Guds slave eller din egen herre?

Satt akkurat og leste om John MacArthurs siste bok på engelsk, kalt “Slave”, som er en dyp studie av betydningen av det greske order “doulos”, som Paulus på norsk oversettes med “tjener”, men som egentlig skal oversettes med “slave”.

(Bildet er manipulert).

Boken dreier seg i all hovedsak om den enkelte kristnes forhold til Jesus, men den dreier seg også om den kristnes forhold til sine omgivelser.
- With the wave of shifting morals and seeker sensitive marketing of the Church, it was good to read words of truth, skrives det om boken som jeg har bestilt på  Amazon.com.

SLAVE # HERRE
For mange år siden hørte jeg en vis, kristen mann si noen ord som jeg alltid har båret med meg siden:
- You can never say "No, Lord", for the moment you say no, he is not your Lord" På norsk vil dette bli noe slikt som "Du kan aldri si nei til Gud, for når du sier nei, så er han ikke lenger din herre".

Dette gjorde uslettelig inntrykk på meg, og  dette har jeg brukt som en rettesnor i mitt hele liv som kristen. Om Gud har sagt at jeg skal gjøre noe, så har jeg, av og til motvillig, lagt mine egne interesser til side og godtatt at han, som har kjøpt og betalt meg med sin sønns evige blod, skal få bestemme i mitt liv.

Hørtes det “helligere-enn-deg” ut? Det håper jeg ikke, for det ville bety at du ikke lever på den måten som Gud forlanger at vi kristne skal leve.

Den kinesisk-amerikanske pastoren Francis Chan har en fin preken omkring dette, med tittel “Slaveri kan være hyggelig”. Den kan du se på bloggen min.

(Dette innlegget er også publisert på min blogg: www.Jesuswalker.com)