Verdidebatt

Fortapelsens sønn

La ingen dåre dere på noen måte! for først må frafallet komme, og syndens menneske åpenbares, fortapelsens sønn,

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

han som står imot og opphøyer sig over alt som kalles gud eller helligdom, så han setter sig i Guds tempel og gir sig selv ut for å være Gud.

Minnes I ikke at jeg sa eder dette da jeg ennå var hos eder?

Og nu vet I hva som holder igjen? så han først skal åpenbares i sin tid.

For lovløshetens hemmelighet er alt virksom, bare at den som nå holder igjen, ryddes av veien;

og da skal den lovløse åpenbares, han som den Herre Jesus skal fortære med sin munns ånde og gjøre til intet ved åpenbarelsen av sitt komme. Andre Tessalonikerbrev 2:3-8.

Teksten jeg har tatt med fra andre Tessalonikerbrev kan leses med rette slik at frafallet det siktes til og syndens menneske, fortapelsens sønn som den lovløse er nært knyttet i tid. Fra Paulus tid og mot vår tid er det ikke noe nevneverdig frafall å skrive om før vi kommer til opplysningstiden - i alle fall ikke som en bølge eller en bevegelse som river med seg mange og som kan identifiseres med et klart innhold. I senmiddelalderen var det riktignok reaksjoner på indre stridigheter i kirken, men disse reaksjonene førte ikke til noe frafall i betydelig grad, men snarere førte disse reaksjonene med seg reformbevegelser knyttet til ulike størrelser som etter hvert fremsto med budskap som berørte den tidens skjæringspunkt mellom tro og politikk med dertil følger siden disse (tro og politikk) i denne tid var nært knyttet til kirkens maktutøvelse eller den politiske makts forbindelse til kirken.

Fra avslutningslinjene jeg har tatt med fra andre Tessalonikerbrev er det heller ikke urimelig å knytte Jesu gjenkomst nært i etterkant av omstendighetene rundt frafallet og tilsynekomsten av fortapelsens sønn, siden det nevnes at denne gjøres til intet ved hans gjenkomst. Om det er opplysningstiden vi bør rette oppmerksomheten mot i denne forbindelse skulle det selvfølgelig også være mulig å identifisere så vel fortapelsens sønn som Jesu gjenkomst siden begge vel må sies å være forventet å fremstå som nokså markante skikkelser - hver på sin måte.

Jesu gjenkomst har jeg skrevet om tidligere, men fortapelsens sønn kan det være litt grunn til å dvele med. Denne skikkelsen kan jeg ikke minnes å ha gjort rede for. Av den grunn benytter jeg denne anledningen til det.

Hos profeten Daniel kapittel elleve finner vi en del opplysninger som etter mitt skjønn skulle være tilstrekkelig til å plukke ut skikkelsen vi søker etter - gitt tiden vi leter i:

1)      Og kongen skal gjøre som han vil, og opphøye seg og heve seg over enhver gud, og mot gudenes Gud skal han tale forferdelige ord.

2)      Han skal ha fremgang, inntil vreden er til ende.

3)      På sine fedres guder skal han ikke akte, heller ikke på kvinnenes lyst eller på noen annen gud skal han akte; for han skal opphøye seg over alle.

4)      Men festningenes gud skal han ære i stedet.

5)       En gud som hans fedre ikke har kjent, skal han ære med gull og sølv og dyre stener og andre kostelige ting;

6)      og således skal han gjøre med de sterke festninger og med den fremmede gud: Dem som vedkjenner sig denne gud, skal han vise stor ære, og han skal sette dem til å råde over mange, og han skal dele ut jord til dem som lønn.

7)      Men i endens tid skal Sydens konge føre krig med ham, og Nordens konge skal storme frem mot ham med vogner og hestfolk og mange skip og falle inn i landene og oversvømme og overskylle dem.

8)      Han skal også falle inn i det fagre land, og store skarer skal falle; men disse skal slippe unna hans makt: Edom og Moab og de ypperste av Ammons barn.

9) Og han skal utstrekke sin hånd mot andre land, og Egyptens land skal ikke slippe unna.

10)  Han skal tilegne seg skattene av gull og av sølv og alle Egyptens kostelige ting, og libyere og etiopere skal være i hans følge.

11) Men tidender fra Østen og fra Norden skal forferde ham, og han skal dra ut i stor harme for å ødelegge og tilintetgjøre mange.

12)  Og han skal slå op sine palasstelt mellom havet og helligdommens fagre berg; men så bærer det til enden med ham, og det er ingen som hjelper ham.

Hvem kan dette være? Til den siste linjen i punkt tolv kan jeg kommentere at han endte sine dager alene og forlatt på en til dels svært så øde øy sør i Atlanteren. Mitt forslag blir da - til den som er opptatt av emnet - å finne kommentarer som står til punktene over av det som kan leses om denne svært markante historiske personen her - (og sikkert mange andre steder).

Med vennlig hilsen Svein-Ole

(Uthevet av meg)

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt