Et solid stykke arbeid

Kunnskaps-departementets arbeidsgruppe om antisemittisme og rasisme i skolen leverte rapporten "Det kan skje igjen" 12. januar i år. Det har vært en rekke negative reaksjoner på rapporten, deriblant denne fra Conrad Myrland her på verdidebatt.no. Jeg må ærlig innrømme at jeg undres over om vi har gått gjennom samme rapport, fordi det jeg ser er et solid stykke arbeid, ikke en "misbrukt sjanse". Det skal sies, Myrland tar opp en rekke temaer som jeg er meget enig med også, deriblant behovet for bedre rapportering og forskning, noe Holocaust senteret er i gang med å arbeide med. Nå betyr selvsagt ikke det at jeg synes dette er et godt stykke arbeid at ting ikke kunne vært bedre, men gitt mandatet og perioden man har hatt til å utarbeide denne synes jeg man har fått til mye.

Jeg vet at i enkelte miljøer har man ønsket seg en gjennomgående fordømmelse av muslimer for å nær sagt være eneansvarlige for en økt antisemitisme her i landet, disse skuffes nok over at rapporten ikke gjør det. I tillegg gjør det sikkert ikke saken bedre at islamofobi løftes opp som en annen problemstilling i samme rapport. For enkelte er det å snakke om dette, i det hele tatt erkjenne at dette også er et problem, ganske vanskelig.

Nå skal det ikke legges skjul på at det nok finnes antisemittiske holdninger, eller tilløp til dette,hos enkelte muslimske grupper i Norge idag. Dette skyldes i stor grad konflikten i Midtøsten. Løsningen på dette finnes dog ikke i å gå i konflikten, men å koble konflikten vekk. Jeg ser at det overnevnte ble litt klossete formulert, men la meg illustrere det med et par eksempler fra rapporten. Den inneholder nemlig noen gode historier som kan være vel verdt å få med seg.

1) "Jeg går på videregående og er den eneste jøden på min skole. «Jøde» blir brukt som skjellsord, spesielt av noen muslimer, mens noen av de etnisk norske heller forteller jødevitser. Jeg blir såret av begge deler, men sier ingenting. En dag hadde vi en vikarlærer i historie. Temaet var annen verdens krig og Holocaust. Så sa han at han visste at «jøde» ble brukt som skjellsord i dagens skole. Han sa at om  noen i klassen brukte det, så skulle de vite at det var krenkende selv om man mente det som tull. Han sa også at nazistene begynte med å si stygge ting om jøder og endte med å drepe dem.

Etter timen kom min muslimske venninne og spurte om jeg ble såret når hun og andre brukte «jøde» sånn uten å tenke over det.  Jeg sa ja. Hun spurte om hun skulle be de andre holde opp å misbruke ordet «jøde». Jeg sa ja, men trodde ikke det ville endre noe.  Nå er det gått to måneder og ingen i klassen har brukt ordet «jøde» som skjellsord siden.

Hvorfor har ingen lærere sagt dette før?

Anonym elev"


2) "Etter de voldelige demonstrasjonene i Oslo under Gaza-krigen, forekom mye jødehat og mange krenkende uttalelser blant elevene på en Oslo-skole. Noor, en jente med palestinsk mor, ønsket å stoppe dette. Hun gikk til rektor sammen med to muslimske venninner og
ba om å få gjøre noe. De ønsket å gå rundt i alle klassene på ungdomstrinnet for å gi faktaopplysninger om krigen og deretter samle alle elevene fra ungdomstrinnet i skolens aula.

Disse jentene var for meningsytringer og eventuelle demonstrasjoner, men de var imot vold. De fikk tillatelse og gikk til alle klassene. De forklarte hvor dumt det var å demonstrere for fred med bruk av vold. Noor, med sin palestinske bakgrunn, forklarte forskjellen på hva staten Israel gjør og hvilket ansvar jøder i Norge har. I klassene gikk det greit, men da alle var samlet i skolens aula, fikk de tre jentene prøvd seg. Det roet seg etter hvert, og jentene fikk kontroll. Noors palestinske bakgrunn og hennes synspunkter gjorde inntrykk på medelevene. Tre modige jenter klarte å snu hetsen mot jødene med saklig informasjon."

(Uthevingen i tekstene er mine)

Meningen med å trekke frem disse historiene er å bryte (litt) med den forestillingen enkelte sitter med av;

1) antisemittisme kun som et muslimsk fenomen i Norge idag

2) muslimer flest som jødehatende

Det er og et poeng å merke seg hvor lite som skal til. En lærer som tar tak i dette, noen få elever som skjønner alvoret og tar et initiativ.

Ellers synes jeg rapporten faktisk gir en meget god oversikt over problemkomplekset slik det er idag. Vi settes godt inn i det historiske, på veldig kort tid. Vi gis et overblikkbilde av situasjonen idag. Vi går raskt gjennom antisemittisme og islamofobi. Samt rapporten setter disse tingene sammen.

Rapporten binder arbeidet med dette inn i skolens overordnede og helhetlige strategi for å motarbeide rasisme m.m. Jeg ser at enkelte av de som er skeptiske til rapporten latterliggjør fag gjennomgangen med kunst og håndverk, mat og helse etc. Jeg kan se at dette virker litt malplassert. På den annen side, det er faktisk slik at hvis man tar enda et steg tilbake fra rasisme og trakassering, snakk om å skape en skole som øker forståelsen for mangfold. Ikke at man gir slipp på noe, eller at man endrer noen, men at man ser og forstår mer. Faget RLE er et godt eksempel. Det er ikke meningen at man skal endre religion på barna, men at barna skal lære om andre religioner. Slik sett hører det hjemme, men som sagt, det kan virke litt rart.

Jeg synes forøvrig de mange korte historiene, spredd rundt i rapporten, bryter opp rapporten som ellers kunne vært tyngre å lese, og gjør den mer relevant for våre daglige liv. De gjør rett og slett rapporten mer levende synes jeg.

Jeg synes også man løfter frem gode tiltak og ideer, men disse må selvsagt gjøres noe faktisk med, ikke bare snakkes om. Dette er også et første steg, ikke et slutt punktum. Arbeidsgruppen som har jobbet under Inge Eidsvåg har gjort et godt stykke arbeid som det må bygges videre på.