Verdidebatt

Marx eller Hans Nielsen Hauge i KrF?

Det pågår en relativisering av Kristelig Folkeparti som er så merkelig at en skulle tro partiet var i hendene på andre enn de kristelige i blant oss. Lær heller av bloggerne !

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Både historikere, filosofer og samfunnsvitere har slått alarm for å vekke både politikere og alminnelige borgere ut av dvale: Hanne Nabintu Herland, Nina Karin Monsen, Roy Vega, Asle Toje, Ole Jørgen Anfindsen og flere andre har på hvert sitt vis engasjert og appellert til både hjerte og fornuft. Men Kristelig Folkeparti har intet å svare med. Ikke en lyd. Ikke et pip. Det er stort sett Fremskrittspartiet som kjører løpet i sosiale medier, i mediene for øvrig og ut over i landet hvor det virkelig bygges partiapparater nå, der mange kristne er med. Og det mens Kristelig Folkeparti roter rundt på leting etter seg selv og sine, mens velgerne forsvinner dag for dag. Når skal noen ta KrF ut av denne sløvhetstilstanden?

Nå leses bloggere som alternativ der avisene og nyhetsmedia for øvrig viser sin utilstrekkelighet. Bloggerne får inn rene nyhetstips fra lesere! Dersom en setter deres artikler opp mot politikernes utlegninger, forsvinner KrF langt inn i skoddeheimen når det gjelder klarhet, både i verdipreferanser og ideologi. Kontrasten er stor. Dersom det har blitt slik at det er skadelig å være tydelig på hvor en står, hvordan mener man egentlig å stake ut en kurs for dette landet? På hvilken måte har man så ment å oppnå troverdighet hos velgere i Kristelig Folkeparti? Jeg syns partiet er i ferd med å overgå seg selv med snakkebobler som ikke bare kommer alt for sent i forhold til den aktuelle diskusjon, men som mangler så mye konturer og klarhet at det nesten synes umulig å spore anstrøk av en troverdig verdidebatt.

Knut Arild Hareide var en uke gjest her på Verdidebatt.no. Jeg så med forventning fram til resultatet for den påtroppende KrF-leder. Det han var tydeligst på i løpet av ei uke var, en uforbeholden støtte til NRK, hvor han hyllet statskringkastingen spesielt for bredden i programtilbudet! Vel, dersom Hareide ut fra dette eksempelvis går inn for å doble NRK-lisensen slik at antallet statsansatte kan økes fra 3.500 til 5.000, så blir det kanskje plass til et positivt program om jøder også en dag? For breddens skyld, mener jeg? Det meste av moralsk indignasjon i NRK går nemlig med til å kritisere Israel, ellers kan det være det samme, bare alt er ’politisk korrekt’ i favør av SV og venstresiden i Arbeiderpartiet. Og bare folk betaler NRK-lisensen sin. Ærlig talt, både Hareide og hans KrF synes å mangle kontakt med strømningene der ute blant folk. Det skjer noe nå. Men KrF er så definitivt ikke på banen. Det ser heller ikke ut til at partiet kommer på banen. Hva gjør man så?

Ett eksempel fra Nina Karin Monsen: I sin bok "Inn i virkeligheten" (Lunde Forlag 2010: 114) avslører hun hersketeknikken fra universitet. All tankevirksomhet som ikke var i samsvar med tankegodset fra den venstreradikale elite, måtte enten føyes eller kontrolleres. Hun er slett ikke alene her, og flere navn kunne vært nevnt. Å høre på foredrag av Asle Toje og Roy Vega bekrefter inntrykket av akademia som et politisert remedie, hvor en har åpenbare problemer med å bli kvitt revisjonismen og marxismen som altoverskyggende analyseredskap, i kombinasjon med hersketeknikken, meningsmonopoler og rene tankefengsler. Alt er liksom galt med USA og Vesten. Skulle det være anstrøk av noe annet i en del av verden, er det som reaksjon på dumme ting vestlige land har gjort. Men er verden egentlig slik laget? Nei, det er den ikke. Totalitære krefter hvor Russland fortsatt er fanget inn en lang og traumatisk historie, bærer på et betydelig ansvar, også for de 30 til 100 millioner døde i GULAG-leire som ble administrert av det hemmelige politiet KGB. Vi aner ikke hvor mange det var, herunder jøder og kristne, men hvem bryr seg? Ikke det at det noen gang synes å ha opptatt Kristelig Folkeparti etter at Kåre Kristiansen forsvant ut av bildet, men likevel: Er det ingen ideologisk visjon i partiet? Partiet er snart i ferd med å bli en karikatur på en politisk korrekt tåkeheim med relativiserte, politisk, korrekte meninger som ikke engasjerer noen som helst. Dette begynner å bli gudsjammerlig kjedelig.

Det var vel en tanke for partiet å komme på banen nå? Har det ikke noe som helst å tilby når det gjelder verdipreferanser i møte med utfordringer, eksempelvis om jøder i Judea? Har ikke jøder lov å eksistere i Judea fordi de er en overklasse som må vike for arabiske arbeidere? Jeg vet ikke, men idet både prester, biskoper og Kristelig Folkeparti flykter unna oppløp som går på å kreve Judea og Samaria totalt rent for jøder, da er det vel noe galt et sted?

Kristelig Folkeparti burde snarere legge ned, og la andre trekke lasset som er bedre i stand til å skille klinten fra hveten. Hva med Bibelen? Hvor står det at Judea skal være jøderent? Hebron? Øst-Jerusalem? Nå skjer det åpenbart noe på grasrotplanet i Norge, men grunnstrømningene fanges ikke opp på KrF-radaren.

Roy Vega har pekt på alt for stor grad av introvert rollespill hos kristne. Han mener at de stort sett treffer hverandre i helgene for å smile fromt, og trekke ut noen høvelige bibelvers for anledningen. Stadig for hverandre. Hva med forpliktelsene utover? Hva sier Bibelen om det? Skal en sitte der pent med vaflene etter passende innslag fra stedets prester og predikanter, gå hjem og sløve til neste helg? Er det slik det er å være kristen? Hvor er Jerusalem? Hvor er Betlehem? Er det knekkende likegyldig at 8.000 raketter sendes inn i Israels sivilbebyggelse fra Hamas i løpet av 8 år? Er det etter dette umåtelig viktig for våre biskoper å kritisere Israel for at landet slår ut Hamas’ infrastuktur? Og hvor er norske kristne når Libanons kristne knebles av islamistgruppen Hezbollah, igjen og igjen? Hvor er kollekten? Hvor er solidariteten? Nå sitter Hezbollah med nesten tre ganger så mange raketter som før den israelske aksjonen i Libanon i 2006! Klar til å skyte løs på Nord-Israel igjen. Jeg har knapt sett en eneste person i Kristelig Folkeparti som bryr seg. Halve Libanon består av kristne libanesere. Men det hjelper åpenbart ikke. Det hjalp heller ikke etter 6.000 Hamas-raketter. Ikke etter 7.000. Heller ikke etter 8.000.

Hans Nielsen Hauge reiste seg og gikk ut blant folk. Han engasjerte folk og utfordret dem. Hans tale var klar, men er gjort til historisk tabu. Det er marxisten Marcus Thrane som er symbolet på legmannsbevegelsen i Norge, og det er Berge Furre som har skrevet historiebøkene på mange universiteter og høyskoler. Er alt dette helt greit? Er det rart at bloggerne er i ferd med å overta der politikerne ikke fikser møtet med publikum?

Grunnskolefaget ”Kristendom” måtte i 1997 vike for KRL (Kristendom, Religion og Etikk). I dag heter faget RLE (Religion, Livsyn og Etikk), men kreftene og premissene bak det nye faget, lå hos de venstre-radikale, hendig kamuflert i Humanetisk Forbund (HEF) som et tilsynelatende politisk uavhengig forum. HEF kjørte agendaen like til Strasbourg med Lars Gule ved roret, og fikk som kjent menneskerettsdomsstolens velsignelse.

At nettopp denne filosofen ble tilliten verdig i organisasjonen som vaiet flittig med de humanetiske verdier, har undret noen og enhver: Lars Gule var blant de nordmenn som fikk våpentrening i PLO-leire, før han skulle ut og praktisere sin politikk med en elektronisk bombe midt i Jerusalem i 1977. Han ble arrestert underveis. Gule ble personlig tatt med 750 gram sprengstoff på flyplassen i Beirut. De som ønsker å vite mer om saken, kan selv studere videre på Wikipedia. Slik ballast har altså personer som skal være med og sette premisser for kristendomsfaget i norsk skole. Hvor er Kristelig Folkeparti?

Lars Gule ble også Midtøsten-ekspert på linje med Nils Butenschøn som har vært en av Yassir Arafats fremste talerør i Norge i 30 år. Han ble også direktør på det nasjonale Institutt for Menneskerettigheter. Hilde Henriksen Waage er også med på laget av Israel-hatere. Waage og Butenschøn var begge intervjuet i mediene mandag, som Midtøsten-eksperter. Der er de fast inventar i studioene. Men ikke våre bloggere! De blir stengt ute. Kristelig Folkeparti blir ikke det, men når partiet har en anledning til å si noe slik at folk hører det, er det bare selvfølgeligheter fra en politisk tåkeheim. Jeg er veldig lei meg for at det er slik.

Venstresidens høyeste ønske er polarisering, forvirring, splittelse og enda flere tåkedotter innenfor de borgerlige partier. Noe annet kunne jo føre til makt og innflytelse i politikk, undervisning og oppdragelse. I den grad både KrF og de øvrige borgerlige partier, inkludert Fremskrittspartiet har noe å lære av de rødgrønne, så må det være strategisk tenkning kombinert med profesjonell retorikk og mediehåndtering. Nå kan en ikke lenger stole på de politisk ensidige mediene i Norge, og det må legges opp helt nye strategier for informasjon i tråd med dette. Sosiale medier er viktige, men heller ikke der er KrF på banen, riktignok med noen få hederlige unntak. Igjen: Lær av bloggerne! Deres artikler roterer og diskuteres på nettet i flere uker!

Nå er våre medier så til de grader politisk ensidige, at det må helt nye mediestrategier til! De fleste sentrale nyhetsmedier er egentlig å betrakte som en politisk motkraft: De ivaretar ikke sin oppgave som meningsbærer. Publikum stemmer nemlig ikke bare SV og Arbeiderpartiet. I møte med en slik utfordring, kreves historisk innsikt, om ikke annet for å kjenne sine motstandere, kjenne tradisjonene, våre røtter og Norgeshistorien. Ikke minst må en tilbake til utgangspunktet for å finne en felles plattform, og justere kursen deretter i partienes statutter. Noe annet er fånyttes, eksempelvis i Midtøsten-debatt der politikere ser for seg at Israels historie startet i 1948, og knapt nok det. Med jøder som angivelig okkuperer sine egne hjem!

Bjørnstjerne Bjørnson sa det tydelig nok: "Fred er ei det beste, men at man noget vil." Sitatet ble tillagt Lars Gule da han i sin tid trådte av som leder for Human-Etisk Forbund. Kan det sies det samme om KrF? Nei, visjonene og profilene synes å være søkk borte. Nå må grasrota i KrF våkne. Jeg tror det er her håpet og potensialet ligger: KrF må velge om en skal satse på Karl Marx og den 'politiske korrekthet' - eller Hans Nielsen Hauge.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt