I Jesu navn + adm.gebyr

Det finnes mange som har administrasjonsgebyr på Jesu velsignelse, men tror de fleste vet hvem jeg mener, når vi vet at hundrelappene ruller i telefonsalg av helbredelse, tiggerprogram på "Jesu" TV-kanaler, og store arrangementer av utenlandske magipredikanter. Felles for disse er at de forkynner helbredelse og velsignelse som en garanti. Og mange tror dem, men det er som å vinne i Lotto om man blir friskere, gladere eller rikere. Det kan virke som om den eneste garantien på gevinst finnes i kroner og tusenlapper hos formidlingskanalene og menneskene bak.

Omsetningen av Jesu velsignelse dreier seg om beløp i millioner, og det bare i Norge. Selvsagt kan vi bortforklare det i at kommunikasjonskanalene koster, og at den fattige givergleden ikke er så rik her i landet. Det er kanskje et tankekors at man tror på helbredelse, Guds velsignelse, og likevel ikke tror at Gud fikser det økonomiske?

Hva får vi igjen for dette? Og hvorfor er det kritikkverdig? Jeg trenger bare en grunn: Salgskampanjene med helbredelse og velsignelse, skaper store skuffelser hos allerede lidende mennesker, og det fører til vantro, ikke bare mistillit til predikantene selv, men til det navnet de (mis)bruker.

Det oppleves alltid som å være en sten i det berømte glasshuset, når man kritiserer vintreet som vokser ut nettopp derfra. Man blir fort truet med Guds vrede, når man kritiserer "Guds verk". I grunnen har jeg aldri trodd at Guds verk kom med administrasjonsgebyr, og heller ikke at det ble baksmell på skatten, eller avkorting i forsikringen ved å sette fingeren på ting som jeg mener er uetiske. Og jeg har aldri funnet vrede nedskrevet med liten skrift i garantien Jesus ga oss med sine egne ord:

Han sa bare: Tro på meg! (gebyrfritt!)