Tor Øyvind Westbye

19

Slutten på KrF som arena for idealistisk kristen ungdom.

Mye av det som har rammet Inger Lise, har skjedd før i partiet. Intet er nytt under solen.

Publisert: 10. feb 2011

Mye av det som har rammet Inger Lise, har skjedd før i partiet. Det rammet også meg selv for noen år siden, bare i mindre skala: http://www.ba.no/nyheter/politikk/article2438686.ece

Vi var en generasjon radikale KrFUere rundt årtusenskiftet som kom inn i partiet kanskje av andre årsaker enn det som var vanlig. Vi ønsket å tenke at all politikk skulle bygges fra de tre grunnprinsippene: Nestekjærlighet, forvalteransvar og menneskeverd. Det var jo det vi ble kurset og drillet på i organisasjonen. Vi var enige i at det var forbudt å hente politikk rett fra bibelen. Vi måtte for all del forsøke å skape en argumentasjon som var mer allmenngyldig når vi fremmet våre saker. Vi var ikke særlig opptatt av Israel, ei heller homofili. Dette var i tiden da KrF var på sitt sterkeste og åpneste, og det kom nok inn en del aktive som aldri hadde blitt med i KrF slik partiet fremstår nå.

David Hansens periode som leder for KrFU er for meg gullalderen til organisasjonen. KrFU var mer innflytelsesrike, progressive og fremadstormende enn vi noen gang hadde vært tidligere. Det var spennende tider å være ung og politisk aktiv. David Hansen ble rådgiver i bistandsdepartementet, og president i YEPP. KrFU hadde direkte innflytelse i viktige fora. Så fikk den progressive fløyen et tilbakeslag da Per Steinar Osmundnes med hjelp fra Filip Rygg og Hordaland KrFU kuppet landsmøtet, og innsatte et verdikonservativt, høyrevendt sentralstyre med en stor slagside mot Vestlandet. De såkalte "skjorteguttene". http://www.dagbladet.no/nyheter/2002/06/27/340124.html Valgjerd Svarstad Haugland ble erstattet med Høybråten. Plutselig ble både KrF og KrFU noe ganske annet. Det åpne, radikale og progressive ungdomspartiet jeg trodde jeg var en del av, utviklet seg etter hvert til å bli et "kristen-høyre" med fientlig retorikk særlig mot homofile. http://www.dagbladet.no/nyheter/2002/06/26/339966.html http://www.dagbladet.no/nyheter/2002/06/26/340028.html

Etter Per Steinar ble Inger Lise Hansen leder i ungdomspartiet. KrFU styrket fokuset på bistand og utvikling og fikk til mange bra kampanjer. Det ble også et fokus på at KrFU skulle kjempe for de som ble utsatt for voldtekt og seksuelle overgrep i vårt eget samfunn. Et arbeid jeg selv deltok aktivt i. Selv flyttet jeg til Bergen for å studere, og ble først leder i Bergen lokallag av KrFU, siden fylkesleder. Jeg hadde noen utspill i forhold til motstanden mot utbyggingen av Mongstad, og fikk fort høre at jeg var for radikal. Flere meldte seg også ut av partiet i det de fikk med seg at jeg så at det var to sider av Midtøstenkonflikten. De kunne ikke være med i Hordaland KrFU hvis ikke lederen var fullt og helt med Israel i alle ting. Jeg må si jeg ble sjokkert. Enden på min karriere i organisasjonen var en litt sleivete kommentar jeg gav til homonettstedet Gaysir, etter at jeg uforberedt hadde blitt oppringt av deres journalist. De hadde sett at jeg hadde uttalt meg kritisk mot Pastor Torp etter at han hadde oppfordret til å få avsatt alle mektige homofile i Norge: http://www.idag.no/aktuelt-oppslag.php3?ID=9102

En liten kommentar er alt som skal til. Bjarte Ystebø satt i nominasjonkomiteen i Bergen KrF og var samtidig var redaktør i Norge I Dag. Han hadde full oversikt over hva som ble publisert på homonettstedet, og begynte en dobbeltkampanje mot meg i begge de nevnte fora. http://www.bt.no/nyheter/lokalt/--Redaktoer-blander-rollene-319461.html Jeg ble deretter vraket i lokallag etter lokallag som Ystebø reiste rundt til. Siden ble jeg også presset til å innkalle til ekstraordinært årsmøte i fylkeslaget i KrFU, og gi meg som fylkesleder. "Skjortegutta" hadde vunnet igjen, antageligvis uten en gang å ha vært klar over begrepet.

Det har opp i gjennom vært mange progressive og radikale ungdomspolitikere i KrFU og KrF. Disse har kommet inn i partiet på bakgrunn av den radikale politikken i forhold til bistand og utvikling som har blitt ført. At det fremdeles snakkes om 1 % målet i forhold til regjeringens bistandsbudsjetter kan man takke disse for. "Skjortegutta" derimot har i alle år hatt en klam hånd over både KrF og KrFU. For dem har det vært viktig at Israel for all del ikke skal kritiseres, de har stått på bakbeina i forhold til å utvikle en bærekraftig miljø- og klimapolitikk, og de har ivret for samarbeid til høyre, gjerne også med FrP.

Vrakingen av Inger Lise Hansen, er jeg redd er den siste spikeren i kista for KrF som et fremtidsrettet og progressivt parti. Skjortegutta peker på "grunnfjellet", og roper nå hurra for at de er kvitt Inger Lise. Hun er blitt erstattet med ei middelaldrende bedehuskone fra bibelbeltet med erfaring fra lokalpolitikk og KS. Stort tydeligere kan man ikke si det. Jeg tror KrF nå har forspilt alle sine muligheter til å være attraktive for idealistiske unge som tidligere har sett på KrF som en arena for å kjempe mot verdens urettferdighet. KrF kan si farvel til urbane og utdannede kristne unge som mener fattigdom og klima er de store utfordringene vi står overfor. Velkommen til de som ønsker å vie sitt engasjement til kampen mot homo-ekteskap og vinmonopolet. Gratulere Filip Rygg, Bjarte Ystebø, Anita Apeltun Sæle, Tomas Moltu, Kristian Helland, og alle dere andre som nå sitter selvtilfredse og ber deres aftenbønn om at KrF skal holde seg over sperregrensa i hvert fall et valg til. Dere har vunnet. "Skjortegutta" har seiret. Dere skal få lov til å styre KrF-skuta inn i partiets solnedgang. God tur!

 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Leif GuIIberg

72 innlegg  6375 kommentarer

Virkelig nødvendig?

Publisert nesten 9 år siden

Er det virkelig nødvendig med 4-5 tråder om Inger Lise Hansen før vi går til lunsj dagen etter TV2 har hatt et halvtimes program? Er det et forsøk på å oppnå flere tråder enn Gelius en gang hadde?

 

Kommentar #2

Olav Rune Ekeland Bastrup

98 innlegg  2613 kommentarer

Ja

Publisert nesten 9 år siden
Leif GuIIberg. Gå til den siterte teksten.

Er det virkelig nødvendig med 4-5 tråder om Inger Lise Hansen før vi går til lunsj dagen etter TV2 har hatt et halvtimes program? Er det et forsøk på å oppnå flere tråder enn Gelius en gang hadde?

Ja, dette innlegget fortjente en egen tråd og bra-knapp er tastet.

Kommentar #3

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert nesten 9 år siden

Det var vel verdt å lese. Ett interessant perspektiv.

Kommentar #4

Leif Jørgen Sunde

8 innlegg  604 kommentarer

Publisert nesten 9 år siden
Tor Øyvind Westbye. Gå til den siterte teksten.

"Skjortegutta" derimot har i alle år hatt en klam hånd over både KrF og KrFU. For dem har det vært viktig at Israel for all del ikke skal kritiseres, de har stått på bakbeina i forhold til å utvikle en bærekraftig miljø- og klimapolitikk, og de har ivret for samarbeid til høyre, gjerne også med FrP.

Bra innlegg. Vil bare legge til at Hansen også åpnet for samarbeid med frp. Om dette var taktikk for å tekkes de konservative vites ikke.

Kommentar #5

Hedvig Lien

0 innlegg  2 kommentarer

Hurra!

Publisert nesten 9 år siden

Tusen takk for et intelligent og modig innlegg! Jeg meldte meg inn i KrfU som 17-åring mens Krf var i vinden, Bondevik var helten og ungdomspartiet sto for alt jeg syns var viktig og riktig. 2010 gikk det opp for meg at jeg var medlem av et parti som på mange måter var totalt forskjellig fra det partiet jeg meldte meg inn i. Jeg har fulgt Valgjerds og Hansens sjebne med et verkende hjerte, og i januar meldte jeg meg ut. Jeg og krf hører tydeligvis ikke sammen, og jeg vil finne et hjem for mitt bistands-og menneskerettsengasjement andre plasser.

 

Kommentar #6

Leif GuIIberg

72 innlegg  6375 kommentarer

Hva er forskjellen?

Publisert nesten 9 år siden
Hedvig Lien. Gå til den siterte teksten.

Tusen takk for et intelligent og modig innlegg! Jeg meldte meg inn i KrfU som 17-åring mens Krf var i vinden, Bondevik var helten og ungdomspartiet sto for alt jeg syns var viktig og riktig. 2010 gikk det opp for meg at jeg var medlem av et parti som på mange måter var totalt forskjellig fra det partiet jeg meldte meg inn i.

Hva vil du si har endret seg i Krf de siste 15-16 årene som er så forskjellig fra det partiet var under Bondevik?

 

Kommentar #7

Audun Hjertager

149 innlegg  1187 kommentarer

Interessant

Publisert nesten 9 år siden

Har du bedt henne ta en titt på De Grønne?

- Hvorfor ikke også en stortingsrepresentant, når fylkesledere, formannskapspolitikere og partisekretærer møtes der for tiden? :)

Kommentar #8

Tor Øyvind Westbye

19 innlegg  102 kommentarer

Takk for gode kommentarer.

Publisert nesten 9 år siden

Det er ikke mye igjen av det KrF jeg meldte meg inn i, og enda mindre igjen av det partiet jeg skulle ønske det var. Løsningen er jo nærliggende, ettersom det heldigvis finnes andre partier som har en helhetlig og radikal tilnærming til fattigdomsbekjempelse og internasjonal solidaritet. Miljøpartiet de Grønne er et slikt parti. Det er lite, men i vekst og har et stort uoppfylt potensiale. 2011-valget skal bli gjennombruddet, og 2013 året vi får våre første stortingsrepresentanter. Inger Lise Hansen er en radikal og progressiv ung politiker. Hun er radikal i forhold til internasjonal solidaritet og klimakampen. Om hun så har kikket mer mot høyre enn mot venstre så skal ikke det holdes mot henne. Noen har har større tro på markedesmekanismene enn myndighetenes påvirkning og kontroll som de beste virkemidler få å gjennomføre viktige samfunnsendringer og en gjenoppretting av den skjeve balansen i forholdet mellom nord og sør. Miljøpartiet de Grønne er åpent for idealister som Inger Lise Hansen, og det har hun også fått høre.

Kommentar #9

Per Steinar Runde

216 innlegg  2476 kommentarer

Frå Mot Dag til Høgre

Publisert nesten 9 år siden

Det høyrer ungdomen til å vere radikal, idealistisk og kanskje litt naiv. Det er flott å ville "redde verda", å setje seg høge mål. Og om ikkje ein når dei, så kjem ein truleg lenger enn ein ville gjort utan. Det seiest at "høgre enn ungdoms mål når ikkje manndoms verk".

Men i møtet med terrenget vil mange etterkvart sjå at kartet ikkje stemmer. Teorien tek feil, ideologien er ei tvangstrøye for tanken, menneska oppfører seg annleis enn ein hadde rekna med, livet vel sine eigne vegar, historia let seg ikkje styre osv.

Då kan ein lett resignere, bli kynisk eller likeglad. Ein kan finne attende til det nære, fordjupe seg på eit avgrensa felt eller leggje framtidshåpet til eit himmelsk tilvære etter dette. På ein eller annan måte må ein orientere seg etter realitetane i livet eller leve vidare på ein illusjon. Av desse alternativa er nyorienteringa best. Høgremann, statsminister og seinare utanriksminister John Lyng var med i det kommunistiske Mot Dag i studietida, og sa når dette kome på tale: "Den som ikkje er radikal som ung, har ikkje hjarte, men den som ikkje blir konservativ som gammal, manglar forstand". Men om Lyng var aldri så gløgg, så er vel ordtaket eldre.

På det ytre plan skiftar teknikk, livsvilkår og levevis. Men som middelalderforfattaren Sigrid Undset sa: "Menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager." Sidan politikk og samfunnsspørsmål handlar om menneskeleg samkvæme, må ein byggje på dette faktum og den erfaringa tidlegare generasjonar har fått om korleis folk er, på godt og vondt. 



Kommentar #10

Tor Øyvind Westbye

19 innlegg  102 kommentarer

Hvem er radikal?

Publisert nesten 9 år siden

John Lyng har snudd alt på hodet!

Jeg vil heller si det slik:

Den som ikke er radikal i sin ungdom, mangler forstand, og den som ikke er konservativ i sin alderdom har ikke latt sitt hjerte forherdes.

Radikalisme grunner i kunnskap om verdens urettferdighet, og en vilje til å gjøre noe med det. Et forherdet hjerte får man ettersom man blir selvtilfreds, uengasjert og mest opptatt av sitt eget velvære.

Det er mange voksne konservative her på verdidebatt som har hjerter av sten. De kjenner til urettferdigheten, men de tror de vet at det er ingenting som nytter. Evt. så slår de seg til ro med å gi pengegaver til gode formål, men ikke over skattefradragsgrensen som KrF fikk i stand.

Den selvtilfredse, kyniske og konservative generasjonen som nå er middeladrende og som nyter en kjøpekraft uten like i Norges historie, kommer til å bli min og mine barns generasjoners svøpe. Ingen andre kommer til å ha samme velstand. Ingen andre kommer til å kunne gå av med gullkantede pensjoner når de er 62, og ingen andre som dem kommer til å være skyld i den verdensomspennende katastrofen som klimaendringene vil føre med seg.

Og på hver en stein langs Norges kyst sitter det en selvtilfreds nisse og nekter for at klimaendringene er selvforskyldt. Den samme nissen mener det ikke nytter å gi bistand fordi alle pengene havner hos korrupte diktatorer. Vi er en nasjon av rike nisser med lua godt ned i øynene. Og forherdede hjerter.

Kommentar #11

Per Steinar Runde

216 innlegg  2476 kommentarer

Om fortid og framtid

Publisert nesten 9 år siden
Tor Øyvind Westbye. Gå til den siterte teksten.

Det er mange voksne konservative her på verdidebatt som har hjerter av sten. De kjenner til urettferdigheten, men de tror de vet at det er ingenting som nytter

Eit svært godt svar, Tor Øyvind, frå ende til annan! Du er intelligent, god til å skrive og engasjert. Utan å kjenne deg personleg, set eg pris på alt dette. Eg kjenner meg litt att frå den tid eg sjølv var i 20-åra, stod på stand saman med m.a. Finn Gustafsen under kampen mot norsk medlemskap i "rikmannsklubben" EEC i 1972, røysta på SV i 1973 og flytta begeistringa til Folkeaksjonen Fremtiden i våre hender etter å ha lese bøkene til Erik Dammann, samtidig som eg misste trua på den politiske venstreside, som ofte ikkje levde som dei lærte.

Og eg skal gje deg rett; mange som før var radikale, har no blitt rike og liberale. Folk som hadde plakatar med teksta "Eigedom er tjuveri" (sjølvsagt på fransk) som veggpryd på hybelen har no flust opp av alle ting: Stort hus, dyre bilar, båt, hytte på fjell og ved sjø, og er stadig på farten i fly verda rundt. Då må kanskje læra tilpassast livet.

Sjølv har eg ein sju år gammal Skoda Octavia og eit gjeldfritt hus, fylt med mange bøker, og har med det alt eg treng. Dvs eg kjøpte ein "ellipse-maskin" på sal no etter nyttår for nødvendig trim, etter å ha falla glatta ifjor under ein joggetur. Det seiest at har du meir enn tre ting, så eig tinga deg.

Men eg trur ikkje lenger at mange nok av eiga overtyding let seg rikke til å endre livsstil verken i diktatur eller demokratiske statar. Og ikkje trur eg politikarane vil vedta så sterke restriksjonar på forbruk og utslepp at det monnar, før utviklinga evt tvingar oss alle til det. Og greier dei det i somme land, så trur eg andre (Kina m.fl.) berre vil forureine endå meir. Historikaren Torbjørn Færøyvik, som har skrive mange interessante bøker, om India, Indo-Kina, Kina m.fl., har sagt at nordmenn har ei naiv tru på at kulturar lett kan forandrast.

Eg ventar ikkje at du vil vere samd med meg i noko av dette. Men når ein generasjon har gått, så set deg ned og filosofer over livet ditt. Kanskje hugsar du då ein debattant frå ei fjern fortid, som skreiv dette. Likevel: Plant ditt epletre, tenn ditt lys og hjelp din neste!

Kommentar #12

Arne Danielsen

326 innlegg  5691 kommentarer

Interessant

Publisert nesten 9 år siden
Tor Øyvind Westbye. Gå til den siterte teksten.

Den selvtilfredse, kyniske og konservative generasjonen som nå er middeladrende og som nyter en kjøpekraft uten like i Norges historie,

Har lest den lille debatten mellom deg og Per Steinar Runde. Den er interessant. Begge reflekterer godt.

I sitatet ovenfor heftet jeg meg ved et par ord som jeg ikke kjenner meg igjen i.

Vår generasjon, og kanskje enda mer generasjonen etter oss er nok i mange tilfeller både selvtilfredse og kanskje også vælfødde - som vi sier på våre kanter. Det kan hende vi er litt korttenkte og ufrelekterte, men kyniske? Det kjenner jeg meg ikke igjen i. 

I førjulsstria hvert år banker jeg på dører og selger kalendere til inntekt for et godt humantært formål. Der det bor "ungdom" i huset, får jeg som regel nei. Det viser seg at den beste målgruppen er +50. Da får jeg solgt - nesten hver gang, og like ofte noen gode ord med på vegen. Det viser seg at det er hjerterom og vilje til å gjøre godt også, eller kanskje spesielt, blant de som har kommet så langt i livet at de omgir seg med hus, campingvogn, hytte og en harry widescreen på veggen.

Kan forøvrig forsiktig nevne at min bil er eldre enn Per Steinar sin, og huset er langt fra gjeldfritt. Slik går dagene - blant oss vælfødde. :)

Om vi er konservative? Tja. Mange av oss er nok det, men det er ikke mer enn ett og halvt år siden at folket valgte den mest radikale regjeringen i Norge i moderen tid.

Stå på Westbye. Noen har sikkert brukt for deg. Da gjør de i så fall et godt valg. Har forøvrig trykket "Bra" på innlegget ditt.

Kommentar #13

Tania Randby Garthus

67 innlegg  661 kommentarer

Maktkamp er krevende

Publisert nesten 9 år siden

Når jeg leser innlegget ditt får jeg assosiasjoner til maktkampen i statskirka mellom konservative og liberale.

Samarbeid er krevende og begge sider må være villige til å svelge kameler for å få det til.

Samtidig må man også ha en vilje til å vise hverandre respekt.

Når den ene eller begge parter ikke er villige til dette sier det seg selv at den med mest makt vinner.

Ellers synes jeg du viser en god porsjon arroganse i din beskrivelse av den konservative siden.  Beskrivelsen "middelaldrene, bedehuskone fra bibelbeltet" er en personkarakteristikk du bruker bevisst og som skal beskrive noe som er negativt i dine øyne. Jeg kjenner veldig godt igjen det liberale gufset som jeg selv har vært utsatt for.

Med en slik innstilling er det kanskje like greit at du ikke lenger er en del av Kristelig folkeparti...

Kommentar #14

Martin Drange

125 innlegg  1114 kommentarer

Interresant innlegg

Publisert nesten 9 år siden

Innlegget ditt gir et interresant perspektiv, Tor Øyvind, og til en viss grad kan jeg forstå din side av saken. Det er interresant å vite om en periode jeg ikke var en del av. Da dere engasjerte dere i KrF, var jeg jo bare 14år og hadde ikke begynt å bry meg om politikk. Det var jo først rundt 4-5 år senere at det ble interresant for meg. Så ble jeg jo litt kjent med deg i Bergen KrFU da du var leder der, og det var en lærerik tid for meg! =)

Nå er jeg uenig med deg og Inger Lise Hanssen i at KrF burde bli mer venstrevridde når det gjelder Israel f.eks...og jeg tenker at det er så grunnleggende sak for KrF at jeg synes det var rart at dere trodde at noen endring kunne skje på det området.

På samme tid synes jeg det du opplevde var både surrealistisk og helt uverdig. Og jeg tror at sjansen hadde vært større for at KrF appellerer til unge folk med Inger Lise Hansen som fortsatt nestleder. I tillegg er jeg jo helt enig med dere i at en må skille tro og politikk ganske tydelig. Jeg er enig i at homofili ikke burde være noe viktig emne for KrF, og at argumentasjoner ikke kan ha med Bibelen å gjøre. Lederen for et politisk parti skal ikke bli sett på som pastor, og partiet skal ikke være en menighet - dog i KrFs tilfelle har det kanskje vært litt slik? Hvis et politisk lederskap anses for å tale Guds sak, så impliserer jo det at de som har avvikende meninger "taler Gud midt imot".

Men jeg synes at det er veldig frekt og firkantet det du skriver om "konservative" innpå disse sidene. Der tror jeg du med fordel kunne roet deg ned litt før du skrev. For det da vel folk innpå her som kan være rasende uenig med deg i flere ting, og være ganske verdikonservative også politisk, på samme tid som de er opptatt av å hjelpe andre og har gode hjerter? Og husk at når vi bruker begreper som "radikal" og "konservativ" (dette gjelder mange andre begreper også) så er det lett å snakke forbi hverandre fordi vi mener ulike ting. Og det må vi alltid ha i bakhodet.

Jeg mener at konservatisme kan være en viktig verdi. Verdikonservatisme går f.eks ut på at man støtter en abortkonservativ lov, at man ønsker en politikk som motiverer folk til å få barn, og at man vil ha en forsiktig innvandring, slik at man forsikrer seg om at det ender godt i det store og hele over lang tid. God konservatisme virker også for meg å tenke langsiktig når det gjelder et lands økonomi, men også når det kommer til viktige områder som miljøpolitikk. Langsiktighet er et stikkord i konservatismen, tenker jeg. Å ta gode valg, som altså ikke kun er gode her og nå ,men også i lang tid fremover.

 

 

 

Kommentar #15

Tor Øyvind Westbye

19 innlegg  102 kommentarer

Publisert nesten 9 år siden

Tror ikke jeg skal si så mye mer i denne tråden, annet enn at min foretreukne omskriving ville blir slik: "Den som ikke er radikal i sin ungdom mangler forstand, og de som er konservative i sin alderdom har latt sitt hjerte forherdes."

Når det gjelder saker som kamp mot abort og sorteringssamfunnet, så kan vel disse betgnes som radikale i vårt samfunn like godt som verdikonservativt.

Ellers så får jeg avslutte med at jeg synes det er synd å ødelegge en god diskusjon med å være nyansert;)

Kommentar #16

Per Steinar Runde

216 innlegg  2476 kommentarer

Mål og draum

Publisert nesten 9 år siden

Sidan det først er snakk om formulering av fyndord, så ser eg i etterkant at eg siterte feil i første kommentaren min. Det heiter nok: "Høgre enn ungdoms draum når ikkje manndoms verk". Og då kan det passe å sitere diktet "Det er den draumen" av Olav H. Hauge:

Det er den draumen me ber på
at noko vidunderlig skal skje,
at det må skje -
at tidi skal opna seg,
at hjarta skal opna seg,
at dører skal opna seg,
at kjeldor skal springa -
at draumen skal opna seg,
at me ei morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um.

Kommentar #17

Elisabeth Løland

23 innlegg  31 kommentarer

Westbye tar feil!

Publisert over 8 år siden

KrF er et parti fult av idealistisk ungdom! Det er ingenting som gjør meg stoltere enn å sitte i et rom fullt av KrFere på 13,14,15...25 og opp til 30 år som en etter en tar ordet for å fortelle hva de drømmer om.

Ungdommer som tror på en bedre verden, som vet at vårt bidrag gjør en forskjell og som benytter enhver mulighet til å ta ordet på vegne av de mange som ikke alltid selv kan kjempe for sin sak: verdens aller fattigste, som også er de som rammes hardest av klimaendringene, de ufødte, rusmisbrukere, voldsofre, psykisk syke, ungdom som faller utenfor arbeidslivet, de papirløse og de som forfølges på grunn av sin tro.

Både jeg og mange andre har også et engasjement i andre saker, for eksempel i landbrukspolitikk, spørsmålet om ekteskapsloven, rovdyrpolitikk eller midtøsten. Jeg har imidlertid i mine år som fylkesleder, sentralstyremedlem, nestleder og nå leder i KrFU aldri møtt en eneste KrFer eller KrFUer som mener at miljø og kampen mot urettferdighet skal være lite viktige og underordnede tema for KrF. Det er selvfølgelig enklere å sette folk i bås ennå å innse at også mennesker man er uenig med om enkelte ting kan bygge meningene sine på svært solide verdier, men det er ikke alltid man kommer frem til den rette forståelsen på den måten.

Dessverre er det mange unge mennesker som har opplevd å bli dårlig behandlet i politikken. Du er en av dem og jeg er lei meg for hvordan enkelte i KrF behandlet deg den gangen. At du har gått over til et annet parti fratar ikke andre idealister hverken muligheten eller retten til å bygge videre på et parti vi er stolte av og en bevegelse som fortsatt skal gjøre en forskjell i norsk politikk.

Jeg er stolt av KrF, av KrFU og av å være ung idealist i KrF!
Kommentar #18

Peter Eide Walseth

38 innlegg  252 kommentarer

Stolt, idealistisk KrFUér her!

Publisert over 8 år siden

Jeg er idealist. Jeg er kristen. Jeg er KrFU! Westbys angrep på KrFU bommer på målet! Man kan være idealist selv om man ikke er enig med ham.

Vi er mange som har et eierskap i KrFU, og jeg er en av dem. Jeg har sittet i sentralstyret, jeg har vært fylkesleder i Telemark og Oslo og jeg har jobbet for partiet i en periode. Min opplevelse av KrF og KrFU er at jeg er blitt møtt med respekt for de meningene jeg har, samt at det ikke finnes noe bedre sted å få utløp for min idéalisme.

Jeg er en KrFUer som på mange måter har utfordret en del vedtatt politikk. Jeg har støttet ekteskapsloven, jeg er tilhenger av Norsk EU-medlemskap, jeg er mot bekjennelsesparagrafen og jeg har tatt til orde for atomkraftverk osv. Jeg har tapt de fleste av disse sakene, mens noen er i bevegelse. Likevell er det ingen tvil: KrFU og KrF er mitt parti.

Det er av og til viktig å minne om hvor mye bra politikk som vi er helt enige om i KrF. Ok, vi har debatter som har vært tøffe, og vi kan være uenige, men det aller, aller meste er vi enige om.

KrFs menneskesyn er det ingen andre partier som har. Det synet at et hvert menneskeliv er ukrenkelig, verdifullt og har rett på vern påvirker store og tunge debatter om abort, bioteknologi, aktiv dødshjelp, funksjonshemmedes rettigheter, asyl, integrering osv. Dette er det bred enighet om i partiet!

KrF og KrFU er radikale forkjempere for et bærekraftig samfunn som har som mål å overlevere kloden i bedre stand til neste generasjon. Det er bl.a. derfor man sier nei til oljeboring utenfor Lofoten/Vesterålen/Senja, det er derfor man sier nei til gasskraftverk og derfor man øker bistanden til verdens fattigeste i hvert eneste statsbudsjett.

Jeg har vært aktiv i KrFU siden 1998, og min opplevelse er som følger: Som en del av minderetallet i mange følsomme saker er jeg møtt med respekt. Respekt for min idealisme, for mine synspunkter og for den jeg er.

Alle andre har ikke en god opplevelse, og det er trist, men det betyr ikke at alle har hatt de samme opplevelsene.

Kommentar #19

Audun Hjertager

149 innlegg  1187 kommentarer

Idealisme og logikk

Publisert over 8 år siden
Peter Eide Walseth. Gå til den siterte teksten.

Jeg er idealist. Jeg er kristen

Jeg har personlig aldri vært på leting etter et "idealistisk" politikk, men gjerne modige, kloke løsninger om det er det som kreves. - Politikk som kan skape fred og frihet, og som tar vitenskap og menneskeverd alvorlig.

Noen "store" politiske spørsmål som er relevante for min tro, er f.eks

1) Verden er full av mennesker som trenger vår hjelp. Siden Jesus er "en av disse", skurrer det å si "dessverre, Norge er fullt". Det politiske spørsmålet må være hva gjør vi med dette? - Hvordan kan vi hjelpe alle?

2) Dagens samfunn er basert på overforbruk. Jeg tror ikke vi er så dumme som det virker som, at vi virkelig vil ødelegge verden for oss selv, selv om fremgangen for konservative/høyresiden kan tyde på det. Spørsmålet er hva gjør vi med det? - Hvordan få flere til å velge andre verdier enn "mammon" og prioritere mindre å "samle skatter på jorden" - noe mange nærmest er født til å gjøre i dag.

3) Krig skaper ikke fred, men jeg ser at det er behov for et mer oppegående FN. I min tro kan man likevel trygt møte døden som en konsekvens av sin tro, f.eks ved bruk av ikke-vold. Derfor er det interessant å se påfallende mange "ureligiøse" fremfor "konservative kristne", som fremholder ikke-vold. Og at ikke-vold faktisk er den smartetse måten å løse konflikter på (De Grønne, Johan Galtung, Arne Næss, Mandela, Gandhi). Politisk blir spørsmålet hvordan man best oppretholder fred og frihet med fredelige midler.

KrF var helt klart et alternativ før jeg oppdaget De Grønne. Men i mine øyne bygget ikke KrF sin ideologi på kjærlighet eller logikk, men på dogmer som "konservative verdier" eller "kristne verdier" som medlemmene fortsatt krangler om hva er... - Det er nok mange idealister i KrF, slik det er i andre partier, men som organ eller ideologi ser KrF simpelthen ikke lengre enn sin egen nesetipp, mens verden trenger at vi snur oss rundt.

Jeg oppfatter at KrF ser en del av paradoksene med dagens politikk. De ser at man er inne i et brenende hus, og snakker om at man bør komme seg ut, slik de fleste andre partiene gjør. Men de har ikke en rømningsplan, og griller heller pølser.

Derfor treffer De Grønne både hjertet og hjernen. Anbefalt lesning :-)

Kommentar #20

Gunnar Grøsland

8 innlegg  9 kommentarer

Innmelding

Publisert over 8 år siden

Takker for interessant diskusjon. Ser at et slikt forum like mye forsterker uenigheter som det fører mennesker til større forståelse og innsikt. Det er jo dumt.

Jeg har også sett med undring på alt som har skjedd i KrF. Mange vil nok tenke at dette partiet fremstår ganske langt fra de idealene som har blitt overlevert oss fra en tømmermann for snart to tusen år siden.

Vi lever i et allerede, ennå ikke, som det heter. Derfor er maktkamp, posisjonering, og bakholdsangrep også en del av virkeligheten i et kristelig folkeparti.

Kanskje trenger vi et nytt parti? Jeg tror jeg hadde gitt min stemme til Folkelig Kirkeparti. Det skulle ta opp i seg det beste fra høyre- og venstresiden. Det skulle vært en pådriver for et samfunn bygd på kristne verdier, men med stor takhøyde for andre syn, en økonmisk politikk som ikke godtar at vi sitter på en gyllen gren uten å bry oss om alle sitter i klynger nedenfor, sultne og fortvilte.

Dette partiet ville programfestet at halvparten av oljefondet skal brukes til å jevne ut forskjellene i verden. Et kirkelig parti kan ikke godta at verdens fattigste skal betale overpris for bensinen bare for at vi skal finansiere mer av vårt eget overforbruk.

Hva tenker tømmermannen selv om det vi holder på med?

Jeg tror han gråter og er rasende, om hverandre.

Det minste vi kan gjøre er å forvalte det vi har, det vi bestemmer over, på en bærekraftig og mest mulig rettferdig måte.

Jeg tror ikke Kirkelig Folkeparti vil ha sin egen liste ved neste valg. Derfor har jeg vært inne på websiden til KrF og fylt inn et skjema.

Inntil det finnes et bedre alternativ, så er jeg med.  Knut Arild Haredie fortjenerer en sjanse eller fem.

Kommentar #21

Audun Hjertager

149 innlegg  1187 kommentarer

Alternativet finnes

Publisert over 8 år siden
Gunnar Grøsland . Gå til den siterte teksten.

Inntil det finnes et bedre alternativ, så er jeg med.  

Bekrefter med dette at alternativet finnes, og i år kommer det til å stille liste i alle fylker og mange nye kommuner. I Oslo er det nå lokallag i de fleste bydeler. Her er skjemaet: http://www.mdg.no/bli-medlem/

:-)

Kommentar #22

Tor Øyvind Westbye

19 innlegg  102 kommentarer

Godt å se at KrFUerne tar til motmæle.

Publisert over 8 år siden

Elisabeth Løland og Peter Walseth reagerer på min fremstilling av KrFU, og påpeker at det i høyeste grad finnes idealistiske ungdom i organisasjonen. Det er det heller ingen tvil om. Det jeg forsøker å påpeke er hvordan den radikale fløyen i KrF og KrFU har mistet innflytelse, og hvordan fokuset har skiftet fra at KrFU tidligere var opptatt av å ta avstand fra homo-motstand og Israelslobbyen, nå har en helt annen holdning til disse spørsmålene.

Peter Walseth er selv et eksempel på hvordan det går om man er kontroversiell på disse spørmålene. Han ble aktiv i partiet av en alder på 12 år (Han er nå 25 eller 26). Jeg husker han fra et av mine første landsmøter som en liten knert som var stor i skjeften og som ble sendt opp på talerstolen av "skjortegutta" for å komme med provoserende innlegg i forhold til likestilling og lignende. Siden har han blitt en av de mer liberale i partiet. Han er en glimrende retoriker, antagelig en av de beste i alle ungdomspartiene og har en politisk erfaring som er uten sidestykke i forhold til sin unge alder. Samtidig har han også opplevd å bli forbigått i mange sammenhenger. Mange KrFUere som kom inn i partiet senere enn ham, og som har hatt langt mindre erfaring, har blitt løftet opp til mer betydningsfulle verv på kort tid. Elisabeth Løland er et eksempel på det. Hadde han heller gått over til Høyre eller Venstre vil jeg tro han hadde hatt en helt annen utvikling i sin politiske karriere. Likevel har han holdt ut i KrF og KrFU, og jeg kan ikke annet enn å berømme ham for det. Han har til og med tatovert KrF logoen på brystet så jeg har ikke de store forhåpningene om å lokke han over til de Grønne heller.

Elisabeth Løland traff jeg først i 2005 på Tomb Jordbruksskole. Vi ble venner, og jeg overtalte henne til å engasjere seg aktivt i lokallaget av KrFU jeg var i gang med å etablere på skolen. Jeg flyttet året etter til Bergen, og hun ble i Østfold. Det tok ikke lang tid før hun fikk nominasjoner og verv jeg bare hadde kunnet drømme om i partiet. Hun er engasjert, veltalende, omsorgsfull og inkluderende og en glimrende leder. Samtidig så hadde hun en større forståelse enn meg av hva som skulle til for å gjøre karriere i KrF. Jeg kan ikke annet enn å berømme det engasjementet og den innsatsen hun gjør for partiet, og ettersom jeg setter så pris på henne som venn og engasjert ungdomspolitiker, gjør det meg vondt å komme med kritikk av KrF, ettersom jeg vet at det indirekte rammer Elisabeth.

Det rokker likevel ikke ved det faktum at det segmentet av kristne idealister som hovedsakelig er opptatt av miljø/klima og internasjonal rettferdighet har fått svekket sin rolle i KrFU og KrF, særlig nå som Inger Lise Hansen forsvinner fra ledelsen i partiet. Kan hende kan Elisabeth Løland gjøre noe av det samme som Inger Lise gjorde om et par år, nemlig å gå rett fra ledervervet i KrFU til å bli nestleder i KrF. Det vil nok i såfall være mer vellykket enn Inger Lise, ettersom Elisabeth nok vil være klokere i måten hun uttaler seg på. Men kristen ungdom som ikke er komfortabel med KrFs støtte til Israel og motstand mot alt som har har med homofili å gjøre har nå fått et langt bedre alternativ enn KrF, og det er selvsagt Miljøpartiet de Grønne!

Kommentar #23

Peter Eide Walseth

38 innlegg  252 kommentarer

Forbigått? På ingen måte

Publisert over 8 år siden

Westbys omsorg for min sjebne i KrFU er rørende, men analysen den bygger på er mangelfull og feil. Jeg ble aldri forbigått i KrFU, og har fått alle de sjanser jeg kunne be om.

Ja, jeg har vært med lenge, ja jeg tilhørte en konservativ fløy, ja jeg har sagt mye rart, men ansvaret for det er mitt, og mitt alene. Alt for få tar ansvar for sine egne handlinger i politikken, og jeg ønsker ikke å være en del av ansvarfraskrivelsen. De innleggene jeg har holdt, om likestilling, ekteskap, bekjennelse, eller noe som helst annet er mine alene. Det samme er mine feil.

Det KrFU Westby beskriver er fjernt fra min virkelighet. Jeg har vært i KrFU siden jeg var 12 år, og har fått lov til å bidra mye. Jeg har vært fylkesleder i to fylker, jeg har ledet tre lokallag, jeg har vært ungdomskandidat ved valg, jeg har sittet i sentralstyret, jeg har jobbet for partiet. Hvilke muligheter har jeg gått glipp av?

Det KrFU faktisk har gitt meg er muligheter til å begynne på nytt når man gjør noe dumt. Politikken kan være tøff, og det er lett å gjøre feil. Jeg har sagt ting jeg ikke burde, gjort ting jeg burde latt være og ikke alltid behandlet mennesker som jeg i ettertid skulle ønske.

Men jeg har fått nye muligheter, nye sjanser og lov til å bidra, lokalt, regionalt og nasjonalt. Det er jeg veldig takknemlig for!

Jeg har aldri blitt forbigått!

Kommentar #24

Hallvard Jørgensen

74 innlegg  1479 kommentarer

Nokre refleksjonar

Publisert over 8 år siden

Det er spennande å fylgje debatten dykkar her, spesielt sidan eg kjenner dykk alle, og deg, Tor Øyvind, særleg godt. Det er godt at vi alle - i trass av viktige usemjer - har fridom som kristne til å velje ulike parti ut frå kva vi tykkjer er mest fornuftig og god politikk for samfunnet. Elles er eg ikkje den rette til å uttale meg om indre forhold i KrFU. Samstundes har eg nokre lekmannsrefleksjonar om dette med kva politikk KrF bør føre. Så her får kvar som er interessert lese, prøve alt, og halde fast på det gode.

For det fyrste tykkjer eg ikkje KrF bør sjå det som noko spesielt ansvar å "støtte Israel". Her er det så vidt eg forstår mykje innblanding i politikken, av teologi som ikkje held vatn. Det ville faktisk vore langt meir nærliggjande for kristne, teologisk sett, å vise solidaritet med andre i den kristne familien, anten dei er etniske jødar eller etniske palestinarar etc. Men dette er i fyrste rekke uansett ein kyrkjelydssak, ikkje eit spesielt politisk ansvar.

På den andre sida er eg samd i det som Tor Øyvind skriv, om at politikk ikkje kan leiast rett ut frå Bibelen. Ein må verkeleg bestrebe seg på å grunngje politikken allment. Imidlertid trur eg ikkje det er mogleg - verken for KrF, SV, H etc. - å unngå å argumentere ut frå visse grunnpremiss. Kva er eit menneske? Kva er menneskeverd? Kva er føremålet med menneskelivet? Kva er det høgste målet for eit samfunn? Finst Gud? etc.

Eg ser ikkje noko problem i at KrF er tydelege på sine premiss, og samstundes fastheld dei som absolutte, så lenge dei også er tydelege på at dei så langt det er mogleg vil arbeide for trusfridom, valfridom etc. for alle. Faktisk er det eit problem i den offentlege debatten at slike grunnpremiss altfor ofte blir liggjande i det skjulte, og at argumentasjon skjer på eit ganske overflatisk og "emotivistisk" plan a la "Det eg føler som godt her og no, er rett".

Eg tenker at "menneskeverd" er eit interessant døme her. Filosofar og idehistorikarar kan fortelje oss at absolutt og likt menneskeverd for alle slett ikkje er "sjølvinnlysande", og at det heller ikkje har vore eit fast punkt i samfunnstenkinga før kristendomen braut inn i romarriket. Les meir om dette her, til dømes. KrF er veldig tydelege på å bevare menneskeverdet, og dette er flott. Alle andre parti har i større eller mindre grad eit gradert, svekka syn på menneskeverdet, jfr. abortlova.

Samstundes blir KrF her ståande i eit paradoks: Dersom dei utelukkande skal argumentere "allment", d. e. på ein slik måte at alle kan gje si tilslutning, er det slett ikkje gjeve at KrF faktisk kan ha dette standpunktet. For absolutt menneskeverd - jamvel om det er grunngjeve i menneskerettar og for augneblinken har nokonlunde tilslutning i folket - har sprunge fram som ein spesifikk kristen ide i vestleg kultur.

Skal vi så tenke oss at KrF sin politikk på dette området skal fylgje "folkemeininga", og berre inneha standpunkt som vil vinne tilslutning? Slik at dersom menneskeverdet svekkast ytterlegare, ut frå vekslande ideologi, så vil også KrF måtte fylgje etter? Det vil nok dei færraste meine, og det 20. århundres historie viser oss kva slik tenking i verste konsekvens kan føre til. Eller skal politikken i større grad ha nokre faste, absolutte premiss å arbeide ut frå? Slike premiss er som nemnt uansett uunngåelege.

Eg er slett ingen ekspert på dette området, så ta det som lekmannsrefleksjonar. Men ut frå Wikis artikkel om kristendemokrati bør det slett ikkje vere umogleg for til dømes KrF å ha ein del fundamentale grunnpremiss innanfor ein kristendemokratisk tankegang. Då kan ein med godt, politisk samvit sameine miljøengasjement, kamp for menneskeverdet, omsorg for fattige, kamp for det tradisjonelle ekteskapet og familien samt ei betoning av verdien av ein kristen kulturarv - alt dette innanfor ei rasjonell, politisk pakke med utgangspunkt i visse grunnpremiss henta frå kristent livssyn.

At KrF sannsynlegvis vil møte mykje motstand mot denne typen politikk (i og med at store delar av den norske befolkninga i skrivande stund er på veg bort frå ein allmenn kristen folketenking) er etter mi meining ikkje eit avgjerande motargument. Men igjen: Politikken er eit område der det er rom for usemje mellom kristne, og kvar får ut frå sin fornuft og sitt samvit velje det partiet som ein meiner er best for samfunnet.

 

Kommentar #25

Marie Ljones

5 innlegg  20 kommentarer

Tull og tøys

Publisert over 8 år siden

Det er synd at du sitter igjen med den opplevelsen som du gjør etter år i KrFU. Men den beskrivelsen du har av situasjonen innad i KrFU kjenner jeg ikke igjen. Folk i KrFU har ulike meninger og plasserer seg ulikt i det politiske landskapet og det må vi respektere. Jeg setter ikke pris på beskrivelsen du har av "skjortegutta" i partiet, for de er også unge mennesker som vil det beste for partiet og for samfunnet. Jeg er en av de i KrFU som vil ha en tydelig profil i Midtøsten-politikken, som ikke setter pris på den nye ekteskapsloven, som vil kjempe for retten til det ufødte liv, som vil øke og kvalitetssikre bistanden og som støtter om om friheten til trosamfunn og friskoler. Det betyr ikke at jeg ikke kan arbeide sammen med andre i partiet som har andre meninger, faktisk kan vi stå sammen i kampen for de viktigste kristne verdiene!

Mest leste siste måned

KRIK - NYE spilleregler
av
Trond Andreassen
13 dager siden / 1328 visninger
Jeg lever ikke lenger selv
av
Merete Thomassen
15 dager siden / 1283 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
rundt 1 måned siden / 887 visninger
Ingen Disco på Roser
av
Øyvind Hadland
27 dager siden / 856 visninger
Stjernedialektar
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
15 dager siden / 816 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere