budskapet vi skulle ha båret fram.
eller
2b) I en del tilfeller så er ikke påstanden "de kristne trur de er bedre enn andre" sann. Vedkommende som beskyldes har ikke gjort noen gal gjerning han kan anklages for i den konkrete situasjonen (ikke dermed sagt at han ALDRI har gjort noe galt...). Tvert i mot: gjerningen ha gjorde var god. Motivet bak var heller ikke noe galt med. Det var fult ut en kjærlig omtenksom handling. Båret fram med det eneste for øye: elsk din neste som deg selv. - Men beskyldningen kommer likevell... Enten lar mann være å forsvare seg, da vil budskapet vi er kalt til å fremme ikke lyde i det heletatt. Eller så forsøker mann å forsvare seg mot den falske anklagen, fordi man ønsker å få budskapet fram. Men i forsvarstalen plumper mann ut med noen lite kloke ord, som gjør at vips, kanskje anklageren fikk rett likevel.

Jeg mener dette er åpenbart et kommunikasjonsproblem. Selv om du har fult rett i at det handler om gjernigner.

Jeg trur første trinn på veien med å løse dette problemet er å innrømme at de eksisterer.

Trinn nummer 2 er jeg mere usikker på, men jeg trur det ligger litt i å forsøke å få den andre parten i en troverdig samtale hvor mann er åpen og ærlige med hverandre. Der hvor grunnlaget for en slik samtale ikke finnes må vi kanksje bare innrømme at budskapet uanset ikke når fram, ihvertfall ikke ennå.

Men altså: det er vi kristne som er eiere av komunikasjonsproblemet. Ikke de andre. Det er VÅRT budskap som det er VI som ikke klarer å få fram. Ergo VÅRT problem.

Mest leste siste måned

Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 2 måneder siden / 3523 visninger
Sover heile regjeringa?
av
Lisbeth Marie Austnes
13 dager siden / 1231 visninger
Nei, Lægdene, vi er ikke i mot kvinner
av
Mikael Bruun
rundt 1 måned siden / 922 visninger
Når fest blir dom
av
Kristine Sandmæl
19 dager siden / 884 visninger
Er jeg rett kalt prest?
av
Julie Schjøth-Jovik
11 dager siden / 824 visninger
Takk og farvel, KrF
av
Kristofer Olai Ravn Stavseng
11 dager siden / 634 visninger
Det viktigste er et godt arbeidsmiljø
av
Martin Enstad
23 dager siden / 565 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
3 måneder siden / 439 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere