Kjell G. Kristensen

115

Den hvite steins navn

Publisert: 17. jan 2011

Med ordet Jesus ble en sluttprofeti satt strek under ved at Gud skulle finne seg et nytt navn for sitt folk.

Åp.2.17: Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene!
Den som seirer, vil jeg gi av den skjulte manna. Og jeg vil gi ham en hvit stein, og på steinen er det skrevet et nytt navn som ingen kjenner uten den som får det.

Jes.62.2: Da skal folkeslag se din rettferdighet
                 og alle konger din herlighet.
                 Du skal få et nytt navn,
                 som skal lyde fra Herrens munn.

Apg.15.13: Da de var ferdige med å tale, grep Jakob ordet og sa: «Brødre, hør på meg! Simeon har forklart hvordan Gud for lenge siden sørget for å vinne seg et folk av hedninger for sitt navn.

Hvis Jesus var det nye navnet, hva var så hans gamle navn? Navn av skotøy? Da Gud talte til Moses skalv Moses av redsel da Gud sa: Løs skoene av dine føtter! for det sted du står på, er hellig jord.

Apg.13.25: Da Johannes fullførte sitt livsløp, sa han: 'Jeg er ikke den dere tror jeg er. Men etter meg kommer det en som jeg ikke er verdig til å løse sandalremmen for.

Mark.1.7: Han forkynte: «Det kommer en etter meg som er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å bøye meg ned og løse sandalremmen hans. 8 Jeg har døpt dere med vann, men han skal døpe dere med Den hellige ånd.»

Gud har i Salm.108 noen interessante uttalelser om sin trofasthet og en bønn om å få berget hans høyre hånd. Samt noen opplysninger om Midtøsten generelt

Harpe og lyre, våkn opp!                                                                                                                                            Jeg vil vekke morgenrøden.

Jeg vil prise deg blant folkene, Herre,
lovsynge deg blant folkeslag.
   

Stor er din miskunn, til himmelen når den,                                                                                                                    til skyene rekker din trofasthet.

 Vis deg høy over himmelen, Gud,
 vis din herlighet over hele jorden!
     

Hjelp oss med din høyre hånd,
svar oss, så dine kjære blir berget!
     

 Gud har talt i sin helligdom:
«Med jubel vil jeg skifte ut Sikem
og måle opp Sukkot-dalen.
   

Meg tilhører Gilead og Manasse,                                                                                                                          Efraim er hjelmen på mitt hode,
og Juda er min herskerstav.
   

Men Moab er mitt vaskefat,
på Edom kaster jeg min sko.                                                                                                                               Jeg triumferer over Filisterlandet.»

Også her er dette med skoen sentral, og da Jakob kjempet med Gud ved elven Jabbok i 1.Mos.32.25, og da Gud ikke klarte å vinne over Jakob gav han Jakob et slag over hoften så den gikk ut av ledd. Stedet ble hetende ”Peniel” ”For jeg har sett ”Guds ansikt” og enda berget livet” Og med det samme Jakob kom forbi stedet Peniel, randt solen, og han haltet på grunn av hoften;  Derfor er det så den dag i dag at israelittene aldri spiser muskelen over hofteskålen, fordi Jakob fikk et slag på hofteskålen, over hoftemuskelen.

En må regne med at historien om den halte hører til kapittelet i NT om troens opphavsmann og fullender i Heb.12.13: La føttene gå rett fram på veien, så det halte ikke blir vridd ut av ledd, men heller blir friskt igjen.

Hvis den hoften blir vridd ut av ledd, kan dette forårsake at veien blir krokete i stedet for rett. Ordsp.2.15: De ferdes på krokete stier, går seg bort på sine veier. – Men Luk.3.5 kommenterer det som er blitt krokete slik:  Hver dal skal fylles, hvert fjell og hver haug skal senkes. De krokete veier skal bli rette, de steinete stier jevne.

Fot eller fottøy er viktige ord for å finne frem til Guds folk, kanskje var det pga at de fra først av var nomader? Men Moses sverget og sa: «Sannelig, det landet du setter foten på, skal tilhøre deg og dine barn som eiendom for alltid, fordi du holdt deg trofast til Herren min Gud.»

Josva tar opp den samme lovnaden til Moses, men utvider det til hvert sted, Jos.1.3: Hvert sted dere setter foten på, gir jeg dere, slik som jeg lovte Moses. 4 Landet fra ødemarken og Libanon til Storelven, Eufrat, hele hetittlandet til Storhavet i vest, skal tilhøre dere.

Gud har berget sin høyre hånd fra døden: Salm.56.14:

For du har berget mitt liv fra døden,
og fridd min fot fra å snuble.
Så kan jeg vandre for Guds åsyn i livets lys.

Salm.66.5:

Kom og se Guds gjerninger!
Det står age av ham
når han gjør sitt verk blant menneskene.                                                                                                                    Han gjorde sjøen til tørt land,
gjennom elven gikk de til fots.                                                                                                                                La oss da glede oss i ham!

Det er ekte vandringsmenn vi har med å gjøre. I billedstøtten vises klart og tydelig at bena og føttene er viktig utstyr. Til Menneskesønnen ble det sagt: Dette er stedet for min trone, det sted hvor mine føtter skal stå, og der vil jeg bo blandt Israels barn til evig tid, og Israels hus skal ikke mere gjøre mitt hellige navn urent, hverken de eller deres konger, med sitt horelevnet og med sine kongers døde kropper og med sine offerhauger.

På grunn av det Israel gjør trengs det altså til å bli vasket ren og bli satt et annet navn som ikke er blitt urent.

For: Efraim er undertrykt,
        retten er tråkket under fot;
        for folket begynte å følge
        det som ingenting er.

Det handler om å ha det riktige fotfestet 2.Pet.3.17: Nå vet dere dette på forhånd, mine kjære. Vær derfor på vakt, så dere ikke lar dere rive med og blir ført vill av mennesker uten holdepunkt, og mister fotfestet.  Dere skal vokse i nåden og i kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus. Ham være ære, nå og til evighetens dag! Amen

Forberedelsen til å skifte navn er i gang, men det handler som sagt om fotfestet og ikke bli ført vill og øke kunnskapen om Herrens og frelserens navn. Og å vokte sin fot hvor en trår er nok det aller viktigste for å kunne bli Guds Sønn, særlig når djevelen kommer og frister:

«Er du Guds Sønn, så kast deg ned herfra! For det står skrevet:
 Han skal gi sine engler befaling om deg.
 Og de skal bære deg på hendene,
 så du ikke støter foten mot noen stein.»

Men her er Jesus nå forberedt og sa: «Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.»

 

 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Kjell G. Kristensen

115 innlegg  13843 kommentarer

Det gamle navns forbannelse

Publisert over 9 år siden

Det er ingen tvil om at når det nye navnet tas i bruk for fullt, skal det gamle navnet forlates og bli til en etterlatenskap:

Jes.65.15   

 Det navn dere etterlater dere,
 skal mine utvalgte bruke
 som et forbannelsesord:
 «Måtte Herren vår Gud la deg dø som dem!»
 Men mine tjenere skal nevnes
 med et annet navn.

Mark.11.21: Peter husket Jesu ord, og sa: «Rabbi! Se, fikentreet som du forbannet, er visnet.»

Salme 102.9 sier det slik: Mine fiender håner meg hele dagen; de som gjør narr av meg, bruker mitt navn til å forbanne.

Noah gjorde det samme i 1.Mos.9.25:

«Forbannet være Kanaan,
den ringeste trell for sine brødre!»
 

Mens den seirende går ut som seierherre:

Åp.3.12: Den som seirer, vil jeg gjøre til en søyle i min Guds tempel, og aldri mer skal han forlate det. Jeg vil skrive min Guds navn på ham sammen med navnet på min Guds by, det nye Jerusalem som kommer ned fra himmelen, fra min Gud – og også mitt nye navn.

Åp.19.11: Og jeg så himmelen åpen, og se! – en hvit hest. Han som satt på den, heter Trofast og Sannferdig, for han dømmer og kjemper rettferdig.12 Øynene hans er som flammende ild, på hodet har han mange kroner, og han bærer en innskrift med et navn som ingen kjenner, bare han selv. 13 Han er kledd i en kappe dyppet i blod, og hans navn er Guds Ord.

 

 

 

 

Kommentar #2

Njål Kristiansen

158 innlegg  20651 kommentarer

Publisert over 9 år siden

Jeg håper at Dan Brown skriver en bok om dette snart.

Kommentar #3

Kjell G. Kristensen

115 innlegg  13843 kommentarer

Spennende!

Publisert over 9 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.

Jeg håper at Dan Brown skriver en bok om dette snart

Ja, det blir sikkert en spennende bok? Han er jo god på å skrive tykke og spennede bøker!

Kommentar #4

Kjell G. Kristensen

115 innlegg  13843 kommentarer

Oppfølgeren

Publisert over 9 år siden

til Dan Brown kommer her. (Klag.4.)

Klage over Sions undergang

 
     1 Å, hvor gullet har mistet sin glans,
        det fine gull er skjemt.
        De hellige steinene ligger strødd
        på alle gatehjørner.
     2 Å, Sions gjeve sønner,
        verd sin vekt i rent gull,
        nå aktes de bare som leirkar,
        som pottemakeren har laget.
     3 Selv sjakaler holder juret fram,
        så ungene får suge.
        Men kvinnene i mitt folk er hjerteløse,
        de ligner strutsen på øde sletter.
     4 Spedbarnas tunge henger fast
        ved ganen fordi de tørster.
        Småbarna tigger om brød,
        men ingen gir dem en bit.
     5 De som før spiste fine retter,
        ligger forkomne på gatene.
        De som før ble båret på skarlagen,
        ligger nå på søppeldyngen.
     6 Det mitt folk har gjort seg skyldig i,
        er verre enn synden i Sodoma,
        som ble lagt i grus på et øyeblikk
        uten at noen løftet en hånd.
     7 Sions høvdinger var renere enn snø
        og hvitere enn melk.
        Deres kropp var rødere enn koraller,
        de så ut som safir.
     8 Nå ser de svartere ut enn sot,
        en kan ikke kjenne dem igjen på gaten.
        De er bare skinn og ben,
        huden er blitt tørr som knusk.
     9 De som falt for sverd, var bedre stilt
        enn de som sultet i hjel;
        for de tærtes bort og døde
        fordi jorden ikke gav grøde.
    10 Kvinner som før var milde og kjærlige,
        kokte sine egne barn.
        Barna ble til føde for dem
        da mitt folk ble knust.
    11 Herren gav sin harme fritt løp
        og utøste sin brennende vrede.
        På Sion tente han en ild
        som fortærte alt til grunnen.
    12 Ingen konge på jorden,
        nei, ingen i hele verden
        kunne tro at en motstander eller fiende
        ville komme inn gjennom Jerusalems porter.
    13 Det skjedde fordi profetene syndet
        og prestene førte skyld over seg.
        Blodet av rettferdige menn
        lot de flyte midt i byen.
    14 Som blinde streifet de omkring
        i gatene, tilsølt av blod,
        så ingen kunne røre
        klærne de hadde på seg.
    15 «Av veien! Uren!» ropte folk til dem.
        «Av veien, av veien! Ikke rør!»
        Når de flykter og flakker omkring,
        sies det blant folkeslagene:
        «De får ikke bli her lenger.»
    16 Herren selv har spredt dem,
        han enset dem ikke lenger.
        De tok ikke hensyn til prestene
        og hadde ingen medynk med de gamle.
    17 Vi stirret fremdeles etter hjelp
        til øynene ble såre, men forgjeves.
        Fra vårt vakttårn speidet vi etter et folk
        som likevel ikke kunne hjelpe.
    18 De lurte på våre fottrinn,
        så vi ikke kunne gå på gatene.
        Vår ende var nær, vår tid var omme,
        ja, vår siste stund var kommet.
    19 De som forfulgte oss, var raskere
        enn ørner i flukt under himmelen.
        Over fjellene jaget de oss,
        i ødemarken lurte de på oss.
    20 Vår livsånde, Herrens salvede,
        ble fanget i deres fallgraver.
        Det var om ham vi tenkte:
        «I ly av ham skal vi leve blant folkene.»
    21 Fryd og gled deg, Edoms datter,
        du som bor i landet Us.
        Også til deg skal det rekkes et beger;
        du skal bli drukken og kle deg naken.
    22 Din skyld er betalt, du Sions datter,
        han vil ikke føre deg bort igjen.
        Men din misgjerning straffer han, Edom,
        dine synder avslører han

Kommentar #5

Kjell G. Kristensen

115 innlegg  13843 kommentarer

Seieren

Publisert over 9 år siden

1.Kor.15.54:

Og når dette forgjengelige er kledd i uforgjengelighet og dette dødelige er kledd i udødelighet, da oppfylles det som står skrevet:
Døden er oppslukt, seieren vunnet.


Guds tjenere blir merket med segl

Åp.7.1: Deretter så jeg fire engler stå ved jordens fire hjørner. De holdt jordens fire vinder tilbake, så det ikke skulle blåse noen vind over jorden eller havet eller trærne. 2 Og jeg så en annen engel som steg fram i øst, der solen går opp, og bar den levende Guds segl. Med høy røst ropte han til de fire englene som hadde fått makt til å føre skade over jorden og havet: 3 «Rør ikke jorden eller havet eller trærne før vi har merket vår Guds tjenere med segl på pannen.» 4 Og jeg hørte tallet på dem som fikk seglet: Det var 144 000, fra alle stammene i Israels folk.

9 Deretter så jeg en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, folk og tungemål. De sto foran tronen og Lammet, kledd i hvite kapper, med palmegrener i hendene.     10 Og de ropte med høy røst:
Seieren kommer fra vår Gud, han som sitter på tronen, og fra Lammet.

Åp.12.10:  

 Og jeg hørte en høy røst i himmelen som sa:
 «Nå er seieren og makten og riket fra vår Gud kommet,
 nå har hans Salvede herredømmet.
 For anklageren er styrtet,
 han som dag og natt anklaget våre søsken
 for vår Guds ansikt.

Åp.19.1:

Deretter hørte jeg noe som lignet et mektig kor fra en stor skare i himmelen. De sang:
Halleluja!
Seieren, æren og makten tilhører vår Gud.

 

Mest leste siste måned

Slik jeg ser det
av
Magne Nylenna
14 dager siden / 1447 visninger
Med vandreskoene på
av
Anita Reitan
24 dager siden / 1284 visninger
Morna, Facebook!
av
Heidi Terese Vangen
29 dager siden / 1274 visninger
Sekulariseringen av Rumi
av
Usman Rana
5 dager siden / 710 visninger
Slappe konspirasjonsteoretikere
av
Øivind Bergh
1 dag siden / 708 visninger
Stopp banningen, Vårt Land!
av
Terje Tønnessen
23 dager siden / 542 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere