Terje Tønnessen

141

Morsdag

Søndag er det morsdag, mors dag. Det er rart med sånne dager - mors dag, mors liv, mors tid. De får en til å tenke...tilbake...

Publisert: 11. feb 2011

Min mor var 47 år da jeg ble unnfanget og - 9 måneder senere - født

Jeg er nr 7 i en søskenflokk - der 3 døde tidlig. En så voksen/gammel kvinne føder - i følge medisinsk forskning - gjerne barn med mange skavanker og "feil"

De har jeg sikkert - i følge enkelte - fått min solide kvote av!

Men det var nå hun som bar meg i 9 måneder - fram til fødselen...

Marie Sofie het hun. Marie etter den velsignede jomfru, Guds mor, Maria og Sofie etter Sophia, som på gresk betyr visdom. Navnet passet utmerket på min mor - hun var både vis og en trofast og ydmyk Kristusbærer - som Maria...

Søndag er det morsdag...

Kona mi er mor, dattera mi er mor...hvordan er det å være mor?

Som mann er det vrient å forestille seg hvordan det er å ha et levende menneske inne i sin egen kropp...vi menn bidrar i høyeste potens med vårt, men slipper relativt enkelt unna...i alle fall til barnet er født...

Mors dag, mors liv, mors tid...

På en vakker men såret jord er det millioner mødre, noen svært unge, noen gamle, mange svært fattige - de gjør så godt de kan, de fleste...

Noen kvinner ble aldri mødre, de ville så gjerne - men lyktes ikke...det smerter, gjør vondt

Noen sier at morsdag bare er en meningsløs kommersiell dag, oppfunnet av en handelsstand som aldri blir mett på penger - det behøver den ikke å bli - vi bestemmer selv hva vi gjør dagen til: 

Jeg har kjøpt noen gaver til kona mi fordi hun er mor til barna mine. Når jeg gir gaver til kona, gir jeg også symbolsk gaver til min egen ( nå i Kristus salige avdøde ) mor, til min datter og svigerdatter - for

hvis vi ikke kan ta oss tid til å gi gaver på morsdagen, tror jeg ærlig talt ikke det er så veldig mange andre dager vi viser vår raushet, gavmildhet, empati...

Det er veldig lett å si at hver eneste dag skulle være mors dag -

det er atskillig mer krevende å vise en praktisk gavmild kjærlighet og raus tidkrevende oppmerksomhet - i det daglige - som viser våre kvinner hvor inderlig elsket de er - for sitt nærvær på jorden...

Mors dag, mors liv, mors tid...  

 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Ragnhild H. Aadland Høen

13 innlegg  241 kommentarer

Nydelig

Publisert nesten 9 år siden

Tusen takk for en nydelig tekst!

Du fikk meg til å tenke på disse sitatene:

"Som brud er kvinnen skjønnere enn som ung pike, som mor skjønnere enn som brud." Søren Kierkegaard

"I tidens løp har ingen nasjon hatt en bedre venn enn den mor som har lært sitt barn å be." Glen Wheeler

"Som mor er det min jobb å gjøre det som er mulig, og stole på at Gud tar seg av det umulige." Ruth Bell Graham

Kommentar #2

Eivind Bade

29 innlegg  530 kommentarer

Publisert nesten 9 år siden

Ja, det var en vakker beskrivelse.  Det gjør godt å lese når du beskriver din mor på en så vakker måte, og det gjør godt å vite at du har mødre i din familie i tre generasjoner.

Jeg er også veldig stolt av min mor, og jeg husker godt den dagen hun og jeg sto sammen ved min fars grav, og hun takket ham høyt for mange gode år de hadde hatt sammen.  Min mor døde for 11 år siden, og min ekskone forlot meg samtidig.  Mine døtre har ikke kommet i en mors posisjon (enda??) så jeg har ikke samme mulighet som deg til å hylle mødre i min nære familie.

Grunnen til at jeg kommenterer denne gangen er som jeg har kommentert mange ganger før at det er urovekkende mange menn som er blitt henvist til i en familiær tilknytning mer eller mindre tilsvarende min. Kvinnens adgang til arbeidslivet - en adgang som jeg vil hevde at er likestilt med mannen tross lønnsforskjeller - har gjort henne økonomisk uavhengig.  Mange kvinner har valgt å utnytte denne muligheten til å kvitte seg med faren.  En økende andel av barna fødes uten samlivspartner for moren. I tillegg skiller mange foreldre i barnefamilier lag, og det er påvist at i 80 % av skilsmissene i barnefamilier er det  mor som tar initiativet.

Fars familiære tilknytning til sine barn er i vesentlig grad blitt svekket de siste 30 år - en utvikling som i familiær sammenheng, utfra likestillingshensyn, hensyn til barnas beste osv. i høyeste grad er uønsket.  Jeg synes vi burde gjøre noe grunnleggende og meget omfattende i forhold til denne utviklingen.  Jeg savner partier og representanter på Stortinget som formulerer en familiepolitkk der de i mye sterkere grad vil involvere og inkludere far i omsorgen for barna og ikke bare benytte enhver anledning til å skjelle ham ut for ikke å stille opp osv.

Og da følger kommentarens egentlige poeng: Burde vi i mye sterkere grad markere farsdagen?  Og ut fra likestillingshensyn og fars svakere familiære posisjon legge opp til at farsdagen bør prioriteres høyere enn morsdagen?  Burde vi benytte farsdagen til å minne hverandre på at det er minst 3 % av barna dvs. minst 75 000 barn i Norge som ikke engang kjenner sin far?  Hva kan vi gjøre for avhjelpe disse vergeløse barna i sin bevisstgjøring omkring farssiden i barnets slektstre?  Vi snakker her om grunnleggende menneskerettigheter bl.a regulert i EMK art. 8.  Norske politikere har null og niks perspektiver på denne utviklingen.

 

Kommentar #3

Terje Tønnessen

141 innlegg  508 kommentarer

Mann & menn, far & fedre

Publisert nesten 9 år siden

Først: Takk, Ragnhild, for flotte sitater - spesielt det om mødre og bønn - den som har sett sin mor i trofast bønn - har sett noe av kjærlighetens fineste innerside og dypeste mysterium...

Ja, Eivind, jeg er enig:

Norske menn og fedre må absolutt støttes og løftes, få inputs som gjør at man får større maskulin trygghet, mer mannlig selvtillit, få høre at man har viktig omsorgskompetanse - som er annerledes men absolutt ikke mindreverdig i forhold til den kvinnelige.

Jeg er selv med i en mannsgruppe der vi støtter hverandre så godt vi kan - Mannfolk må ta større ansvar for andre menn, kompiser, kamerater, venner, blir mer tydelige aktører i eget liv og ikke sitte å vente på at det skal komme en kvinne eller glupe politikere og tenke og handle for oss...

Selvsagt er lover & regler viktige - men det er utrolig hva vi enkeltvis kan gjøre i det private og overfor nærmiljøet - hvis vi vil og orker...

Jeg beundrer mange menn som har vært og er i opprivende kriser og turbulente forhold, noen sliter seg i filler og får høre at det er galt det man gjør uansett hvor mye man forsøker å tenke på andre enn seg selv...

Så jo, farsdagen må bli viktigere - og hvorfor har vi ikke en synlig og almen MANNSDAG - med tydelige budskap og maskulin solidaritet?

Vi kunne uten masse byråkrati og politiske beslutninger innføre frivillige støttesystemer og solidaritetsopplegg som f.eks

VÆR EN MANN FOR EN MANN

i  1 uke eller 1 måned - der vi forpliktende og praktisk stiller opp for hverandre - det gjelder å se rundt seg,bry seg, lytte, involvere seg, ta risiko - når politikerne svikter og er superflinke med sine forutsigbare verbale mantra og resirkulerte floskler på autopilot og de politisk korrekte kjønnsforskerne er rimelig femininiserte, slappe og feige, da får vi ta private initiativ - ingen kan hindre oss i det

Så takk igjen, Eivind:

Ingen kommer og redder oss - vi må selv skape den verden vi ønsker - på ny og på ny... 

Mest leste siste måned

KRIK - NYE spilleregler
av
Trond Andreassen
13 dager siden / 1330 visninger
Jeg lever ikke lenger selv
av
Merete Thomassen
15 dager siden / 1289 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
rundt 1 måned siden / 891 visninger
Ingen Disco på Roser
av
Øyvind Hadland
27 dager siden / 857 visninger
Stjernedialektar
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
15 dager siden / 818 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere