Hallgeir Reiten

215

Hvor ble det av kraften?

Regjeringen spiller hardball om monstertmaster på vestlandet. Men hvor blir det egentlig av kraften vår?

Publisert: 1. feb 2011

Regjeringen har i dag planlagt et stormløp for å begrunne og drive gjennom sitt standpunkt for rasering av blant annet Hardangerfjorden. Sjøkabel blir monsterdyrt, lyser det mot oss i VGs nettutgave. VG har fått bekreftet konklusjonene i dagens rapporter fra "sikre kilder". Jeg regner med at disse sikre kildene ikke er å finne blant motstanderne av monstermaster.

Vi har de siste ukene merket det politiske oppspillet i aviser og andre mediakanaler. Regjeringen legger stor tyngde i saken og har en klar mediastrategi. Monstermaster skal selges inn for alt det er verdt. Etter at regjeringen gikk på en kjempesmell i oponionen ved å legge beslutningen til feil årstid forrige gang, legges nå omkampen til den kaldeste tiden på året.

Statkraft har spilt med regjeringen og kraftig promotert sin støtte til bygging av monstermaster. En kan jo lure på hva som faktisk skjedde da vannmagasinene i Norge ble tappet ned på ettersommeren og tidlighøsten. Dermed lå alt lå til rette for en vinter der "kraftkrisen" ble forsterket gjennom høye strømpriser, noe som igjen har bidratt til å drive oponionen mot en mer positiv holdning til monstermastene i Hardanger.

Og nå slår altså regjeringen til med full behandling av saken i januar. På politisk kvarter i går var retorikken fra regjeringens side knallhard. Man kjørte høy "fear factor" med skrekkscenario som sammenbrudd i strømforsyningen. En brukte også et argument om at monstermastene skule føre fram mer miljøvennlig kraft.

Hvor i all verden ble egentlig all den norske vannkraften av?

Det er all grunn til å minne om at det aller meste av den miljøvennlige kraften regjeringen påstår skal føres med monstermastene pr. i dag selges ut av Norge. Den rene vannkraften vi er velsignet med skaper nå profitt for kraftselskaper, mens den vanlige ordinære kunden må betale overpris for strøm.  Norge importerer i stedet mindre miljøvennlig kraft som for eksempel svensk atomkraft.

En hovedgrunn til at det trengs mer strøm på vestlandet er også at oljeplattformene på norsk sokkel skal elektrifiseres med strøm fra land. Denne strømmen er det helt ok at legges i en monsterdyr sjøkabel, for det må jo til. Og det selv om hele oljeeventyret er på hell. Norsk Industri har helt rett når de krever at oljeindustrien må betale mer av dette gildet dersom sokkelen skal elektrifiseres.

I tillegg er det innvilget tillatelse til å bygge ny og kraftkrevende industri, eksempelvis i Møre og Romsdal, uten at nye linjer har vært på plass. Dermed står strømnettet i fare for å bli overbelastet. Uten at dette hadde skjedd hadde strømnettet fint taklet det private forbruket vestlandet har pr. i dag.

Dette har politikerne visst om lenge, derfor er det en skandale at privatkundene må betale prisen for politikernes feilgrep. Det er også en skandale at privatkundene må betale en høyere pris fordi kraftselskapene skal få sin profitt. Jens kan snakke så mye han vil om miljøvennlig kraft til Europa, realiteten er at dette er pengemaktas sanne ansikt.

Utredningene som legges fram i dag drøfter ikke grundig nok alternativene til monstermaster eller for den saks skyld sjøkabel. Derfor bør vi ta regjeringens argumenter med en klype salt. Denne saken handler like mye om prestisje og politikk som om hva som egentlig er det fornuftigste.

 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Ragnhild H. Aadland Høen

13 innlegg  241 kommentarer

Ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt

Publisert nesten 9 år siden

Takk for et velformulert innlegg med mange gode poeng - for mange til at jeg kan kommentere alt.

Kraftlinjeplanene i Hardanger er ikke samfunnsøkonomisk lønnsom i følge tre uavhengige rapporter (nrk.no). Men det er selvsagt noen kraftlinjen er lønnsom for: Oljenæringen.

Det er oljeindustriens kraftbehov - ikke Bergens kraftbehov - som presser fram den nye kraftlinjen. Regjeringen ofrer Hardanger simpelthen på grunn av oljeindustriens ønsker om kortsiktig profitt.

- Industrien kunne ha vært med og betalt for nedgravde kraftlinjer, men regjeringen vil ikke engang diskutere det, sier styreleder Klaus Rasmussen i Bevar Hardanger til bt.no.

Som bergenser føler jeg meg misbrukt når oljenæringens undersått (oljeministeren) hevder at "kraftlinjen må til for å dekke Bergens behov for energi". Han fordreier sannheten. Sagt med andre ord: Han lyver. Ett er sikkert: Vi hadde aldri fått dette kraflinjeresultatet dersom Norge hadde hatt en "energi- og naturvernminister" i stedet for en "olje- og energiminister". Da hadde han skjønt at mastene ikke er noe som man lettvint kan avfeie som "estetiske hensyn".

Monsterlinjer i luftspenn er gårsdagens teknologi. Linjen skal gå 90 kilometer gjennom stort sett uberørt Hardanger-natur. Traseen som er utredet, går nord for Hardangerfjorden. På vei fra Sima innerst i Hardanger krysser linjen Osafjorden og inntil tre andre fjordarmer, avhengig av hvilket alternativ som velges.

Hvordan kan Regjeringen bevisst ødelegge Hardangers verneverdige natur, verdens beste reisemål, Skaperverkets perle? Hvordan våger de? Og alt sammen bare for at oljenæringen skal spare penger. Regjeringen svikter Norge. I stedet for å forsvare folkets interesser lar de det utøylede, ansiktsløse pengebegjæret vinne. Vi blir sviktet av våre egne og overlatt i hendene til kapitalkrefter uten sjel og samvittighet. Jeg gremmes.

Kommentar #2

Torstein Langesæter

177 innlegg  5570 kommentarer

Publisert nesten 9 år siden

Ein må ta til vit.

Kraftprisane er høge nok som dei er.

http://e24.no/makro-og-politikk/article4014233.ece

"Dyrere strøm

Ekspertutvalget har regnet ut at dette vil gi en ekstraregning over nettleien på 90 kroner per norske husstand hvert år de neste 35 årene.

Hvis det hadde vært en engangskostnad, ville prislappen per husstand vært på 2500 kroner.

Tidligere er det antydet at ekstraregningen for sjøkabel ville beløpe seg fra tre til åtte ganger prisen for å bygge mastene.

Utvalget har også definert «smitteeffekten» av at Hardanger får kabler. Altså at andre regioner med utbyggingsplaner krever og får sjøkabel.

Dette har utvalget beregnet til å koste 30 milliarder kroner, inkludert kabelen i Hardanger. Gjennomføres dette, vil det koste hver husstand 750 kroner per år i 35 år over nettleien. Tatt som engangskostnad: 20.000 kroner per husholdning."

Eg bur kanskje på Hardangers flottaste plass og vil om ikkje lenge få gleda av å sjå Hardangerbrua bryta opp i dette landskapet som ligg her knust etter syndefloda sine herjingar.

 

Kommentar #3

Audun Hjertager

149 innlegg  1187 kommentarer

Paradokser

Publisert nesten 9 år siden

Regjeringen våget ikke å utrede kraftlinjeplanene, og alternativer, men utredet sjøkabel for å slå fast at sjøkabel ikke er et alternativ. Derfor går der for mastene. Akkja. Man bør spørre seg om dette er tøffel-politikk i møte med oljenæring og kapitalkrefter, eller om det er et politisk spill det er lov å jukse i. Eller kanskje begge deler?

Vi er underlagt en del paradokser under dagens økonomiske system, men jeg oppfatter at stadig flere blir klar over det. Anbefaler kommende dokumentar (trailer).

 

Kommentar #4

Morten Slmonsen

34 innlegg  1305 kommentarer

Konspiratorisk og uetterrettlig

Publisert nesten 9 år siden
Hallgeir Reiten. Gå til den siterte teksten.

Statkraft har spilt med regjeringen og kraftig promotert sin støtte til bygging av monstermaster. En kan jo lure på hva som faktisk skjedde da vannmagasinene i Norge ble tappet ned på ettersommeren og tidlighøsten. Dermed lå alt lå til rette for en vinter der "kraftkrisen" ble forsterket gjennom høye strømpriser, noe som igjen har bidratt til å drive oponionen mot en mer positiv holdning til monstermastene i Hardanger.

Og nå slår altså regjeringen til med full behandling av saken i januar. På politisk kvarter i går var retorikken fra regjeringens side knallhard. Man kjørte høy "fear factor" med skrekkscenario som sammenbrudd i strømforsyningen. En brukte også et argument om at monstermastene skule føre fram mer miljøvennlig kraft.

Hvor i all verden ble egentlig all den norske vannkraften av?

Det er all grunn til å minne om at det aller meste av den miljøvennlige kraften regjeringen påstår skal føres med monstermastene pr. i dag selges ut av Norge. Den rene vannkraften vi er velsignet med skaper nå profitt for kraftselskaper, mens den vanlige ordinære kunden må betale overpris for strøm.  Norge importerer i stedet mindre miljøvennlig kraft som for eksempel svensk atomkraft.

Ja, jeg leser konspirasjon på høyt plan i dette innlegget. Det er virkelig å legge seg på et (for) lavt nivå for deg. Tror du virkelig at regjeringen har gitt beskjed til kratverkene om å tappe ned? Som du sikkert husker så hadde vi en kald vinter i fjor med lite nedbør. Kombinert med en sommer som ikke var våt nok, så har det lagt grunnlaget for dagens situasjon. Vi startet altså høsten med lav magasinfylling og så ble det kaldt.

Videre skriver du at vi betaler overpris for strøm og at vi selger kraften til utlandet, blabla...alt dette er svada. Vi følger et helt vanlig markedsprinsipp. Dersom du er i mot linjer til utlandet så må du bare si det, så får vi heller få enda høyere pristopper og lavere prisbunner. Man kan jo saktens si at vi burde ha bygget ut overkapasitet i dette landet, ikke eksportert noe (latt magasinene renne over) og alle sammen betalt lave strømpriser. Som forbruker må jeg jo si at dette hadde vært greit, men det er klart at den ekstra inntektsbortfallet som stort sett tilkommer fylker, kommuner og stat måtte fått noen konsekvenser.

Selvsagt handler dette også om politikk. Vi har faktisk ikke bygd ut nok kraft de siste årene. Dette skyldes jo i stor grad miljøpolitikk. Elektrifisering av sokkelen er jo nettopp et slikt tiltak, og er vel et demokratisk forankret vedtak. Det vi kan angre på er at vi ikke har bygd ut mer kraft, at vi ikke har vurdert atomkraftverk for å løse klimaproblemene og at vi ikke har bygd den kraftlinjen gjennom Hardanger for lenge siden.

Kommentar #5

Hallgeir Reiten

215 innlegg  481 kommentarer

Konspiratorisk og uetterrettelig?

Publisert nesten 9 år siden

Du skriver:

1. Ja, jeg leser konspirasjon på høyt plan i dette innlegget. Det er virkelig å legge seg på et (for) lavt nivå for deg. Tror du virkelig at regjeringen har gitt beskjed til kratverkene om å tappe ned? Som du sikkert husker så hadde vi en kald vinter i fjor med lite nedbør. Kombinert med en sommer som ikke var våt nok, så har det lagt grunnlaget for dagens situasjon. Vi startet altså høsten med lav magasinfylling og så ble det kaldt.

2. Videre skriver du at vi betaler overpris for strøm og at vi selger kraften til utlandet, blabla...alt dette er svada. Vi følger et helt vanlig markedsprinsipp. Dersom du er i mot linjer til utlandet så må du bare si det, så får vi heller få enda høyere pristopper og lavere prisbunner. Man kan jo saktens si at vi burde ha bygget ut overkapasitet i dette landet, ikke eksportert noe (latt magasinene renne over) og alle sammen betalt lave strømpriser. Som forbruker må jeg jo si at dette hadde vært greit, men det er klart at den ekstra inntektsbortfallet som stort sett tilkommer fylker, kommuner og stat måtte fått noen konsekvenser.

3. Selvsagt handler dette også om politikk. Vi har faktisk ikke bygd ut nok kraft de siste årene. Dette skyldes jo i stor grad miljøpolitikk. Elektrifisering av sokkelen er jo nettopp et slikt tiltak, og er vel et demokratisk forankret vedtak. Det vi kan angre på er at vi ikke har bygd ut mer kraft, at vi ikke har vurdert atomkraftverk for å løse klimaproblemene og at vi ikke har bygd den kraftlinjen gjennom Hardanger for lenge siden.

Jeg har følgende svar til deg:

1.

Etter at Midt-Norge forrige vinter opplevde priser på opp til 12 - 14 kroner per kilowattime, satte olje- og energiminister Terje Riis-Johansen (Sp) ned et utvalg som skulle se på hva som kunne gjøres for å unngå slike ekstreme pristopper. Utvalget ble ledet av fagdirektør Torstein Arne Bye i Statistisk sentralbyrå. Det ble tidlig klart at fyllingsgraden i norske kraftmagasiner var lav etter denne sommeren, og pressen dekket dette tungt. Dette valgte regjeringen og Terje Riis Johansen å lukke øynene for.

Kraftselskapene fortsatte derfor å ekportere kraft for fulle mugger. Til alt overmål visste man også godt at svenske atomkraftverk hadde mindre kapasitet enn normalt. Selv da Riis Johansen mottok rapporten på senhøsten var aldri sterkere statlig styring med kraftmarkedet et alternativ. Hva lærte altså regjeringen av fjoråret? Ingen verdens ting, ser det ut til. Om vi snakker aktiv eller passiv medvirkning fra regjeringens side, så er det ihvertfall ganske så klart at de kunne se den vanskelige situasjonen i vinter komme - og de kunne valgt å instruere kraftprodusentene ift. fyllingsgrad med tanke på en mulig kommende kraftkrise nå i vinter.

Men sosialistene og deres venner i den rød-grønne regjeringen lar heller markedet styre, og nå vil de altså heller bygge flere monumentale kraftlinjer gjennom sårbar norsk natur for å "løse problemet". En kan jo lure på hva de tenker på? Om Stoltenberg og kompani ønsker å vise styringskraft kunne de jo heller brukt litt mer styringsvilje mot energiprodusentene for å unngå store svingninger i strømprisen og sikre den norske folk fortsatt god tilgang til vår egenproduserte kraft? Men nei, de bruker heller anledningen til å presse på for å bygge ut enda flere kraftlinjer gjennom sårbar norsk natur.

2. Vil mindre eksport føre til større variasjoner i strømprisen? Jeg ser at noen påstår det, og imøteser gjerne diskusjon om det temaet. Er det nødvendigvis slik? Jeg er ingen energiekspert. Men: Før den nye energiloven kom i 1991, så var det jo Stortinget som fastsatt prisen på kraften fra Statkraft. Elektrisiteten fra Statkraft ble deretter solgt til fylkesverk, som blandet kraften med egenprodusert kraft og satte en pris til sluttbruker basert på det. Statkraftprisen ble i 1990 til orientering satt til ca. 23 øre.

Poenget den gang var at staten tok ansvar for å sikre det norske folk tilgang til elektrisistet med en jevn og så noen lunde gunstig pris. En hadde ikke det kommersielle markedspresset vi ser i dag. Gitt at Stortinget fastsatte prisen på offentlig kraft slik som før 1991, så vil jeg tro at prisen vil kunne holdes ganske jevn. Dette er et tankeekeperiment, jeg er ingen kraftekspert. Men vi trenger kanskje en fornyet diskusjon på hva som bør være statens ansvar og rolle med tanke på tilgang av kraft når prisene skrus så langt opp som i år.

3. Poenget med eksempelet med elektrifisering av sokkelen handler om at alternativet med sjøkabel er helt legitimt i noen tilfeller selv om det er "monsterdyrt". I seg selv er det et bra initiativ å gjøre sokkelen mer miljøvendlig ved bruk av mer miljøvennlig kraft fra land. Men hva fører det til?

Kommentar #6

Ragnhild H. Aadland Høen

13 innlegg  241 kommentarer

Sjøkabler til Europa er visst ok

Publisert nesten 9 år siden

I pressemeldingen 2. juli 2010 argumenterte regjeringen med at en sjøkabel blant annet vil bli svært tidkrevende å reparere ved feil, og at det vil være en mer risikabel løsning med tanke på forsyningssikkerhet.
Merkelig. Det statlige forvaltningsorganet Statnett planlegger nemlig ikke mindre enn fem nye gigantiske sjøkabler fra Norge til Europa for å føre strøm ut av landet. Disse er planlagt lagt langs bunnen av Skagerak, Nordsjøen og så videre til Storbritannia og ulike land i Europa. De to første sjøkablene er allerede konsesjonssøkt.

Strømmen gjennom luftlinja i Hardanger skal altså ikke bare forsyne oljenæringen, den skal også bli eksportert ut av landet for at kraftselskapene skal tjene enda mer penger. Strømmen vil gå fra innlandet og ut til norskekysten, derfra skal den eksporteres ut av landet gjennom sjøkabler.

Det er altså slik at noen få kilometer med sjøkabel i Hardangerfjorden er en risikabel øvelse, mens Statnetts planer for over 1 500 kilometer med nye sjøkabler under et hav, skal være en god løsning.

Forstå det den som kan. Dette er det jeg forstår: Vi blir løyet for. Big time. De er bare ute etter å tjene penger, og vi som er borgere i dette landet skal betale gildet.

Audun Hjertager: Spennende trailer, skal få med meg filmen. Når kommer den?

Kommentar #7

Audun Hjertager

149 innlegg  1187 kommentarer

The Economics of Happiness

Publisert nesten 9 år siden
Ragnhild H. Aadland Høen. Gå til den siterte teksten.

Audun Hjertager: Spennende trailer, skal få med meg filmen. Når kommer den?

Den kommer i hvert fall til Chateu Neuf i kveld kl 19:00

Håper den tar turen landet rundt!

Kommentar #8

Morten Slmonsen

34 innlegg  1305 kommentarer

Publisert nesten 9 år siden
Hallgeir Reiten. Gå til den siterte teksten.

Etter at Midt-Norge forrige vinter opplevde priser på opp til 12 - 14 kroner per kilowattime, satte olje- og energiminister Terje Riis-Johansen (Sp) ned et utvalg som skulle se på hva som kunne gjøres for å unngå slike ekstreme pristopper. Utvalget ble ledet av fagdirektør Torstein Arne Bye i Statistisk sentralbyrå. Det ble tidlig klart at fyllingsgraden i norske kraftmagasiner var lav etter denne sommeren, og pressen dekket dette tungt. Dette valgte regjeringen og Terje Riis Johansen å lukke øynene for.

Kraftselskapene fortsatte derfor å ekportere kraft for fulle mugger. Til alt overmål visste man også godt at svenske atomkraftverk hadde mindre kapasitet enn normalt. Selv da Riis Johansen mottok rapporten på senhøsten var aldri sterkere statlig styring med kraftmarkedet et alternativ. Hva lærte altså regjeringen av fjoråret? Ingen verdens ting, ser det ut til. Om vi snakker aktiv eller passiv medvirkning fra regjeringens side, så er det ihvertfall ganske så klart at de kunne se den vanskelige situasjonen i vinter komme - og de kunne valgt å instruere kraftprodusentene ift. fyllingsgrad med tanke på en mulig kommende kraftkrise nå i vinter.

Men sosialistene og deres venner i den rød-grønne regjeringen lar heller markedet styre, og nå vil de altså heller bygge flere monumentale kraftlinjer gjennom sårbar norsk natur for å "løse problemet". En kan jo lure på hva de tenker på? Om Stoltenberg og kompani ønsker å vise styringskraft kunne de jo heller brukt litt mer styringsvilje mot energiprodusentene for å unngå store svingninger i strømprisen og sikre den norske folk fortsatt god tilgang til vår egenproduserte kraft? Men nei, de bruker heller anledningen til å presse på for å bygge ut enda flere kraftlinjer gjennom sårbar norsk natur.

2. Vil mindre eksport føre til større variasjoner i strømprisen? Jeg ser at noen påstår det, og imøteser gjerne diskusjon om det temaet. Er det nødvendigvis slik? Jeg er ingen energiekspert. Men: Før den nye energiloven kom i 1991, så var det jo Stortinget som fastsatt prisen på kraften fra Statkraft. Elektrisiteten fra Statkraft ble deretter solgt til fylkesverk, som blandet kraften med egenprodusert kraft og satte en pris til sluttbruker basert på det. Statkraftprisen ble i 1990 til orientering satt til ca. 23 øre.

Poenget den gang var at staten tok ansvar for å sikre det norske folk tilgang til elektrisistet med en jevn og så noen lunde gunstig pris. En hadde ikke det kommersielle markedspresset vi ser i dag. Gitt at Stortinget fastsatte prisen på offentlig kraft slik som før 1991, så vil jeg tro at prisen vil kunne holdes ganske jevn. Dette er et tankeekeperiment, jeg er ingen kraftekspert. Men vi trenger kanskje en fornyet diskusjon på hva som bør være statens ansvar og rolle med tanke på tilgang av kraft når prisene skrus så langt opp som i år.

3. Poenget med eksempelet med elektrifisering av sokkelen handler om at alternativet med sjøkabel er helt legitimt i noen tilfeller selv om det er "monsterdyrt". I seg selv er det et bra initiativ å gjøre sokkelen mer miljøvendlig ved bruk av mer miljøvennlig kraft fra land. Men hva fører det til?

Du skriver at "Kraftselskapene fortsatte derfor å ekportere kraft for fulle mugger." Har du noe tall på dette? Jeg har forsøkt å lete etter det, men ikke funnet noe på det. Men jeg tviler på at en evt. eksport er i den størrelsesorden at det på noe som helst avgjørende. Mest sannsynlig har det vært import i år - nettopp fordi kraftprodusentene vet at de får avsetning på sine små vannmagasiner til vinteren, men da til høy pris. I 2009 ble det eksportert 9TWh, noe som pga av den meget uventet kalde vinteren (den første på mange år) viste seg å være en bommert. Men 9TWh er tross alt ikke mer enn 7-8% av Norges totale produksjon. Men, jeg er spent på tallene som kan underbygge påstandene dine.

Når det gjelder hva regjeringen kan instruere om, så kjenner jeg ikke lovverket på det. Men hva jeg kan lese mellom linjene i en del artikler i Teknisk Ukeblad, så ser det ikke ut til at det finnes noen retningslinjer som regulerer avtappingen fra magasinene utenom selve markedskreftene. Dette kan man sikkert kritisere, jeg er selv overrasket, men å lese konspirasjon og rett og slett et ønske om å lage kraftkrise ut av dette er "too much".

Når det gjelder påstanden "mindre eksport, større variasjon", så trenger man ikke tenke lenge på dette. Det finnes 2 muligheter her: 1) Det produserers mer kraft i Norge enn vi bruker. Da blir prisen lav, og det som blir til overs av vann går "tapt". 2) Det produseres mindre kraft i Norge enn vi bruker, da blir prisen høy. Hvis det er alt for lite, så blir prisen veldig høy. Hvis du mener at staten skal overstyre en slik høy pris, så betyr det rasjonering istedet. Eneste måten å sikre lav pris er dermed å ha en solid overkapasitet. I Norge betyr dette faktisk en *meget* solid overkapasitet, siden vi ikke vet hvor mye det kommer til å regne hvert år. En slik solid overkapasitet skal vi altså ikke eksportere etter ditt skjønn.

Siden du ikke virker å helt være innforstått med slike mekanismer som jeg beskriver her, så kan jeg ikke ta innlegget ditt helt alvorlig (selv om jeg tar det helt alvorlig i andre saker). Jeg synes da også dine påstander om regjeringen faller helt fra hverandre ved litt nøyere granskning.

 

 

 

 

 

Kommentar #9

Morten Slmonsen

34 innlegg  1305 kommentarer

Publisert nesten 9 år siden
Ragnhild H. Aadland Høen. Gå til den siterte teksten.

Det er altså slik at noen få kilometer med sjøkabel i Hardangerfjorden er en risikabel øvelse, mens Statnetts planer for over 1 500 kilometer med nye sjøkabler under et hav, skal være en god løsning.

Forstå det den som kan. Dette er det jeg forstår: Vi blir løyet for. Big time. De er bare ute etter å tjene penger, og vi som er borgere i dette landet skal betale gildet.

For det første så er det ikke så lett å bygge master over havet. For det andre så er det ingen som sier at det ikke går å bygge sjøkabel gjennom Hardanger, det blir bare veldig dyrt. Ekstrakostnaden blir visstnok 3mrd kroner. Til sammenligning kostet det 4,6 mrd å bygge NorNed, så den var også ganske dyr. Jeg regner med at en stor del av kostnadene går med til likeretteranleggene på hver siden av kabelen, og det blir det samme for Hardanger som for NorNed.

Du skriver flere steder at vi blir løyet for. Det er for sterke ord. Men det er klart at for hver kabel vi legger til Europa så harmoniserer vi prisene med Europa. De prisene har jo historisk sett vært høyere, siden vannkraftproduksjon er mye billigere enn kullkraft o.l.

Dette kan jeg gå med på har vært underkommunisert, men er jo et utslag av markedstenkningen. Dessuten bør jo de fleste tenkende mennesker forstår dette av seg selv. Det maksimerer utbyttet for de som eier kraftverkene (kommuner, fylker og stat stort sett) og melker oss kunder. På den annen side: Dette har altså tvunget meg til å tenke på forbruket mitt, og jeg har fått installert varmepumpe. Det hadde jeg nok neppe gjort uten høye strømpriser. Til og med Audun burde være fornøyd:)

Kommentar #10

Audun Hjertager

149 innlegg  1187 kommentarer

Bra at overforbruk er dyrt!

Publisert nesten 9 år siden
Morten Slmonsen. Gå til den siterte teksten.

På den annen side: Dette har altså tvunget meg til å tenke på forbruket mitt, og jeg har fått installert varmepumpe. Det hadde jeg nok neppe gjort uten høye strømpriser. Til og med Audun burde være fornøyd:)

Ja, det er bra, og slik det bør være ;). Det kan komme mye godt ut av høye strømpriser, og hvis prisen og miljøet er det avgjørende burde vi la utbyggingen ligge i denne omgang, og heller arbeide for redusert forbruk (siden kostnadene ved utbygging av strømnettet vil påvirke prisen på nettleie okke som, og siden rapportene etter det jeg forstår viser at det ikke haster så fælt likevel).

Jeg håper forøvrig vi får tilbake noe som likner den gamle måten å betale strøm på: Den gang det var en måler med en rød pil i hvert hjem som viste når vi overforbrukte; når strømprisen gjorde et hopp slik at man helst holdt seg på lavt forbruk. - Prisreguleringen og målerne forsvant vel med internasjonale handelsavtaler de og?

Kommentar #11

Anders Fongen

3 innlegg  76 kommentarer

Betales av oljeindustrien?

Publisert nesten 9 år siden

Jeg hører stadig argumentene at dette er strøm som først fremst ikke skal til Bergen, men til oljeinstallasjonene i Nordsjøen. Hvorfor kan da ikke oljeselskapene betale ekstrakostnadene ved sjøkabel?

Situasjonen er at staten betaler det meste uansett. Oljeselskapene blir beskattet med en marginalskatt på 78%. Det betyr at staten håver inn det aller meste av inntektene, men også dekker det meste av deres utgifter.

Sender staten en regning til oljeselskapene på 5 milliarder, får de en "regning" på 4 milliarder i retur.

Kommentar #12

Hallgeir Reiten

215 innlegg  481 kommentarer

RE: Betales av oljeindustrien?

Publisert nesten 9 år siden

Argumentet Terje Riis Johansen brukte i går om at "regningen som kommer tilbake til staten" dersom oljeindustrien å betale for sjøkabler til elektrifisering, overbeviser meg ikke.

Hele skattesystemet er jo bygget opp som et sinnrikt samspill mellom skatt, avgifter, fradrag og refusjon, eksempelvis på moms.

Dersom en skal sette ting litt på spissen kommer det stort sett alltid en regning tilbake til staten når det investeres i næringslivet Norge. En kan jo ikke dermed trekke konkusjonen at næringslivet skal slippe å betale for utviklingskostnader, og at samfunnet - les du og jeg - skal ta hele regningen.

Poenget her er vel mer at oljeindustrien setter hardt mot hardt og sier at elektrifisering på ingen måte er lønnsomt når en allerede har energien som trengs "om bord"? De krever derfor at staten skal ta en del av eller hele regningen.

Staten på sin side tenker miljø, det er i og for seg positivt. De ønsker å elektrifisere sokkelen av miljøhensyn og er villig til å ta en god del av regningen med det. Et prisverdig prosjekt, men det gruser jo argumentet om at sjøkabel ikke kan brukes for å verne sårbar norsk natur. Da er det viljen det står på.

I tillegg er det altså et ønske om å legge hele fem sjøkabler fra Norge til kontinentet for å selge ut vannkraften vår. Vil det bidra til å sikre norske strømabonnenter stabil tilgang på miljøvennlig norsk kraft? Neppe.

Jeg vil gjerne se et regnestykke fra regjeringen på hva sjøkabler til sokkelen og kontinentet koster pr nordmann de neste 30 årene, slik utvalgene så beleilig har satt det opp i forbindelse med sjøkabelsprørsmålet på vestlandet.

Kommentar #13

Audun Hjertager

149 innlegg  1187 kommentarer

Grønn økonomi

Publisert nesten 9 år siden
Ragnhild H. Aadland Høen. Gå til den siterte teksten.

Audun Hjertager: Spennende trailer, skal få med meg filmen. Når kommer den?

Ny mulighet i dag.

Chateu Neuf kl 17-20 med svært interessant debatt

 

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere