Jonatan Ekelund Time

12

Kirkeforliket og Grunnloven

Publisert: 4. aug 2009

Innlegget nedenfor er basert på en kommentar publisert i en annen debatt. Jeg ser at kommentaren i den debatten kan fremstå som et sidesprang, hvilket kanskje også er grunnen til manglende respons. Jeg forsøker derfor å innlede en ny debattråd om kristendommens stilling i den norske grunnloven i lys av kirkeforliket fra april i fjor.

Formelt, dvs. konstitusjonelt, er Norge et kristent land. Det følger først og fremst av dagens § 2 i Grunnloven, som lyder:

"Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsøvelse.

       Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage deres Børn i samme." (Mine uthevelser.)

(Grlbest. 21. juli 1851 (opphevelse av jødeforbud), 3. aug. 1897 (opphevelse av munkeordenforbud), 1. nov. 1956 (opphevelse av jesuittforbud), 4. mai 1964 (innført eksplisitt ledd om religionsfrihet, hvilket rettslig sett må betraktes som unødvendig pga. oppdragerpliktpunktumet, som tolkes som et symbolsk punktum for dem som følger en norm, derav følger det åpenbart at å følge normen ikke påkreves). Kilde: Lovdata.no.)

Imidlertid foreligger nå et grunnlovsforslag, Dok 12:10 (2007-2008), som vil avskaffe annet ledd av denne paragrafen og flytte første ledd til Grunnlovens kapittel B i ny § 16. Jeg vil anbefale leserne å se på endringsforslagene i lenken ovenfor og sammenligne med dagens konstitusjonelle rettstilstand på dette området (se spesielt §§ 2, 4 og 16, og også §§ 12, 21, 22 og 27). (Som en kuriositet kan også nevnes at grunnlovsforslaget rommer en formalfeil: Det står at

"Overskriften til kapittel A skal lyde:

A. Om Statsformen" og

"Overskriften til kapittel B skal lyde:

Om den udøvende Magt, om Kongen og den kongelige Familie og om Religionen.", dvs. at "B." mangler i overskrift B, og sågar at et punktum mangler i overskrift A (inkonsekvens). Det er en kjent sak at stortingsrepresentanter i nyere tid har brakt inn språklige feil i Grunnloven, så det er kanskje ikke så overraskende. Men kanskje nok et tegn på at våre folkevalgte har vært altfor lite varsomme når det gjelder å endre Grunnloven?)

Kirkeforliket innebærer at dagens stortingspartier "forplikter seg" på i neste stortingsperiode å stemme for grunnlovsforslaget. Kun i et mindretall (5/11) i Senterpartiet er det dissens, og dette har fremmet eget forslag, Dok 12:25 (2007-2008).

Men grunnlovsforslaget basert på kirkeforliket vil altså bli vedtatt nesten enstemmig i neste stortingsperiode, bl.a. med KrFs "velsignelse". KrFs mann i Kontroll- og konstitusjonskomiteen, Ola T. Lånke, svarer meg på spørsmål om grunnlovsforslaget i en e-postmelding på vegne av stortingsgruppen:

"I Dok 12:10 (2007-2008) foreslås det:

§ 2 endres til: Verdigrundlaget forbliver vaar kristne og humanistiske Arv. Denne Grundlov skal sikre Demokrati, Retsstat og Menneskerettigheder. [Feilstavet, "Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv. Denne Grundlov skal sikre Demokratiet, Retsstaten og Menneskerettighederne." er det som står i forslaget.]

Dette forslaget er ett av de grunnlovsforslagene som fremmes som en følge av det brede forliket mellom alle partier i Stortinget ved behandlingen av stortingsmeldingen om forholdet mellom Den norske kirke og staten. I dette forliket sikres Kirken et større selvstyre samtidig som vi fortsatt skal ha en folkekirke. For KrF har det vært veldig viktig å sikre at det fortsatt skal fremgå av Grunnloven at Norge som nasjon har en kristen verdiforankring. Dette sikres nå gjennom denne nye verdiparagrafen.

Ordet ”forbliver”,  peker dette både bakover og fremover. Gjennom å stå som første setning etter § 1, henviser verdiformuleringen til Kongeriket Norge. Den kristne etikk og kulturarv er en viktig historisk arv og representerer en fellesverdi for det norske samfunn. Kristendommen preger vårt menneskesyn, våre verdier, våre lover, vår historie og vår kultur. Dette vil med den nye paragrafen fortsatt være en viktig del av grunnmuren for det norske samfunnet."

Men betyr ikke ordet "forbliver" også at Norges tusenårige historie med nedfelling i lov av kristendommen som statsreligion, grunnlovsforankret fra 1814, ikke skal opphøre? Nå bruker Lånke det samme ord til forsvar for endringene ved at "vår kristne arv" altså skal forbli. Når Stortinget kan tillate seg å fjerne realiteten i at religionen evangelisk-luthersk kristendom forblir statens religion, som har vært Grunnlovens spesifikasjon i nesten 200 år, hvordan kan man da forsikre seg om at den kristne arven forblir konstitusjonelt forankret?

Nå som Kristelig Folkeparti tydeligvis har sviktet og går inn for å avskaffe den tilstand at Norge i lov er et kristent land, som det har vært i tusen år, går mitt spørsmål til Kristent Samlingsparti, som flere ganger her og andre steder har gitt uttrykk for å være opptatt av Grunnloven: Hvordan stiller dette partiet seg til grunnlovsforslaget, og hvordan vil Kristent Samlingsparti stemme når forslaget kommer opp til votering i neste stortingsperiode, dersom partiet kommer inn på Stortinget? Så vidt jeg har sett, har kun Kystpartiet vært tydelige på å ville bevare konstitusjonell status quo.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Jan-Aage Torp

47 innlegg  653 kommentarer

Jeg ønsker å bevare Grunnlovens §2

Publisert nesten 11 år siden

Du tar opp et meget viktig spørsmål, Time!

Jeg uttaler meg her på egne vegne, da jeg ikke kan se at KSP har gjort noe vedtak i denne saken.

Jeg ønsker å bevare Grunnlovens §2.

Jeg ønsker at det kommer helt klart frem av vår Grunnlov at kristendommen er landets religion.

Selv om jeg er ikke-lutheraner, er det uproblematisk for meg at vår religion er den evangelisk-lutherske, da dette må forstås utfra sin historiske kontekst der Norge markerte sin uavhengighet fra pavedømmet.

Kommentar #2

Jonatan Ekelund Time

12 innlegg  25 kommentarer

RE: Jeg ønsker å bevare Grunnlovens §2

Publisert nesten 11 år siden

 

05.08.09 kl. 07:16 skrev Jan-Aage Torp:

Du tar opp et meget viktig spørsmål, Time!

Jeg uttaler meg her på egne vegne, da jeg ikke kan se at KSP har gjort noe vedtak i denne saken.

Jeg ønsker å bevare Grunnlovens §2.

Jeg ønsker at det kommer helt klart frem av vår Grunnlov at kristendommen er landets religion.

Selv om jeg er ikke-lutheraner, er det uproblematisk for meg at vår religion er den evangelisk-lutherske, da dette må forstås utfra sin historiske kontekst der Norge markerte sin uavhengighet fra pavedømmet.

Takk for svar. I og med at grunnlovsforslag fremmes i én stortingsperiode og voteres over i den neste, er det ved det mellomliggende stortingsvalg svært viktig å vite hvordan de ulike kandidater stiller seg til disse forslagene.

Min foreløpige oversikt viser altså at kandidatene som vil gå imot forslaget er følgende:

samtlige av Kystpartiets kandidater, fra Kristent Samlingsparti Jan-Aage Torp (førstekandidat Oslo), og formodentlig også Senterpartiets kandidater Trygve Slagsvold Vedum (førstekandidat Hedmark) og Per Olaf Lundteigen (førstekandidat Buskerud).

De to siste fremmet sammen med Anna Ceselie Brustad Moe, Kari Mette Prestrud og Inger S. Enger alternativt grunnlovsforslag i 2008 og vil antagelig stemme for dette og mot det forslag som 164 av 165 representanter antas å ha stilt seg bak. Inger S. Enger tar imidlertid ikke gjenvalg til Stortinget, mens Brustad Moe og Prestrud har vært vararepresentanter i denne perioden og er, så vidt jeg kan se, ikke aktuelle kandidater ved dette valget. Sannsynligvis er det flere motstandere av grunnlovsforslaget blant Sps fylkeskandidater, men denne saken er ikke akkurat topprioritet i valgkampen... I KrF råder nok derimot i alle tilfeller partipisken, og man finner neppe kandidater hos dette partiet som vil nekte å stemme for å avskaffe Norge som kristent land (i lov).

Mitt inntrykk er at denne saken ikke er kjent blant de fleste kristne i Norge, og iallfall at KrF går minst like mye inn for dette som de andre partiene på Stortinget. Dette dreier seg ikke om statskirke eller ikke statskirke, men om statsreligion eller ikke statsreligion. Statskirken vil faktisk bestå med dette grunnlovsforslaget, jf. kirkehistorieprofessor Bernt T. Oftestads konklusjon i Dagsnytt 18 10. april 2008 om at kirkeforliket innebærer "en sementering av statskirken". Langt mindre oppmerksomhet har det altså fått at forslaget innebærer at den evangelisk-lutherske statsreligion forsvinner, "den humanistiske arv" (humanisme er historisk religionens antagonist) sidestilles med den "kristne" og Kongen ikke lenger er statskirkens overhode.

Jeg oppfatter også at Vårt Land har behandlet denne debatten svært sparsomt. Det nærmeste man har kommet, er et par kommentarartikler av Erling Rimehaug, men omtalen av selve grunnlovsforslaget fremstår der som diffus og lite kritisk. I andre sammenhenger nevnes forslaget i en bisetning eller i en fotnote. Man ignorerer at det er dette forslaget - og ikke alt annet som ligger i kirkeforliket og demokratireformen - som virkelig vil få betydning for kristendommens juridiske stilling i Norge. Det er et legitimt standpunkt å ha at denne tusenårige tilstanden med et pennestrøk skal kunne fjernes i neste stortingsperiode, men for meg er det virkelig oppskakende at det knapt har vært diskutert i den kristne presse.

Kommentar #3

Jonatan Ekelund Time

12 innlegg  25 kommentarer

Rettelse

Publisert nesten 11 år siden

Beklager, det skal selvsagt være "164 av 169 representanter".

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
5 dager siden / 2742 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
28 dager siden / 1884 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
2 dager siden / 1210 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
8 dager siden / 996 visninger
Mor eller menneske?
av
Liv Osnes Dalbakken
30 dager siden / 686 visninger
Visjon Norge og kritikk
av
Pål Georg Nyhagen
13 dager siden / 617 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere